Re vi sjon
Ri si ko sty ring og in tern kon troll
Artikkelen er forfattet av:
Stats au to ri sert re vi sor Tore Sa muel sen Part ner BDO
Ar tik ke len fo ku se rer på be gre pe ne ri si ko sty ring og in tern kon troll, og byg ger i det ve sent li ge på COSOs1 ar beid og frem stil ling.
Ar tik ke len knyt ter også noen kom men ta rer til hvem som har an svar i for hold til et sel skaps ri si ko sty ring og in ter ne kon troll.
Bak grunn
De sis te åre ne har det vært økt fo kus og opp merk som het på be tyd nin gen av et sel skaps in ter ne kon troll og ri si ko sty ring.
Ikke minst har en rek ke kor rup sjons- og fi nans skan da ler bi dratt til den ne økte opp- merk som he ten.
For å dri ve en virk som het for ret nings mes- sig op ti malt, er le del sen av hen gig av at den in for ma sjo nen som et sel skap ut ar bei der av øko no misk og ikke-økonomsk ka rak ter, er på li te lig. Hvis ikke, vil både sel ska pet og in ter es se grup per fore ta vur de rin ger og even tu elt be slut te ut fra feil grunn lag.
Et sel skaps in terne kon troll har vist seg som et nyt tig verk tøy i å frem brin ge slik på li te lig in for ma sjon.
In tern kon troll
COSO-rap por ten av 1992 (In tern kon- troll – et in te grert ram me verk 1992, over- satt til norsk i 1996 i regi av Norsk Bank- revisorforening), som re pre sen te rer ett av fle re ram me verk for in tern kon troll, har
1 Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway
gitt et vik tig og be ty de lig bi drag til for stå- el sen av in tern kon troll-be gre pet. Rap por- ten an gir føl gen de de fi ni sjon av in tern kon troll:
«In tern kon troll er en pro sess, igang satt og gjen nom ført av virk som he tens sty re, le del se og an sat te. Den ut for mes for å gi ri me lig sik ker het ved rø ren de mål opp nå el se in nen føl gen de om rå der:
Mål ret tet og kost nads ef fek tiv drift 1.
På li te lig regn skaps rap por te ring 2.
og øko no misk in for ma sjon Over hol del se av gjel den de lo ver 3.
og reg ler»
De fi ni sjo nen fo ku se rer på kon troll as pek- tet, og re flek te rer noen grunn leg gen de be gre per. In tern kon troll er en pro sess, den er ikke et mål i seg selv. In tern kon troll ut fø res av men nes ker på alle ni vå er i en or ga ni sa sjon, og be står ikke bare av in struk ser og reg ler i virk som he ten. In tern kon troll kan bare for ven tes å gi ri me lig sik ker het for et fore taks drift, og ikke ab so lutt sik ker het. Og sist men ikke minst, in tern kon troll fo ku se rer på mål opp nå el se i en el ler fle re in di vi duelle, men over lap- pen de ka te go ri er.
In tern kon troll i COSO-mo del len, be står av fem inn byr des sam men hen gen de kom- po nen ter. Dis se tar ut gangs punkt i hvor- dan le del sen sty rer en virk som het, og ut gjør:
Kon troll mil jø et 1.
Ri si ko vur de ring 2.
Kon troll ak ti vi te ter 3.
In for ma sjon og kom mu ni ka sjon 4.
Over våk ning 5.
Det er vik tig å leg ge mer ke til at in tern kon troll er en pro sess, som skal «leve» i den dag li ge ut fø rel sen av alle sel ska pets opp ga ver og funk sjo ner, på alle ni vå er, og i hele or ga- ni sa sjo nen. Den er ikke noe som kom mer i til legg til sel ska pets øv rige opp ga ver, men skal være en in te grert del av alle dag li ge gjøre mål. Den skal hel ler ikke være noen sta tisk øv el se for le de re og le del sen, som kun ut fø res for å dek ke et rapporteringsbehov.
Se illustrasjon øverst på siden.
For ru ti nen er det inn ført:
Ar beids de ling 1.
Full mak ter 2.
Kre ditt vur de ring 3.
At tes ta sjo ner (S) 4.
Kon troll punk ter (K) 5.
