IFRS 9 – ny stand ard for fi nan si el le in stru men ter

(1)

18 NR. 3 > 2010

Regn skap

Del II:

IFRS 9 – ny stand ard for fi nan si el le in stru men ter

I den ne del II av ar tik ke len tar vi for oss IASBs tentative be slut nin ger knyt tet til gjen

stå en de de ler av ar bei det som om fat ter amortisert kost og ned skriv nin ger, klas si fi se

ring og må ling av fi nan si el le for plik tel ser, sik ring, fjer ning av fi nan si el le in stru men ter fra ba lan sen og skil let mel lom in stru men ter som er egen ka pi tal og in stru men ter som er for plik tel ser.

Stats au to ri sert re vi sor Did rik Thra ne-Niel sen Part ner Price wa ter house Coo pers

Si vil øko nom Jan Inge Nord heim Associate Price wa ter house Coo pers

Artikkelen er forfattet av:

Syns punk ter som frem kom mer i ar tik ke len er ar tik kel for fat ter nes og kan ikke til leg ges Price wa ter house Coo pers.

Del I av den ne ar tik ke len om hand let IFRS 9 om klas si fi se ring og må ling av fi nan si el le ei en de ler. Den de len av IFRS 9 Fi nan si el le in stru men ter som kom ut i no vem ber 2009, var før s te del av IASBs ar beid med å lage en ny hel het lig stand ard for fi nan si el le in stru men ter.

I ar bei det med å er stat te reg lene for fi nan- si el le in stru men ter har IASB i hoved sak valgt å dele pro sjek tet opp i tre sep ar ate fa ser. I no vem ber 2009 ga IASB ut IFRS 9 som av slut tet ar bei det om klas si fi se ring og må ling av fi nan si el le ei en de ler. Vir ke om rå- det til IFRS 9 dek ker imid ler tid ikke fi nan si el le for plik tel ser, og som en føl ge av det te har der for IASB etter ut gi vel sen job- bet spe si fikt med klas si fi se ring og må ling av fi nan si el le for plik tel ser, slik at man kan få av slut tet fase 1 i sin hel het. Te ma et ble sist dis ku tert sam men med FASB på et av fel les mø te ne i feb ruar, og i lø pet av før s te kvar tal 2010 vil et hø rings ut kast være på plass.

I del I av den ne ar tik ke len gjor de vi i stor grad rede for tids pla nen for ar bei det med fase 2 som er knyt tet til amortisert kost og

ned skriv nin ger, og det enes te som er nytt, ut over at alle pro sjek ter hos IASB har en lei ten dens til å bli litt for sin ket i for hold til tid li ge pla ner, er at det opp ret te de eks- pert pa ne let har møt tes ved to an led nin ger.

At den ne de len av pro sjek tet har fått sær lig opp merk som het, går frem av at EFRAG og Eu ro pean Fed er ation of Accountants (FEE) har ut gitt egne do ku men ter som skal være med å gi hø rings in stan se ne en fel les for stå el se og et bed re be slut nings- grunn lag knyt tet til hø rings ut kas tet som ble ut gitt i no vem ber.

I ja nu ar i år tok IASB og FASB sam men opp ar bei det med fase 3 på sikringsbokfø- ring. Før s te punk tet på agen da en var å fast set te tids pla nen og om fan get til pro sjek- tet. Det ble be stemt at det skal gjø res en hel het lig gjen nom gang av prin sip pe ne og reg lene, men som en føl ge av de stren ge tids fris te ne sty re ne job ber un der for ti den, ble det be stemt at ar bei det skal de les opp i to de ler. Først vil man be hand le sik ring av fi nan si el le sik rings ob jek ter og spørs mål re la- tert til IASBs en de li ge be slut nin ger knyt tet til klas si fi se ring og må ling. Det te ar bei det vil re sul te re i ut gi vel sen av et hø rings ut kast i lø pet av mars-ap ril 2010. Der etter vil man ta for seg spørs mål knyt tet til sik ring av ikke-fi nan si el le ob jek ter og portefølje- sikring i lø pet av før s te halv år 2010. En ny stand ard for sik ring er for ven tet mot slut ten av 2010 el ler i 1. kv. 2011.

