Visning av Hvorhen Japan?

(1)

HVORHEN JAPAN?

Av

R A G N A R W I S L 0 F F N I L S S E N

Japan

-

soloppgangens land. Av Aadel Brun Tschudi. H.

Asohehoug & Co.s forlag. Oslo 1957. 161 s. Innb. kr. 2600.

Japanske Perspektiver. Av Johannes Aagaard. 0. Lohses Forlag. K~benhavn 1957. 232 s. Innb. d. kr. 9.75.

Japanske nmrbilder. Av Randi og Erik Grasmo. Gry forlag.

Oslo 1957. 200 s. Innb. kr. 16,50.

I Osten stiger solen opp. Av Fredrik Wisleff. Lutherstiftel- sens forlag. Oslo 1957. 226 s . Innb. kr. 22,OO.

Helt siden tre portugisiske kjepmenn i 1543 landet p i eya Tanegashima og kom i kontakt med det japanske folk, har Vestens folk interessert seg for dette underlige folk som bor p% de japanske eyer. Det var dog saerlig etter Francis Xaviers ankomst ti1 Kagoshima seks i r senere, den 15. august 1549, a t Vesten fikk mer ingiende kjennskap ti1 wyfolket i Osten.

Den romersk-katolske kirkes ankomst ti1 Japan ble innlednin- gen ti1 noen av de mest tragiske, men samtidig mest gripende blader i misjonshistorien. Dette forte igjen ti1 wyfolkets strenge isolasjon i Tokugawa-tiden hvor nesten alt samkvem med uten- verdenen oppherte.

Da det imidlertid i siste halvdel av forrige Brhundre gikk opp for de japanske ledere a t Vesten var den teknisk over- legne, forbauset de verden med i s l i deren opp pB vidt gap, og eventyret begynte, et av de mest fascinerende eventyr en kan lese om. Utviklingen har vaert fantastisk, enestiende

-

nesten ikke ti1 i tro. Alene, blant nasjonene i det fjerne Osten, fulgte de denne vei;

-

og alene i det fjerne Osten var de om i lepet av kort tid i bli en politisk og militser makt. Men eventyret tok en skjebnesvanger kurs. Japanerne sendte unge, evne- rike menn ti1 U.S.A., England, Frankrike og Tyskland. Det

(2)

var dog serlig Tyskland som fikk stor betydning for den kurs japanerne fulgte. Fyrst Ito var den store mann i delegasjonen.

Det var i samtale med Bismarck a t Ito fikk det ideal Japan fulgte, og som ble s i skjebnesvangert for hans land og folk, og sorn forte ti1 atombomben i 1945 og Japans totale nederlag.

aIkke ved taler og flertallsbeslutninger skal denne tids kjempe- problemer leses, men ved blod og st%!> Ganske konkret ridet Bismarck Ito ti1 folgende: ~Gjenoppliv de deler av shinto som lovpriser autoriteten og Keiserens guddommelighet.,, (Joh.

Aagaard: Japanske Perspektiver s. 45.) SB meget mer beklagelig var dette siden denne store japanske delegasjon ble sendt etter initiativ av Verbeck. Der gikk nemlig en optimistisk belge gjennom kirken, og man hipet og ventet a t innen t i Qr skulle Japan bli et kristent land. For ramme alvor dreftet japanerne om de ikke som nasjon skulle gQ over ti1 kristendommen. Atter en gang s i de p& kristendommen som et middel i nasjonens tjeneste.

Den mirakulese forvandling som fant sted i Japan i siste halvdel av forrige Qrhundre og som har fortsatt fram ti1 i dag, ble noe ubalansert. Kreftene ble brukt ti1 militere formil f e r de hadde den sosiale og ekonomiske struktur som kunne under- stette forandringen. Det s i man tydelig under siste verdens- krig. Overbygningen var Vestens og tilherte det tyvende ir- hundre, mens selve fundamentet var Ostens og tilherte det attende Brhundre. Da endelig prevelsens time var inne, sto det japanske folk der hjelpelest, vennelast

-

og helt alene.

Og da nederlaget kom, var ogsi det japanske folks reaksjon annerledes enn ventet. E t folk som ifelge hele sin tradisjon er et krigerfolk, og som hadde kjempet under parolen: seier eller dad! - overga seg betingelseslest. Keiseren, som inntil dagen f e r kapitulasjonen hadde vaert ufeilbarlig, av guddommelig ett, en person som det hadde v e r t den heyeste gunst B beseke, avla.en heflighetsvisitt hos fiendens sjef. Folket, som aldri f e r hadde overgitt seg ti1 noen fremmed makt, og som stolt stadig refererte ti1 dette, mottok seierherren hjertelig, med alle tegn p i underkastelse.