Forhåndsnummererte ord re- og 6.
fak tu ra sett (Fnr)
Som vist har sel ska pet inn ført ar beids de ling, full mak ter, forhåndsnummererte do ku men- ter, samt kon troll funk sjo ner som ut fø res gjen- nom de dag li ge gjø re må le ne. I til legg fore tas det jevn li ge og sys te ma tiske kon trol ler av av de lings le der, for å påse at ru ti nen gjennom- fø res som for ut satt, in klu dert kon troll funk sjo- ne ne. Samtidig fore tas en vur de ring av ru ti ne- nes hen sikts mes sig het og ef fek ti vi tet.
Av de lings le der rap por te rer sin gjen nom gang til le del sen, som igjen rap por te rer til sty ret.
Gjen nom hele den ne pro ses sen må even tuelle av vik no te res, rap por te res og føl ges opp.
Bestilling
(Fnr)
Ordre
(Fnr - S )
Produksjon Uttak varer
s Forsen-
delse S
Utstede faktura Fnr - S
Bokføring
S
Betaling
s Bestilling
(Fnr)
Ordre
(Fnr - S )
Produksjon Uttak varer
S
Forsen- delse S
Utstede faktura Fnr - S
Bokføring
S
Betaling
S Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi
K -sS
Inkasso
K -sS
Ek sem pel 1 – in tern kon troll er en pro sess
S = attestasjon K = Kontrollpunkt Fnr = Forhåndsnummer
Re vi sjon
Illu stra sjo nen er ikke full sten dig, men syn lig gjør det dy na mi ske as pek tet som lig ger i in tern kon troll-be gre pet.
In tern kon troll skal som nevnt bi dra til å nå mål, det vil si øke sann syn lig he ten for at sel ska pet når de mål som er satt. Mål set- tin ge ne kan både være over ord net og brutt ned på en kelt om rå der. Noen mål set tin ger vil være ge ne rel le (van lig vis rap por te ring og et ter le vel se), and re spe si fik ke for sel ska- pet (van lig vis mål ret tet og ef fek tiv drift).
Det mål som har vært mest frem tre den de når det er snakk om in tern kon troll, er å sik re sel ska pets ei en de ler i vid for stand, her un der å unn gå tap.
Ri si ko sty ring
Det er man ge ut led nin ger og de fi ni sjo ner av be gre pet ri si ko sty ring, og fel les nev ne- ren, noe for enk let og ge ne relt, sy nes å være å nå mål set tin ger. Det inne bæ rer at sel ska- pet må være klar over dets mulig he ter og ri si ko er og at det te kom mer til ut trykk i stra te gi-, for ret nings- og hand lings pla ner.
Dis se må være im ple men ter te og gjort godt kjent i or ga ni sa sjo nen i til legg til at de må føl ges.
Ri si ko sty ring dreier seg om å nå dis se må le ne gjen nom sty ring og kon troll, i en stra te gisk frem tids ori en tert sam men heng.
I Finanstilsynets vei led ning til for skrift om ri si ko sty ring og in tern kon troll sies det at
«fore ta kets ri si ko sty ring er hva fore ta ket gjen nom stra te gi, or ga ni sa sjon, ru ti ner og for svar lig drift gjør for å nå fast sat te mål og sik re sine og kun de nes ver di er, samt på li te lig rap por te ring og et ter le vel se av lo ver og reg ler. Det te inne bæ rer mer enn det som tra di sjo nelt har vært opp fat tet som in tern kon troll».
COSO bru ker be gre pet hel het lig ri si ko- styring som de fi ne res som føl ger:
«Hel het lig ri si ko sty ring er en pro sess, gjen- nom ført av virk som he tens sty re, le del se og an sat te, an vendt i fast set tel se av stra te gi og på tvers av virk som he ten, ut for met for å iden ti fi se re po ten sielle hen del ser som kan på vir ke virk som he ten og for å hånd- te re ri si ko slik at den er i sam svar med virk som he tens ri si ko ap pe titt, for å gi ri me- lig grad av sik ker het for virk som he tens mål opp nå el se.» (Hel het lig ri si ko sty ring – et in te grert ram me verk 2004/2005, over- satt og ut gitt på norsk av Nor ges In ter ne Re vi so rers For en ing i 2005).
Med grunn lag i de fi ni sjo nen ut le des det føl gen de om hel het lig ri si ko sty ring:
Det er en pro sess som gjen nom sy rer 1.
hele virk som he ten.