Amortisert kost og ned skriv nin ger I ar bei det med å kom me frem til en ny nedskrivningsmodell har IASB ar bei det med uli ke mo del ler, her un der den nå væ- ren de mo del len med inn tråd te tap, en vir ke lig ver di-mo dell og en mo dell med dy na mi ske av set nin ger. I hø rings ut kas tet

som ble gitt ut 5. no vem ber 2009 valg te imid ler tid IASB å fal le ned på en for ven tet taps mo dell. Grun nen til at IASB ikke gikk vi de re med den nå væ ren de mo del len, var de svak he te ne som ble svært ty de li ge un der fi nans kri sen, her un der at den fø rer til en over vur de ring av ren te inn tek ten og at den re sul tat fø rer tap for sent¹. Be grun- nel sen for å for kas te vir ke lig ver di-mo del- len var at IASB men te at mo del len ikke var kon sis tent med et kost ba sert måleat- tributt som amortisert kost og at den der- med vil le være med på å øke kom pleksi te- ten til en frem ti dig stand ard². Den sis te mo del len som kjen ne teg nes ved at man i gode ti der av set ter en «re ser ve» som skal lø ses opp og dem pe taps ef fek te ne i ti der hvor sel ska per opp le ver sto re tap, ble for- kas tet med det ar gu ment at den bru ker sta tis tisk in for ma sjon til å byg ge opp av set nin ger som ikke nød ven dig vis gjen- spei ler frem ti di ge tap³.

For ven tet taps mo dell

Den nå væ ren de mo del len ba sert på inn- tråd te tap kre ver, for at det skal kun ne fore- tas en ned skriv ning, at det må iden ti fi se res ett el ler fle re ob jek ti ve be vis på at en el ler fle re taps hen del ser har inn trådt, etter før s te gangs ba lan se fø ring av ei en de len, som har nega tiv inn virk ning på de frem ti di ge kontant strøm me ne. Den fore slåt te mo del len går der imot bort i fra en slik ters kel for ned skriv ning og fore slår at man fan ger opp ned skriv nin ger ved at de for ven te de kontant strøm me ne blir jus tert lø pen de, også for for ven te de kre dittap. Sel ska per vil der- for i de fles te til fel ler re sul tat fø re tap tid li- ge re enn i den nå væ ren de mo del len og på

1 IASB 2009a BC 11.

2 IASB 2009a BC 15.

3 IASB 2009a BC 22.

(2)

Regn skap

den må ten unn gå at for ven te de tap først re sul tat fø res når den ut lø sen de taps hen del- sen er iden ti fi sert. Ved å es ti me re for ven- te de tap alle rede på før s te tids punk tet for ba lan se fø ring, vil bok ført ver di lø pen de ta høy de for dis se ta pe ne, og et sel skap vil kun re sul tat fø re en ned skriv ning el ler en re ver se- ring av en re sul tat ført ned skriv ning der som for vent nin gen til de fak tis ke ta pe ne av vi ker fra de opp rin ne li ge for vent nin ge ne. En ned skriv ning vil da frem kom me som dif fe- ran sen mel lom ei en de lens ba lan se før te ver di og nå ver di en av ei en de lens for ven te de kontant strøm mer ned dis kon tert med den fi nan si el le ei en de lens in tern ren te. Dreier det seg om et fast ren te in stru ment, vil det være den opp rin ne li ge in tern ren ten som skal be nyt tes, mens det for fly ten de ren te in- stru men ter er en in tern ren te be stå en de av da gens spot ren ter og en opp rin ne lig be reg- net spread som skal be nyt tes. På den ne må ten vil det for alle fi nan si el le ei en de ler være slik at end rin ge ne i es ti ma tet på frem- ti di ge kon tant strøm mer ikke på vir ker in tern ren ten, men kun bok ført ver di.

Der man i den gjel den de mo del len kre ver en ob jek tiv in di ka sjon/ob jek tivt be vis på at ta pet er re du sert for å fore ta en re ver se- ring, vil man i den fore slåt te mo del len få en auto ma tisk re ver se ring av ta pet ved at de for ven te de kon tant strøm me ne jus te res lø pen de.

