Visning av Japan i dag- folk og kirke

JAPAN I DAG - ^FOLK O G K l R K E

0 "

HENRIK V l K A

Allerede for sommeren 1945 forsto vel enkelte japanere at kri- gen gikk mot slutten, selv om propagandaen f r a Tokyo prnvde i s l i fast at de seiret p i alle fronter. Krigsfliten var senket, handelsfliten I i p i havets bunn, krigsindustrien bon~bet ned eller lammet, og byene var brent fra 40-80 %. Og s i ti1 slutt falt atombomben over Hiroshima 6. august, og del ble slutten. AIili- taristene ville h a fortsatt bampen om s i hele folket kom ti1 % g i under. Men keiseren var bestemt for kapitulasjon, og da de jo hadde gjort ham ti1 gud, m i t t e de n i boye seg for hans vilje.

Men mange av lederne som var uenige med keiseren, tok sitt eget liv red harakiri.

Den 15. august l0d keiserens eguddommelige>) stemme for forste gang over alle radiostasjoner. Litt etter litt gikk det s i opp for folket at keiserens tale betydde betingelseslos kapitulasjon.

Det rystet dem verre enn et jordskjelv. Bunnen falt liksom ut av hele deres livsfilosofi. Alt de hadde stolt p i og bygd p i , ramlet for dem. De kom inn i et tomrom. Det var bunnlos nod og for- virring 118 alle kanter. Selvmord gikk som en epidemi i de dagene.

General Douglas MacArthnr kom s i og overtok ledelsen. En stor mann ble gitt en stor og ansvarsfull oppgave. Han maktet det utrolige, og det p i en slik mite at det ble ti1 japanernes tilfredshet. De f d t e seg m e t ved B f i en s i fremragende militer leder over seg. De s i p i ham som keiserens overvinner, og alle boyde seg lojalt for ham. Det viste seg virkelig i v e r e klokt at keiseren fikk bli sittende og ikke kom for krigsrett slik som Bommunistene krevde det.

Den forste januar 1946 avga keiseren etter a i d > > f r a Mac- Arthur en erklering om a t han ikke var gud, men hare et almin-

nelig menueske. Han burde med det samme ha f i t t et vennlig rBd om B studcre kristendommen med tanke 11.4 i ta kristen dsp, bliddelaldersk - javel, men i Japan ville det ha gait. Fol- ket ville ha fulgt sin keiser pB birkevei, som de gjorde det i middelalderens Norge og andre land. Siden kunne en japansk Hans Nielsen Hauge kommet med rekkelse og kristelig liv.

Full religionsfrihel ble proklamert. Det hadde det faktisk aldri vaert under den totalitwe stat med shintoismen som super-reli- gion og en guddomlnelig keiser yB toppen. Forandringen var som fra natt ti1 dag. Og en slik situasjon gjaldt det B utnytte pB beste mate. En kunne ikke annet enn se et Guds kall ti1 misjon i det som var skjedd.

MacArthur ensket misjonaerene velkommen og ga dem prio- ritet nBr det gjaldt innreise- og oppholdstillatelse. Kristendom- men skulle danne grunnlag for det nye demokrati som skulle innfnres i Japan.

Stemmerett med likhet og frihet for kvinne som for manu hle innfert. Militarismen ble fordnmt for alle tider, og jorden ble delt ut ti1 leilendingene slik at 90 % av den1 ble selreiere. Dette var et klokt trekk mot kommunistene og deres propaganda. Ni Ars tvungen skolegang ble innfort, mot for seks Br. Dernokrati forut- setter hey folkeopplysning. Det ble en ny tid pB de fleste livs- omrsder.

Amerikanerne mente ut f r a sitt optimistiske syn at nBr japa- nerne forst hadde fBtt smak p i demokratiets velsignelser, ville de sette det sB hoyt at de ogsi ville kjempe for B beholde det. Og stort sett synes dette B ha slBtt til.

Kritikk av okkupasjonsmakten var ikke tillatt i noen form.

Det ble sagt a t det var en amilitar nodvendighetn s i lenge okku- pasjonen varte. Japanerne trakk litt 118 brynene ti1 dette aan~eri- kanske demokratiet, som skulle vaere over all kritikk, men de smilte, bukket og tidde.

Sokningen ti1 kristne meter var uvanlig stor i okkupasjons- tidens forste Br, szrlig hvis det var stortalere med kjente navn f r a U.S.A. De gamle religioner og guder hadde sviktet totalt.

