38 NR. 3 > 2012
Re vi sjon
Re sul ta ter og er fa rin ger fra kva li tets kon trol len
2011
Stats au to ri sert re vi sor Bar bro Bruu Den nor ske Re vi sor for en ing Fag sjef Kva li tets kon trol len i Den nor ske Re vi sor for en ing
Stats au to ri sert re vi sor Ru ben Bjer ke tveit Den nor ske Re vi sor for en ing
Artikkelen er forfattet av: Re sul ta te ne fra kva li tets kon trol len 2011 vi ser at fær re pas se rer kon trol le ne med god kjent re sul tat enn i fore gåen de år. I ar tik ke len tar vi for oss en del feil/mang ler som går igjen både hos de som har fått god kjent kon trol len og hos de som får oppfølgingskontroller.
Om kva li tets kon trol len 2011 Kva li tets kon trol len i 2011 ret tet seg mot re vi sjon av års regn ska pet for 2010, som også var det før s te året re vi sjo nen ble ut ført i hen hold til de nye ISA-ene.
Tid li ge re har kva li tets kon trol len om fat tet alle med lem mer av Re vi sor for en in gen som er opp drags an svar li ge re vi so rer. Fra og med 2011 har Revisorforeningens kva litets- kon troll ikke om fat tet opp drags an svar li ge re vi so rer i re vi sjons sel ska per som re vi de rer års regn skap for fore tak av all menn inter- esse1. Det te har med ført at ca. 25 re vi- sjons sel ska per, her un der de fem stør ste re vi sjons sel ska pe ne, og ca. 500 opp drags- an svar li ge re vi so rer fra og med 2011 ikke len ger er om fat tet av Revisorforeningens kon troll. På grunn av den ne end rin gen er an tall gjen nom før te kon trol ler i 2011 re du sert med ca. 100 i for hold til 2010.
Fra og med 2011 ble det inn ført en for en- ings ba sert kva li tets kon troll av alle med- lem mer som var ut pekt som an svar li ge for opp drag som om fat ter regn skaps re vi sjon og/el ler for valt nings re vi sjon av kom mu ner, fyl kes kom mu ner el ler kom mu na le el ler fyl kes kom mu na le fore tak. Det ble i lø pet
1 Foretak av allmenn interesse er definert i revisorloven
§ 5a-1 som børsnoterte foretak, banker og/eller andre kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper.
av 2011 gjen nom ført fire sli ke kon trol ler, hen holds vis to for regn skaps re vi sjon og to for for valt nings re vi sjon.
Re sul ta ter 2011
Re sul ta te ne fra kva li tets kon trol len 2011, sam men lig net med de to fore gå en de åre ne:
2011 2010 2009
An tall % An tall % An tall %
God kjent 152 80,4 258 89,0 252 83,7
Hand lings plan og ny kon troll
(opp føl gings kon troll)
32 16,9 28 9,7 44 14,6
Over sendt Finanstil
synet
4 2,1 4 1,3 5 1,7
Be slut tet over sendt sty ret, men av vik let virk som he ten
1 0,6
To talt ut før te kon trol ler 189 100 290 100 301 100
An de len av god kjen te kon trol ler økte i 2009 og 2010, men ble be ty de lig re du sert i 2011.
En år sak til det te er at kva li tets kon trol len fra og med 2011 ikke len ger om fat ter de sto re re vi sjons sel ska pe ne som his to risk sett har gode re sul ta ter i Revisorforeningens kva li tets- kon troll. En an nen mu lig år sak er at man ge av de kon trol ler te re vi so re ne i 2011 be nyt tet egen ut vik le de revisjonsmetodikker, even tu elt i kom bi na sjon med elek tro nis ke verk tøy.
Ta bel len un der vi ser hvor man ge av de kon trol ler te re vi so re ne som opp ga at de be nyt tet egen ut vik le de metodikker, even tu elt i kom bi na sjon med inn kjøpt elek tro nisk verk tøy:
2011 2010 2009
An tall %2 An tall %2 An tall %2
Egen ut vik let me to dikk, even tu elt i kom bi na sjon med elek tro nisk verk tøy
36 19,0 28 9,7 44 14,6
2 I prosent av kontrollerte revisorer.
Re vi sjon
Av de 32 re vi so re ne som vil få opp føl gings- kon troll i 2012, får seks opp føl ging på grunn av mang lende ti mer et ter ut dan ning i åre ne 2008–10. Én gjel der per son li ge for hold. Øv rige oppfølgingskontroller gjel der til fel ler hvor ut ført re vi sjon ikke er til freds stil len de.
An tal let re vi so rer som sty ret i Re vi sor for en- in gen har ved tatt å over sen de til Finanstil- synet, har vært re la tivt sta bilt de sis te åre ne.
Ho ved funn i 2011
Fo kus om rå der for kva li tets kon trol len 2011
Kva li tets kon trol len i 2011 had de fo kus på et ter le vel se av de nye revisjonsstandardene, her un der bruk av den nye re vi sjons be ret- nin gen.
Et ter le vel sen av de nye revisjonsstandar- dene er i det alt ve sent lig ste god, og det er av dek ket få feil og mang ler knyt tet til bru ken av den nye re vi sjons be ret nin gen.
I til legg har Kva li tets kon trol len sett på:
minst ett opp drag hvor klien ten er
•
un der lagt sær lov giv ning, for ek sem pel stif tel ser, ad vo ka ter og eien doms - megle re, med hen syn til kor rekt rap por te ring, og
minst ett attestasjonsoppdrag etter
•
sel skaps lov giv nin gen (SA 3802) – Re vi sors ut ta lel ser og re de gjø rel ser etter sel skaps lov giv nin gen, for å påse at kra vene i stan dar den er et ter levd.
Når det gjel der kor rekt rap por te ring, her- un der over hol del se av rap por te rings plik-
ten, for opp drag hvor klien ten er un der- lagt sær lov giv ning knyt tet til rap por te ring, er kvalitetskontrollens inn trykk at re vi so- re ne et ter le ver dis se kra vene.
For attestasjonsoppdrag etter sel skaps lov- giv nin gen (SA 3802) er det av dek ket fle re av vik og mang ler, blant an net mang lende engasjementsbrev, mang lende do ku men ta- sjon for ut før te hand lin ger, util strek ke lig kon troll av inn be talt ka pi tal mv.
Ved årets kva li tets kon troll har kon trol lø re ne sett etter om in ter ne kvalitetskontrollsyste- mer (ISQC 1) er im ple men tert2, her un der gjen nom fø ring av over vå king av det in ter ne kvalitetskontrollsystemet ved bruk av syk lis ke in spek sjo ner for et ut valgt opp- drag3. Det ble av dek ket en rek ke til fel ler hvor gjen nom fø ring av syk lis ke in spek sjo- ner ikke er ut ført, og hvor det hel ler ikke er ned felt ret nings lin jer for gjen nom fø ring av det te. I og med at ISQC 1 (som het SK 1 da den ble ved tatt) har vært gjel den de si den 2006, bur de minst én syk lisk in spek- sjon vært gjen nom ført før årets kon troll.