I den gjel den de mo del len kan et sel skap vel ge å føre ned skriv nin ger en ten di rek te mot den fi nan si el le ei en de len som ned skri- ves el ler mot en av set nings kon to. Slik for sla get til ny mo dell frem kom mer i hø rings ut kas tet, kre ves det imid ler tid at en he ten be nyt ter en av set nings kon to som pre sen te res net to og som fø res mot den fi nan si el le ei en de len først når den ne fjer- nes fra ba lan sen.

Ek sem pel: Fast ren te lån

Anta at en bank den 1.1.2009 ut ste der 10 like usik re de fast ren te lån med sam let på ly- den de 1 000 000, med en ren te på 7 %.

Ho ved sto len skal til ba ke be ta les i sin hel het etter 3 år, det vil si i slut ten av 2011. For å opp nå en til freds stil lende ka pi tal dek ning har ban ken fi nan si ert lå ne ne med 100 % egen ka pi tal. I star ten av 2009 for ven ter ban ken at man vil få hen holds vis 100 %, 97 % og 93 % av de kontraktsfestede kontant strøm me ne⁴ i åre ne frem over. I lø pet av

4 I eksemplet er det benyttet punktestimat på en samlet sannsynlighet basert på data hentet fra en portefølje. I praksis må det antas at estimater for kontantstrøm fra enkeltlån i stor grad må baseres på forventinger til en portefølje. Alter- nativt kunne forventingene pr. 1.1.2009 vært beskrevet som at banken med 100 % sannsynlighet forventet å få all

lø pe ti den til lå ne ne end rer imid ler tid ban ken sine tapsestimater. I slut ten av år 2009 leg ger ban ken til grunn stør re for ven te de tap, mens de i slut ten av år 2010 for ven ter at ta pe ne ikke blir så høye som først an tatt. Det ses bort i fra trans ak sjons kost na der og skatt. Vi de re for ut set tes det at de fak tis ke kon tant strøm me ne for in ne væ ren de år blir lik de es ti mer te.

Ba sert på in for ma sjo nen om de for ven te de ta pe ne es ti me rer ban ken de for ven te de kontant strøm me ne over le ve ti den til lå ne ne. Dis se dan ner igjen grunn la get for be reg ning av den for ven te de in tern ren ten som skal be nyt tes ved pe rio di se ring av ren te inn tek ten.

Ban ken av set ter ikke for ta pe ne i sin hel het i star ten av 2009, men den byg ger opp en av set- ning over le ve ti den til hvert lån som skal til sva re de for ven te de ta pe ne i 2010 og 2011.

Av set nin gen byg ges opp ved at den de len av den kontraktsfestede ren ten som kom pen se rer for for ven tet tap vur dert ved før s te gangs ba lan se fø ring, leg ges til av set nings kon to en. I 2009 av set tes det for ek sem pel 24 147 til av set nings kon to en, be reg net som dif fe ran sen mel lom kontraktsrenten (70 000) og den for ven te de ef fek ti ve ren ten (45 853). Si den kontant- strømsestimatene jus te res lø pen de, vil ban ken i til legg jus te re av set nings kon to en for de nega tive og po si ti ve end rin ge ne i tapsestimatene som gjø res i hen holds vis 2009 og 2010. I 2009 gir det te en nega tiv ef fekt på 85 353. I til legg til dis se jus te rin ge ne av skri ver ban ken en de lig kon sta ter te tap på lån mot den ne kon to en og ikke di rek te mot lå ne ne.

kontraktsfestet kontantstrøm pr.31.12.2009, med 97 % sannsynlighet forventet å få all kontraktsfestet kontantstrøm pr. 31.12.2010 og med 3 % sannsynlighet ikke å få noen kontantstrøm pr. 31.12.2010. Gitt at banken får en kontantstrøm pr. 31.12.2010, antar banken at det er en 95,94 % sannsynlighet for at all kontraktsfestet kontantstrøm kommer pr. 31.12.2011 og 4,06 % sannsynlighet for at det ikke blir noen kontantstrøm pr. 31.12.2011 eller senere. Gitt at banken ikke får en kontantstrøm pr. 31.12.2010, antar banken at det er en 1,81 % sannsynlighet for at banken mottar all kontraktsfestet kontantstrøm inklusiv 10 % forsinkelsesrente på forfalt rentebetaling pr. 31.12.2011 og en 98,19 % sannsynlighet for at det ikke kommer noen mer kontantstrøm.

