Visning av De "nye religioner" i Japan. En fornyelse av de tradisjonelle religioner på legmannsbasis?

D E KNYE RELIGIONER,, I

En fornyelse nu de tradisjonelle ~.eligionel.

[>il

av

NOTTO NORMANN TI~IELLE ^{. .}

Verdenskrigcn, som endte med Japans kapitulasjon, var et Eor- ferdclig slag for det japanslre folk. Den sosiale nod v a r stor.

Japans byer 1% i ruiner. Mange av dets sonner hadde funnet en grav i det fremmede. Ofrene hadde v z r t enorme, og 6% v a r alt forgjeves.

Ti1 dette kom det religiose nederlag. Utcn hensyn ti1 religion hadde regjeringen sokt i tvinge alle ti1 i godta troen p i Japan son1 e t guddommelig land, med en lreiser som nedstammct direkte f r a solgudinnen, og e t folk som stammet f r a gudene.

Det ble gjort ti1 en prove p i nasjonal holdning. Da 8% keiserens reslrript kom og stemplet disse forestillinger som falske, virkct det som e t sjokk. Keiseren skulle ikkc tilbes mer. Japans folk var ikke alle andrc overlegent og heller iltke bcstemt ti1 i hcrskc over all verden.

Dette betydde a t den ultranasjonale sllintoisme fullstendig hadde mistet ansikt.

N i r det gjelder buddhismen, s i appellerte den heller ikke lenger ti1 folket. Den v a r blitt en akirkegirdsreligion., som hadde forpaktet alt som hadde med dod og begravelse B gjore.

Den hadde s i t t tak p% folket ifolge tradisjon og vane, men var lite aktuell og levendc. Bortsett f r a e t akademisk studium a v buddhismens filosofi, v a r den uvirksom og passiv og kunne ilrke tilfredsstille tidens behov. A t buddhismen, som alle 0stens religioner, solrer i fornye seg, e r e t annet sporsmtll som vi her ikke kan g i inn pB.

Det oppsto p i denne m i t e n e t religiost tomrom som m i t t e fylles. Mange ventet a t kristcndommen skulle fylle tomronl- met, og a t store masser sliulle bli kristne. Men det blc ikkc slil.:.

9 - ~ o r s k T i d s s k r i f t fur X i s j o i l . 111. 129

Riktignolr hadde kristendommen fremgang, men den ble sett p i sorn fremmed, utenlandsk, og den hadde sitt religiose anstet.

Derfor gikk de store masser andre veier. Hvor de ikke oppga hipet og endte i nihilismen, ble de anye religioner, massenes tilflukt.

De nye religioner er et merkelig fenomen. De nidde etter krigen opp i mange hundrede, men er n i av undervisnings- ministeriet anslitt ti1 % va3re 171 i tallet, med en tilslutning p i omkring 19 millioner mennesker. Mange av dem er virkelig helt nye. De er sprunget frem sorn paddehatter, noen for i bli, andre for i forsvinne igjen. Noen av dem g i r tilbake ti1 forrige Brhundre, men de mitte f e r krigen finne sin plass i systemet sorn shinto- eller buddhistiske sekter, og sorterte a l t s i inn under en av disse religioner. Da imidletiid religionsfriheten ble er- klrert, tridte de frem sorn selvstendige enheter med hver sitt srerpreg, og de gikk en ny utvikling imete.

De nye religioner har buddhistisk eller shintoistisk grunn- preg, men er synkretistiske bevegelser sorn absorberer og imi- terer etter behov, f. eks. kristne elementer. Bibelske sitater fore- kommer overalt. De er t a t t u t av sin kristne sammenheng og satt inn i en buddhistisk eller shintoistisk ramme.

De presenterer seg sorn legmannsbevegelser. Det er ogsi verd i legge merke ti1 a t 80 % av tilhengerne kommer f r a bonde- og arbeiderklassen. Ferst i de siste %r er de begynt i appellere ti1 middelltlassen og de intellektuelle.

I sin ytre form og praksis g i r de nye veier. De skaper sin egen gudstjenesteform, sine egne riter. De driver en veldig propaganda og omtolker det gamle p i sin egen mite.