Interessen for seierherrenes religion, kristendommen, var blitt 138

stor. Det ble en nhort sjanse for kristen misjon. Rapporter sendt hjem ti1 de forskjellige misjonsstyrer var gjennomghende meget optimistiske, en kan vel helst si for lyse. Det var som hele det japanske folk sto ferdig ti1 B gB over ti1 kristendomn~en bare vi utnyttet sjansen lned folk og midler. Tiden siden har vist oss at sd l e t t er det ikke B kristne Japan, selv om store ting er skjedd og vil skje videre framover ved Guds hjelp. Men det gjelder i Japan sorn p i de fleste andre steder at det er ahin enkelte, soin blir vunnet og lagt ti1 menigheten.

Okkupasjonen varte i nesten 7 Br, men var meget human.

Skulle en tape en krig, er det visselig ingen bedre okkupasjons- maltt enn U.S.A. De la vinn p i 5. f5. Japan ti1 alliert, og mange positive vedtak som vil bli st8ende utover okkupasjonen, ble gjort. Men pB den annen side

-

en oltknpasjon er nB engang en okknpasjon. Derfor var japanerne meget glade ved B fB sin selv- stendighet og suverenitet tilbake 28. april 1952 ved ratifiseringen av fredstraktaten. De var atter herrer i eget hus og kunne plan- legge og bestemme sin egen kurs.

Fred med Sovjet og Kommunist-China er e n n i ikke kommet i stand. Derimot er det sluttet fred og forlik med Chiang Kai-Shek og Formosa etter press f r a U.S.A.

Ifpllge Sikkerhetspakten mellom Japan og U.S.A. skal ameri- ltanske styrker fortsatt bli stBende i bestemte baser i Japan for indre og ytre sikkerhets skyld. Disse tropper har ekstraterri- torial rett, noe som har gitt grunn ti1 misnplye og kritikk. Men noen ainerikansk koloni, som komm~~nistene sier, er Japan ikke.

Anti-amerikansk steinning er det jo ikke heIt fritt for, men det er bare ved serlige anledninger den fBr nttrykk. De ti tusener nlykkelige barn som har amerikanske fedre og japanske medre, er et meget vanskelig problem. Men start sett mB en si at for- holdet USA-Japan er bedre enn en kunne vente etter krig og lang okkupasjon. En engelsk skribent treffer sikkert det rette n5.r ban skriver at ndet er mindre anti-amerikanisme enn det er pro-japansk patriotisme*. Etter hvert som japanerne blir ster- kere og mer fullt herrer i landet, lian det nok tenkes a t stillingen for misjonene f r a de sm8 demokratiske land, f . eks. Norge, vil

bli lettere enn den blir for de amerikanske misjoner. Vi f r a de sm5 land h a r mindre av stormaktskomplekser. Amerikanernes hoye levestandard, biler og penger sliaper lett misunnelse, noe som er forstielig.

Yoshida og det liberale parti han representerer, er pro-ameri- kansk og for samarbeid. Likevel er hans stilling sterkere i dag enn for ett i r siden. Hatoyama's knekter er n i ogs6 kommet til- bake ti1 nfoldenb, og de liberale s t i r samlet.

Et stort problem er opprusting eller ikke. Det g i r gradvis framover med oltingen av selvforsvarsstyrkene. Nylig ble det be- stemt at tallet pB de nasjonale politireserver (110 000 mann) skulle fordohles. Alen det g i r ikke uten motstand og kainp. Stu- dentene f. eks, er sterlit imot all opprusting. Delvis er de influert av den rode propaganda, eller de er idealister og tror ilike Japan h a r noe i frykte f r a Russland. De er ogsi redd for avbrytelser i stndiene. Militaristene forte landet inn i krig og ulyklie. De onsker ikke i komme inn 115 den veien igjen. Men ti1 tross for motstand g i r det sakte og sikkert fram med opprustingen.

U.S.A. h a r helt sltiftet syn og politikk. N6 onsker de & fi japa- nerne ti1 5. ruste.

Representantenes hus bar 466 medlemmer. Av disse h a r det liberale parti (Yoshida) 240 medlemmer. ICoinmunistene fikk ikke inn noen representant ved siste valg. F m hadde de 22. Men dette betyr ikke a t den rcrde fare er over i Japan. Den er der enni, og arheidet foregir bide over og under jorden for en kom- mende revolusjon. Partiet har omkring en million medleminer.

De flestc koreanere i landet er ltommunister. Den rode ideologi og propaganda finner atskillig gjenklang ute i folket, og en m i helst si a t kommnnistene er p i frammarsj. Det er sterk spen- ning nlellonl kapital og arbeide. Prisene stiger med en elevators fart, mens lonningene kommer langsoint ruslende 01111 irappene.

Det er stor arbeidsledighet. En halv million er helt uten arbeid, og fem millioner h a r bare delvis arbeid. Mange uteksaminerte studenter er uten jobb og m i ta hva de kan fa.

Det er store okonomiske vansker som hindrer landet i B st5 p i egne hen. Det er uro, misnrrye og ustabilitet. At okkupasjons-

troppene fortsatt er der, gjor ikke forholdene lettere. Stillingen minner om Frankrike moralskt og politisk.

