Finans
Kapitaldekningsregelverket og in tern kon troll
Stats au to ri sert re vi sor Ei vind Skaug
Part ner De loit te Audit & Advisory
Stats au to ri sert re vi sor Kris tian Dek ke Lø berg Man ager De loit te Audit & Advisory
Si vil øko nom Mag ne Stef fen sen Associate De loit te Audit & Advisory
Artikkelen er forfattet av:
Ar tik ke len gir en over ord net be skri vel se av re gel ver ket rundt ka pi tal dek ning og nød ven dig in tern kon troll for å et ter le ve det te. For ut dy pen de de tal jer rundt reg lene hen vi ses det til de re spek ti- ve lo ver, for skrif ter samt rund skriv fra Finanstilsynet.
Virk som hets reg lene stil ler spe si fik ke krav til ka pi tal dek ning for å sik re for svar lig ka pi tal i for hold til fi nans in sti tu sjo ne nes ri si ko.
Finanstilsynet over vå ker og føl ger opp kra vene. I den for bin del se må fi nans in sti tu sjo ne ne be reg ne og rap por te re ka pi tal dek ning i hen hold til krav fra kapitalkravforskrifter og Finanstilsynets rund- skriv. Be reg nin ge ne av hen ger av hvil ken type in sti tu sjon det er og hvil ken type kon se sjon fore ta ket har. Selv om rap por te ring fore går på git te tids punk ter, skal ka pi tal kra vet være dek ket til en hver tid.
Da gens reg ler ba se rer seg på Ba sel II-kom mi sjo nens krav. I peri- oden 2013–19 vil det grad vis bli inn ført nye reg ler ba sert på Ba sel III. Dis se er ikke gjeldene i dag og blir der for ikke om talt her.
Da gens ka pi tal dek nings reg ler er or ga ni sert i føl gen de tre Pi la rer:
Pi lar I: Mi ni mums krav til an svar lig ka pi tal
•
Pi lar II: Vur de ring av fak tisk ka pi tal be hov
•
Pi lar III: Of fent lig gjø ring av fi nan si ell in for ma sjon
•
Re gel ver ket gjel der for ban ker, fi nan sie rings fore tak, hol ding sel ska- per i fi nans kon sern, ver di pa pir fore tak og for valt nings sel ska per for ver di pa pir fond som har til la tel se til å dri ve ak tiv for valt ning.
Re gel verk for ban ker
Reg lene er ufor met for å sik re sta bi li tet ved å be gren se ban ke nes nedsiderisiko, el ler med and re ord ri si koen for kon kurs. Ban kens ka pi tal krav be står av sum men av kra vene etter Pi lar I og II.
Fi gur 1-1 For de ling av ka pi tal krav mel lom Pi lar I og II
Fi gur 1-1 vi ser en ty pisk for de ling mel lom Pi lar I og II for en bank. Ka pi tal kra vet frem kom mer ved å sum me re kra vene etter Pi lar I og II.
Det føl ger av fi nan sie rings virk som hets lo ven at an svar lig ka pi tal skal minst være 8 % av be reg nings grunn la get.
An svar lig ka pi tal tar ut gangs punkt i ba lan se ført egen ka pi tal.
Den ne jus te res for å ta hen syn til den ri si ko som ban ken er eks po- nert for. Un der føl ger et ek sem pel på pos ter som kan lig ge mel- lom ba lan se ført egen ka pi tal og an svar lig ka pi tal.
Fi gur 1-2 An svar lig ka pi tal
Frem stil lin gen ba se rer seg kun på noen ele men ter fra be reg nings- for skrif ten og er så le des ikke ut tøm men de. Eks em pe let over vi ser en an svar lig ka pi tal på 110. Hvor vidt det te er til freds stil len de, vil av hen ge av be reg nings grunn la get. Det te grunn la get tar ut gangs- punkt i de ri si ko er som ban ken er eks po nert for slik som kre ditt- ri si ko, mar keds ri si ko og ope ra sjo nell ri si ko.