Vår ob ser va sjon er at sær lig alenepraktise- rende re vi so rer ikke har inn ført over vå king av det in ter ne kvalitetskontrollsystemet ved å gjen nom fø re syk lis ke in spek sjo ner.
Se nær me re un der for hvil ke reg ler som gjel der i hen hold til ISQC 1.
Svak he ter som ofte er av dek ket ved årets kva li tets kon troll:
svak el ler mang lende do ku men ta sjon
•
av nød ven di ge hand lin ger og vur de rin ger mang lende re vi sjon av ve sent li ge regn-
•
skaps pos ter
feil rap por te ring hos fle re re vi so rer
•
Det er i hoved sak dis se svak he te ne som har gjort at en del med lem mer får opp- følgings kon troll i 2012.
Neden for går vi nær me re inn på en del feil/mang ler som går igjen både hos de som har fått god kjent kon trol len og hos de som får oppfølgingskontroller.
Over vå king av det in ter ne kvalitetskontrollsystemet
Over vå king av re vi sjons fir ma ets ret nings
lin jer og ru ti ner for kva li tets kon troll Etter ISQC 1 punkt 48 skal re vi sjons fir- ma et etab le re en overvåkingsprosess som sik rer til strek ke lig kva li tets kon troll i sel- ska pet. Pro ses sen skal gi ri me lig sik ker het
2 Revisorloven § 5b-1 og ISQC 1 – Kvalitetskontroll for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og forenklet revisor- kontroll av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester.
3 og ISQC 1, punkt 48 jf. A64 – A68.
for at ret nings lin je ne og ru ti ne ne knyt tet til kvalitetskontrollsystemet er re le van te, til strek ke li ge og fun ge rer ef fek tivt. Det te er å for stå som en in tern kva li tets kon troll.
Eks tern kva li tets kon troll, f.eks. ut ført av Re vi sor for en in gen, vil ikke kun ne er stat te den in ter ne kva li tets kon trol len, jf. ISQC 1 punkt A67.
Overvåkingsprosessen skal:
om fat te en lø pen de vur de ring og eva-
•
lue ring av re vi sjons fir ma ets kva li tets- kon troll sy stem, her un der syk lisk in spek sjon av minst ett full ført opp- drag pr. opp drags an svar lig re vi sor.
kre ve at an sva ret for overvåkingspro-
•
sessen til de les en part ner el ler part ne re el ler and re per so ner med til strek ke lig og hen sikts mes sig er fa ring og myn dig- het i re vi sjons fir ma et til å kun ne påta seg det te an sva ret.
kre ve at de som ut fø rer opp dra get
•
el ler oppdragskontrollen, ikke del tar i in spek sjo nen av opp drag.
Det føl ger av vei led nin gen til ISQC 1, jf.
punkt A66, at den pe rio dis ke in spek sjo nen for ek sem pel kan føl ge en syk lus som går over tre år. Hvor dan in spek sjons syk lu sen or ga ni se res, her un der tids punk tet for ut vel gel se av en kelt opp drag, av hen ger av fle re fak to rer. Blant an net: re vi sjons fir ma- ets stør rel se, re sul ta te ne fra tid li ge re kva li- tets kon trol ler, ty pen og kom pleksi te ten av re vi sjons fir ma ets virk som het og or ga ni sa- sjon, samt ri si ko ene for bun det med re vi- sjons fir ma ets klien ter og spe si fik ke opp- drag.
Kra vet til å over vå ke re vi sjons fir ma ets ret nings lin jer og ru ti ner for kva li tets kon- troll, her un der kra vet om å gjen nom fø re syk lis ke in spek sjo ner av opp drag, har vært gjel den de si den ISQC 1 (tid li ge re SK 1) ble gjort gjel den de i 2006. ISQC 1 gjel der for alle fore tak som ut fø rer re vi sjon. Re vi- sor lo ven § 5b-1 inne hol der et krav om at re vi sjons sel ska per skal etab le re for svar li ge sys te mer for in tern kva li tets kon troll av re vi sjons virk som he ten.
Et revisjonsfirmas kva li tets kon troll sy stem må om fat te ret nings lin jer og ru ti ner for over vå king, her un der må det tas stil ling til hyp pig he ten og or ga ni se rin gen av syk lis ke in spek sjo ner som en del av overvåkings- prosessen. Syk lis ke in spek sjo ner må der- etter gjennom fø res i hen hold til de fast- sat te ret nings lin je ne.
Kra vene i SK 1 ble gjen nom gått i Ro ger Kjelløkkens ar tik kel i Re vi sjon og Regn- Om kva li tets kon trol len
Finanstilsynet er an svar lig for kva li tets- kon troll av re vi sjons sel ska per og re vi so- rer i Nor ge. Alle opp drags an svar li ge re vi so rer skal kon trol le res mi ni mum hvert sjet te år, mens re vi so rer som re vi- de rer års regn skap for fore tak av all- menn inter esse, skal kon trol le res minst hvert tred je år. Jf. re vi sor lo ven § 5b-2, før s te ledd.
Finanstilsynet har an led ning til å ut pe ke and re til å gjen nom fø re kva li- tets kon troll. Den kva li tets kon trol len Re vi sor for en in gen er ut pekt til å gjen- nom fø re av sine med lem mer, føl ger av
«Ret nings lin jer for perio disk kva li tets- kon troll av re vi so rer og re vi sjons sel ska- per» fra Finanstilsynet.
40 NR. 3 > 2012
Re vi sjon
skap nr. 1 i 2007: «Den nye stan dar den SK 1 – Kva li tets kon troll i re vi sjons sel ska per».
Oppdragskontroll
Det føl ger av ISQC 1 punkt 35-42 at noen re vi sjons opp drag må un der kas tes opp- dragskontroll før re vi sjons be ret nin gen av gis. Re vi sjons fir ma et skal sør ge for å etab- le re ret nings lin jer og ru ti ner for hvil ke opp- drag det te gjel der, og hvor dan en even tuell oppdragskontroll skal gjennom fø res. Re vi- sjon av fore tak av all menn inter esse må ha år lig oppdragskontroll. For de øv rige opp- dra ge ne må re vi sjons fir ma et fast set te kri te- rier for hvor vidt det skal ut fø res opp- dragskontroll. For små re vi sjons sel ska per/
alenepraktiserende re vi so rer vil klien tene ofte kun ne være av en slik stør rel se og kom- plek si tet at det ikke er be hov for å gjen- nom fø re oppdragskontroll. Kri te rier for hvor vidt det skal gjennom fø res opp- dragskontroll skal uan sett do ku men te res som en del av re vi sjons fir ma ets kva li tets- kon troll sy stem.
