• No results found

Er fa rin ger fra 2011-prak sis

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Er fa rin ger fra 2011-prak sis"

Copied!
6
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

28 NR. 6 > 2012

smu le be kym ret over sum men av alle ad mi- nist ra ti ve og rapporte- ringsmessige krav som næ rings li vet på leg ges. Vi

me ner myn dig he te ne bør kre ve rap por te- ring på om rå der av be tyd ning.

For 2011 skul le børs no ter te fore tak i hen- hold til regn skaps lo ven ut ar bei de en re de- gjø rel se om sty rin gen av sel ska pet/kon ser- net. Kra vene føl ger av regn skaps lo ven

§ 3-3b og NUES-an be fa lin gen. Vi har sett på re de gjø rel se ne til 70 fore tak for 2011 og foku sert nær me re på ut valg te om rå der i den ne ar tik ke len.

Re gel ver ket

Kra vene som stil les for et ter le vel se av NUES-re gel ver ket og regn skaps lo ven

§ 3-3b, er om fat ten de (se egen fak ta boks).

Regn skaps lo vens reg ler gir ram me ne og er av re la tivt ge ne rell ka rak ter, mens NUES- an be fa lin gen er ve sent lig mer inn holds rik og de tal jert. Den opp stil ler langt fle re eks pli sit te krav, jf. at pub li ka sjo nen som inne hol der NUES-an be fa lin gen for 2010, som er sis te året med en sam let frem stil- ling av NUES kra vene, er på hele 54 si der.

Et ter som NUES-an be fa lin gen nett opp er en an be fa ling, er den også langt mer dy na- misk og til pas nings dyk tig enn lo ven, og kan der for ras ke re ta opp i seg nye tren der in nen rap por te ring av fore taks sty ring/

ei er sty ring og sel skaps le del se. Løs nin gen er ikke ulik det en er vant til fra for ek sem pel regnskapsreguleringen.

Funn i vår un der sø kel se

Alle fore ta ke ne vi har sett på, har ut ar bei- det en re de gjø rel se om fore taks sty ring/

ei er sty ring og sel skaps le del se. Det te har vært et krav fra Oslo Børs i fle re år.

Fle re fore tak vi har sett på er imid ler tid, etter vårt syn, noe upre si se i an gi vel sen av hvor re de gjø rel sen er å fin ne. Vi me ner det

Ei er sty ring og sel skaps le del se

Revisorforeningen anbefaler Storebrand

Alle bedrifter som er medlem i Revisorforeningen får pensjon og forsikring til gunstige betingelser. Samarbeids­

avtalen gir spesielle fordeler på tjenestepensjon og banktjenester. I tillegg blir de ansatte fulgt opp med et eget oppfølgings program som også gir fordeler på egen sparing, bank og forsikring. Du får anbefalinger som passer best for deg, din bedrift og de ansatte.

Snakk med våre pensjonsrådgivere på 22 31 52 77 eller les mer om avtalen på storebrand.no/revisorforeningen

www.storebrand.no, tlf. 08880

Foto: Johnny Syversen

Re de gjø rel se om fore taks sty ring:

Er fa rin ger fra 2011-prak sis

Stats au to ri sert re vi sor As bjørn Næss

KPMGs Audit Committee In sti tu te

Stats au to ri sert re vi sor Peg gy Tor ger sen Ber ner KPMG

Stats au to ri sert re vi sor Jan Aastveit KPMG

Artikkelen er forfattet av:

Alle tre for fat ter ne er part ne re i KPMG. As bjørn le der KPMGs Audit Committee In sti tu te.

Peg gy og Jan er part ne re i DPP Accounting & Re port ing.

I den ne ar tik ke len ser vi nær me re på prak sis i Nor ge etter at kra vet til re de gjø rel se om fore taks sty ring i børs no ter te fore taks års- rap por ter ble lov plik tig fra og med års rap por ter for 2011.

En rek ke land og re gio ner kre ver at børs no- ter te fore tak ut ar bei der en re de gjø rel se om fore taks sty ring (cor por ate gov ern ance/re de- gjø rel se om ei er sty ring og sel skaps le del se).