Fi gur 1-3 Be reg nings grunn lag
0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 %
Pilar I + Pilar II = Kapitalkrav
Beregningsgrunnlag 8% Ansvarlig kapital
𝑥𝑥 ≥
20 40 60 80 100 120
Balan seført EK
Fradrag (b l. a. im
materielle eiendeler)
Tilleg g (bl. a. fo
ndsobliga sjoner maks 15%)
Kjerneka
pital Tilleggska pital (bl. a
. ansvarlig låneka
pital)
Ansvarlig kapital
0 200 400 600 800 1000 1200
Kreditt
risiko Marke
dsrisiko Opera
sjonell Risiko Bereg
ningsgrunnlag
24 NR. 6 > 2012
Finans
Illu stra sjo nen vi ser et ek sem pel på hvor dan ri si koen dan ner basis for be reg nings grunn la get.
Fra Fi gur 1–3 frem kom mer et be reg nings grunn lag på 1000. Med en an svar lig ka pi tal på 110 blir ka pi tal dek nin gen 11 %, som er over kra vet på 8 %. Neden for re de gjø res det nær me re for hvor dan man kan fin ne be reg nings grunn la get.
Grunn lag kre ditt ri si ko
Ban ker skal vek te sine en ga sje men ter, blant an net ut lån, etter til hø ren de ri si ko. Vek tin gen va rie rer fra 0 til 150 % etter es ti- mert nedsiderisiko. Ved 100 % vek ting be står grunn la get av en ga sje men tets bok før te ver di. Vek ting be reg nes en ten etter en stan dard me to de ba sert på eks tern ra ting (f.eks. S&P, Moody) som er gitt i for skrift, el ler etter en in tern må le me to de (IRB) hvor ban ken selv es ti me rer ri si ko for mis lig hold, tap ved mis lig hold og sel ska pets eks po ne ring. Bruk av IRB kre ver god kjen ning fra Finanstilsynet.
Grunn lag mar keds ri si ko
Ban ker med egenhandelsportefølje skal ha egne ret nings lin jer og ru ti ner ved rø ren de hvil ke po si sjo ner som inn går, for valt- ning, ver di vur de ring og over vå king. Po si sjo ne ne som inn går, samt va lu ta- og va re ri si ko, dan ner grunn la get. Ri si koen blir be reg net ved en vek ting av po si sjo ne ne, ty pisk etter hvor ut satt de er i for hold til de ge ne rel le sving nin ge ne i ver di pa pir - mar ke det.
Grunn lag ope ra sjo nell ri si ko
Ope ra sjo nell ri si ko kan de fi ne res som «ri si koen for tap som føl ge av util strek ke li ge el ler svik ten de in ter ne pro ses ser el ler sys te mer, men nes ke li ge feil el ler eks terne hen del ser». Selv om ban ker har stren ge krav til sty ring og kon troll, vil det like vel all tid være noe gjen væ ren de ope ra sjo nell ri si ko. Det be reg nes der for en ope ra sjo nell ri si ko ba sert på virk som he tens stør rel se med ut gangs punkt i inn tekt. Be reg nin gen kan gjø res ved hjelp av tre uli ke me to der: basis me to den, sjablongmetoden el ler AMA-me to den (Ad van ced Measurement Approach). Basis me to- den kan be nyt tes av alle in sti tu sjo ner, mens sjablongmetoden og AMA har egne krav. Grunn la get etter basis me to den er 15 % av gjen nom snitts inn tek ten de sis te tre åre ne mul ti pli sert med 12,5.
Kra vet på 8 % av grunn la get blir der med 15 % av gjen nom- snitts inn tek ten sis te tre år (12,5*0,08 = 1).
Pi lar II: Ban ke nes vur de ring av fak tisk ka pi tal be hov (ICAAP) Pi lar II be står av et sup ple ren de ka pi tal krav som skal ta hen syn til de ri si ko er som ikke blir dek ket av Pi lar I. Hen sik ten er at ban ken skal ha en ka pi tal dek ning ba sert på in sti tu sjo nens sam- le de ri si ko bil de. Ved ut for ming av Pi lar II skal ban ken vur de re sine sær skil te ri si ko er og be reg ne hvor vidt dis se med fø rer økt krav til ka pi tal. Det fak tis ke ka pi tal be ho vet frem kom mer av sum men av es ti mert ka pi tal be hov fra de uli ke ri si ko ene. Re sul ta- tet skal rap por te res år lig til Finanstilsynet i form av en ICAAP- rap port.