En oppdragskontroll skal sik re en ob jek tiv eva lue ring av de ve sent li ge skjønns mes si ge vur de rin ge ne og kon klu sjo ne ne som er truk ket ved ut ar bei del sen av re vi sjons be- ret nin gen. Oppdragskontrollen kan gjennom fø res av en part ner el ler en per son med eg ne de kva li fi ka sjo ner som ikke er en del av oppdragsteamet, og som har til- strek ke lig og eg net er fa ring og myn dig het.
Ved gjen nom fø rin gen av kva li tets kon trol- len fant man at det hos en kelte av re vi- sjons sel ska pe ne/re vi so re ne ikke var ned felt ret nings lin jer og ru ti ner for oppdragskon- troll. Når sel ska pet/re vi sor ikke har do ku- men tert etab ler te ret nings lin jer og ru ti ner for hvil ke kri te rier som skal gjel de for at oppdragskontroll skal gjennom fø res, er det ikke mu lig i et ter kant å vur de re om opp- dragskontroll er gjen nom ført der den skul le vært gjen nom ført.
Vur de ring av re vi sors ka pa si tet Det føl ger av ISQC 1 punkt 26, se også ISA 210 punkt 14 og A8, at re vi sjons fir- ma et skal etab le re ret nings lin jer og ru ti ner for ak sept og fort set tel se av kli ent for hold og en kelt opp drag. Ret nings lin je ne ut for- mes for å gi ri me lig sik ker het for at re vi- sjons fir ma et har nød ven dig kom pe tan se og ka pa si tet og el lers er i stand til å ut fø re opp dra get før det ak sep te rer el ler fort set ter kli ent for hol det.
Fle re av de som får opp føl gings kon troll i 2012, be grun ner dår lig ut ført re vi sjon med li ten tid/mang lende ka pa si tet. Vi set ter
der for spørs måls tegn ved om plik ten til å ha ri me lig sik ker het for nød ven dig kom pe- tan se og ka pa si tet er et ter levd i til strek ke lig grad. Re vi sor plik ter også å vur de re dis se for hold lø pen de un der ut fø rel sen av opp- dra get. Brudd på dis se plik te ne kan, sær lig der situa sjo nen end rer seg un der veis, med- fø re at re vi sor en ten ikke har nød ven dig kom pe tan se el ler nød ven dig ka pa si tet og der med må si fra seg opp dra get. Det te er svært uhel dig i og med at re vi sors fra tre den kan få sto re nega tive kon se kven ser for fore- ta ket. Samtidig vil det være et yt ter li ge re brudd på re vi sors plik ter etter god re vi sjons- skikk å fort set te et opp drag der som re vi sor ikke har nød ven dig kom pe tan se el ler ka pa- si tet til å ut fø re opp dra get. Re vi sor må like vel nøye vur de re fra tre den. Det er ikke ak sep ta bel revisoradferd å fra si seg et re vi- sor opp drag ho ved sa ke lig av be kvem me lig- hets år saker med den be grun nel sen at re vi sor ikke har ka pa si tet til å ut fø re opp dra get på en for svar lig måte. Et al ter na tiv ved mang- lende ka pa si tet er at re vi sor hen ter inn eks- terne res sur ser for å sør ge for nød ven dig ka pa si tet, se nes te av snitt som om hand ler av ta ler med and re re vi so rer.
Av ta ler med and re re vi so rer
Som nevnt i av snit tet over, skal re vi sor sik re ka pa si tet og kom pe tan se. Mind re revisjonsforetak kan være svært sår ba re der som an sat te i fore ta ket skul le bli sy ke- meldt i en leng re peri ode el ler slut te. Sel- ska per med kun én opp drags an svar lig re vi sor er også me get sår ba re der som ved- kom men de skul le bli in dis po nert.
Vi har sett eks emp ler hvor re vi sjons sel ska- per har mis tet de ler av ar beids ka pa si te ten og ikke hatt til strek ke lig ka pa si tet til å ut fø re en kelte av opp dra ge ne på en god måte og in nen for fast sat te tids fris ter.
Det er ikke di rek te krav i re vi sor lo ven til å ha en av ta le med and re re vi so rer om bi stand der som man skul le få mang lende ka pa si tet, men vi me ner at det te kan være nød ven dig for å sik re at fore ta ket til en hver tid har til strek ke lig ka pa si tet.
I be gre pet til strek ke lig ka pa si tet må det også lig ge at re vi sor har en «sik rings ord- ning» for hva som skal skje der som det kom mer ufor ut set te hen del ser som gjør at man ikke har til strek ke lig ka pa si tet in ternt i sel ska pet i en kor tere el ler leng re peri ode.
Engasjementsbrev
Det føl ger av ISA 210 – Inn gå el se av av ta le om vil kå rene for re vi sjons opp dra get, punkt 10 at de av tal te vil kå rene for re vi- sjons opp dra get skal ned fel les i et engasje- mentsbrev el ler an nen eg net form for skrift lig av ta le. Hen sik ten med å av ta le vil kå rene for opp dra get er å unn gå mis for- stå el ser knyt tet til av ta le par te nes opp ga ver og plik ter ved rø ren de opp dra get. Vi er kjent med fle re sa ker hvor vil kå rene for et opp drag ikke er blitt av talt, og hvor re vi sor ikke har fått be talt for ut ført ar beid for di det har vært uklart hvem som har vært opp drags gi ver (mot part i av ta len), even tu- elt hvil ket ar beid som skul le ut fø res.
Re vi sor for en in gen har la get et ek sem pel på engasjementsbrev til pas set nor ske for hold.
Det te eks em pe let er ment som vei led ning og må til pas ses de spe si fik ke for hol de ne.
Ved lø pen de re vi sjons opp drag som vi har i Nor ge, skal re vi sor vur de re hvor vidt det har inn truf fet om sten dig he ter som kre ver at vil kå rene for re vi sjons opp dra get er end- ret, og hvor vidt det er be hov for å min ne klien ten om de ek si ste ren de vil kå rene.
Punkt A 28 i ISA 210 lis ter opp noen eks emp ler på for hold hvor det vil kun ne være nød ven dig å end re vil kå rene for re vi- sjons opp dra get el ler å min ne klien ten om de ek si ste ren de vil kå rene:
En hver in di ka sjon på at en he ten
•
mis for står må let med og om fan get av re vi sjo nen.
En hver end ring i vil kå rene el ler spe-
•
sielle vil kår for re vi sjons opp dra get.
En ny lig end ring i le del sen.
•
En ve sent lig end ring i ei er for hold.
•
En ve sent lig end ring i type el ler
•
stør rel se på en he tens virk som het.
En end ring i ju ri dis ke el ler re gu la to-
•
ris ke krav.