Noe sorn ogsi preger de nye religioner e r a t de alle har sine store hovedsentrer. xDette er v L vatikanstatx, som en av lederne sa. Disse sentrer imponerer ved sine dimensjoner, sin arkitektur, sin velstand og renhet. Men mest kanskje med det myldrende liv av mennesl~er sorn soker ti1 dem.

Det vil kanskje her vrere av interesse i se litt naermere p i noen av disse sentrer, sorn vi besekte for noen mineder siden.

Vi t a r Tenrikyo, Rissho Koseikai og Ittoen.

Tenrikyo er en av de stwrste og mest innflytelserike. Lederen oppga et medlemstall p i mellom 2 og 3 millioner. Hovedsentret ligger i nserheten av Nara og rAr over en by p i 50 000 men- nesker.

Gjennom en port som minner om en shinto-torii, men likevel er noe annet, kommer vi inn i hovedkvarteret. Det er beteg- nende. Tenrikyos grunnlag er shintoismen, og likevel er den noe annet.

Vi har for oss e t imponerende kompleks av bygninger. I midten ligger de veldige tempelhaller i vakker japansk arki- tektur. Her finner vi skoler f r a barnehage ti1 college og uni- versitet, museum, e t bibliotek med ca. 700 000 bind, sportaplass og svwmmehall, trykkeri og forlag, barnehjem, hospital og dor.

mitorier, hvor lederen fortalte man kan skaffe plass ti1 om- kring 150 000 nattegjester p% de store festdage.

Tenrikyo hwrer ti1 de nye religioner som oppstod i forrige Brhundrede. Stifteren var bondekonen Miki Nakayama. Hun mottok Bpenbaringer, og p% en bestemt dag <gjorde Gud heme ti1 sitt levende tempel,, hvor igjennom Gud taler. Fra da av, heter det, var hun opptatt med % redde menneskene. Hun mBtte gjennomgB forfwlgelse og motgang. Hun ble sett p% som sinns- syk og eksentrisk. Men etter hvert vant hun tilhengere. Hun dwde i 1887, men uhennes sjel lever i den opprinnelige bolig, hvorfra hnn vokter og beskytter sine barn,. En av tempel- hallene er denne hennes bolig. Her serverer man e m % tre mil- tider for henne hver dag, og som underholdning er det satt opp TV for henne. K1. 9 lukkes denne tempelhallen, for da skal hun ha hvile og ro.

Den n i v ~ r e n d e patriark, som han kaller seg, Shozen Naka- yama, er stifterinnens s@nnes@nn. Ti1 hans residens kommer mange betydelige tilreisende for B se dette merkelige sted. Hans mottagelseshall er imponerende. Det store rommet er teppe- belagt f r a vegg ti1 vegg. Patriarken har reist meget i Amerika og Europa og deltar i de forskjellige religionskongresser. Han er vennlig og gjestfri. Han disponerer hvert Ar store summer.

Tilhengerne e r oppdradd ti1 % ofre bide penger og tid ti1 fri-

villig arbeide. Alt er velholdt vakkert og rent, s i det skinner.

Hnndrer av tilhengere pusser og boner hvert gulv, hver trapp daglig.

Sammen med en av sine uteologerv svarer han gjerne p i sperrsmil om Tenrikyos leere og praksis. Det hele er enkelt og lett % ferlge. Det forlanges lite av ede troendez.

<<Hva gar Tenrikyo u t pi?^, spar vi. Patriarken svarer 0ye- blikkelig: aJo, det g i r n t p i i skape et liv i glede.~ Gud har skapt menneskene for i ta del i deres livsglede ti1 gjensidig for- neryelse bide for Gud og mennesker. Som navn for Gud bmker han <<oya)> (som betyr f a r og mor, foreldre). Og han forklarer det nsermere. Profetinnen, sorn alltid taler i jeg-form og gir uttrykk for Guds direkte tale, har brukt t r e forskjellige navn for guddommen. I ferrste del av sine skrifter taler hun om xKami2, sorn er det alminnelige navn for guder (det skal vrere ca. 8 millioner av dem). Senere gikk hun over ti1 i bruke xTsuki-Hi>>, sorn betyr <<mine-sol,), og tilsist bruker hun <<Oya>>, sorn betyr f a r og mor, foreldre. I sine engelske skrifter taler de alltid om <God the parent>. Denne utvikling sees p i som noe meget betydningsfullt. Kami, sier patriarken, bringer tanken hen p i noe fryktinngytende, p i straff for overtredelse, noe fremmed. Tsuki-Hi (mine-sol) lyser og varmer. Vi kjenner oss mer fortrolig med dem. Men nrermest oss s t i r Oya (far og mor).