Men det er ingen n z r f a r e for at Japan skal bli Bommunis- tisk. Japanerne ser a t Sovjet har kontroll over alle kominunis- tiske land. Russerne er deres gamle erkefiender, og de vil helst holde seg f r a alt soin sinaker av Russland. Ansvarlige japanere har sagt a t Japan aldri vil bli rodt. Av to onder velger de da heller U.S.A. enn U.S.S.R.

I 1953 koin det 30 000 repatrierte tilbake fra China og Sovjet.

De son1 konl fra China, var begeistret for de rode og sang Inter- nasjonalen da bitene la ti1 bryggen i Japan. De som kom f r a Sovjet derimot, var rasende og sang aKimigayo>), Japans nasjo- nalsang. Oinkring 20 % av disse repatrierte er uten noe arbeid, inen noen szrlig betydning for landet f i r de neppe.

Ti tusener av de gamle nasjonal-militaristiske ledere var pB svarteliste under okliuyasjonen og ute av det politiske liv. NB e r de frigitt og forsoker B komme seg inn i politiklien igjen. De h a r erfaring og dyktighet, og det kan tenkes a t de vil prove pB B svinge folket i konservativ-kapitalistisli, nasjonal-militaristisk lei med keiseren soin halvgud 13% toppen. Jeg hrrrte en av disse si om keiseren: uHan er s i guddo~nmelig a t han godt %an si fra seg sin guddomn~elighet for en tid)). Dette viser a t keiseren e n n i h a r en meget sterk posisjon.

I de neste 8-10 Br vil det nok hli klart i hvilken lei det gBr, om det hlir ti1 hoyre eller ti1 venstre. Eller kanskje nzrmest sta- tus quo.

Japanerne henger forunderlig sammen som erteris. Overfor keiseren og hans hus er de ytterst lojale.

Det liberale parti som har ledelsen for tiden, er velvillig inn- stilt overfor misjon og kirke. Det er 13 kristne medlemmer i representantenes hus. I et ikke-kristent land kan vi ikke godt vente oss noe mer velvillig styre. Vi hBper fortsatt pA et deino- kratisk styre som vil opprettholde full religionsfrihet og gi misjon og kirke rimelige arheidsvilkir, hIen for jeg sier nier om den religiose stilling, in& jeg t a med litt om folketall og okonomi.

Det aller storste problem for japanerne i dag er den svaxe vekst i befolkningen. For tiden regner en med 85 millioner, og det oker med 1,5 millioner pr. Br. Hvordan skal en slik befolk- ning kunne livberge seg p i et omride soin bare er litt storre e m Norge? Japan er 380 000 km2 og Norge 324 000. T a r vi Svalbard med, er Norge storst.

Alle Japnns kolonier gikk tapt ved kapitulasjonen, og omkring 6 millioner mennesker koin tilbake ti1 moderlandet som de sto og gikk, uten B fi noe med seg. Kolonimakt-tiden er forbi i Asia, og det er ikke h i p for Japan om 5 f B noen av koloniene tilbake.

Brasil synes B v z r e det eneste land som tar imot japanske emigranter s 5 langt, Alange som for er ntvandret dit, kommer hjem igjen. De vil heller leve og d0 i Japan selv om de h a r det kummerlig. Det er vanskelig B fi skolegang for barna i det fremmede, og det er forferdelig for japanerne i la h a m a vokse opp uten undervisning.

Den kjente Mrs. Sanger fra U.S.A. h a r nylig besokt Japan for videre B I z r e japanerne opp ti1 planlagt fmdselsbegrensning.

Under SCAP ble det nektet henne B komme inn i landet. Men de fleste japanere synes nB B se barnebegrensning soin den enkleste ntvei, blant dem ogsB dr. Kagama.

Tilsynelatende s t i r det bra ti1 med okonomien. Butikkene er fylt av alskens varer, og folk ser pene og velkledde ut. Men det er ikke sB bra som det ser ut til. E n moter sjelden en tigger, men levestandarden er for lav. Tuberkulosen herjer. Det blir fort en s v z r kamp for B holde kropp og sjel sammen.

16-17 % av landet er dyrltet. Det betyr a t alt som med ut- bytte kan dyrkes, allerede er lagt under plogen. Det hlir daglig innfort 10 000 tonn levnetsinidler, helst ris f r a Siam.

Etter krigen h a r alt stBtt i gjenreisingens tegn. Hjem, fabrik- ker, handelsflhte osv. e r n i pB det nzermeste bygd opp igjen. Det er en prestasjon det s t i r respekt av, og den viser klart japaner- nes dyktighet og flid.