En end ring i ram me ver ket for fi nan si ell
•
rap por te ring som lig ger til grunn for ut ar bei del sen av regn ska pet.
En end ring i and re rap por te rings krav.
• KA PA SI TET: For å sik re ka pa si tet og kom
pe tan se kan det være nød ven dig for re vi sor å inn gå av ta ler med and re re vi so rer.
Re vi sjon
Se også ar tik kel av Nils Far stad «Nytt Engasjementsbrev» i Re vi sjon og Regn skap nr. 8 i 2010.
Kva li tets kon trol len fant fle re til fel ler hvor re vi sjons opp dra get ikke had de et eg net engasjementsbrev, el ler an nen av ta le, som do ku men ter te de av tal te vil kå rene for opp dra get. Vi fant også eks emp ler på at engasjementsbrev kun fore lå usig ner te.
Der som av ta len ikke er sig nert, må det på an nen måte do ku men te res at oppdragsvil- kårene er ak sep tert. I til legg ble det av dek- ket til fel ler hvor re vi sor bur de vur dert å ha end ret vil kå rene for re vi sjons opp dra get el ler ha min net klien ten om de ek si ste- ren de vil kå rene, uten at det te var gjort.
Det står ikke eks pli sitt i re vi sjons stan dar den at av ta le ne må være sig ner te; det er kun en re fe ran se til skrift lig het. Like vel må re vi sor kun ne do ku men te re at av ta len er inn gått og det bes te be vi set er da en un der teg ning fra kli en tens re pre sen tant, der som man ikke har an nen do ku men ta sjon for at le del sen el ler de som har over ord net an svar for sty ring og kon troll har ak sep tert vil kå- rene for opp dra get.
Skrift lig ut ta lel se fra le del sen Det føl ger av ISA 580 at re vi sor er plik tig til å inn hen te skrift li ge ut ta lel ser («full- stendighetserklæring») fra le del sen og, der det er rele vant, fra dem som har over ord- net an svar for sty ring og kon troll. I ut ta lel- sen skal de er klæ re at de har opp fylt sitt an svar for ut ar bei del se av regn ska pet og for full sten dig he ten av in for ma sjo nen frem skaf fet til re vi sor. I til legg inne hol der fle re and re revisjonsstandarder krav til skrift li ge ut ta lel ser om be stem te for hold, se ved legg 1 til ISA 580 som lis ter opp dis se kra vene.
Skrift li ge ut ta lel ser an ses å være nød ven dig revisjonsbevis, og re vi sors kon klu sjon skal ikke trek kes før de skrift li ge ut ta lel se ne fore lig ger. Et ter som re vi sor skal ta hen syn til hen del ser som fin ner sted frem til da to en for re vi sjons be ret nin gen, som kan med fø re kor ri ge ring av el ler om ta le i regn- ska pet, må de skrift li ge ut ta lel se ne av gis (og da te res) så nær da to en for re vi sjons be- ret nin gen til regn ska pet som prak tisk mu lig, men ikke etter.
Det ble av dek ket man ge til fel ler hvor den skrift li ge ut ta lel sen var da tert len ge før re vi sjons be ret nin gen ble av gitt, hvor ut ta- lel sen ikke var da tert el ler hvor date rin gen var etter dato for re vi sjons be ret nin gen.
I til fel ler hvor den skrift li ge ut ta lel sen av gis len ge før re vi sjons be ret nin gen, må re vi sor vur de re om det er nød ven dig med en opp da te ring av ut ta lel sen el ler ut fø re and re re vi sjons hand lin ger for å dek ke den ne peri oden før re vi sjons be ret nin gen av gis. Det ble også av dek ket en kelte til- feller hvor skrift lig ut ta lel se ikke er inn- hen tet. Re vi sor skal ikke avgi en ren re vi- sjons be ret ning før skrift lig ut ta lel se fra le del sen er mot tatt, jf. ISA 580 punkt 20.
Re vi sjon av inn gå en de ba lan se Iføl ge ISA 510 – Nye re vi sjons opp drag – inn gå en de ba lan se, punkt 6, skal re vi sor inn hen te til strek ke lig og hen sikts mes sig revisjonsbevis for å sik re at den inn gå en de ba lan sen på et nytt re vi sjons opp drag ikke inne hol der feil in for ma sjon som i ve sent lig grad på vir ker regn ska pet for den in ne- væren de peri oden.
Iføl ge re vi sjons stan dar den er det ikke til- strek ke lig at re vi sor ba se rer seg på at for- ri ge regn skap var re vi dert uten å gjø re yt ter li ge re hand lin ger. For uten å fast slå
at ut gå en de ba lan se fra for ri ge peri ode er kor rekt over ført til in ne væ ren de peri ode og at inn gå en de ba lan se gjen spei ler bruk av for svar li ge regnskapspolicyer, kre ver stan dar den i til legg at re vi sor minst gjør en av føl gen de tre hand lin ger:
Der som regn ska pet for for ri ge peri ode I.
var re vi dert, gjen nom gå den for ri ge re vi so rens ar beids pa pi rer for å inn- hen te revisjonsbevis ved rø ren de inn- gåen de ba lan se,
vur de re hvor vidt re vi sjons hand lin ger II.
som er ut ført i in ne væ ren de peri ode, gir revisjonsbevis som er rele vant for inn gå en de ba lan se, el ler
ut fø re spe si fik ke re vi sjons hand lin ger III.
for å inn hen te revisjonsbevis ved rø- ren de inn gå en de ba lan se.
Gjen nom kva li tets kon trol len ble det av dek ket til fel ler hvor re vi sor kun ba se rer seg på at tid li ge re re vi sor avga en ren be ret ning uten at det var ut ført yt ter li ge re hand lin ger ret tet mot inn gå en de ba lan se.
Det te an ses å være brudd på god re vi sjons- skikk.
Re vi sjon av inn tek ter, her un der full sten dig het
Kva li tets kon trol len av dek ket to om rå der ved re vi sjon av inn tek ter som bør for bed- res: Re vi sjon av full sten dig het av inn tek ter og do ku men ta sjon av ana ly tis ke sub stans- hand lin ger. Ana ly ser blir be hand let i nes te av snitt.
Full sten dig het av inn tek ter
Re vi sjon av full sten dig het av inn tek ter er et om rå de hvor det ved kva li tets kon trol len ble av dek ket en del svak he ter, og hvor de inn hen te de revisjonsbevisene ikke i til- strek ke lig grad dek ker full sten dig he ten av inn tek te ne.
Ledige plasser i Kontorfelleskap på Brobekk
I representativt bygg sentralt på Brobekk blir ca. fem kontorplasser i kontorfelleskap ledige fra sommer 2012.
Felles inngangsparti, spiserom, minikjøkken, arkiv/datarom, WC.