Den er ut ført av men nes ker på alle 2.
ni vå er i or ga ni sa sjo nen.
Den er an vendt i fast set tel sen av 3.
virk som he tens stra te gi.
Den er an vendt på tvers av virk som- 4.
heten, på alle ni vå er og i alle en he ter.
Ri si koen vur de res også for virk som- heten som hel het.
Den er ut ar bei det for å iden ti fi se re 5.
po ten sielle hen del ser som, hvis de inn- tref fer, vil på vir ke virk som he ten, og for å hånd te re ri si ko er i sam svar med virk- som he te nes ri si ko ap pe titt.
Den er eg net til å gi ri me lig grad av 6.
sikker het for virk som he tens le del se og sty re.
Den er foku sert på mål opp nå el se 7.
in nen for en el ler fle re at skil te, men over lap pen de ka te go ri er.
Ri si ko sty ring er, på lik lin je med in tern kon troll, en pro sess for å nå virk som he tens mål set tin ger. Mål set tin ge ne de les inn i føl gen de fire ka te go ri er:
Stra te gis ke – mål på over ord net nivå, 1.
som er i sam svar med og støt ter virk- som he tens for mål.
Drifts re la ter te – mål ret tet og kost nads- 2.
ef fek tiv bruk av virk som he tens res sur ser.
Rapporteringsrelaterte – på li te lig regn- 3.
skaps in for ma sjon.
Etterlevelsesrelaterte – et ter le vel se av 4.
gjel den de lo ver og reg ler.
Eks emp ler på ri si ko er in nen de fire ka te- go ri ene:
Stra te gisk/for ret nings mes sig ri si ko 1.
I Da gens Næ rings liv 30.1.2012 kan vi lese at Stat oil vil ta stør re sjan ser.
Stat oil må bli stør re, ta ri si ko og tåle å ven te len ger på ge vinst, me ner sel ska- pets fi nans di rek tør. Det kan være for dyrt å kom me for sent til fes ten ad va- rer (fi nans di rek tø ren) Tor grim Rei tan.
Han sier vi de re at vi (Stat oil) er kom- met dit vi er i dag (Nor dens stør ste sel skap) ved å ta ri si ko, og vi er nødt til å ta ri si ko frem over.
Drifts mes sig/ope ra sjo nell ri si ko 2.
Svikt i ru ti ner og in tern kon troll, og/
el ler svikt i tek no lo gi, pro duk sjon, ka pa si tet, pris og kom pe tan se.
Rapporteringsrisiko 3.
Feil an ven del se (be visst el ler ube visst) av regn skaps prin sip per og ram me verk.
En ron, World Com, Finance Cre dit og Spon sor Ser vi ce er eks emp ler på sel ska- per hvor det ble kon sta tert (be visst) feil rap por te ring.
Etterlevelsesrisiko 4.
Korrupsjonsforsker Tina Sør ei de ut ta ler i Da gen Næ rings liv 4.2.2012, at sel ska per må reg ne med kor rup sjon.
Kor rup sjon er så ut bredt i en kelte land at nor ske sel ska per må ta det for gitt at de kan møte krav om be stik kel ser.
Det te er eks emp ler på ri si ko er som sel ska per kan bli ut satt for og må for hol de seg til, og som om fat ter og på vir ker hele virk som he ten.
Ek sem pel 2 – tap i kun de por te føl jen Et sel skap opp le ver øken de tap i sin kunde- por te føl je, og kan vel ge å inn fø re el ler in ten si ve re kre ditt vur de rin gen av sine kun der. Et al ter na tiv kan være end re de be ta lings be tin gel ser, og hyp pi ge re opp føl- ging av ute stå en de.
Si den «vårt» sel skap (som vi for ut set ter) er vo lum av hen gig, er må let å opp rett hol de, el ler øke inn tek te ne, noe som inn fø ring el ler in ten si ve ring av kre ditt vur de ring sann- syn lig vis ikke vil ivare ta. Det kan dess uten med fø re re du sert lønn som het og sva ke re re sul ta ter, noe sel ska pet hel ler ikke øns ker.
Taps ri si ko en sty res da best, ut fra sel ska pets vur de ring, gjen nom end re de be ta lings be tin- gel ser og hyp pi ge re opp føl ging.