Men sB gjelder det ogsB B skaffe ristoffer og marked for de varene de produserer. Det er ikke lett B erobre markedene til- bake igjen eller B skaffe seg nye kunder nB n5r koloniene er 142

tapt. Japan har de samme vansker som England, bare i langt hoyere grad. For oyriker sorn England og Japau er tapte kolo- nier tapt storhet og velstand. Tidligere var China en god kunde for Japan. hien det er ikke lett B drive handel med et rndt China.

U.S.A. setter pinner i hjulene for japanerne der. Men samtidig er Amerikas handel med Sovjet storre enn Japans med China.

Til tross for alle vansker gBr det dog sakte men sikkert mot mer handel med China. Eksport og handel er en livsbetingelse for Japan.

Amerikanerne og okkupasjonen har hrakt dollars ti1 landet, og det har gitt halause i regnskapene sB laugt. Men skulle U.S.A.

en vakker dag trekke seg ut av Japan, og hele Asias fastland kanskje bli rsdt, blir det for alvor ranskelig. Japan horer natur- lig ti1 Asia og gBr heller salnmen med frendene pB fastlandet enn B sulte.

Ingen kan si noe bestemt om framtiden i Det fjerne osten hver- ken politisk, sosialt, okonomisk eller religiost. Stillingen i Japan i dag er bra, og vi kan vel regne ined at den nBvcerende situasjon vil vare i de nermeste Br framover. Men den ber~lmte politiske komrnentator Dwight Cook sier etter et bescrk i Japan nylig at stillingen i landet er ikke hva en kunne onske, og framtidsutsik- tene er ikke gode, om en ser det p i langt sikt.

Det soin naturlig mest interesserer oss, er den religisse situa- sjon, dvs. utsiktene for misjon og kirke. NBr jeg likevel har tatt med sB meget f r a det politiske, sosiale og okonomiske liv, sB er det fordi alt dette berorer misjonsarbeidet. Det h a r utviklingen i China kraftig understreket. hIisjon og kirke star midt i stormen og stromlivirvlene. Vi er ikke over, men kommer re11 i r m i begi- venhetenes gang. Vi peker pB Kristus som veien ut av all ned og forvirring, inn ti1 livslykke og fred med Gud. Alle kristne ser a t det er intet det japauske folk trenger sB meget i dag som Jesus Kristus.

Vi kommer ikke ti1 et folk og land uten religiost liv i Japan.

Shintoismen og buddhismen er gamle i landet og h a r spilt en veldig rolle i folkets Bndelige liv. Det vrimler av shrines, temp- ler og andre helligdommer over hele landet. Etter statistikk fra

31. desember 1949 er det 88 364 shrines for shintokultusen med 141 757 prester og lacrere. Tallet p i tilhengerne angis ti1 57 mil- lioner. Denne japanernes opprinnelige religion, ngudenes vei)), er en blanding av nasjonalisme, animisme, forfedrekult og keiser- dyrkelse. Det skal vaxe 255 shintosekter. Shinto bar en livs- bejaende filosofi. Det er en religion sonl passer godt for det naturlige menneske. Brudevielser foregar i shintoshrines. Under krigen var shintoismen statsreligion med full statsstotte, et slags nsuper-religion,, son1 alle mitte beye seg for. I dag er stat og religion skilt fra hverandre. Shrines son1 ble bombet og brent, blir restaurert eller gjenreist.

Det beremte Ise shrine som egentlig skal bygges nytt hvert 20. Br, var blitt gjenreist for 59. gang og ble innvidd under store festligheter siste host. Festlighetene fortsetter ti1 ut pa vBren 1954. Gjenoppbyggingen av dette shrine skulle ha vacrt gjort i 1949, men vanskene etter krigen bar umuliggjort det fer. Det bar kostet 700 millioner yen ( 1 4 millioner kroner). Restanrering eller gjenoppbygging av det store Meiji shrine i Tokyo foregar n i . Det er beregnet komnle p i 500 millioner yen (10 nlillioner kroner). Alle disse pengene sarnles inn blant folket. Shintoismen har tatt seg opp igjen etter frigjeringen. Saerlig pa nyttirsdag er det millionskarer som beseker shintohelligdommene. Keiser- huset holder fast ved shinto, og keiseren er gjest ved Ise, shinto- ismens nasjonalhelligdo~n, ved alle saerlige anledninger.

Buddhismen er ogsi gammel og sterk i Japan. Den kom inn Era China i 6. irhundre etter Kristus. Med den kom ogsa den kines- iske kultur og sivilisasjon. Meget av det gamle China er bevart og lever videre i Japan.

Bnddhismen har 72 358 templer og 169 437 prester og !mere.

Fer krigen var det 53 buddhistiske sekter. Etter krigen er det kommet ti1 over 200 nye, s i n i er det 257 buddhistsekter eller denominasjoner. Den 25.-30. september 1952 hadde buddhistene sin verdenskonferanse i Tokyo med 170 utsendinger f r a 18 land.