Fi gur 1-4 vi ser et ek sem pel på hvor dan ka pi tal kra vet etter Pi lar II kan frem kom me ba sert på for ret nings ri si ko, lik vi di tets ri si ko og stra te gisk ri si ko. Be reg nin gen skal også ta hen syn til di ver si fi se- rings ef fek ter så fremt det kan sann syn lig gjø res at dis se ek si ste rer.
Eks em pe let over vi ser kun et ut drag av ri si ko er som kan være ak tuelle. Hver in sti tu sjon må selv vur de re hvil ke ri si ko er som de er eks po nert for.
Fi gur 1-4 Ka pi tal krav Pi lar II
Pi lar III: Of fent lig gjø ring av fi nan si ell in for ma sjon
Det føl ger av kapitalkravforskriften at in sti tu sjo ne ne skal pub li- se re re sul ta tet, me to de ne og vur de rin ge ne som er gjort, etter reg- lene for Pi lar I og II. Det van li ge er at dis se opp lys nin ge ne gis i års regn ska pet da dis se fore ta ke ne ofte har egne krav til no te opp- lys nin ger om ka pi tal dek ning.
Re gel verk for for valt nings sel ska per
For valt nings sel ska per med kon se sjon til å dri ve ak tiv for valt ning må le ve re kvartalsoppgave om ka pi tal dek ning. For valt nings sel ska- per for val ter van lig vis ka pi tal som ikke er i egen ba lan se. Re sul ta- tet er at ope ra sjo nell ri si ko blir den mest ut slags gi ven de ved be reg nin gen av ka pi tal krav. Det føl ger av kapitalkravforskriften at for valt nings sel ska per er un der lagt sær skil te krav ved rø ren de ope ra sjo nell ri si ko. Kra vet inne bæ rer at for valt nings sel ska pet til en hver tid skal ha en an svar lig ka pi tal til sva rende 25 % av de fas te kost na de ne. De fi ni sjo nen av fas te kost na der av vi ker noe fra den man kjen ner fra van lig øko no misk teo ri, ved at kost na der som va rie rer med han dels trans ak sjo ner el ler for valt nings sel ska pets re sul tat, ty pisk bo nus, ikke an ses som fas te kost na der. I til legg skal den an svar li ge ka pi ta len minst ut gjø re 125 000 EUR pluss 0,02 % av for valt nings ka pi ta len over 250 mill. EUR, mak si malt 10 mill. EUR.
Re gel verk for ver di pa pir fore tak
Et ver di pa pir fore tak som yter in ves te rings tje nes ter, må rap por te re ka pi tal dek ning til Finanstilsynet etter finanstll. §4 nr. 3. Et meg- ler hus har kre ditt ri si ko for ak ti va de har i ba lan sen, for ek sem pel ford rin ger, ak sjer og ob li ga sjo ner knyt tet til egen han del. Meg ler- hu set kan også være eks po nert mot Mar keds ri si ko ved for ek sem- pel fi nan si el le in stru men ter holdt for egen reg ning, motpartsrisiko i de ri vat han del og va lu ta ri si ko i for bin del se med va lu ta trans ak sjo- ner. I lik het med for valt nings sel ska per, har også ver di pa pir fore tak of test størst eks po ne ring mot ope ra sjo nell ri si ko. Ka pi tal kra vet for kre ditt ri si ko og mar keds ri si ko be reg nes på til sva rende måte som for ban ker. Ope ra sjo nell ri si ko mø ter der imot til leggs krav hvor ka pi tal kra vet minst skal være det høy es te av 15 % av gjen nom- snitts inn tekt de sis te tre åre ne og 25 % av de fas te kost na de ne.