Kontantstrømsinformasjon 2009 2010 2011

1.1.2009

Kontraktsfestet kontantstrøm (rente) 70 000 70 000 70 000

Kontraktsfestet kontantstrøm (hovedstol) 1 000 000

Forventet kontantstrøm (rente) 70 000 67 900 65 184

Forventet kontantstrøm (hovedstol) 931 200

Amortisert kost 1 000 000

31.12.2009

Kontraktsfestet kontantstrøm (rente) 70 000 70 000

Forventet kontantstrøm (rente) 65 800 59 220

Amortisert kost 890 500

31.12.2010

Kontraktsfestet kontantstrøm (rente) 70 000

Forventet kontantstrøm (rente) 62 510

Amortisert kost 913 618

Inndata

Lånebeløp 1 000 000

Nominell rente 7,0 %

Kontraktsfestet internrente 7,0 %

Forventet internrente 4,585 %

Tapsinformasjon 2009 2010 2011

1.1.2009

Forventet kontantstrøm i % 100 % 97 % 93,12 %

31.12.2009

31.12.2010

(3)

20 NR. 3 > 2010

Regn skap

Pre sen ta sjon

Ren ter på en fi nan si ell ei en del be står i hoved sak av en del som skal kom pen se re for tids ver di en av pen ger og en an nen som skal kom pen se re for for ven te de tap. I den fore slåt te mo del len vil man skil le ut den de len av ren ten som er knyt tet til for ven te de tap og re sul tat fø re en ren te som er ba sert på in stru men tets for ven te de ef fek ti ve ren te. På bak grunn av at regn skaps in for ma sjon om ren- ter blant an net dan ner grunn lag for presentasjonsmål for ban ker, fore slår hø rings ut kas tet presentasjonsregler som vil gi mer trans- pa rent in for ma sjon om de fak to re ne som på vir ker ren te inn tek ter og ren te kost na der. For sla get inne bæ rer at et sel skap ikke bare skal vise net to virk nin gen av ren ter for peri oden, men det skal i til legg skil le mel lom kontraktsfestede ren ter, taps for vent nin ger ved før s te gangs må ling og end rin ger i taps for vent nin ger. Hø rings ut kas tet fore slår føl gen de opp stil ling over ren te inn tek ter og ren te kost na der i re sul tat regn ska pet:

No te opp lys nin ger

IASB har fått en rek ke tilbake mel din ger fra uli ke in ter es sen ter knyt tet til de res ar beid med ned skriv nin ger som har in di kert at de må end re opplysningskravene knyt tet til kre ditt ri si ko en for fi nan- si el le ei en de ler. Som en kon sekvens av det te inne hol der hø rings- ut kas tet for slag til en rek ke kva li ta ti ve og kvan ti ta ti ve opplys- ningskrav. Må let er iføl ge hø rings ut kas tet at opp lys nin ge ne skal sik re at regnskapsbrukerne kan vur de re den fi nan si el le ef fek ten av ren te inn tek ter og ren te kost na der og kre ditt kva li te ten på in stru- men te ne som sel ska pet be sit ter.

For di fast set tel sen av amortisert kost kre ver at sel ska pets le del se tar i bruk en rek ke es ti ma ter og for ut set nin ger, kre ver hø rings ut kas tet at det skal gis in for ma sjon om de es ti ma te ne og even tuelle end rin ger i dis se, som un der byg ger sel ska pets fast set tel se av amortisert kost.

Hø rings ut kas tet fore slår også at sel ska per skal be nyt te en av set- nings kon to for av set nin ger for for ven te de tap og for hver peri ode vise en av stem ming av den ne kon to en som se pa rat vi ser end rin ge ne som skyl des for ven te de tap ved før s te gangs må ling, end rin ger i for ven te de tap og fak tis ke tap i lø pet av peri oden.

IFRS-rap por te ren de for sik rings sel ska per gir i dag in for ma sjon i sine regn ska per rundt usik re es ti ma ter ved at de sam men lig ner ut vik lin gen i de res av set nin ger med fak tis ke ut fall⁵. På bak grunn av at det også er knyt tet stor usik ker het til es ti ma te ne på for ven- te de tap, fore slår IASB i hø rings ut kas tet at det skal gis en til sva- rende over sikt som sam men lig ner ut vik lin gen i av set nin ge ne for for ven te de tap over tid med ku mu la ti ve fak tis ke tap. I til legg forslås det at sel ska per som ut ar bei der in for ma sjon om stress test- ing for in ter ne risikostyringsformål, skal opp gi den ne i no te ne.