Det e r bemerkelsesverdig a t de ikke taler om Gud sorn far, men sorn f a r og mor. Kan det kanskje komme av a t farsbegre- pet har f i t t en bestemt valerr som man vil unngi? En buddhist reagerte f. eks. sterkt overfor talen om gGud sorn v i r himmelslce farz. Bruk ikke ordet f a r om Gud, for f a r er en despot, s a han.

Gjennom profetinnen har Gud talt direkte ti1 menneskene.

De andre religioner, hevdes det, er b m k t sorn e t mellomsta- dium etter det trin menneskene ti1 enhver tid var kommet til.

N i endelig har Gud gitt sin siste og endelige ipenbaring gjen- nom Miki Nakayamas tale. Hun er ogsi det store eksempel, modellen for menneskene. Og sorn aGuds levende tempel)) er hennes liv kilden ti1 inspirasjon og grunnlaget for troen.

Mennesket, sorn ikke har f i t t den rette kunnskap om sann-

heten om skapelsen og milet med livet, m i g i vill. Men hvor-

1

dan skal man n% milet, livsgleden?

Som veien ti1 dette vises ti1 tjenesten i templet, templet som er verdens midtpnnltt. F r a patriarkens residens fnrer en nesten 500 meter lang gang frem ti1 det veldige hovedtempel, som kan rolnme flere tusen mennesker. Alteret e r midt i tempelhallen.

Og selve sentret b e s t k a v e t firkantet stykke jord, og p i denne er en soyle. Over er en tilsvarende firkant med %pen him- me]. Dette, forteller de med s t o r vekt, er verdens viktigste punkt, f o r f r a dette punkt utgikk menneskets skapelse. Derfor gjelder det a t alle tilhengere snker tilbake ti1 dette sted for % ta del i tilbedelsen. Tempeltjenesten foregir hver morgen og aften. E n dag hver mined holdes en s t o r fest, og tre ganger i i r e t enda stnrre fester, da folk kommer f r a fjern og n z r . Det kan da samles omkring 200 000 mennesker i l ~ p e t a v to dager.

Tjenesten bestir i hellig dans. De utvalgte ledere bierer masker og opptrer ti1 musikk. N%r denne tjeneste utfnres i

oppriktighet og glad harmoni, h a r Oya lovet sin beskyttelse. - - .

Underbare krefter er i virksomhet. De oppriktige f i r , som en guddomsgave, evnen ti1 i helbrede sykdom, og ltvinner f i r lnfte om i fode sine barn uten smerte. Alle oppfordres ti1 i delta.

Det vil gi fred.

Det e r e t eiendommelig syn i se hele forsamlingen med en rytmisk bevegelse avifte stnvet av sine sinn)). Patriarken gjorde rned synlig glede oppmerksom p i at i Tenrikyo taler man aldri om synd, men om stnv. - Det onde eksistcrer egentlig ikke.

Som mnbler blir dekket av stov og m i stoves, slik o g s i med v i r e sinn, v i r e l ~ j e r t e r . Derfor gjelder det i sltaffe stovet bort.

E n del av tempeltjenesten bestir da i a t man med en feie-be- vegelse renser seg f o r stnv p i sinnet.

Hovedtemplet er i p e n t natt og dag. Ved hvert a v alterets fire h j ~ r n e r sitter det alltid en av ridgiverne, ferdig ti1 i t a imot dem som h a r spnrsmil eller vanskeligheter. De sitter i meditasjonsstilling, helt ubevegelige inntil de blir tiltalt. Det er alltid mulighet f o r i E i r%d og hjelp.