Re gel verk for for sik rings sel ska per og pen sjons kas ser For sik rings sel ska per er strengt re gu lert da det er av all menn inter- esse at dis se kan stå imot even tuelle kri ser og være i stand til å dek ke sine for plik tel ser over for for sik rings ta ker. For sik rings sel ska- per og pen sjons kas ser er un der lagt de sam me reg lene om ka pi tal- dek ning på 8 % av an svar lig ka pi tal. For sik rings sel ska per har i til legg egne min ste krav til egen ka pi tal i egen for skrift. Det sam me gjel der pen sjons kas ser, som kre ver en grunn ka pi tal på minst ti gan ger fol ke tryg dens grunn be løp (G) (jf. Forsikringsloven §7-5).
0 100 200 300 400 500 600 700
Forret
ningsrisiko Likvidit
etsrisiko Strate gisk risiko
Diversifi seringseff
ekter Kapita
lkrav pilar II
Finans
Regnskap og budsjett i offentlig sektor
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
I bøkene Regnskap og budsjett i kommunesektoren og Regnskap og budsjett i staten diskuteres prinsipielle sider ved regnskaps- og budsjett- systemene i offentlig sektor. Den tilhørende oppgaveboken Regnskap og budsjett i offentlig sektor ventes utgitt høsten 2012. Kursholdere kan bestille vurderingseksemplarer fra forlaget.
Frode Mellemvik, Levi Gårseth-Nesbakk
og Helge Mauland
NYHET Be reg nings grunn la get er ba sert på en risikovekting av både
eiendelspostene og pos ter uten om ba lan sen, ba sert på krav gitt i for skrift. Pos te ne vek tes i sju grup pe rin ger fra 0 % til 150 % hvor 150 % be nyt tes på de mest ri si kab le pos te ne. Ri si ko kan ses på som stør rel sen av sving nin ger i ver di over tid, el ler som en usik ker het bak es ti mert ver di. Kas se be hold ning og and re lik vi de kon tant inn skudd er de minst ri si kab le ei en de le ne.
Sli ke ei en de ler gis en risikovekt på 0 %. Usik ker he ten økes gjer ne med av stan den fra sel ska pet, hvor ford rin ger får en mid dels vekt og hvor in ves te rin ger i oppkjøpsfond får den høy es te på 150 %.
For sik rings sel ska pet ga ran te rer ut be ta lin ger i hen hold til kun- de nes for sik rings kon trak ter. Lo ven stil ler der for egne krav som skal sik re en til freds stil len de ka pi tal ba se med hen syn til ut be- ta ling av frem ti di ge for plik tel ser. Da gens krav inne bæ rer at solvensmarginkapitalen minst dek ker ett be reg net solvensmar- ginkrav. Solvensmarginkapital be står av an svar lig ka pi tal etter fi gur 1-2 in klu siv en an del av sik ker hets av set nin ger.
Solvensmarginen byg ger på en pro sent vis sats av uli ke fond og ri si ko er som er gjeldene for sel ska pet. Be reg nin gen er i høy grad de talj styrt i for skrift. For ek sem pel skal solvensmarginen minst være det høy es te av:
18 % av pre mie inn tek ter opp til 50 mill. EUR 1.
26 % av gjen nom snitt lig er stat nings ut be ta ling opp til 35 2.
mill. EUR
For sik rings bran sjen står over for sto re re gu la to ris ke end rin ger ved inn fø ring av Sol vens II. Prin sip pe ne bak det te re gel ver ket ba se rer seg på en pilarstruktur til sva rende som Ba sel II og det er an tatt at re gel ver ket vil med fø re be hov for styr king av an svar lig ka pi tal.
Re gel verk for kon so li dert ka pi tal dek ning
Sel ska per som inn går i et kon sern, må også opp fyl le soliditets- kravene på kon so li dert basis. Det te inne bæ rer at ka pi tal kra- ve ne også skal være til freds stilt på kon sern ni vå. Hen sik ten er at dat ter sel ska per ikke skal kun ne til pas se seg slik at alle kom- mer in nen for gren sen. Kon so li de rings reg lene føl ger sam me prin sipp som opp kjøps me to den, slik at ba lan se ført ver di av kon sern in ter ne for hold eli mi ne res.