Fra Japan mette 450 delegerte.

Buddhismen er pessimistisk, livsbenektende, og det blir da naturlig at den tar seg av begravelser og sjelemesser. Avdedes 144

heste klzer blir alltid gitt ti1 templet eller presten. Og messene blir betalt gjennom flere Brtier.

Det er flere buddhistiske universiteter, og der f a r prestene sin utdannelse. Tendensen blant de laerde japanske buddhister er B g& tilhake fra de tradisjonelle kinesiske tekster ti1 sanskrit, pali og tihetanske skrifter i deres soken etter B finne den origlnale mening i deres religion.

Buddhismen utfolder et livlig gjenreisingsarbeid. Templer blir restaurert, gjenopphygd og bygd nye. Folket hetaler ogsi dette.

Det er kolossale summer son1 Brlig gBr med for B holde dette ikke-kristne religionsapparat i funksjon. Etter nederlaget og kapitulasjonen sA det en tid ut som om de galnle religioner og guder badde tapt maktell over folket. De hadde jo ikke maktet B reddc dct f r a katastrofen og m%tte derfor v m e liraftlese. Men det viser seg nA at shintoismen og buddhismen ikke hadde kapi- tulert. De trakk seg bare inn i skyggen for en tid og ventet. NB kommer de igjen fram 121 den religime arena, vBkne og heredt ti1 5. kjempe for B beholde sitt tali i folket. Det er folkets sjel det gjelder, og det gamle gir ikke lett tapt.

Paulus' uttalelse om sitt virke i Efesus (1. Kor. 16, 9 ) : uFor en stor og virksom dmr er opplatt for meg, og det er mange mot- standeren, passer godt pB stillingen i Japan i dag.

Vi mB ikke hverken over- e l k undervurdere motstanderne, men se nekternt og realistisk 11% forholdene som de er. Fram- for alt mB vi ha tro ti1 Gud og ti1 Hans omskapende makt. Japan trenger en gjenfodende og kraftgivende religion. Det finner de ikke i de gamle religioner, men bare i kristendommen, i Kris- tus.

E r japanerne egentlig religiese? Skulle en dmnme etter det ytre apparat, alle templer, prester og sjelemesser, mBtte en ube- tinget w a r e ja. Men skinnet kan bedra, og tilslutningen ti1 reli- gionene kan skyldes ga~nmel tradisjon, sed og skikk mer e m virkelig genuin religiesitet. Det er szrlig de eldre, de pa over 40-50, son1 holder fast 11S. det gamle. Den yngre generasjon er stort sett sekularisert, materialistisk og nihilistisk. De kan gB ti1 templene pa de store festdagene, de liker 5 vaere med i

z

-

^{NO& ~ids~k~st for ankj,,.} nr 145

livet i de store flokkene av mennesker. De lilapper i hendene, bsyer seg og gir sin gave, men i hjertet er de vantro, eller i beste fall lite troende.

Men religiss trang er det iikevel i folket. Alle de nye seliter som er oppsthtt etter krigen, er vitncsbyrd om religios uro og lengsel. De fleste av disse sektene pralitiserer &elbredelse ved tror. Alt i alt skal det vrere omkring 600 religiose sekter eller denoininasjoner innregistrert hos regjeringen. De fleste er av shinto eller buddhistisk opprinnelse. Men antagelig er ogsB de kristne religionssamfunn regnet med i dette tallet.

Den katolslie kirke begynte misjon i Japan allerede i 1549. De feiret 400 Brs jubileum i 1949 med stor pomp og pralit. Etter krigen h a r de satt liraftig inn med folk og midler, og har et vidt forgrenet arbeid i gang. De ser Japan som et meget viktig felt, og h a r stor tro p.4 kirkens muligheter i landet. Etter Japan Chris- tian Year Book 1953 h a r Den katolske kirke 390 kirker, 2 171 japanske arbeidere, hvorav 220 prester. De har 1 695 misjonzrer.

hlenighetslemmenes tall er 171 785.

Den gresli-katolske liirlie (Japans ortodokse kirke) har 112 kirker, 54 japanske prester og 32 889 kristne.

Det evangeliske misjonsarbeid tok ti1 i 1859. Feiringen av hundrears-jubileet i 1959 blir alt planlagt. Det skal bli et merkeir i Japans kirkehistorie. De evangeliske misjoner h a r ogsB satt inn kraftig etter krigen. F s r s t gjaldt det for de gamle misjoner og kirker ti f.4 arbeidet som var blitt laminet av krigen, gjenreist og fort videre fram. Omkring 500 kirker var bombet og hrent.