133

E n annen ting sorn er knyttet ti1 en tenri-tilhengers plikt, og sorn skaper glede, er i delta i frivillig arbeide. Tusener deltar i de store byggearbeider ved hovedsentret. Hundrer boner og stsver to ganger om dagen alle haller og ganger. Visse dager av i r e t foretar de gratis feiing av gater og parker.

Ved disse anstrengelser er de alle med p% i bringe paradis p% jorden. Deres m&l er a t jorden skal bli et paradis.

Patriarken forklarte det slik: Legemet er ikke v i r t eget. Det m i gis tilbake ti1 guddommen, men sjelen er v%r egen. N i r vi

&r, gir vi kroppen tilbake, men sjelen finner e t nytt legeme, sorn svarer ti1 dens tilstand, og fsdes igjen p i jorden sorn men- neske. Gjennom denne reinkarnasjon foregir en stadig utvik- ling oppover som ti1 sist vil bringe paradiset p i jorden.

Det holdes saerlige kurser. Ved i komme ni ganger ti1 et slikt kursus blir man sorn barnet, der fsdes etter ni mineder i mors liv, fsdt inn i gledens liv. Etter e t slikt kursus overrekker patri- arken deltagerne den guddommelige helbredelsesgave, og de blir Guds arbeidere.

Det holdes ogsi kurser sorn varer i tre mineder for utdan- nelse av misjonrerer. De studerer halve dagen og resten av dagen utfsrer de alle slags frivillig arbeide.

Tenri-tilhengerne brerer ofte en serskilt drakt, sorn er kjen- nelig p i de store tegnene p i ryggen og p i jakkeoppslagene.

Man undres over a t en s& overfladisk religion kan tiltrekke s% mange mennesker. Det er livsgleden det gjelder. Det er som man hsrer e t ekko av shintoismens lrere om uhemmet livsut- f oldelse.

Rissho-Koseikai har sitt hovedkvarter i Tokyo. Den har buddhistisk grunnpreg og ble startet i 1938 av Nikkyo Niwano, sorn fremdeles er president, og kvinnen Myoko Naganuma, som var visepresident ti1 sin dad. De legger sterk vekt p i a t det e r en legmannsreligion. Den teller i dag mellom 2 og 3 millioner tilhengere, har 144 avdelinger i Japan og noen p i Hawai.

Koseikai har ikke Tenrikyos patina, men en kan ikke annet 134

enn i undres og imponeres n i r en ser hva det har v z r t mulig

% bygge opp p i forholdsvis f% ir.

De holder nettopp pH % f u l l f ~ r e sin veldige ukatedral),, soln

1

skal romme omkring 30 000 mennesker, den s t ~ r s t e bygning av sitt slag i 0sten. Og omkring denne bygning ligger det spredt mellom andre hus tempelhaller, instruksjonsbygninger, skoler, et sykehus, gamlehjem, barnehage, ja ti1 og rned en egen bryl- lupshall.

Det som likevel gjer det aller s t ~ r s t e inntrykk, er mennesltene, disse masser av mennesker som stadig strommer inn, og som foran tempelhallen b y e r seg dypt mens de gnir sine perlekje- der (rosenkrans) slik a t perlene gir en gnitrende lyd, for s i i forsvinne inn i en eller annen bygning.

Det ferste vi s i ved ankomsten var flere hundre mennesker, sorn var oppstillet foran hovedinngangen. De var samlet i grup- per, og nye grupper kom. Det er typisk for japanerne a t de drar avsted i grupper, gjerne rned en leder rned en vimpel i spissen.

10000 mennesker kommer hver dag ti1 dette sted for i f%

instruksjon og delta i tilbedelsen.

A komme inn i en av instruksjonsbygningene virket helt gripende. Det var en bygning i tre etasjer rned en stor hall i hver etaaje. Ut over det store gulvet i farste etasje tellet jeg mellom 30 og 40 grupper, som satt omkring hver sin leder. Det var en merkelig intensitet over ansiktene. De lyttet ti1 ridgive- ren sorn underviste dem, de fikk komme frem rned sine vansker og feilgrep, og de fikk avlegge sine vitnesbyrd og lytte ti1 andres. Slik var det i alle tre etasjer. Og da tiden var omme, l0d trommer og gongonger, og hele forsarnlingen i alle tre eta- sjer var p i en gang med et slag vendt mot alteret. Og s% 10d den hellige fonnel i kor: uJeg henflyr ti1 deg, du mysteri~se lovs lotus 6utra.x Ved stadig % gjenta disse usterkea ordene mener de i oppni forening rned uden evige buddha,). Dette har de fra Nichiren buddhismen, som har gjort Sakya ti1 en evig buddha, som skal frelse verden. Den hellige fonnel finnes rned store tegn som midtpunkt p i alteret. Lotus-sutraen er deres hovedskrift.