For må let med å kre ve ut ar bei del se av en slik re de gjø rel se er å gi in ves to rer og and re bru- ke re av fore ta kets års rap port inn sikt i, og kunn skap om, hvor dan fore ta ket sty res.

Re de gjø rel se ne skul le bi dra til stør re åpen- het om sent rale for hold ved virk som he ten.

En god re de gjø rel se om fore taks sty ring vil være av nyt te for in ves to rer og and re bru- ke re av fore ta kets års rap port. Gjen nom lov fes tin gen av kra vet har både fore ta kets le del se og dets re vi sor fått økt fo kus på kra vene. Vi tror det er po si tivt for fo ku set på be skri vel se ne av sty rin gen, og for hå- pent lig vis også på sel ve sty rin gen, at blant an net NUES, gjen nom sine år lige kå rin ger av bes te re de gjø rel se, sø ker å ska pe blest om re de gjø rel se ne. Det er imid ler tid vik tig å hus ke at sli ke re de gjø rel ser ikke er en ga ran ti for god sty ring. Imid ler tid til sier vår er fa ring fra prak sis sam men med be skri vel se ne vi har gjen nom gått, at det er li ten tvil om at kra vet til å ut ar bei de re de- gjø rel se om fore taks sty ring, og det nye kra vet om å for bed re om ta len av in tern- kon trol len knyt tet til den fi nan si el le rap- por te rin gen, har med ført in ten si vert fo kus på dis se for hol de ne fra fo re ta ke nes le del se.

Det er po si tivt både for det en kelte sel ska- pet og for bru kerne av re de gjø rel se ne.

Yt ter li ge re rap por te rings krav er på trap- pe ne, ek sem pel vis knyt tet til sam funns an- svar. Em pi ris ke un der sø kel ser vi ser at de sel ska pe ne som er ak ti ve på dis se om rå- de ne, og som be skri ver det te ar bei det, har en bed re kurs ut vik ling enn gjen nom snit- tet. Vi ser at også sli ke krav vil kun ne være vik tig in for ma sjon om sel ska pe ne, men har tid li ge re ut trykt en viss be kym ring vi øns ker å gjen ta, nem lig at selv om hvert en kelt nytt rap por te rings krav i seg selv er nyt tig og for ståe lig, be gyn ner vi å bli en

vil være en for del med en klar og unik iden ti fi ka sjon av hvor re de gjø rel sen er (f.eks. hvor i års rap por ten el ler hvor på web). Vi de re sy nes en del fore tak å ha noe for bed rings poten sial med hen syn til an gi- vel se av punk ter i NUES-an be fa lin gen som even tu elt ikke et ter le ves.

Det sto re fler tal let av de 70 fore ta ke ne vi har sett på, har re de gjø rel sen om fore taks- sty ring/ei er sty ring og sel skaps le del se som en egen «rap port» i års rap por ten. En del har re de gjø rel sen kun på web, mens noen få har den som en in te grert del av års be ret- nin gen. For de lin gen er som føl ger:

Fi gur 1 Plas se ring av re de gjø rel sen

Un der sø kel sen in di ke rer at fore ta ke ne vi har sett på be nyt ter føl gen de ter mi no lo gi:

Ei er sty ring og sel skaps le del se 49 %

Fore taks sty ring 7 %

Cor po ra te gov ern ance* 44 %

*Gjel der ho ved sa ke lig dem som ut ar bei der års rap port kun på eng elsk, men også en kelte som bru ker norsk som rapporteringsspråk bru ker be gre pet.

Del av årsberetning Eget dokument i årsrapport På web

(2)

Revisorforeningen anbefaler Storebrand

Alle bedrifter som er medlem i Revisorforeningen får pensjon og forsikring til gunstige betingelser. Samarbeids­

avtalen gir spesielle fordeler på tjenestepensjon og banktjenester. I tillegg blir de ansatte fulgt opp med et eget oppfølgings program som også gir fordeler på egen sparing, bank og forsikring. Du får anbefalinger som passer best for deg, din bedrift og de ansatte.