God prak sis for in tern kon troll knyt tet til over hol del se av re gel ver ket
Sty ret har det over ord ne de an sva ret for in tern sty ring og kon troll i et fore tak. Der for må sty ret påse at fore ta ket har fast satt ret nings lin jer og hen sikts mes si ge kon troll ak ti vi te ter for å sik re en kor rekt kapitaldekningsrapportering. Dag lig le der må sør ge for en hen sikts mes sig plas se ring av an sva ret for kapitaldekningsrapporteringen i or ga ni sa sjo nen. Vi de re har dag lig le der et an svar for at or ga ni sa sjo nen gjen nom fø rer ret nings lin je ne fra sty ret gjen nom til de ling av an svar og myn dig het i fore ta ket samt en hen sikts mes sig rapporterings- linje som sik rer at dag lig le der kan føre kon troll med til del te opp ga ver.
Sent rale pro ses ser knyt tet til dis se opp ga ve ne de le gert fra dag- lig le der, kan opp sum me res som vist i fi gu ren. Grunn la get for en rik tig rap por te ring leg ges ved å be nyt te kor rek te data, ut fyl le kapitaldekningsoppgaven rik tig, im ple men te re til strek- ke li ge kon trol ler og sør ge for at rap por te rin gen er un der lagt
en for mell god kjen nel se ba sert på de nevn te pro ses se ne. Neden for re de gjø res det kort for de uli ke pro ses se ne.
Da ta kva li tet
Det kre ves god kva li tet av data som be nyt tes i be reg nin gen av en kor- rekt ka pi tal dek ning. En del av da ta ene vil være regn skaps in for ma sjon hvor det ty pisk er im ple men tert gode kon trol ler for å sik re kor rekt fi nan si ell rap por te ring. An nen in for ma sjon kan hen tes fra and re kil der hvor det kan være stør re usik ker het knyt tet til da ta ene og be hov for bruk av skjønn. Det te kan for ek sem pel være stam da ta om ver di pa pi- rer, en ga sje men ter, kre ditt ver dig het mv.
26 NR. 6 > 2012
Finans
Fore ta ket bør im ple men te re kon trol ler som sik rer rik tig over fø ring av stam da ta til fore ta ket og at alle ver di pa pi rer, en ga- sje men ter mv. re gist re res med kor rekt in for ma sjon. Det te gjel der for ek sem pel rik tig ka te go ri se ring av ver di pa pi rer, rik- tig bruk av risikovekter, rik tig kon ver te- rings fak tor og rik tig regi stre ring av mis- lig hold te en ga sje men ter.
Fore ta ket bør også im ple men te re kon trol- ler som for ek sem pel fan ger opp be ve gel- ser i kre ditt ver dig het slik at dis se kan un der sø kes nær me re.
En kelte fore tak bru ker en eks tern le ve- ran dør til å ut fø re hele el ler de ler av be reg nin gen av ka pi tal dek ning. Ved bruk av en eks tern le ve ran dør sik res man ofte både uavhen gig het i be reg nin gen og til- gang til spe sia lis ter. Det er ikke mu lig å utkontraktere an sva ret for be reg nin gen av ka pi tal dek ning, fore ta ket bør gjen nom- fø re lø pen de ri si ko vur de rin ger og opp føl- ging av le ve ran dø ren.
I po li cy for ut kon trak te ring bør det fast- set tes at det skal fore tas en ri si ko vur de- ring for ut kon trak te ring og at im pli ka sjo- ne ne for fore ta ket skal vur de res. Vur de- rin ge ne ved ut kon trak te ring bør ta hen- syn til fore ta kets kom plek si tet i be reg nin- gen av ka pi tal dek ning og til pas se valg av le ve ran dør til det te. Fore ta ket bør også vur de re om man har be holdt til strek ke lig kom pe tan se igjen i fore ta ket til å føl ge opp le ve ran dø ren.