Når det gjel der opp lys nin ger om kre ditt kva li te ten til sel ska pers fi nan si el le ei en de ler, frem går det av hø rings ut kas tet at sel ska per skal fore ta en av stem ming av end rin ge ne i de no mi nel le be lø pe ne til de ei en de le ne som er mis lig holdt (ei en de ler som er for falt med mer enn 90 da ger) i lø pet av peri oden. For sla get kre ver som et mi ni mum at det de les opp i de end rin ge ne som:

skyl des at noen lån har blitt re klas si fi sert som mis lig hold te, –

5 Se IFRS 4.39c.

Kontraktsfestet renteinntekt

- Allokering av forventede tap ved førstegangsmåling

= Kredittjustert renteinntekt +/- Effekt av endringer i forventninger

Rentekostnad Amortisert kost - forventet kontantstrøm

1.1.2009 2009 2010 2011

IB amortisert kost 1 000 000 975 853 952 700

Effektiv rente 45 853 44 746 43 684

Kontantstrøm 70 000 67 900 996 384

UB amortisert kost før estimat endring

975 853 952 700 -

Estimat endring - - -

UB amortisert kost 975 853 952 700 -

31.12.2009

IB amortisert kost 1 000 000 890 500 865 532

Effektiv rente 45 853 40 832 39 688

Kontantstrøm 70 000 65 800 905 220

975 853 865 532 -

Estimat endring 85 353 - -

UB amortisert kost 890 500 865 532 -

31.12.2010

IB amortisert kost 890 500 913 618

Effektiv rente 40 832 41 892

Kontantstrøm 65 800 955 510

865 532 -

Estimat endring (48 085) -

UB amortisert kost 913 618 -

31.12.2011

IB amortisert kost 913 618

Effektiv rente 41 892

Kontantstrøm 955 510

-

Estimat endring -

UB amortisert kost -

Resultatregnskap 2009 2010 2011

Kontraktsfestet renteinntekt 70 000 70 000 70 000

Allokering av forventede tap ved førstegangs- måling

24 147 29 168 28 108

Kredittjustert renteinntekt 45 853 40 832 41 892

Endring i forventninger (85 353) 48 085 -

Rentekostnad

Resultat før skattekostnad (39 500) 88 918 41 892

Avsetningskonto 2009 2010 2011

Avsetninger i starten av året - 109 500 86 382

Økning som følge av allokering av initielle forventede kredittap

24 147 29 168 28 108

Økning som følge av endringer i estimater på forventede tap

85 353

Reduksjon som følge av endringer i estimater på forventede tap

48 085

Tapsavskrivninger 4 200 114 490

Avsetninger i slutten av året 109 500 86 382 -

Balanse 2009 2010 2011

Utlån 890 500 913 618 -

Kontanter 70 000 135 800 1 091 310

Sum eiendeler 960 500 1 049 418 1 091 310

Egenkapital 960 500 1 049 418 1 091 310

Sum EK og gjeld 960 500 1 049 418 1 091 310

(4)

Lett å mestre

1000 + = NATT

(Fyll inn tallet)

Har du tallene, blir det alltid riktig.

Kompliserte oppgaver blir enkle når du bruker

økonomisk programvare fra Maestro. Vi legger vekt på brukervennlighet og fl eksibilitet, og gir deg trygge og effektive verktøy som er integrert med Altinn.

Kontakt oss på 02575 for visning og et godt tilbud!

Mer informasjon på www.maestro.no

Kikkut.no Bilde: Getty Images

Økonomisk programvare for profesjonelle brukere

Maestro leverer programvare for

• Årsoppgjør

• Revisjon

• Skatt

• Konsern

• Klientadmin

• ASP

(5)

22 NR. 3 > 2010

Regn skap

skyl des kjøp av mis lig hold te lån, –

skyl des gjen vin ning gjen nom tvangs- –

inndrevne in stru men ter,

er for år sa ket av at lån ta ker be ta ler, –

skyl des re for hand lin ger og –

skyl des fak tis ke kon sta ter te tap.