Snakk med våre pensjonsrådgivere på 22 31 52 77 eller les mer om avtalen på storebrand.no/revisorforeningen

www.storebrand.no, tlf. 08880

Foto: Johnny Syversen

(3)

30 NR. 6 > 2012

Ei er sty ring og sel skaps le del se

Selv om tal le ne oven for vi ser at ut val get av års rap por ter vi har sett på er noe skjevt, all den tid det er ca. 54 børs no ter te fore tak som har søkt og fått til la tel se til å ut ar bei de års rap port på an net språk enn norsk, vi ser un der sø kel sen like fullt at lo vens be grep – fore- taks sty ring – ikke har slått helt an, jf. i den sam men heng at hel ler ikke NUES-an be fa lin gen end ret navn for å har mo ni se re be greps- bru ken med lo ven. Etter vår opp fat ning vil le det ha vært en for del om regn skaps lo vens be grep – re de gjø rel se om fore taks sty ring – ble be nyt tet av fore ta ke ne som rap por te rer på norsk.

Det er in ter es sant å no te re seg at noen få fore tak har kom men tert, og noen så gar sam men stilt, lov kra ve ne og NUES-kra vene, jf. at de to re gel set te ne ikke fullt ut er sam men fal len de.

I vår gjen nom gang har vi sett fle re fore tak hvor re vi sor ikke be kref ter re de gjø rel sen, som er et nytt krav for re vi sor i re vi sjons- be ret nin gen for 2011, samt fore tak som ikke vi ser til re de gjø rel sen i års be ret nin gen, jf. lo vens krav i 3-3b «… skal i års be ret nin gen el ler i do ku ment det er hen vist til i års be ret nin gen…».

Re vi sor be kref ter re la tivt gjen nom gå en de «re de gjø rel sen om fore- taks sty ring» – slik re vi sor lo ven kre ver, og uav hen gig av hvil ket be grep rap por te ren de fore tak bru ker.

Fi gur 2 Fore ta kets (blå far ge) og re vi sors be greps bruk

Gjen nom snitt lig an tall si der for re de gjø rel sen i års rap por ten for 2011 var på 6,8 si der. De mest om fat ten de vi så var om trent tre gan ger så sto re, mens de minst om fangs ri ke vi så var på un der en tred je del av snit tet. Si de tal let i de 70 re de gjø rel se ne vi har sett på, for de ler seg slik:

Fi gur 3 An tall si der pr. fore tak

Når det gjel der av vik fra NUES-an be fa lin gen, ble det i gjen nom- snitt rap por tert om i over kant av ett av vik. Blant fore ta ke ne vi så på var det fore tak som had de inn til fire av vik. For de lin gen av av vik var som føl ger:

Fi gur 4 An tall av vik fra NUES-an be fa lin gen i re de gjø rel sen

Nær me re om in tern kon troll/fi nan si ell rap por te ring Det føl ger av lov for ar bei de ne at lov gi ver øns ket mer om fat ten de om ta le av in tern kon trol len for fi nan si ell rap por te ring. Det te kra- vet frem går av regn skaps lo vens § 3-3b nr. 4 og NUES punkt 10.

De fore ta ke ne vi har sett på, be skri ver in tern kon troll/fi nan si ell rap por te ring for kon ser net, jf. kra vet i § 3-3b nr. 4 «en be skri vel se av ho ved ele men te ne i fore ta ket, og for regn skaps plik ti ge som ut ar bei der kon sern regn skap even tu elt også kon ser nets, sys te mer for in tern kon troll og ri si ko sty ring knyt tet til regnskapsrapporte- ringsprosessen» [våre un der strek nin ger]. Ikke sjel den be nyt tes an net regnskapsspråk i mor sel ska pets sel skaps regn skap enn i års- regn ska pet, og rapporteringshyppighet, kva li tets sik ring etc. kan være an ner le des enn for kon ser net, hvil ket kan med fø re et be hov for en egen be skri vel se. Om det te er en man gel ved be skri vel se ne el ler at de sam me kon trol le ne bru kes, er ikke uten vi de re lett å vite. Når det gjel der be skri vel sen for kon ser net, er det etter vårt syn en for bed ring i be skri vel sen av in tern kon troll/regn skaps pro- sess for man ge av dem vi har sett på, hvil ket bør kun ne være en in spi ra sjons kil de for dem som til års rap por ten for 2011 ikke fant an led ning til å ut ar bei de en fyl lest gjø ren de be skri vel se på det te punk tet.