Kapitaldekningsoppgave
En vik tig for ut set ning for kor rekt rap por- te ring er rik tig ut fyl ling av kapitaldek- ningsoppgaven. Et fore tak bør der for ut ar bei de ret nings lin jer for hvor dan opp- ga ven skal fyl les ut og for hvor dan fore ta- kets sær skil te pos ter skal re flek te res i opp- ga ven. Even tuelle sær li ge til pas nin ger bør do ku men te res sær skilt for å re du se re nøk- kelpersonrisiko. Ba sert på et ter kon trol ler ut ført av Finanstilsynet, vi ser det seg at noen pos ter er van ske li ge og ofte rap por- te res feil. Det te gjel der for ek sem pel feil bruk av skje ma, feil ved po si sjo ner i han- dels por te føl je, feil i kon so li de ring, mang- lende kon so li de ring ved mid ler ti dig eie og feil rap por te ring av sik ker he ter.
In tern kon troll
Kapitaldekningsregelverket er kom plekst og det er der for av gjø ren de at det im ple- men te res til freds stil len de kon trol ler for å sik re en kor rekt rap por te ring. Det bør ut arbei des en over sikt over hvil ke kon-
trol ler som skal ut fø res og hvem som har an svar for å do ku men te re at dis se er ut ført. Kon troll ak ti vi te te ne bør in klu de re kon troll av stam da ta, av stem nings kon- trol ler, kon troll av kor rekt an ven del se av re gel verk samt kon troll av kor rekt ut fyl- ling av opp ga ven. Kon trol le ne bør også in klu de re le ve ran ser fra and re en he ter og et ter prø ving av kon trol ler ut ført av dis se.
Rap por te rin gen av ka pi tal dek ning til Finanstilsynet bør være en del av le del- sens internkontrollrapportering til sty ret da den er helt sent ral for fore ta kets kon- se sjon. Le del sens rap por te ring bør om ta le re sul ta tet av internkontrolltiltak som sik rer at kapitaldekningsberegningen og -rap por te rin gen er ut ført kor rekt.
For fore tak som har in tern re vi sjon, vil det være na tur lig at det med jev ne mel lom- rom ut fø res re vi sjons hand lin ger ret tet mot kapitaldekningsrapporteringen.
God kjen nel se
Et fore tak bør im ple men te re for melle godkjennelsesrutiner knyt tet til inn sen- del se av kapitaldekningsoppgavene. En slik god kjen nel se bør være for ank ret på et hen sikts mes sig nivå i or ga ni sa sjo nen og må do ku men te res. Godkjennelsesrutinen bør in klu de re en gjen nom gang av at im ple men ter te kon trol ler er gjen nom ført og do ku men tert før opp ga ve ne sen des inn. Det te bør også gjel de der hvor rap- por te rin gen er ut kon trak tert.
Kil der:
FOR-1990-06-01-435 For skrift om be reg ning av an svar lig ka pi tal for fi nans in sti tu sjo ner, oppgjørs- sentraler og ver di pa pir fore tak (1990-06-01)
FOR-1990-10-22-875 For skrift om ka pi tal dek ning, fi nans in sti tu sjo ner. Min ste krav til ka pi tal dek ning i fi nans in sti tu sjo ner og ver di pa pir fore tak.
For skrift om min ste krav til ka pi tal dek ning i fi nans in sti tu sjo ner og ver di pa pir fore tak (1990-10-22) FOR-1996-11-15-1130 For skrift om rap por te ring av ka pi tal dek ning. Rap por te ring av ka pi tal dek ning.
For skrift om rap por te ring av ka pi tal dek ning (1996-11-15)
FOR-2000-06-22-632 For skrift om ka pi tal dek ning for mar keds ri si ko. Min ste krav til ka pi tal dek ning for mar keds ri si ko mv. for kre ditt in sti tu sjo ner og ver di- pa pir fore tak.