Arkivplass også i kjeller. Lokalene ligger lett tilgjengelig med god offentlig kommunikasjon. Avstand Vollebekk T-bane, 5 minutter.
Revisorer eller andre innen lignende bransjer er foretrukne leietakere.
For mer informasjon, ta kontakt med:
Maria Benestad
Aspelin Ramm Eiendom AS Tlf: 92445076
E-post: [email protected] Finnkode: 33440388
42 NR. 3 > 2012
Re vi sjon
Eks emp ler på man gel full re vi sjon av inn- tek ter fun net ved kva li tets kon trol len:
Re vi sor har an vendt ana ly tis ke kon troll-
•
hand lin ger som en del av re vi sjo nen, ty pisk bruttofortjenesteanalyser, men do ku men ta sjo nen er så man gel full at den har li ten ver di som revisjonsbevis.
Re vi sor har kun ut ført sub stans hand-
•
lin ger i si tua sjo ner hvor sub stans hand- lin ger ale ne ikke gir til strek ke lig og hen sikts mes sig revisjonsbevis.
Re vi sor har bygd på sel ska pets in ter ne
•
kon trol ler uten å ha tes tet at kon trol- le ne fun ge rer. Ek sem pel: kon trol lert tett num mer rek ke føl ge på 30 ut gå en de fak tu ra er og at dis se fak tu ra ene er kor- rekt bok ført. I til legg kon trol le res at fak tu ra jour na le ne har tett num mer rek- ke føl ge. Sli ke hand lin ger inne bæ rer at re vi sor er i stand til å be kref te at de 30 kon trol ler te ut gå en de fak tu ra ene er kor rekt bok ført og av gifts be hand let, mv., men det inne bæ rer ikke at re vi sor kan be kref te at kon trol len har fun gert ef fek tivt. Der som re vi sor skal byg ge på fore ta kets in ter ne kon troll, må det først vur de res hvil ke på stan der den in ter ne kon trol len gir sik ker het for og der nest om kon trol len har fun gert ef fek tivt i den peri oden som blir tes tet.
Man gel full kon troll av pe rio di se ring.
•
Ett ek sem pel på en revisjonshandling som kan be nyt tes for å dek ke det te, er å kon trol le re fak tu ra er og kreditnotaer rundt års skif tet som kan ha be tyd ning for full sten dig he ten av sal get.
Re vi sor har ba sert re vi sjo nen av inn tek-
•
ter kun på bak grunn av en fullstendig- hetserklæring fra le del sen. En slik er klæ- ring an ses ikke ale ne å gi til strek ke lig og hen sikts mes sig revisjonsbevis for de for hol de ne som om fat tes i ut ta lel sen.
Mislighetsrisiko knyt tet til inn tekts
føring
Re vi sor skal i sin ri si ko vur de ring ta som ut gangs punkt at det fore lig ger ri si ko er for mis lig he ter knyt tet til inn tekts fø rin gen, jf.
ISA 240 – Re vi sors opp ga ver med og plik- ter til å vur de re mis lig he ter ved re vi sjon av regn ska per. Der som re vi sor kon klu de rer med at den ne an ta kel sen ikke er rele vant for opp dra get, skal be grun nel sen for den ne kon klu sjo nen inn gå i do ku men ta sjo nen, jf. ISA 240 punkt 47.
Kva li tets kon trol len har av dek ket noen til- fel ler hvor do ku men ta sjon på hvor for det ikke fore lig ger ri si ko for mis lig he ter knyt tet til inn tekts fø ring mang ler. Selv om det ikke er do ku men tert at den ne ri si koen ikke er rele vant, er salgs inn tek te ne ver ken de fi nert
som el ler re vi dert som om de har en mislig- hetsrisiko (sær skilt ri si ko) knyt tet til seg.
Ana ly tis ke hand lin ger
Un der årets kva li tets kon troll ble det av dek ket svak he ter rundt do ku men ta sjo- nen og ut fø rel sen av ana ly tis ke sub stans- hand lin ger. Svak he te ne knyt ter seg sær lig til hand lin ger be nyt tet for å inn hen te revi- sjonsbevis for inn tek ter. I til legg er det fort satt av dek ket til fel ler hvor ana ly ser i plan leg gings fa sen og/el ler i av slut nin gen av re vi sjo nen ikke har blitt gjen nom ført.
Ana ly tis ke hand lin ger kan gjennom fø res i tre uli ke fa ser i re vi sjo nen:
Plan leg gings fa sen
•
Det føl ger av ISA 315 – Iden ti fi se ring og vur de ring av ri si ko ene for ve sent lig feil in for ma sjon gjen nom for stå el se av en he ten og dens om gi vel ser, punkt 6(b), at re vi sor skal gjen nom fø re ana ly- ser i plan leg gin gen. De ana ly tis ke hand lin ge ne blir ut ført som en del av risikovurderingshandlingene og bi drar ved vur de rin gen av ri si ko for ve sent lig feil in for ma sjon på regn skaps- og på stands nivå.
Av slut nings fa sen
•
Etter ISA 520 – Ana ly tis ke hand lin ger, punkt 6, må re vi sor ut fø re ana ly ser i av slut nin gen av re vi sjo nen. Den ne hand lin gen skal hjel pe re vi sor med å trek ke en over ord net kon klu sjon om hvor vidt regn ska pet er kon sis tent med den for stå el se re vi sor har opp ar bei det seg gjen nom re vi sjo nen.
Sub stans hand lin ger
•
Som ledd i inn hen tin gen av revisjons- bevis på på stands nivå, kan re vi sor vel ge å gjø re ana ly tis ke sub stans hand lin ger, en ten ale ne el ler i kom bi na sjon med de talj tes ter.
Ana ly tis ke sub stans hand lin ger
Ved gjen nom fø ring av sub stans hand lin ger for å inn hen te revisjonsbevis på på stands- nivå, kan re vi sor vel ge mel lom de talj tes ter, ana ly tis ke sub stans hand lin ger el ler en kom bi na sjon. Hvil ke re vi sjons hand lin ger som vel ges, av hen ger av re vi sors vur de ring av hva som er mest hen sikts mes sig og ef fek tivt for å re du se re revisjonsrisikoen på på stands nivå til et ak sep ta belt lavt nivå.
I ISA 520 stil les krav til hvor dan ana ly- tis ke sub stans hand lin ger skal gjennom- føres for at hand lin ge ne skal gi revisjons- bevis for en på stand. Re vi sor må:
fast slå eg net he ten av den fore slåt te
•
ana ly tis ke sub stans hand lin gen
eva luere på li te lig he ten av data som
•
lig ger til grunn for re vi sors for vent ning og ana ly sen forøvrig
ut ar bei de en for vent ning om re gist-
•
rer te be løp el ler for holds tall fast set te hvor stort av vik mel lom
•
re gist rer te be løp og for ven te de ver di er som kan ak sep te res uten at det må un der sø kes vi de re.