Hvis vi skal trek ke frem noen fore tak, er be skri vel se ne til DNB, Ork la og Sto re brand av de bed re.

Sam spill med re vi sor

Sam spil let med re vi sor skal be skri ves. NUES-an be fa lin gens krav er re la tivt om fat ten de, men noe upre sis i for hold til revisjonsut- valgets opp ga ver som be skre vet i all menn ak sje lo ven.

Opp sum me ring

Fle re av re de gjø rel se ne bæ rer preg av å være ge ne rel le i for men, og de er re la tivt likt for mu lert som det ak tuelle NUES-kra vet. Finans- tilsynet har i fle re regnskapstilsynsbrev på pekt at fo re ta ke nes regn- skapsprinsippbeskrivelser ikke skal være ge ne rel le, men til pas set det ak tuelle fore ta ket. Til sva rende be trakt ning me ner vi bør gjel de for re de gjø rel sen om fore taks sty ring.

Pris fra kr 226 850,-

*

Ny generasjon Hyundai i30 stasjonsvogn

Tenk på nytt

Bak de sporty linjene i den nye Hyundai i30 stasjonsvogn finner du en av de mest komfortable og romslige kupeene i klassen. Bagasjerommet gir deg 528 liter, mer enn det du får plass til i syv middels store kofferter. Det er vanskelig å tro når du ser bilen fra utsiden. Bak rattet venter noe av det nyeste innen bilteknologi, mye av det konstruert for å gjøre i30 stasjons- vogn til en bil ulik noen annen bil i samme klasse. Og alt sammen, fra innerst til ytterst, er dekket av vår unike garanti med fem år og ubegrenset kjørelengde.

Du trodde kanskje du visste noe om Hyundai? Tro om igjen.

Les mer om en av verdens raskest voksende bilmerker på www.hyundai.no

* Veiledende pris levert Oslo/Drammen inkl. leveringsomkostninger (kr 8 900,-). Frakt til forhandler utenfor Oslo/Drammen, årsavgift, vinterhjul og metallic lakk kommer i tillegg. Drivstofforbruk blandet kjøring: 0,65 l pr. mil. CO2-utslipp: 145 g/km. NOx=27,5 mg/km.

(Gjelder 1,4l bensin 100hk 6MT Classic). Bildet kan avvike fra tilbudt modell. Vi tar forbehold om trykkfeil og endringer.

Stort har blitt enda større

Foretaksstyring Corp.

governance Eierstyring Omtales ikke av revisor

Foretak Revisor

0 5 10 15 20 25

0 5 10 15 20 25 30

0 avvik 1 avvik 2 avvik 3 avvik 4 avvik

(4)

Pris fra kr 226 850,-

*

Ny generasjon Hyundai i30 stasjonsvogn

Tenk på nytt

Bak de sporty linjene i den nye Hyundai i30 stasjonsvogn finner du en av de mest komfortable og romslige kupeene i klassen. Bagasjerommet gir deg 528 liter, mer enn det du får plass til i syv middels store kofferter. Det er vanskelig å tro når du ser bilen fra utsiden. Bak rattet venter noe av det nyeste innen bilteknologi, mye av det konstruert for å gjøre i30 stasjons- vogn til en bil ulik noen annen bil i samme klasse. Og alt sammen, fra innerst til ytterst, er dekket av vår unike garanti med fem år og ubegrenset kjørelengde.

Du trodde kanskje du visste noe om Hyundai? Tro om igjen.

Les mer om en av verdens raskest voksende bilmerker på www.hyundai.no

* Veiledende pris levert Oslo/Drammen inkl. leveringsomkostninger (kr 8 900,-). Frakt til forhandler utenfor Oslo/Drammen, årsavgift, vinterhjul og metallic lakk kommer i tillegg. Drivstofforbruk blandet kjøring: 0,65 l pr. mil. CO2-utslipp: 145 g/km. NOx=27,5 mg/km.