For skrift om min ste krav til ka pi tal dek ning for mar keds ri si ko mv. for kre ditt in sti tu sjo ner og ver di- pa pir fore tak (2000-06-22)
FOR-2000-06-22-632 For skrift om ka pi tal dek ning for mar keds ri si ko. Min ste krav til ka pi tal dek ning for mar keds ri si ko mv. for kre ditt in sti tu sjo ner og ver di- pa pir fore tak.
For skrift om min ste krav til ka pi tal dek ning for mar keds ri si ko mv. for kre ditt in sti tu sjo ner og ver di- pa pir fore tak (2000-06-22)
FOR-2006-12-14-1506 Ka pi tal kravsforskriften.
Kapitalkrav for for ret nings ban ker, spa re ban ker, fi nan sie rings fore tak, hol ding sel ska per i fi nans kon- sern, ver di pa pir fore tak og for valt nings sel ska per for ver di pa pir fond mv. (kapitalkravsforskriften).
For skrift om ka pi tal krav for for ret nings ban ker, spa re ban ker, fi nan sie rings fore tak, hol ding sel ska per i fi nans kon sern, ver di pa pir fore tak og for valt nings sel- ska per for ver di pa pir fond mv. (kapitalkravsforskrif- ten) (2006-12-14)
FOR-2006-12-22-1616 For skrift om min ste krav til ka pi tal dek ning. Min ste krav til ka pi tal dek ning i for sik rings sel ska per, pen sjons kas ser, innskuddspen- sjonsforetak og holdingsselskap i for sik rings kon sern.
For skrift om min ste krav til ka pi tal dek ning i for sik- rings sel ska per, pen sjons kas ser, innskuddspensjons- foretak og holdingsselskap i for sik rings kon sern (2006-12-22)
Finanstilsynets rund skriv og hjemme side.
årsoppgjør
forspranget ligger i automatikken Å bytte til Total Årsoppgjør er enklere enn du tror.
99% kundetilfredshet sier sitt om brukeropplevelsen...
Les mer på www.mokastet.no/bytt
Tlf: 69 15 84 00 - firmapost@mokastet.no
”Vi har alltid store
forventninger til programmet og blir aldri skuffet.”
”Takk for et supert program.
Vi anbefaler det til andre i bransjen!”
”Takk for at dere virkelig klarer å levere så tidlig i desember. Perfekt timing da jeg er i gang med å ferdigstille årsoppgjør.”
”Notesenteret var HELT TOPP – dette var BRA!!! Alle mine skal over på denne fremfor å tulle med noter ved siden av.”
”Benytter anledningen nok en gang til å skryte av dere. Kjempegodt program og supergod service!”
”Det er alltid oppdatert, meget brukervennlig, oversiktlig, rask tilbakemelding.
Det er sjelden feil og dersom de skulle forekomme blir de hurtig rettet. Meget bra!”
”Vi får alltid raskt svar når vi har behov for support. Dette gjelder ikke bare programmet, men også faglige spørsmål til ligningspapirer, årsregnskap med mer.”
”Her er alle eventualiteter tatt til grunn. Det er vanskelig å gjøre noe som blir feil. Det er bra beskrivelse hele veien og gode
”informasjonskapsler” i saldobalansen.”
”Kunnskap hos dem som skal hjelpe meg i en hektisk periode er avgjørende for å gi god service. Her er Mokastet Data AS best i klassen.”
” Programmet skjemmer oss bort med sin nøyaktighet og det gjør ligningspapirer nærmest helt ferdig for oss.
Vi stortrives med Total og det er derfor vi aldri har hatt tanke om å skifte
årsoppgjørprogram.”
”Som tidligere bruker av
### så jeg med gru fram til nytt program med masse telefoner for å komme i gang. Men jeg må si jeg er imponert. Har kjørt igjennom et par klienter, hentet fra og levert til Altinn uten problem.”
”Et uvurderlig program.
Programmet er oppdatert og à jour og brukerstøtten er hurtig og god. Total bidrar til et effektivt årsoppgjør.”
”Total har lagt stor vekt på automatikk. Vi bruker
”Minihjelp”-malen som arbeidsmetode i Total og da blir ingenting glemt.”