Der som re vi sor etter å ha ut ført ana ly tis ke sub stans hand lin ger iden ti fi se rer fluk tua- sjo ner el ler sam men hen ger som ikke er kon sis tente med an nen rele vant in for ma- sjon, el ler som av vi ker fra for ven te de ver- di er med et be ty de lig be løp, skal re vi sor un der sø ke av vi ke ne. Det te kan gjø res en ten ved å fore spør re le del sen og inn- hen te hen sikts mes sig revisjonsbevis for le del sens svar og/el ler ut fø re and re hand- lin ger som an ses nød ven di ge ut fra om sten dig he te ne.
Kva li tets kon trol len av dek ket fle re eks emp- ler på man gel full do ku men ta sjon av ana ly- tis ke sub stans hand lin ger. Ge ne relt blir det lagt for stor vekt på de ana ly tis ke sub stans- hand lin ge ne selv om do ku men ta sjo nen ikke er til freds stil len de. Der som man byg ger for mye på be vis ver di en av ana ly ser som ikke hol der mål på grunn av man gel- full do ku men ta sjon, ri si ke rer re vi sor å gjø re for lite de talj hand lin ger, og re vi sor vil da ikke ha inn hen tet til strek ke lig og hen sikts mes sig revisjonsbevis til å kon klu- de re ba sert på på stan de ne.
Ett av kra vene som stil les for ana ly tis ke hand lin ger, er en vur de ring av den ana- lytis ke sub stans hand lin gens eg net het. Kva- li tets kon trol len har av dek ket man ge til- feller hvor do ku men ta sjo nen av vur de rin- gen mang ler. Vur de rin gen må gjennom fø- res slik at man kan fast slå om ana ly sen vil kun ne av dek ke ve sent lig feil in for ma sjon og der igjen nom være med på å inn hen te revisjonsbevis for på stan den. Vi har sett til fel ler hvor inn tek ter i hånd verks be drif ter i all hoved sak er re vi dert med bruttofortje- nesteanalyser, selv om det i de fles te til- felle ne vil være lite eg net i be drif ter som i hoved sak sel ger ti mer for ut ført ar beid.
Et an net krav det er av dek ket svak he ter rundt, er vur de ring av på li te lig he ten til da ta ene ana ly se ne byg ger på. Der som re vi- sor ikke gjen nom fø rer en vur de ring av da ta grunn la gets på li te lig het, vil man kun ne stil le spørs måls tegn ved revisjons- verdien av re sul ta te ne av ana ly sen.
Re vi sjon
Det er også av dek ket man ge til fel ler hvor re vi sor ikke har do ku men tert sin for vent- ning til re sul ta tet av ana ly sen. Der som ikke re vi sor set ter en for vent ning til re sul- ta tet av ana ly sen før den gjennom fø res, blir det van ske lig å vur de re om re sul ta tet er til freds stil len de. I til legg vil det ikke være mu lig å si hva som er et ak sep ta belt av vik mel lom fak tisk re sul tat og for ven tet re sul tat hvis ikke for ven tet re sul tat er vur- dert. Der som man ved gjen nom fø rin gen av ana ly sen får stør re av vik mel lom fak tisk og for ven tet be løp enn det som de fi nert som ak sep ta belt, må re vi sor gjø re yt ter li- ge re hand lin ger for å inn hen te for kla ring.
Det er av dek ket fle re til fel ler hvor ak sep- tab le av vik er for lite pre si se, og til fel ler hvor det som er satt som ak sep tab le av vik går ut over den be reg ne de ve sent lig hets- gren sen. Der som fast satt ak sep ta belt av vik er for lite pre sist, vil ikke re vi sor kun ne fan ge opp even tuelle av vik ut over det ak sep tab le og ut fø re yt ter li ge re hand lin ger.
Vi har ved kva li tets kon trol len sett at eks emp ler på at re vi sors vur de rin ger og kon klu sjo ner hen vi ser til «av vi ket er for- klart av dag lig le der» el ler «OK, nor malt av vik» el ler «øk ning i brut to for tje nes te skyl des pris øk ning». For at ana ly sen skal kun ne gi revisjonsbevis, må for kla rin ger av av vik un der sø kes og for kla rin gen må un der byg ges. Der som re vi sor byg ger sin for kla ring av av vi ket på le del sens for kla- ring, må det ut fø res and re hand lin ger for å un der byg ge le del sens for kla rin ger.
Si ta te ne i det te av snit tet ty der på at sli ke hand lin ger i man ge til fel ler ikke blir ut ført.
An ven del se av revisjonsbevis for kon trol lers ef fek ti vi tet som er inn hen tet ved tid li ge re re vi sjo ner Etter ISA 330, Re vi sors hånd te ring av an slåt te ri si ko er, punkt 13 kan re vi sor i noen til fel ler vur de re det hen sikts mes sig å an ven de revisjonsbevis for kon trol lers ef fek ti vi tet som er inn hen tet ved tid li ge re re vi sjo ner. Vi vil un der stre ke at det te kun gjel der en mu lig het til å «rul le re» test ing av ef fek ti vi te ten av in ter ne kon trol ler. Det te gjel der ikke for sub stans hand lin ger da de er ut for met for å inn hen te sik ker het for det ak tuelle året. Ved årets kva li tets kon- troll ble det av dek ket til fel ler hvor re vi sor had de be grun net mang lende sub stans- hand lin ger ved å vise til sub stans hand lin ger tid li ge re år.
Der som man ved tid li ge re pe rio ders re vi- sjon har fun net at en kon troll fun ger te som til tenkt, må man for å kun ne få sik- ker het i in ne væ ren de peri ode, kon trol le re
hvor vidt den/de ak tuelle kon trol le ne fort- satt er i funk sjon. Det te kan gjø res ved å kon trol le re om det er fore tatt end rin ger i kon trol len og ved å vur de re hvor vidt even tuelle end rin ger på vir ker kon trol lens ef fek ti vi tet.
Be kref tel se av åp nings ba lan se Det føl ger av ak sje lo ven § 2-8 (2) at
«Åp nings ba lan sen skal set tes opp i sam svar med regn skaps lo vens be stem mel ser.
Re vi sor skal avgi er klæ ring om at ba lan sen er ut ar bei det i sam svar med dis se reg lene.
Åp nings ba lan sen med re vi sors er klæ ring skal tid ligst være da tert fire uker før stif tel- sen, jf § 2-9.»
Det føl ger av SA 3802 at: «I ut ta lel ser til ak sje ei er ne, stif ter ne el ler sty ret, bru kes gjen nom gå en de ord ly den vi me ner at.