(Gjelder 1,4l bensin 100hk 6MT Classic). Bildet kan avvike fra tilbudt modell. Vi tar forbehold om trykkfeil og endringer.

Stort har blitt enda større

(5)

32 NR. 6 > 2012

Ei er sty ring og sel skaps le del se

Økonomisk styring og kontroll.

Punktum.

Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumenta sjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, prognoser, grafer, perioderapporter, konsern regnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrøm oppstilling m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no.

Finale Systemer as Tlf.: 4000 2215 e-post: firmapost@finale.no SMS Finale til 26112 www.finale.no

Foto: Monkey Business

Vi sit ter kan skje også litt igjen med fø lel sen «hva så?»… Er ek sem- pel vis in tern kon trol len knyt tet til den fi nan si el le rap por te rin gen struk tu rert på en ef fek tiv og kvalitetssikrende måte? Sli ke for hold er selv føl ge lig van ske lig å vur de re. En ge ne rell kå ring av bes te re de gjø rel se, slik NUES nå gjør år lig, er po si tivt, men et ter som re de gjø rel sen etter hvert dek ker svært man ge om rå der, kun ne det også vært in ter es sant om NUES i til legg fo ku ser te på ut valg te om rå der og gikk dy pe re inn i dis se, gjer ne med til sva rende kå ring av ek sem pel vis bes te in tern kon troll-opp legg re la tert til den fi nan- si el le rap por te rin gen.

Vi vil også peke på at det te er sel ska pe nes egen be skri vel se. Hvor vidt kon trol le ne fun ge rer godt og hvor godt og ef fek tivt de hind rer tap og feil, er et an net spørs mål. Re vi sor be kref ter rik tig nok in for ma sjo- nen, men ef fek ti vi te ten sies det lite om i be skri vel se ne. Det te må der for le se ren i stor grad selv be døm me, med mind re en leg ger til grunn langt mer kvan ti ta ti ve og mål ba re kri te rier, men da nær mer vi oss de ame ri kan ske SOX-reg lene, og det er nep pe en vei som pas ser i Nor ge. Vi tror der for, tross en kelte mang ler, at de nor ske reg lene sam men med blant an net inn fø ring av re vi sjons ut valg, er gode og har bed ret fo ku set på sel ska pe nes in ter ne kon troll. Vår un der sø kel se vi ser at reg lene rapporteringsmessig stort sett et ter le ves.

Re gel ver ket

Regn skaps lo vens § 3­3b.

Re de gjø rel se om fore taks sty ring kre ver:

Oslo Børs kre ver et ter le vel se av NUES.

Inn holds for teg nel sen i NUES er som føl ger:

Regn skaps plik ti ge som er ut ste de re med Nor ge som hjem stat etter verdipapirhandelloven § 5-4 og med ver di pa pi rer no tert på re gu lert mar ked, skal i års be ret nin gen el ler i do ku ment det er hen vist til i års- be ret nin gen, re de gjø re for sine prin sip per og prak sis ved rø ren de fore- taks sty ring. Plik ten til å re de gjø re for fore taks sty ring gjel der til sva rende for all menn ak sje sel ska per hvis ak sjer bare er no tert på en au to ri sert mar keds plass uten for EØS-om rå det.

Re de gjø rel sen for prin sip per og prak sis ved rø ren de fore taks sty ring etter før s te ledd skal minst in ne hol de føl gen de opp lys nin ger:

en an gi vel se av an be fa lin ger og re gel verk om fore taks sty ring som 1)

fore ta ket er om fat tet av el ler for øv rig vel ger å føl ge,

For ord Inn led ning

End rin ger si den for ri ge ver sjon av an be fa lin gen

1) Re de gjø rel se for ei er sty ring og sel skaps le del se 2) Virk som het

3) Sel skaps ka pi tal og ut byt te

4) Li ke be hand ling av ak sje eie re og trans ak sjo ner med nær stå en de 5) Fri om set te lig het