I Tokyo sto bare 9 kirker igjen av 169. Det gir en anelse om hvor stor odeleggelsen var. P.4 sine steder var det .4 begynne helt f r a nytt av. Det var ikke bare kirkehusene som m&tte gjenreises, men selve menighetene. De kristnes tall var skrumpet sterkt inn pB de fleste steder.

Srerlig har amerikanske misjoner og kirker hjulpet rued opp- fering av nye kirker og andre bygg nedvendig for kristelig ar- beid. hIen japanske kristne h a r ogs.4 ytet etter evne. Det gamle misjons- og kirkebyggende arbeid er ogsB blitt meget utvidet.

Videre er det kommet ti1 en rekke nye misjoner og misjo- 146

L % . ~,

naerer. Ikke minst lutherske misjoner har satt inn med nytt arheid. Statistikken pr. 30. seytemher 1953 viser a t lutheranerne har 248 misjonzrer, 48 ordinerte japanske prester, 69 andre predikanter, 7 828 kristne og 16 000 smdagsskolebarn.

Etter samlet statistikk ved slutten av 1952 for alle ( 5 6 ) pro- testantiske misjoner og kirker, var det 2 957 kirker og preke- plasser, 2 577 japanske prester og predikanter, 984 misjonaerer og 234 286 menighetslemmer.

Hva tallet pB misjonaerene angar, er det etter andre oppgaver atskillig heyere. Det er mulig at de 984 er misjonaerer som alle- rede er i aktiv tjeneste, mens de nye som ennB studerer sprhket, ikke er tatt med.

S8 langt h a r misjonene lagt mest vekt pB B kristne befolk- ningen i de sterre hyene. Slik kan en finne f j e r d e ~ a ~ t e n av alle de kristne i Tokyo. Det var naturlig B g8 inn der muren var lavest, der en lettest kunne oppnB resultater. Og det var blant de intelektuelle innen middelklassen i byene.

Landbefolkningen var meget mer konservativ, bundet av gam- me1 feudal sed og skikk i familiesystemet. Men noe har ogsB tid- ligere vaert gjort for B nB hmdene med evangeliet, f . eks. av dr. Kagawa. Men nB synes alle misjoner B h a •’Bit forstielse av betydningen av evangelisasjon blant landbefolkningen. Blir ikke den vunnet, kan ikke det japanske folk bli kristent.

Det er blitt mer Bpent for kristendommen pB landet i dag enn det var fer krigen. Ungdommen vBkner opp og mister troen pa de gamle systemer. De er ogsB blitt mer selvstendige. Men de har naermest en nihilistisk livsinnstilling og synes B st8 foran en revo- lusjon. Skal de gB ti1 Moskva eller ti1 Betlehem?

En ville helst trenge spesielt utdannede evangelister og pres- ter for B nB landbefolkningen med det kristne budskap. En ma forst8 dem og kunne gi hjelp og rBd ti1 bendene i deres vanske- ligheter. En mB ha stor talmodighet og arbeide p i langt sikt, om en skal oppnB varige resultater.

SB er det fiskerbefolkningen

-

den er ogsB et forsomt felt.

Japan er som kjent verdens storste fiskernasjon.

Kyodan (enhetskirken) har i 1952 opprettet et Home Mission 147

Society son1 sacrlig skal ha ansvar for det evangelistiske arbeid i menighetene og pa nye felter.

God kristeu litteratur har veldig betyduing i et folk hoor alle leser og studerer. De lutherske misjoner h a r gBtt sammen og dan- net et felles luthersk litteraturselskap.

Bibelen begynner B bli alminnelig utbredt og kjent. Det japan- ske bibelselskap h a r solgl 13 nlillioner bibler siden ltrigen slut- tet. Og 10 millioner er delt u t gratis. Milet er i f B Bibelen inn i hvert eneste hjem. En ny utgave pB helt moderne japansk er nettopp k o n ~ m e t i handelen.

Radioen spiller en stor rolle i evangeliets tjeneste i Japan. Oin- kring 70 % av folket hnr mottakerapparat og lytter pa det sorn blir seudt u t i eteren. sLutheran Hour)) sender stadig kristent program f r a Tokyo, og det har gitt godt resultat.

Film er atskillig hrukt blant misjonene, og snart blir vel ogsa kristent program sendt u t pr. fjernsyn som alt har v a t i gang et par i r der ute. Det er rett og riktig at misjonene og kirkene f d g e r ined og tar moderue, tekniske hjelpemidler i bruk i evan- geliets tjeneste.

Siste sommer hadde The Fellowship of Christian Missionaries en enestiende god og positiv konferanse i Karuizawa. Temaet var aJesus Kristus, den s a m e og levende veia. Den kjente kristne leder, Mrs. Uemura holdt en vektig tale over enmet <Jesus Kris- tus-Veienn, og understrekte sterkt a t evangeliets sosiale fruk- ter, demokrati, bedre sosiale forhold osv. er alle bra, men selv de beste erstatninger er av det onde hvis en ikke f i r selve tin- gen.