Ef fek ten av til ta ket må føl ges opp, både i for hold til ut vik ling i tap, salg og lønn- som het, for å påse at må le ne blir nådd.
Nås ikke må le ne, må til ta ke ne jus te res, el ler nye til tak ut prø ves.
Hva som er det bes te al ter na ti vet i en gitt situa sjon, er ofte in di vi du elt. Fel les er imid ler tid at det må gjø res valg ut fra hva som gir la vest el ler op ti mal ri si ko for tap for sel ska pet, som det kla rer å hånd te re, ut fra opp sat te mål og øns ket mål opp nå el se.
Om sel ska pet ikke lyk kes i å stop pe ta pe ne, vil det kun ne hind re helt el ler del vis opp nå- el se av de fire nevn te mål set tin ge ne.
Risikostyringsprosessen vil så le des kun ne være et godt hjel pe mid del og grunn lag for at sel ska pet når sine mål set tin ger, det være seg både del mål og over ord ne de mål.
Re vi sjon
Skal imid ler tid den ne pro ses sen fun gere op ti malt er, i hen hold til Coso, føl gen de åtte ledelseskomponenter vik ti ge:
Det in ter ne mil jø et (IK) 1.
Etab le rin gen av mål set tin ger (RS) 2.
Iden ti fi se ring av hen del ser (RS) 3.
Ri si ko vur de ring (IK) 4.
Ri si ko hånd te ring (RS) 5.
Kon troll ak ti vi te ter (IK) 6.
In for ma sjon og kom mu ni ka sjon (IK) 7.
Opp føl ging (IK) 8.
Fem av kom po nen te ne (som er nevnt tid li- ge re) vil bi dra til å ivare ta sel ska pets be hov for in tern kon troll, mens tre av kom po nen- te ne bi drar til ri si ko sty rin gen. Imid ler tid må alle kom po nen te ne bli prak ti sert på en hen sikts mes sig og ef fek tiv måte, for at de skal kun ne bi dra til sel ska pets mål opp nå- el se. Og alle kom po nen te ne er like vik ti ge i le del sen og sty rin gen av sel ska pet, men en kelte kom po nen ter er mer sent rale (om ta les neden for) enn and re.
Sent rale kom po nen ter Det in ter ne mil jø et
Det te er å anse for den mest sent rale kom po- nen ten. Den ut gjør kul tu ren i sel ska pet, og på vir ker de an sat tes hold ning til ri si ko. Den dan ner grunn la get for de øv rige kom po nen- te ne, og er med på å gi or den og struk tur.
Kon troll mil jø et, som en del av den in ter ne kon trol len, om fat ter sty rings-, kon troll- og le del ses funk sjo ner, samt hold nin ge ne, be visst- he ten og hand lin ge ne til dem som har over- ord net an svar for sty ring og kon troll. Vi de re om fat tes le del sen ved rø ren de en he tens in ter ne kon troll og dens vik tig het i en he ten. Kon- troll mil jø et set ter to nen i en or ga ni sa sjon, og på vir ker de an sat tes kon troll be visst het, jf.
Re vi sors Hånd bok 2012, ISA 315/A69.
Ved vur de ring av ri si ko sty rin gen er det na tur lig å ta ut gangs punkt i kon troll mil- jø et. Det er sty ren de for kva li te ten i en hel het lig ri si ko sty ring, og be stem mer i hvil ken grad in di vi der og grup per opp trer i tråd med sun ne hold nin ger til ri si ko.
Den stør ste på virk nin gen når det gjel der hold nin ger til ri si ko, kom mer fra le del sen.
På sam me måte som en virk som het blir hva le del sen gjør den til, vil også hold nin- ger til ri si ko (kon troll mil jø et) bli de le del- sen har, og ut øver. Vik ti ge ele men ter som le del sen må ta stil ling til er:
Fi lo so fi for ri si ko sty ring 1.
Sel ska pets ri si ko ap pe titt 2.
Sty rets in vol ve ring og enga sje ment i ana- 3.
ly se og gransk ning av sel ska pet og dets virk som het
In te gri tet og etis ke ver di er 4.
Per so nal po li tikk og kom pe tan se 5.
Or ga ni sa sjons struk tur og full mak ter 6.