(3)

Men hva betyr dette? Hvordan skal det forklares? Betyr det en virkelig kursendring hos folket? Vil virkelig Japan slii inn p i en ny vei? Kort og godt: Quo vadis, Japan? Det er det sporsmil som opptar alle som har politiske og misjonsstrateg- iske problemer i soloppgangens land.

Det kan vaere a t W. MacMahon Ball har rett n i r han hevder a t det ikke har funnet sted noen fundamentale forandringer i Japans sosiale struktur eller i de japanske lederes politiske syn. Men kan det vaere mulig for et folk som har matt sitt storste nederlag B holde fram i samme spor?

E r det etter japansk tankegang fremdeles umulig B forene Dstens og Vestens moral, fordi kristendommen oppstiller det i deres oyne s i betenkelige prinsipp a t alle mennesker er like?

Eller onsker Japan B gB den demokratiske vei?

Der eksisterer en omfattende litteratur p i de store verdens- sprkk om Japan og de japanske forhold, men relativt lite p i norsk.

Det er derfor et prisverdig tiltak av Aadel Brun Tschudi i gi oss en innforing pB norsk i japanske forhold. Hun har lost oppgaven p i en fortrinlig mite, og det er forbausende hvor meget hun har f i t t med i sin korte, men samtidig brede fremstilling av det moderne Japan.

Etter en kort oversikt over land og folk blir vi fort inn i den historiske bakgrunn. Alt av betydning er t a t t med f r a den legendariske fortid ned ti1 i dag. Videre er der en oversikt over forfatning og forvaltning, en politisk oversikt. Vi laerer i kjenne naeringer og levevis, og ti1 slutt fBr vi en klar og grei innfgring i indslivet. Forfatterinnen beskriver den kulturelle revolusjon hvor det japanske folk linte hva det trengte fra den kinesiske sivilisasjon

-

ofte via Korea, senere f r a Vesten.

Det hadde en forbausende evne ti1 i assimilere det linte, s i det ble noe genuint japansk av det. Vil denne egenskap ogsi hjelpe Japan gjennom krisen denne gang?

Det er meget beklagelig a t forfatterinnen ikke har med re- gister og litteratur-oversikt.

Mens Aadel Brun Tschudi gir en bred fremstilling av for-

(4)

I

holdene i Japan, har Johannes Aagaard i sin bok dapanske Perspektiverx samlet seg om religion og politikk i Japan. Disse to sider ved folkets liv er jo s i infiltret i hverandre, og for- fatteren har gitt en meget fengslende innfsring i dette emne.

Boken har en verdifull litteraturoversikt.

Personlig mener jeg a t bide Aadel Brun Tschudi's bok og Johannes Aagaard's bok burde bli obligatorisk lesning for skandinaver som skal ut ti1 det fjerne 0sten. De vil her ha pilitelige opplysninger som kan bygges videre p i .

Randi og Erik Grasmo's bok aJapanske Naerbilder)> er for misjonsfolk en god bok, og meget verdifull ved de mange japanske vitnesbyrd. Verdifullt er ogsi dr. T. M. J. Winther's tilbakeblikk, hvor man merker hans dype, varme kjaerlighet ti1 det japanske folk, og hans lyse, optimistiske syn

-

som det ikke alltid er s i lett i dele.

Fredrik WisLff har skrevet en reiseskildring fra 0sten. Bak- grunnen er a t han ble innbudt som gjestetaler ved flere store misjonskonferanser. Av interesse for denne omtale er hans skildringer av Japan og forholdene der. Han er en skarp iakt- tager og skriver lett, det er en glede i lese hans skildringer.

Med sine reiser ti1 andre misjonsfelter i Afrika og Asia som bakgrunn har han betingelser for & se hva vi <(fastboende, ofte kan ha vanskelig for i se.

For oss som er interessert i Kristi rikssak, er sp0rsmilet

<Quo vadis, Japan?$ av den stsrste betydning. Flere ganger har kirken hipet og trodd det skulle bli &pne derer og veldige misjonsmuligheter

-

det er nok i nevne den ferste misjonstid innledet ved Francis Xavier, videre da Japan sto p i skilleveien i slutten av forrige irliundre og n i etter den annen verdens- krig. Fremdeles m i vi s l i fast a t Japan er en h i r d og vanskelig misjonsmark, hvor der settes de stsrste krav ti1 dem som er sendebud i Kristi sted. Arbeidet har ikke vaert forgjeves, og vi arbeider i troskap videre. Den dag vil komme da japanerne f o r s t i r a t de? ikke er nok med Vestens teknikk, men a t livet m i bygges p i kjaerlighetens og nidens fundament, p i kristendommen.

121

-

(5)

Det har vsert en glede H arbeide med disse baker, fordi de alle er biret av kjserlighet ti1 det japanske folk og er med % bygge bro mellom @st og Vest. Fordragelighet og forst&else m i vrere de bserende prinsipper i forholdet, uten a t en dermed behaver i g i p i akkord med sitt syn eller sin tro.