Det h a r tidligere vzert atskillig liberal teologi i Japan bide blant misjonzerer og japanere. Fri for synkretislue har de heller ikke vzert. Nasjoualislnen har vzert for sterk. Det gledelige er a t en levende Kristosentrisk kristendom n i holder 1x3 B vinne og ta ledelsen. Det pBgBr en strrrmendriug i positiv Skrift- og bekjennelsestro lei, en Bnd soln ikke vil gB pA akkord.

Professor Kazoh Kitamori h a r ved sine boker <Lord of the Crossu og aTheology of the Pain of God, gjort seg bemerket som en selvstendig teolog, vel den eueste i Japan for tiden. Han 148

gjor opp bade med modernismeu og barthianismen og fremhever sterkt korsets teologi i lys av vRr tids situasjon.

Japanerne er dyktige ti1 B organisere og lede. Rirken s t i r sterkt m.h.t. selvstyre. Hva selvutbredelse angar, kjenner de kristne sitt ansvar. NBr vi kommer ti1 selvhjelp derimot, arbei- der menighetene tungt. Viljen har de visselig, men det skorter p i okonomisk evne for tiden.

Betydningen av kristent lekmannsarbeid blir sterkere betont.

Dr. Stanley Jones sa sterke ord om aden pastor-redne kirke i Japan,,. Det m i t t e en forandring ti1 slik at ikke presteu lenger var pott og panne.

Det er sikkert meget viktig 8 f i aktioisert lekfolket slik a t de mer kommer ti1 i ta ansraret for evangelisasjonen og menig- heten, og nidegaveue f i r komme ti1 sin rett. Men det er ikke lett R lage en virkelig nlekmanns~~irlnysing)~ i Japan. Japanerne h a r ikke tillit ti1 folk son1 ikke er profesjonelle. Vanskeligheten med B utdanne lekfolk er derfor a t disse er tilbnyelige ti1 B hli asuper-profesjonelle)>. Det er sikkert sakens kjerne, om en vil forsnke B erstatte teologene og prestene med utdannede lek- menn. Det siste kan bli verre enn det fnrste. Det blir i kurere et onde med et enda stnrre onde.

Mr. hIoto Sakata, president for lekrnannsarbeidet i Kyodan, s h i v e r a t nB mR alle kristne hare Guds kall og innvie seg ti1 evangeliseringsarbeidet. Han fnyer ti1 a t Japan sannsynligvis er det vanskeligste misjonsfelt i verden. De japanske kristne ledere ser meget nokternt pR framtiden. SB langt er bare en halv pro- sent av Japans befolkning kristne.

<<The World Congress on Evangelismu kom sammen ti1 stor- mnte i Tokyo august 1953. Her var kristne ledere fra 20 for- skjellige land. Etter mntet reiste de i GO lag ti1 250 stnrre og mindre hyer og holdt evangelistiske moter. Disse har hatt stor betydning, bide nBr det gjelder R nB nye steder og mennesker, og ikke minst son1 spore og kveik for cle enkelte kristne og menighetene ti1

B

fB andre med seg.

Dr. Stanley Jones besokte Japan i 1953 for tredje gang etter krigen. Han holdt en rekke godt b e s ~ k t e meter i 72 stnrre byer.

Mele 34 000 tegnet seg son1 ainteressertea, dvs. ga uttrykk for a t de gjerne ville Irere kristendomrnen bedre B kjenne, Selv on1 bare en brokdel av disse blir virkelig kristne, viser det lengsel og muligheter for den kristne kirke. Dr. Jones var meget for- nnyd med turen og ~ k r i v e r hegeistret: nJapan er verdens mest modne nlisjons~narll i dag. Vi I ~ B gi dem det beste vi h a r i de neste ti Br. Og det beste vi har er Kristus!,

NBr det er tale om kristendommens stilling i Japan, m a en ogsB ta med litt om det kristne skolearbeid. Det h a r spilt og spiller fremdeles en stor rolle n i r det gjelder B nB folket mecl det kristne budskap.

Noen vil vel si a t n~isjonens skolevirksonlhet har hundet folk og midler som heller hurde h a v z r t satt inn i mer direkte evan- gelisasjonsarheid. Slik kritikk er heller ikke helt uberettiget. Men en mB ikke glemne at japanerne er et utpreget skolefolk, og a t det gjennom misjonenes skoler Bpnet seg en siktig innfalls- port ti1 hjenmlene med anledning ti1 kristelig p h i r k n i n g pR bred front. Dorene ti1 B drive direkte evangelisasjon h a r ikke alltid o z r t sB Bpne son1 de er for tiden.