E n av lederne fremholdt a t milet for den enkelte er i nQ frem ti1 buddhaverdigheten ved i praktisere bodhisattvaenes vei. Om de gjor det med iver, vil de ikke bare frelse seg selv, men de vil bringe de avdode forfedre lykke og hjelpe dem frem ti1 nirvana. Fred og lykke vil da ogsi komme over familie, sam- funn, land, ja hele verden.

Koseikai representerer en forenklet buddhisme som passer for legfolket, men samtidig gir den inntrykk av noe nytt.

Noe avgjort nytt er de ovennevnte gruppesamvser. Japanerne virker ofte reserverte og tilbakeholdne. De er redd for Q ut- levere seg. De e r oppdradd ti1 alltid i skulle vise et smilende ansikt og aldri gi uttrykk for sine innerste folelser i andres nservser. Gjennom gruppesamverene f i r de utlosning for noe av det innestengte. Her f i r de r i d , her kau de snakke ut uten i v w e redd for Q forgi seg mot de faste regler for takt og tone. Det hele f i r et mer personlig preg.

Det andre vi legger merke ti1 er den store vekt som legges p i propagandaen. Hver enkelt tilhenger f i r i oppdrag Q anbe- fale den nye veien for andre. Ikke bare lederne og ridgiverne, men alle medlemmene skal gi seg hen i Koseikais misjonsar- beide. P i den miten fremmer de sin egen utvilrling. Ved hoved- sentret er der en egen avdeling som sender u t ledere. De skal hjelpe ti1 med propagandaen ved lokalavdelingene utover landet.

Propaganda-metodene er helt moderne: Populser preken, for- stielig for alle, pamfletter og tidsskrifter, lysbilder, musikk og korsang, sosialt arbeide etc. etc.

En veldig tiltrekning over de store offentlige fester med maleriske opptog. Sserlig er oktoberfesten ti1 Nichirens =re kjent og pupulser. Det byr p i et fantastisk skue n i r prose- sjonene bolger gjennom gatene. Under stadig gjentagelse av den hellige formel s l i r de p i trommer og gongonger, og bliser i bambusfloyter, mens de samtidig danser og hever og senker tusener av lykter. Det er et ubeskrivelig syn, noe av det mest str%lende man kan se i Japan av den slags. Det over en veldig dragning p i folket.

Ittoen har sitt hovedkvarter utenfor Kyoto. Navnet betyr

*Haven for det ene, universelle lys.>> Her finner vi e t lite dal- fore med en koloni p% omkring 350 mennesker, som lever felles- livet og deler alt med hverandre. Ittoen har dessuten ti tusener av medlemmer utover landet og ever en sterk innflytelse.

I Ittoen har man felelsen av B mete virkelig idealitet, from- het og en dyp religiesitet. Det er den av de nye synkretistiske bevegelsene som er sterkest farvet av kristendommen.

Stifteren og lederen er den kjente Tenko Nishida. Han e r n i over 90 Br og nyter stor respekt utover Japan for sin fromhet og selvoppofrelse. Den store fare er a t han etter sin d0d skal bli oppheyet ti1 gud (kami) og gjenstand for tilbedelse. Gren- sene mellom gud og mennesker utviskes lett i Japan. Det er intet tydelig skille, og fererne for de nye religioner betraktes ofte som <vandrende gudera.