Om le del sen ikke har en fi lo so fi for ri si ko- sty ring, ut trykt i opp fat nin ger og hold nin- ger ut øvd gjen nom den dag li ge drift, vil sann syn lig he ten øke for at uøns ke de hen- del ser inn tref fer, uten at le del sen og an sat te opp da ger og gjør noe med det.
Ut fra vårt ek sem pel 2 for an, vil sær lig le del sens hold ning til ri si ko ap pe titt være av gjø ren de. Ri si ko ap pe titt kan i eks em pe- let ut tryk kes ved hvor stor ri si ko for tap som ak sep te res for å nå salgs må le ne.
Opp føl ging
Det te er etter mitt syn en an nen me get sent ral kom po nent. Den hel het li ge ri si ko- sty rin gen må føl ges opp i for hold til å påse at alle de øv rige sju ledelseskomponentene er til ste de og fun ge rer etter sin hen sikt i hele og alle de ler av sel ska pets virk som het.
Sel ska per kan være flin ke til å im ple men- te re sys te mer for iva re ta kel se av in tern kon troll og ri si ko sty ring, men har ofte ut ford rin ger i for hold til opp føl ging. Det kan gi uhel di ge ut slag i for hold til sty ring av en kelt om rå der, sty ring av de ler av sel- ska pets virk som het, og/el ler, i den to tale ri si ko sty rin gen av sel ska pet.
La oss vur de re ut fra illu stra sjon av salgsru- tinen (se ek sem pel 1) ved å kvan ti fi se re
mål for mar keds po si sjon og to tale tap.
Le del sens (enk le) stra te gis ke mål set tin ger er å mak si me re sal get, men mi ni mum være den 3. stør ste le ve ran dø ren på mar ke det.
Tap i kun de por te føl jen skal mak si malt ut gjø re 2,0 % av ak ku mu lert salg.
Som illu stra sjo nen vi ser, er det til sy ne la ten de god in tern kon troll i og gjen nom ak ti vi te- te ne som ut fø res i ru ti nen, noe som gir et
godt grunn lag for en god ri si ko sty ring av salgs om rå det.
For å sik re mål opp nå el se, kre ver imid ler tid ru ti nen og om rå det vars lings- og oppføl- gingsaktiviteter som sier ifra når de kvan ti- ta ti ve gren se ne er i ferd med å bry tes. Sli ke ak ti vi te ter kan være alt fra over ord ne de vur de rin ger av mar keds- og salgs ut vik ling, til de tal jer te gjen nom gan ger av at salg gjennom fø res som ru ti nen fore skri ver, in klu dert inkassofunksjonen.
Det som blir vik tig, er at opp føl gin ge ne gjennom fø res lø pen de, av le de re på et høye re nivå enn de som er satt til å ut fø re funk sjo ne ne og ak ti vi te te ne i ru ti nen. Det er her ut ford rin gen lig ger. Det sy nes som om sel ska pe ne er til fred se med å ha im ple- men tert gode ru ti ner, med inn lag te kon- trol ler. Så len ge ru ti nen in ternt kon troll- mes sig fun ge rer etter hen sik ten, kan mål- opp nå el se sik res in nen på li te lig rap por te- ring og over hol del se av lo ver og reg ler.
Men, det er selv føl ge lig in gen au to ma tikk i at en god ru ti ne sam ti dig sik rer de øv rige mål set tin ge ne, som øns ket mar keds po si- sjon og be gren set tap i kun de por te føl jen.
Svak opp føl ging vil så le des kun ne med fø re svikt i mål opp nå el se in nen stra te gi og mål- ret tet og ef fek tiv drift. På sikt vil det kun ne gi al vor li ge kon se kven ser for sel ska pets ek si stens.
Vars lings- og oppfølgingsaktivitetene gjø- res ofte på grunn av rap por te ring og fris- ter, og ikke på grunn av ri si ko sty rin gen.
Opp føl gin gen bør skje (som nevnt tid li- ge re) som en del av de «dag li ge» gjø re må- le ne, og så le des bli en del av den lø pen de ri si ko sty rin gen og den in ter ne kon trol len.
Er fa rin ger vi ser at hen sikts mes sig og ef fek- tiv opp føl ging er svært vik tig for å lyk kes med den hel het li ge ri si ko sty rin gen, som iva re tar alle sel ska pets mål set tin ger.