Re vi sor gjen nom fø rer hand lin ger for inn- hen ting av be vis av en type, på et tids- punkt og av et om fang som gir re vi sor et for svar lig grunn lag for å kun ne kon klu de re med at det ikke fore lig ger ve sent lig feil i in for ma sjo nen om saks for hol det. De inn hen te de be vi se ne set ter re vi sor i stand til å avgi en ut ta lel se som for mid ler høy, men ikke ab so lutt sik ker het i form av ord- ly den vi me ner at.»
Vi av dek ket fle re til fel ler hvor re vi so rer sig ne rer di rek te på åp nings ba lan sen iste den- for å avgi en se pa rat ut ta lel se. Når re vi sor ikke av gir en se pa rat ut ta lel se, blir det uklart hva som lig ger i sig na tu ren, noe som er et brudd på ISAE 3000 Attestasjons- oppdrag som ikke er re vi sjon el ler for enk- let re vi sor kon troll av his to risk fi nan si ell in for ma sjon.
Etter ISAE 3000 skal re vi sor gi ut trykk for hvor vidt det er inn hen tet til strek ke lig og hen sikts mes sig be vis til å un der byg ge kon- klu sjo nen, attestasjonsuttalelsen må være skrift lig og må in ne hol de et klart ut trykk for prak ti se ren de re vi sors kon klu sjon om in for ma sjo nen om saks for hol det. And re må ter å ut tryk ke kon klu sjo ner på kan gi rom for mis for stå el ser (som for ek sem pel di rek te un der skrift på åp nings ba lan sen) der som de ikke støt tes av en skrift lig ut ta- lel se.
Sig ne ring av kon troll opp stil ling og næ rings opp ga ve
Kva li tets kon trol len av dek ket fle re til fel ler hvor re vi sor har un der teg net næringsopp- gaven og/el ler kon troll opp stil lin gen4, selv om det var av gitt en re vi sjons be ret ning
4 Kontrolloppstilling over registrerte og innberettede beløp (RF 1022).
med pre si se ring el ler for be hold rundt for- hold som kun ne ha be tyd ning for de nevn te opp ga ve ne.
Ved kon troll av den in for ma sjon som om fat tes av særattestasjonene i SA 3801 – Re vi sors kon troll av og rap por te ring om grunn lag for skat ter og av gif ter, må re vi sor an ven de and re og mer om fat ten de kon- troll hand lin ger enn ve sent lig hets gren sen for re vi sjon av års regn ska pet nød ven dig vis skul le til si. I særattestasjonene til lig nings- myn dig he tene leg ges det til grunn en an nen ve sent lig hets gren se enn i re vi sjons- be ret nin gen. Det inne bæ rer at det ofte kan av gis en ren be ret ning, mens lig nings opp- ga ve ne ikke blir at tes tert. Der som re vi sor urik tig at tes te rer den spe si fik ke opp ga ven til skat te myn dig he te ne, vil ikke myn dig he- te ne få til strek ke lig in for ma sjon om even- tuelle brudd. Der som re vi sor ikke sig ne rer be kref tel ser etter lig nings lo ven, skal det sen des kopi av be grun nel sen for unn latt sig ne ring til skat te kon to ret, jf. re vi sor lo ven
§ 6-2 fjer de ledd.
Iføl ge SA 3801 punkt 5 er for må let med at tes ta sjo nen av næringsoppgaven å gi bru ke ren:
be tryg gen de, men ikke ab so lutt sik ker-
•
het for at grunn la get for opp lys nin ger om skat te- og av gifts mes si ge for hold er i over ens stem mel se med lov giv ning be kref tel se på at fore ta kets vur de rin ger av
•
opp lys nin ger som er re le van te for be reg- ning av skat ter og av gif ter er in nen for ram men av hva skat te- og av gifts reg le ne og for valt nings prak sis til sier.
For må let med at tes ta sjon av «Kon troll opp- stil ling over re gist rer te og inn be ret te de be løp» er å gi bru ke ren:
be tryg gen de, men ikke ab so lutt sik ker-
•
het for at grunn la get for fore ta kets opp lys nin ger om opp ga ve plik ti ge og av gifts plik ti ge be løp er i over ens stem- mel se med rele vant lov giv ning
be kref tel se på at det er sam svar mel lom
•
regn ska pets tall og de be lø pe ne som er inn rap por tert på Føl ge skriv til lønns- og trekk opp ga ver (RF1025)
rap por te rings- og bok fø rings mes si ge
•
for hold samt be hand ling av skat te- trekks mid ler er i sam svar med rele vant lov giv ning.
Re vi sor må alt så vur de re om for be hold, pre si se ring og/el ler om ta le av «and re for- hold» i re vi sjons be ret nin gen har be tyd ning for re vi sors un der skrif ter på lig nings opp ga- ve ne. For be hold i re vi sjons be ret nin gen vil ikke auto ma tisk ha noen inn virk ning på
44 NR. 3 > 2012
Re vi sjon
re vi sors kon klu sjon i for hold til lig nings- opp ga ve ne, men det må fore tas en kon kret vur de ring før man kon klu de rer/sig ne rer.
Der det ikke av gis ren re vi sjons be ret ning på grunn av for hold som har inn virk ning på skat te- og av gifts mes si ge for hold, vil re vi sor nor malt hel ler ikke kun ne at tes te re én el ler beg ge lig nings opp ga ve ne. I til legg kan det nev nes at det i Skattedirektoratets mel ding nr. 11/01 står (om be kref tel se av Nærings- oppgaven): «Re vi sor be kref ter med sin un der skrift at års regn ska pet er ut ar bei det i sam svar med lov og for skrift, samt at det fore lig ger or dent lig og over sikt lig regi stre- ring og do ku men ta sjon av regn skaps opp lys- nin ger.»
Der som re vi sor, etter å ha at tes tert nærings- oppgaven el ler kon troll opp stil lin gen, blir kjent med for hold som vil le ha med ført at re vi sor vil le unn latt å un der skri ve, må re vi- sor vur de re om det kan være av be tyd ning for skat te- og av gifts myn dig he te ne even tu- elt å til ba ke kal le un der skrif ten.
Et av vik som ble av dek ket fle re gan ger i årets kva li tets kon troll, er at re vi sor har pre si sert mang lende bruk av skat te trekks- kon to i re vi sjons be ret nin gen, men at kon- troll opp stil lin gen like vel er sig nert. En slik pre si se ring i re vi sjons be ret nin gen skul le med ført at kon troll opp stil lin gen ikke ble sig nert.