6) Ge ne ral for sam lin gen 7) Valg ko mi té

8) Be drifts for sam ling og sty re, sam men set ning og uavhen gig het 9) Sty rets ar beid

10) Ri si ko sty ring og in tern kon troll 11) Godt gjø rel se til sty ret

12) Godt gjø rel se til le den de an sat te 13) In for ma sjon og kom mu ni ka sjon 14) Selskapsovertakelse

15) Re vi sor opp lys nin ger om hvor an be fa lin ger og re gel verk som nevnt i nr. 1

2)

er of fent lig til gjen ge li ge,

en be grun nel se for even tuelle av vik fra an be fa lin ger og re gel verk 3)

som nevnt i nr. 1,

en be skri vel se av ho ved ele men te ne i fore ta kets, og for regn skaps- 4)

plik ti ge som ut ar bei der kon sern regn skap even tu elt også kon ser nets, sys te mer for in tern kon troll og ri si ko sty ring knyt tet til regnskapsrap- porteringsprosessen,

ved tekts be stem mel ser som helt el ler del vis ut vi der el ler fra vi ker 5)

be stem mel ser i all menn ak sje lo ven ka pit tel 5,

sam men set nin gen til sty re, be drifts for sam ling, re pre sen tant skap og 6)

kon troll ko mi té; even tuelle ar beids ut valg for dis se or ga ne ne, samt en be skri vel se av ho ved ele men te ne i gjel den de in struk ser og ret nings- lin jer for or ga ne nes og even tuelle ut valgs ar beid,

ved tekts be stem mel ser som re gu le rer opp nev ning og ut skif ting av 7)

sty re med lem mer,

ved tekts be stem mel ser og full mak ter som gir sty ret ad gang til å 8)

be slut te at fore ta ket skal kjø pe til ba ke el ler ut ste de egne ak sjer el ler egen kapitalbevis.

INN SIKT: For må let med en re de gjø rel se om fore taks sty ring er å gi in ves to rer og and re bru ke re av fore ta kets års rap port inn sikt i, og kunn skap om, hvor dan fore ta ket sty res.

(6)

Økonomisk styring og kontroll.

Punktum.

Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumenta sjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, prognoser, grafer, perioderapporter, konsern regnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrøm oppstilling m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no.

Finale Systemer as Tlf.: 4000 2215 e-post: firmapost@finale.no SMS Finale til 26112 www.finale.no

Foto: Monkey Business

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Blant de ut ford- rin ge ne stan dar den stil ler krav og vei le der om, er opp ar bei del se av for stå el se av kli en te nes hånd te ring av regnskapsestimater; iden ti fi- se

For det and re gjør skat te myn dig he te nes fo kus på in tern pri sing at av ta ler nær mest auto ma tisk – i hvert fall for stør re kon sern – et ter spør res i for bin del

Treprosent- regelen har dess uten vist seg å kom pli se re og mot vir ke for nuf ti ge re struk tu re rin ger in nen for kon sern: Si den over fø rin ger av ak sjer in nen for

periodisk in stru ment. Det mo men tet som ta ler for flerperiodisk, er at kon trak ten end rer seg fra dag til dag ved at ren te- kompen sa sjo nen er en over-nat ten-ren te som

Stan dar den er stat ter IAS 31 An de ler i fel les kon trol lert virk som het og SIC 13 Fel les kon trol ler te fore tak – ikke­mo ne tæ re over fø rin ger fra del ta ke re,

I hen hold til ISA 570 – Fort satt drift, må re vi sor inn hen te til strek ke lig og hen sikts- mes sig be vis for at le del sens bruk av for ut- set nin gen om fort satt drift i

«fore ta kets ri si ko sty ring er hva fore ta ket gjen nom stra te gi, or ga ni sa sjon, ru ti ner og for svar lig drift gjør for å nå fast sat te mål og sik re sine og kun de

Virk som hets reg lene stil ler spe si fik ke krav til ka pi tal dek ning for å sik re for svar lig ka pi tal i for hold til fi nans in sti tu sjo ne nes ri si ko. Finanstilsynet