COSO har ut gitt Vei led ning til opp føl ging av in tern kon troll av 2009 (over satt til
Bestilling
(Fnr)
Ordre
(Fnr - S )
Produksjon Uttak varer
s Forsen-
delse S
Utstede faktura Fnr - S
Bokføring
S
Betaling
s Bestilling
(Fnr)
Ordre
(Fnr - S )
Produksjon Uttak varer
S
Forsen- delse S
Utstede faktura Fnr - S
Bokføring
S
Betaling
S Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi
K -sS
Inkasso
K -sS
Re vi sjon
PRØV TRIPLETEX
enkelt og fleksibelt, for PC og Mac
Tripletex er et webbasert og komplett økonomisystem.
I rollen som regnskapsfører kan du bruke Tripletex gratis med muligheter for provisjon gjennom vår unike forhandleravtale.
> webbasert » tilgjengelig overalt
> styr brukernes rettigheter » bevar kontrollen
> fleksibelt » sett sammen moduler etter behov
> 10 år i 2012 » norskutviklet Vi har nå over 8000 brukere.
Tripletex er integrert mot Nets og Altinn.
Våre moduler:
Prosjekt- og timeføring
Regnskap Faktura
Lønn- og reiseregning
Revisor med klienter innen regnskapsføring?
Se demonstrasjonsfilm på vår hjemmeside www.tripletex.no norsk i 2009 av Nor ges In ter ne Re vi so rers
For en ing). Her skri ver COSO blant an net:
«COSO ob ser ver te at noen orga ni sa sjo ner had de hen sikts mes sig opp føl ging på en kelte om rå der, men at de i alt for li ten grad ut nyt tet re sul ta te ne fra den ne opp føl- gin gen til å un der byg ge sine kon klu sjo ner om hensiktmessigheten i in tern kon trol len, spe sielt kon klu sjo ner om hen sikts mes sig- he ten i in tern kon troll over fi nan si ell rap- por te ring. I ste det til føy de de over flø di ge og ofte unød ven di ge pro se dy rer for å eva- luere kon trol ler som le del sen, gjen nom sine ek si te ren de oppfølgingsaktiviteter alle rede had de tiltrekkelig grunn lag for.
And re orga ni sa sjo ner ut nyt tet ikke fullt ut lø pen de oppfølgingsprosedyrer el ler mang let full sten dig nød ven di ge oppfølgings prose- dyrer, noe som kan ha ført til at de gjen nom- før te man gel fulle års slutt-eva lue rin ger for å un der byg ge sine kon klu sjo ner an gå en de hen sikts mes sig he ten i in tern kontroll.»
COSO skri ver at mål set tin gen med opp- følgingsveiledning er to delt:
Å hjel pe orga ni sa sjo ner med å gjø re 1.
de res sys te mer for in tern kon troll mer ef fek ti ve og mål ret te de
Å gi en prak tisk vei led ning som il lust re- 2.
rer hvor dan opp føl ging kan inn gå i en or ga ni sa sjons in tern kon troll pro ses ser.
An svar for ri si ko sty ring og in tern kon troll
Illu stra sjo nen vi ser det hie rar kis ke an sva ret for sel ska pets ri si ko sty ring og in ter ne kon troll.
Sty ret
Sty ret i sel ska pet er an svar lig for sel ska pets for valt ning, … og plik ter å påse at dets virk som het, regn skap og for mu es for valt- ning er gjen stand for be tryg gen de kon troll, jf. ak sje lo vens § 6–12.
Vi de re skal sty ret føre til syn med sel ska pets dag li ge le del se, og sel ska pets virk som het for øv rig, jf. ak sje lo vens § 6–13.
Sty ret må så le des påse at det etab le res:
pro ses ser og ru ti ner for sel ska pets ar beid 1.
med stra te gi og for ret nings pla ner
en or ga ni sa sjon med kla re an svars- 2.
og myn dig hets om rå der
en hen sikts mes sig rol le for de ling 3.
mel lom ei ere, sty ret, dag lig le del se og an sat te
en vel funge ren de per so nal- og re krut- 4.
te rings po li tikk, her un der et vars lings- sy stem for over tre del ser av de fi ner te krav og ret nings lin jer for virk som hets- ut øv el sen
pro ses ser og ru ti ner for gjen nom fø ring 5.