–

I til legg til dis se in for ma sjons kra ve ne fore- slås det at det skal gis ta bel la risk in for ma- sjon som vi ser ei en de le nes opp havs- og for falls år.

Det kan være verdt å mer ke seg at selv om hø rings ut kas tet vi de re fø rer kon sep tet med grup pe vi se vur de rin ger av kon tant strøm- mer så er det i hø rings ut kas tet ikke eks pli- sit te krav til be skri vel se av inn de lin gen som er be nyt tet for grup pe vi se vur de rin ger av kon tant strøm mer.

Klas si fi se ring og må ling av fi nan si el le for plik tel ser

Klas si fi se ring og må ling av fi nan si el le for- plik tel ser har over leng re tid vært et kon- tro ver si elt tema, sær lig som en føl ge av pro blem stil lin ge ne rundt be hand lin gen av egen kre ditt ri si ko. De be grens nin ge ne som i dag er knyt tet til vir ke lig ver di-op sjo nen i IAS 39, ble blant an net inn ført etter at EU til ba ke i 2004 ikke vil le god kjen ne stan- dar den uten be grens nin ger i bru ken av vir ke lig ver di-op sjo nen på fi nan si el le for- plik tel ser.

I ar bei det med klas si fi se ring og må ling av fi nan si el le for plik tel ser har IASB og FASB delt de fi nan si el le for plik tel se ne inn i tre ka te go ri er i hoved sak ut i fra klassifise- ringsbetingelsene som er brukt i IFRS 9.

Man har imid ler tid valgt å ny an se re før s te be tin gel se ved å kre ve at fi nan si el le for plik- tel ser skal hol des for å be ta le de kontraktsfestede kon tant strøm me ne og and re be tin- gel ser ved å ta inn en vur de ring av om kontantstrømsegen ska pe ne er «vanilla», dvs. om egenskapene er al min ne li ge uten spe sielle ren te- el ler and re be tin gel ser. I til legg har man også drøf tet om man skal åpne for bruk av vir ke lig ver di-op sjo nen, og i til fel le hvor dan dis se for plik tel se ne da skal må les.

Ka te go ri (a) be står av fi nan si el le for plik tel- ser som ikke hol des for å be ta le de kontraktsfestede kon tant strøm me ne, for ek sem- pel for plik tel ser som er de ri va ter og for plik- tel ser som er holdt for han dels for mål. Dis se for plik tel se ne har IASB ten ta tivt be slut tet å måle til vir ke lig ver di over re sul ta tet. Det te be tyr at ver di end rin ger som skyl des end ring i pri sing av egen kre ditt ri si ko, pre sen te res

sam men med and re ver di end rin ger på dis se for plik tel se ne i re sul ta tet.

Ka te go ri (b) be står av fi nan si el le for plik tel- ser som hol des for å be ta le de kontraktsfestede kon tant strøm me ne, men hvor de kontraktsfestede kontantstrømsegenska- pene er «non-vanilla». I den ne ka te go ri en fal ler for ek sem pel en «equity-linked note»

(ob li ga sjon hvor av kast nin gen er på vir ket av ver di end rin ger på (et) de fi nert(e) egen- ka pi tal in stru ment(er)). For dis se in stru- men te ne har IASB ten ta tivt be slut tet å leg ge til grunn en utskillingstilnærming («bifurcation») som er ba sert på de sam me be tin gel se ne som i dag er gjel den de i IAS 39. Det te inne bæ rer at man skal skil le ut det in ne byg de de ri va tet fra verts kon trak- ten og be hand le det te in di vi du elt der som føl gen de for hold er opp fylt:

de øko no mis ke ka rak te ris ti ka og ri si- –

ko er av det in ne byg de de ri va tet er ikke nært re la tert til de øko no mis ke ka rak te- ris ti ka og ri si ko er av ho ved kon trak ten et se pa rat in stru ment med de sam me –

be tin gel se ne som det in ne byg de de ri- va tet vil le ha opp fylt de fi ni sjo nen på et de ri vat, og

det sam men sat te in stru men tet blir ikke –

målt til vir ke lig ver di over re sul ta tet.