”Når det gjelder Mokastet Data AS er alle superlativer brukt opp. Seier derfor berre tusen takk og ha en fin helg!”
Mokastet Data AS overtar Sticos Årsoppgjør!
Mokastet Data AS overtar rettighetene til Sticos Årsoppgjør med virkning fra 1. januar 2013. I den anledning vil vi ønske alle tidligere kunder av Sticos Årsoppgjør velkommen til Total.
Vi lover å gjøre vårt beste for at også dere blir fornøyde!
Adm. direktør i Mokastet Data AS, Roar Mokastet
C
M
Y
CM
MY
CY
CMY
K
120823_annonse_velkommen_v4_trykk.pdf 1 23.08.2012 13:46:10
RISIKO: Det bør fast set tes at det skal fore tas en ri si ko vur de ring for ut kon trak te ring og at im pli ka sjo ne ne for fore ta ket skal vur de res.
årsoppgjør
forspranget ligger i automatikken Å bytte til Total Årsoppgjør er enklere enn du tror.
99% kundetilfredshet sier sitt om brukeropplevelsen...
Les mer på www.mokastet.no/bytt
Tlf: 69 15 84 00 - firmapost@mokastet.no
”Vi har alltid store
forventninger til programmet og blir aldri skuffet.”
”Takk for et supert program.
Vi anbefaler det til andre i bransjen!”
”Takk for at dere virkelig klarer å levere så tidlig i desember. Perfekt timing da jeg er i gang med å ferdigstille årsoppgjør.”
”Notesenteret var HELT TOPP – dette var BRA!!! Alle mine skal over på denne fremfor å tulle med noter ved siden av.”
”Benytter anledningen nok en gang til å skryte av dere.
Kjempegodt program og supergod service!”
”Det er alltid oppdatert, meget brukervennlig, oversiktlig, rask tilbakemelding.
Det er sjelden feil og dersom de skulle forekomme blir de hurtig rettet. Meget bra!”
”Vi får alltid raskt svar når vi har behov for support. Dette gjelder ikke bare programmet, men også faglige spørsmål til ligningspapirer, årsregnskap med mer.”
”Her er alle eventualiteter tatt til grunn.
Det er vanskelig å gjøre noe som blir feil.
Det er bra beskrivelse hele veien og gode
”informasjonskapsler” i saldobalansen.”
”Kunnskap hos dem som skal hjelpe meg i en hektisk periode er avgjørende for å gi god service. Her er Mokastet Data AS best i klassen.”
” Programmet skjemmer oss bort med sin nøyaktighet og det gjør ligningspapirer nærmest helt ferdig for oss.
Vi stortrives med Total og det er derfor vi aldri har hatt tanke om å skifte
årsoppgjørprogram.”
”Som tidligere bruker av
### så jeg med gru fram til nytt program med masse telefoner for å komme i gang.
Men jeg må si jeg er imponert.
Har kjørt igjennom et par klienter, hentet fra og levert til Altinn uten problem.”
”Et uvurderlig program.
Programmet er oppdatert og à jour og brukerstøtten er hurtig og god.
Total bidrar til et effektivt årsoppgjør.”
”Total har lagt stor vekt på automatikk. Vi bruker
”Minihjelp”-malen som arbeidsmetode i Total og da blir ingenting glemt.”
”Når det gjelder Mokastet Data AS er alle superlativer brukt opp. Seier derfor berre tusen takk og ha en fin helg!”
Mokastet Data AS overtar Sticos Årsoppgjør!
Mokastet Data AS overtar rettighetene til Sticos Årsoppgjør med virkning fra 1. januar 2013. I den anledning vil vi ønske alle tidligere kunder av Sticos Årsoppgjør velkommen til Total.
Vi lover å gjøre vårt beste for at også dere blir fornøyde!
Adm. direktør i Mokastet Data AS, Roar Mokastet
C
M
Y
CM
MY
CY
CMY
K
120823_annonse_velkommen_v4_trykk.pdf 1 23.08.2012 13:46:10