av sel ska pets dag li ge drift og øv rige opp ga ver
en sy ste ma tisk gjen nom gang for å påse 6.
at sel ska pets pro ses ser og ru ti ner fun- ge rer som for ut satt, in klu dert av viks- rap por te ring og opp føl ging
gode rap por te rings ru ti ner for opp føl ging 7.
av sel ska pets øko no mis ke situa sjon.
in nen for dis se ram me ne bør sty ret syn- 8.
lig gjø re:
sin le del ses fi lo so fi
•
sin in te gri tet og etis ke ver di er
•
sin ri si ko pro fil og ri si ko ap pe titt
•
Et ak tivt, uav hen gig sty re med rik tig kom pe tan se, er et ak ti vum for et sel skap.
Re vi sjon
I vårt ek sem pel er kjen ner sty ret og le del sen situa sjo nen, går gjen nom mu li ge nye til tak, iverk set ter og føl ger opp. De er sam ti dig opp tatt av at reg ler skal over hol des, og bi drar til at sel ska pet av leg ger et regn skap i tråd med og in nen for det fi nan si el le ram me ver ket sel ska pet rap por te rer i hen hold til.
En slik hånd te ring (le del ses fi lo so fi) ska per po si ti ve hold nin ger til nyt ten av ri si ko sty- ring og in tern kon troll, og bi drar til en god kul tur, og et sunt og godt kon troll mil jø.
Re vi sor
I hen hold til re vi sorlovens § 5–1, 2., skal revisor se etter at den re vi sjons plik ti ge har ord net for mu es for valt nin gen på en be tryg- gen de måte og med for svar lig kon troll.
Re vi sor skal i sin plan leg ging av re vi sjon av års regn ska pet vur de re hvil ke risikovurde- ringshandlinger som skal ut fø res (Re vi sors Hånd bok 2012, ISA 300/9). Re vi sor må opp ar bei de seg en for stå el se for sel ska pets virk som het, og set te seg inn i dets ru ti ner og in ter ne kon troll. Hen sik ten er å dan ne et grunn lag for å iden ti fi se re og an slå ri si- ko er for ve sent lig feil in for ma sjon på regn- skaps- og på stands nivå (Re vi sors Hånd bok 2012, ISA 315/5–24).
Det er an tatt at re vi sors an svar i hen hold til revisorlovens § 5–1, 2., er ivare tatt gjen- nom plan leg gin gen av re vi sjo nen og den kart leg ging og vur de ring re vi sor gjør av sel ska pets ru ti ner og in ter ne kon troll.
Feil og mang ler ved or ga ni se rin gen av og kon trol len med for mu es for valt nin gen som kan med fø re ve sent li ge feil i sel ska pets fi nan- si el le rap por te ring, skal re vi sor rap por te re til sel ska pet, jf. revisorlovens § 5–2, 4. nr. 2.
For øv rig skal re vi sor vur de re om års regn- ska pet er ut ar bei det og fast satt i sam svar med lov og for skrif ter, og om den revi- sjonspliktiges le del se har opp fylt sin plikt til å sør ge for or dent lig og over sikt lig regi- stre ring og do ku men ta sjon av regn skaps- opp lys nin ger i sam svar med lov og for- skrif ter, jf. revisorlovens § 5–1, 1. 1. pkt.
I hen hold til re vi sorlovens § 5–1, 3., skal revisor gjen nom re vi sjo nen også bi dra til å fore byg ge og av dek ke mis lig he ter og feil.
Gjen nom sin re vi sjon ut øver re vi sor regn- skaps re vi sjon, samt noe for mell for valt- nings kon troll.
Av slut ning
Et hvert sel skap ut øver ri si ko sty ring, den kan være god el ler dår lig. Kva li te ten av hen ger av man ge fak to rer, blant an net sel ska pets for stå- el se for egen virk som het, på virk nin ger fra dets om gi vel ser, sel ska pets in for ma sjons- og rap por te rings sy ste mer, kon troll mil jø og kom pe tan se, som de ve sent lig ste.
Man ge funk sjo ner og kon trol ler skal ut fø res, man ge valg og be slut nin ger skal tas, og det vil ikke kun ne være en sta tisk ope ra sjon.