Tenko-san gjennomlevet i unge %r en krise og ble grepet av fattigdomsidealet. Han sB med sorg p% den stadige strid og ufred som hersket mellom menneskene. Der var konflikter og kamp i hjem og samfunn og nasjonene imellom. I sin ned sekte han tilflukt i e t tempel. Han ville finne u t om ikke deden ville vaere bedre enn Q fortsette e t liv i bedrag, kamp og stridig- heter. Han gjennomlevet krisen og kom ti1 den overbevisning a t det m i t t e vaere mulig B virkeliggj~re et fellesskap hvor det hersket fred, harmoni og samarbeide. Men for B lcomme frem ti1 dette var det nedvendig B fornekte seg selv, leve et liv i uegennytte og helt og fullt stole pB forsynet, som han fore- lepig kalte alysetp.

Felgen var a t han ga bort det han eide og begynte % vandre om p& Japans veier for & seke B hjelpe menneskene med all slags arbeide og tjenester uten Q ta betaling. Han ble sett p i som eksentrisk og sinnssyk, men gjennom sin selvhengi- vende tjeneste slcaptes tillit, og idag har han ti tusener av til- henqere.

Kolonien, som han grunnet, ble satt i gang for B vaere e t demonstrasjons- og utdannelsessenter. Innbyggerne lever her som i en alminnelig landsby. De utferer alt nedvendig arbeide 137

og drar ogsi ut ti1 andre deler av landet, hvor det er behov for deres tjeneste. Alt gjares uten tanke p i vederlag.

Ittoen er blitt en modell-landsby, hvor alle f i r det arbeide som passer for den enkelte. Der er girdsbruk, byggeavdeling, trykkeri og forlag, hjemmeindustri, skoler, felles kjekken og spisesal. Der er tempel og auditorium. En del av medlemmene har dannet en skuespillertrupp som reiser rundt for i demon- strere Ittoens ideer.

Ingen

fL

Hele livet er preget av den dype overbevisning a t hvis vi tjener Gud og mennesker i ydmykhet, s i f L vi det som til- lrommer oss uten i sparre etter det.

Ittoen vil ikke tilhare noen bestemt religion. Tenko-san frem- holder a t man skal respektere og e r e hovedpunktene i alle religioner og tilbe Gud ved i gripe sannheten i alle troesbe- kjennelser. Han er pkvirket av shinto, buddhisme, konfusian- isme og kristendom.

Dagen begynner ved soloppgang med en enkel morgentil- bedelse, og den slutter med en aftenmesse. En kirkeklokke rin- ger om morgenen og en buddhistisk tempelklokke om aftenen.

Fader V i r og bergprekenen brukes ved siden av buddhistislre skriftutdrag.

Det stir fritt om man vil mote opp ti1 messene. I det hele hersker det en absolutt religias frihet p% stedet.

Betegnende er det a t hele kolonien en dag i uken g%r u t i byene omkring for i gjare en ydmykende tjeneste. De har kost og batte rned seg, banker p i i hjemmene og tilbyr i gjare toa- lettene rene.

Det kristne innslaget er tydelig hos Tenko Nishida. Han for- teller selv a t han fikk sin farste interesse for religion da han i sin ungdom harte ordene: Gi bort det du eier! Ta korset opp og falg meg. Han skaffet seg tidlig et nytestamente, og en bok om Francis av Assisi pivirket ham sterkt. Noen av Tenko-sans ordtak viser tydelig tendensen i hans liv:

a 1 det intet Q eie ligger en uuttemmelig rikdom.9

(<Sam omvendelse bestir i i here opp med i ha sitt senter i seg selv.~

aDer er mer ekte k n n i ens selvoppofrende arbeide enn i kaste seg p i sitt ansikt foran et alter.>

aSelvisk handling er helvede. Kjarlig tjeneste er himlen.~

<(Daden loser alle problemer. Hvis du har noe problem, s i er det sikkert fordi du ikke er helt d0d.p

<Be oppriktig om tilgivelse og si: 'Jeg har gjort urett'. Selv djevelen kan da ikke friste deg.9

<A bli kjent er ikke noe ondt. Men begjseret etter 9, bli kjent e r ondt.,

Som allerede n e w t m i de nye religioner sees p i bakgrunn av tidens dype frykt og angst. Der er hos folkene en brennende lengsel etter fred, etter en trygg og retfferdig verden, etter hjelp ti1 i leve gjemom dagens vansker og gjenvordigheter.