Etter statistisk oppgave er det nB 500 000 studenter i de hoyere skoler. Det er 221 universiteter og senior colleges og 108 junior colleges, dvs. 329 hoyere utdannelsesanstalter.

Bare en sjettepart av studentene er kvinner. 0konomisk h a r studentene det gjennomgBende meget vanskelig. De er ukrigs- barn*, kolnnlet ti1 verden under den kinesisk-japanske krigen og vokst opp i en sterk militaristisk og nasjonalistisk sfaxe. Etter nederlaget opplevde de moralsk og andelig bankerott, og eier ingen dypere livsoverbevisning. Mange er desillusjonerte, nega- tive og uten tro og hap. Det er Rndelig forvirring over hele linjen.

De kommunistiske studenter gjor iuntrykk med sine slagord og sitt ferdige program. Men noen szrlig stor tilhengerskare har de rode likevel ikke blant stuclentene. Mange beuudrer India, mens Russland namnest er fryktet.

Den forste kristne skole i Japan var en pikeskole. Den ble Bpnet i Yokohanla i 1871. For tiden er 189 kristne skoler i virk- somhet med over 100 000 elever. Av de 329 hoyere skoler er 47

protestantiske (etter siste rapport). Det betyr en stor arbeii1:;- m a r k og en mektig anledning ti1 evangelisasjon blant cien s t u - derende ungdom.

Det kristne ungdomsarbeid er sterkt i Japan for tiden. Det griper en B se flolikene av ungdom, mest studenter, komine ti1 gudstjenestcr og andre kristne moter. En undersokelse i de cvangcliskc kirkcr viser a t 59

95

av de kristne og 77

95

av dem soin moter fram ved snndagens gudstjenester, er unge mennes- ker under 25 Br. De fleste av disse er en f r u k t av det kristne skole- og ungdomsarbeid. I Europa og Amerika k o n ~ kirkene fnrst, og de kristne skoler fulgte etter. I Japan son1 115 de fleste andre misjonsmarker kom skolene ved siden av eller endog for kirliene, hjulpet fram av misjonene soln et evangelisasjons- middel.

De innfadte kirker n1B nB mer og lner ta over ansvaret for disse tidligere misjonsskoler. Men de finansielle vansker er store, da en vesentlig er henvist ti1 skolepengene. Det er heller ikke lett B skaffe kvalifiserte kristne laxere. Og sekulariseringen er en stor fare. Den akademiske standard kan vanskelig holdes pB hoyde med de store statsdrevne utdannelsesanstalter. Fnlgen er a t de beste studenter soker ti1 regjeringsuniversitetene.

For B mote tidens krav og samle de beste krefter b i d e av pro- fessorer og studenter ble Det internasjonale kristne universitet Bpnet i Tokyo i april 1953. Universitetet liar for tiden 27 profes- sorer og 8 andre laxere i full stilling, mens 11 gir en del av sin tid ti1 undervisningen. Professor dr. Elnil Brunner er som kjent en av professorene. Skolen stRr for hey akadeinisk standard og ekte kristen Bnd. Det er nB 200 utvalte studenter vcd sliolen, men det er plass ti1 1000.

Tiltaket er amerikansk storslatt og prisverdig. Vi kan bare nnske og he om a t det inB fB stor kristelig betydning. Og sB hRper vi at den japanske kirke mB bli sB stor og sterk a t den om ikke for lenge kan t a over unirersitetet og drive det pB topp heyde, akademisk og kristelig. Dette hRp gjelder ogsB alle de andre kristne skoler.

Av rent teologiske' utdannelsesanstalter er det to seminarer

og fire teologiske fakulteter av nniversitetsgrad. Tokyo Shingaku Daigaku e r stclrst og h a r 242 studenter. Doshisha h a r 171 stu- denter, Aoyama 112 og J a p a n Biblical Seminary 91. Foruten disse s t a r r e og m e r k j e n t e teologiske skoler, e r det 30 a n d r e evan- geliske serninarer og hibelskoler, h r o r en s t o r flokk unge lnenn og livinner blir u t d a n n e t lned t a n k e p i direkte evangelistisk ar- heid i misjon og kirke.

Det e r rike anledninger og kolossale ol>pgaver misjonene og den j a p a n s k e k i r k e s t i r overfor i dag.

K I L D E R

The Japan Christian Year Book 1950, 1951 og 1952-1953 (sistc i ctt bind).

The Japan Christian Quarterly.

Contemporary Japan - A Review of Far Eastern Affairs.

Edmin 0. Reischauer: Japan Past and Present, New York 1951.

Religions in Japan, utgitt av S. C. A. P. (okkupasjonsrnakten) 1948.

Anna Vika: Japan i dragearet, Stavanger 1953.

Opplysninger pr. hrev fra dr. Sigurd Askc, Kobe.