Ri si ko sty ring, en ten det er på ett om rå de i sel ska pet, el ler det er for hele sel ska pets virk som het, er en på gå en de pro sess. Og den vil prin si pi elt være lik for sto re og små sel- ska per, uan sett bran sje og næ ring, men om fan get må selv føl ge lig være til pas set.
Ri si ko sty rin gen om fat ter hele sel ska pets virk som het, dens syn på ri si ko, og dens vil lig het og evne til å påta seg og hånd te re ri si ko for å nå mål.
Et sel skaps ri si ko sty ring blir ikke bed re enn det sva kes te led det. Her har sty ret og le del sen et sær skilt an svar. Svikt ett sted kan med fø re at fle re del mål, men også ho ved mål, ikke nås. I sin vers te kon- sekvens kan sel ska pets frem ti di ge ek si stens tru es. For å unn gå en slik situa sjon, vil inn fø ring og/el ler ved li ke hold av risikosty- ringsprosesser, kun ne være av gjø ren de.
Et slikt sty re som føl ger opp sine «påse- opp ga ver» over for den dag li ge le del se, er syn lig i or ga ni sa sjo nen og har god kon takt med sel ska pets re vi sor, gir sig na ler om et enga sje ment som kan være av gjø ren de for at et sel skaps in ter ne kon troll og ri si ko- styring er vel funge ren de.
Et ak tivt sty re ut øver både for mell og re ell for valt nings kon troll.
Dag lig le del se
Dag lig le der sør ger for den dag li ge le del se av sel ska pets virk som het, og at for mu es- for valt nin gen er ord net på en be tryg gen de måte, jf. ak sje lo vens § 6–14.
Vi de re skal dag lig le der lø pen de gi sty ret un der ret ning om sel ska pets virk som het, stil ling og re sul tat ut vik ling, jf. ak sje lo vens
§ 6–15.
Dag lig le der må også sør ge for at det etab- le res:
et godt kon troll mil jø på alle ni vå er 1.
i sel ska pet
en for stå el se hos sty ret for or ga ni sa sjo- 2.
nens ut øvel se av ri si ko sty ring og in tern kon troll
en god kom mu ni ka sjon med og rap- 3.
por te ring til sty ret av av vik, til tak og opp føl gin ger.
Le del sen ut øver, på lik lin je med sty ret, både for mell og re ell for valt nings kon troll.
Hold nings ska pen de le del se
Som nevnt over, vil sty rets og le del sens grunn leg gen de hold nin ger for le del ses fi lo- so fi, risikotaking og in tern kon troll, være av gjø ren de for hele or ga ni sa sjo nens hold- ning til ri si ko og kon troll. Frem vi ser sty ret og le del sen sun ne og gode hold nin ger, vil den øv rige or ga ni sa sjo nen i det alt ve sent- li ge føl ge de res ek sem pel.
La oss for ut set te i vårt ek sem pel 2 at iverk- sat te til tak for å re du se re tap i kun de por te- føl jen ikke fun ger te, slik at ta pe ne ble stør re enn an tatt. Hvis kon sta ter te tap rap por te res fullt ut, og av set nin ger gjø res etter bes te es ti mat, vil det med fø re et be ty- de lig lønn som hets- og re sul tat av vik, samt re du sert egen ka pi tal. Det vil av sted kom me kraf tig kri tikk fra ei er ne over for sty ret og le del sen, og opp tjen te bo nu ser vil bli strø- ket. (Det kan selv føl ge lig ten kes man ge pro blem stil lin ger som det te kan av sted- kom me, som svek ket re nom mé og om døm me (eks ternt og in ternt), ned jus- tert kre ditt ra ting, dår li ge re be tin gel ser i bank og hos le ve ran dør, med mer.)
Lit te ra tur lis te
Cap pe lens Aka de mis ke For lag as, 1996
In tern kon troll – et in te grert ram me verk, COSO- RAP POR TEN
Nor ges In ter ne Re vi so rers For en ing, 2005 Hel het lig ri si ko sty ring – et in te grert ram me verk, COSO
Nor ges In ter ne Re vi so rers For en ing, 2009 Vei led ning i opp føl ging av in tern kon troll, COSO Finanstilsynet, 2009
Vei led ning til for skrift om ri si ko sty ring og in tern- kon troll
Den nor ske Re vi sor for en in gen, 2012 Re vi sors Hånd bok 2012