Pre si se ring av tapt egen ka pi tal og vur de ring av for ut set nin gen om fort satt drift
Vi har gjen nom kva li tets kon trol len fun net fle re til fel ler hvor re vi sor pre si se rer i re vi- sjons be ret nin gen at de ler av egen ka pi ta len er tapt uten at det er do ku men tert at det er fore tatt noen vur de ring av usik ker het om fort satt drift. I noen til fel ler har vi også sett at det er do ku men tert en vur de- ring og at det er kon klu dert med at det ikke er usik ker het om fort satt drift, men re vi sor har like vel i re vi sjons be ret nin gen pre si sert tapt egen ka pi tal. Vi me ner at pre si se ring av tapt egen ka pi tal ver ken har for ank ring i re vi sor lo ven el ler revisjons- standardene, og at det i vers te fall kan mis le de bru kerne av regn ska pet til å tro at sel ska pets øko no mis ke stil ling er dår li ge re enn hva som fak tisk er til fel le.
Re vi sor lo ven § 5-6 fem te ledd for ut set ter at
«Der som regn ska pet ikke gir de opp lys nin- ger om fore ta kets re sul tat og stil ling som bur de vært gitt, skal re vi sor pre si se re det te el ler ta for be hold og even tu elt gi nød ven- di ge til leggs opp lys nin ger i sin be ret ning.
Det skal hen vi ses til even tuelle for hold som
re vi sor vier sær lig opp merk som het uten at det er tatt for be hold om det i re vi sjons be- ret nin gen». Be stem mel sen an gir at både for be hold og pre si se ring kan be nyt tes ved be hov, men kan sam ti dig gi inn trykk av at re vi sor kan vel ge mel lom å bru ke for be hold og pre si se ring. Slik er det na tur lig vis ikke.
Selv om lo ven går for an stan dar de ne, bør bru ken av be gre pe ne pre si se ring og for be- hold sty res av revisjonsstandardene.
I hen hold til ISA 570 – Fort satt drift, må re vi sor inn hen te til strek ke lig og hen sikts- mes sig be vis for at le del sens bruk av for ut- set nin gen om fort satt drift i regn ska pet er rik tig, og re vi sor må ut tryk ke en me ning om hvor vidt det er knyt tet ve sent lig usik ker- het til en he tens evne til fort satt drift. Der- som det er rik tig å leg ge for ut set nin gen om fort satt drift til grunn, men at det fore lig ger ve sent lig usik ker het om fort satt drift, skal re vi sor vur de re om usik ker he ten er til strek- ke lig opp lyst i regn ska pet. Hvis det er gitt til strek ke li ge opp lys nin ger i regn ska pet, skal re vi sor pre si se re i re vi sjons be ret nin gen at det er ve sent lig usik ker het om fort satt drift.
Der som det ikke er gitt til strek ke li ge opp- lys nin ger i regn ska pet, skal re vi sor avgi en be ret ning med for be hold el ler en be ret ning med nega tiv kon klu sjon.
Års be ret nin gen skal gi opp lys nin ger om hvor vidt fort satt drift-for ut set nin gen er til ste de og lagt til grunn for ut ar bei del sen av års regn ska pet. Der som den ne opp lys nin- gen ikke er gitt, skal det av gis en re vi sjons- be ret ning med for be hold.
Iføl ge NRS 16 – Års be ret ning, er det i regn skaps lo ven «tatt inn krav om at det i års be ret nin gen skal opp ly ses sær skilt om for hol det der som sty rets hand le plikt etter ak sje lov giv nin gen har inn trådt. Det skal også opp ly ses om det er vur dert å tref fe til tak for å sik re fort satt drift, even tu elt å opp lø se sel ska pet.»
Ak sje lo ven § 3-5 sier at «Hvis det må an tas at egen ka pi ta len er la ve re enn for svar lig ut fra ri si koen ved og om fan get av virk som- heten i sel ska pet, skal sty ret straks be hand le sa ken. Det sam me gjel der hvis det må an tas at sel ska pets egen ka pi tal er blitt mind re enn halv par ten av ak sje ka pi ta len. Sty ret skal in nen ri me lig tid inn kal le ge ne ral for sam lin- gen og gi den en re de gjø rel se for sel ska pets øko no mis ke stil ling. Der som sel ska pet ikke har en for svar lig egen ka pi tal i sam svar med
§ 3-4, skal sty ret på ge ne ral for sam lin gen fore slå til tak for å ret te på det te.» Der som sty ret opp fyl ler sin hand le plikt og re vi sor får til strek ke lig og hen sikts mes sig be vis for
at fort satt drift-for ut set ning kan leg ges til grunn, fø rer ikke det te auto ma tisk til en pre si se ring om usik ker het om fort satt drift i re vi sors be ret ning.
Der som re vi sor fin ner at det er ve sent lig usik ker het knyt tet til fort satt drift, men le del sen har gitt til strek ke li ge opp lys nin ger, skal re vi sor pre si se re at det fore lig ger ve sent lig usik ker het knyt tet til hen del ser el ler for hold som kan ska pe tvil om fore ta- kets evne til fort satt drift. Det vil si at presiseringskravet er knyt tet til usik ker- heten om fort satt drift og ikke til hand le- plik ten. For hol det stil ler seg na tur lig vis an ner le des der som hand le plik ten også er inn trådt, men sty ret ikke be hand ler sa ken.
Et slikt for hold vil med fø re for valt nings- kri tikk un der «and re for hold» i re vi sjons- be ret nin gen for brudd på ak sje lo ven.
Mang lende da te ring av års regn ska pet
For fle re av de kon trol ler te opp dra ge ne i årets kva li tets kon troll ble det av dek ket at års regn ska pet og års be ret nin gen ikke var da tert. Det var også fle re eks emp ler på at det var for skjel lige da to er for sig ne ring på års regn ska pet og års be ret nin gen.
Regn skaps lo ven § 3-5 sier at «års regn ska pet og års be ret nin gen un der skri ves av samt li ge sty re med lem mer», men ver ken i ak sje lo ven el ler regn skaps lo ven står det spe si fikt at do ku men te ne skal da te res. Vi tol ker be gre pet «un der skri ves» til å in ne bæ re både sig na tur og dato for un der teg ning.
Det føl ger også av NRS 3 Hen del ser etter ba lan se da gen, pkt. 16-17, at sty ret skal da te re års regn ska pet med dato for sty rets be hand ling. Det er ikke et lig nen de krav i NRS 16 Års be ret ning, men det er like vel god regn skaps skikk at det te do ku men tet også da te res.
Plan lag te fo kus om rå der for kva li tets kon trol len 2012
Re vi sor for en in gen har over for Finanstilsynet fo re slått og fått god kjent føl gen de fo kus om- rå der for kva li tets kon trol len i 2012:
Sam men hen gen mel lom re vi sors
•
un der skrift på ligningsskjemaer, re vi- sjons be ret nin gen og num me rer te brev Kon troll av do ku men ta sjon av plik tig
•
et ter ut dan ning
Re vi sjon av salg, full sten dig het av inn-
• tek ter
I til legg til punk te ne for an, fore slås det at kvalitetskontrollen ser på re vi sjon av stif tel ser og til hø ren de rap por te ring til Stiftelsestilsynet.