De nye religioner er opptatt med det sorn plager menneskene og seker i komme dette tidens behov imete. Det skjer p% for- skjellige miter, men vi skal ti1 slutt summere opp noen av de egenskaper som virker sserlig dragende p& foket.

Ferst newer vi de store irnponerende sentrer. De gir inntrykk av anseelse, makt og styrke. Den sorn er med, er med p i noe stort. Srerlig en av de nye har politisk makt. Det er Soka Gakkai, sorn vokser med ca. 100 000 nye tilhengere hver mined.

Den har sitt eget politiske parti og er blitt en faktor de styrende m i regne med.

For det annet newer vi a t nesten alle har en Zeder, en slags Messias, sorn gir inntrykk av i vsere i beaittelse av sterke hem- melige krefter, noe sorn har med pkami), i gjme. Noen ser derfor p i dem sorn avandrende guder,. Alt sorn gir felelsen av i kunne komme i forbindelse rned det guddommelige, trekker. Her hjelper ogsi det ekstatiske moment, sorn preger flere av de nye religioner. Dansereligionen o. a. driver f. eks. tilhengerne u t i en ekstatisk dans.

For det tredje m& nevnes a t de alle er lykkereligioner. De

lover fest og glede,

-

-

frihet fra sykdom og ulykke, okonomisk fremgang og hoyere levestandard, livsglede i det hele og ti1 sist et paradis p i jor- den. Det hele har et sterkt egosentrisk preg.

Videre nevner vi fellesskapet. Gruppesamverene og uformelle sammenkomster omkring en kopp te uffyller et veldig behov.

Dertil kommer a t det fordres lite av tilhengerne,

-

f r a en kontingent, frivillig arbeide og besok i de store sentrer.

Leren er grunn og moralen e r lett og overfladisk. Det finnes ingen 10 bud.

Mange av tilhengerne besoker fremdeles sine gamle buddhist- og shinto-templer, serlig ved de store haytider og fester. Det hele har sorn nevnt et synkretistisk preg. Likevel ser de tradi- sjonelle religioner p i disse nye sorn en trussel. En ledende zen- buddhist uttalte i 1957 folgende: ((Buddhismen er n i utsatt for en s% stor fare, sorn den aldri har vaert utsatt for siden sin be- gynnelse. Denne fare kommer f r a de nye religioner og deres forbausende virkningsfulle propagandametoder. A overleve denne fare vil kreve all v i r nidkjaerhet og alle v i r e okonomiske hjelpekilder.>)

Misjoneren, pastor Harry Thomsen, har sagt a t de nye reli- gioner har p% en eller annen m i t e tatt i bruk de fleste kristne lieresetninger, unntatt disse to: korset og oppstandelsen. Hvor- dan vil s i dette komme ti1 % virke i det lange lop? Noen mener a t det vil virke sorn en injeksjon, sorn vil gjore menneskene immune for virkelig kristendom. Andre mener derimot a t det vil virke sorn en surdeig, og a t det vil resultere i a t en dag vil denne surdeig h a gjennomsyret hele deigen. Kanskje er den endelige bsning a t det hos enkelte vil virke slik a t de blir uimottagelige, mens det hos andre vil virke sorn en surdeig, og ti1 sist fore dem frem ti1 levende kristentro. Her har den Kristne Kirke og dens misjon et stort ansvar.

L I T T E R A T U R Utgitt av Headquarters of Tenrikyo Churoh:

Tenrikyo: A Religion in Japan.

Guide to Tenrikyo.

Nakayama, S.: On the Idea of God in the Tenrikyo Doctrine.

Nakayama, S.: The Missionary Spirit of the Foundress.

Nakayama, S.: On the Doctrine of Tenrikyo.

Nakayama, S.: The Manifestation of God the Parent and the Trim Salvation.

Utgitt av Publishing Department of Rissho Koseikai:

A Guide to Rissho Koseikai.

The Introduction of Rissho Koseikai.

Utgitt av I t t o a Publishing House:

What is Ittoen?

Nishida, Tenko: One Fact of Life.

Nishida, Tenko: Selflessness.

Utgitt au Dell Nordiske Kristne Buddhistmisjon:

Vi og de andre religioner, bl. a. artikkel av Harry Thomsen om

<Japans nye religioners.