Der som ut skil ling kre ves, vil det in ne byg de de ri va tet må les til vir ke lig ver di over re sul ta- tet, mens verts kon trak ten vil bli målt til amortisert kost. I mot satt til fel le vil hele kon trak ten må les til amortisert kost.

In nen for den ne ka te go ri en har imid ler tid IASB be slut tet at et sel skap kan vel ge å be nyt te seg av vir ke lig ver di-op sjo nen, der som man opp fyl ler gjel den de be tin gel- ser un der IAS 39. Litt for enk let vil en slik øre mer king til la tes en ten der som det fi nan- si el le in stru men tet inne hol der ett el ler fle re in ne byg de de ri va ter som opp fyl ler vis se be tin gel ser⁶, el ler der som øre mer kin gen gir mer rele vant in for ma sjon⁷. Der som et selskap vel ger å be nyt te seg av den ne op sjo- nen, vil man måle hele den sam men sat te kon trak ten til vir ke lig ver di, men skil le ut egen kre ditt ri si ko og føre den ne i ut vi det re sul tat. Pre sen ta sjons mes sig vil det te frem- kom me ved at man pre sen te rer hele vir ke- lig ver di-end rin gen i re sul ta tet, men egen kre ditt ri si ko skil les ut i ut vi det re sul tat og har en mot post i re sul ta tet. Be lø pet som er ført i ut vi det re sul tat, vil ikke bli re sir ku lert til re sul ta tet når den fi nan si el le for plik tel- sen fjer nes fra ba lan sen.

6 IAS 39.11A.

7 IAS 39.9.

Ka te go ri (c) be står av fi nan si el le for plik tel- ser som hol des for å be ta le de kontraktsfestede kon tant strøm me ne, og hvor de kontraktsfestede kontantstrømsegenskapene er

«vanilla». Det te gjel der for ek sem pel en helt al min ne lig ob li ga sjon uten spe sielle ren te- el ler and re be tin gel ser. Dis se for- plik tel se ne har IASB ten ta tivt be slut tet å måle til amortisert kost, der som ikke vir ke lig ver di-op sjo nen er be nyt tet. Er det te til fel let, vil man måle den fi nan si el le for plik tel sen til vir ke lig ver di over re sul ta- tet og skil le ut egen kre ditt ri si ko og føre den ne i ut vi det re sul tat, med sam me pre- sen ta sjon som nevnt oven for.

I fi gu ren på neste side gis det en over ord- net over sikt over IASB sine tentative be slut nin ger knyt tet til be hand lin gen av fi nan si el le for plik tel ser.

Ut i fra gjen nom gan gen oven for går det frem at fi nan si el le for plik tel ser i stor grad – for uten be hand lin gen un der vir ke lig ver di-op sjo nen⁸ – føl ger de sam me målekri- teriene som i da gens reg ler i IAS 39. Det kan der for stil les spørs mål ved hvor vidt de tentative be slut nin ge ne re pre sen te rer en for enk ling i for hold til da gens be stem mel- ser, noe som er en av hovedmålsetningene med IASBs pro sjekt på fi nan si el le in stru- men ter. IASB ar gu men te rer imid ler tid med at de til ba ke mel din ge ne som er kom met på kom pleksi te ten i IAS 39, har vært knyt tet til de man ge ka te go ri ene for fi nan si el le ei en de ler med til hø ren de nedskrivningsmodeller, og ikke mot fi nan si el le for plik tel ser. I til legg har man gjen nom be slut nin ge ne opp rett holdt IASBs lang sik ti ge mål om å måle alle de ri va ter til vir ke lig ver di.

Sik ring

Til grunn for IASBs og FASBs ar beid på sik ring lig ger diskusjonsnotatet Reducing Complexity in Re port ing Financial In stru

ments som ble ut gitt av IASB i mars 2008⁹, samt FASB sitt hø rings ut kast på end rin ger i SFAS 133 Accounting for Derivative In stru

ments and Hedging Ac tiv ities¹⁰ som ble ut gitt i juni 2008. I mø te no ta te ne fra ja nu ar frem gikk det at IASB og FASB ble pre sen tert for sam men drag av hø rings sva- re ne på diskusjonsnotatet, hø rings ut kas tet og kom men ta rer som sta be ne til IASB og FASB på det te tids punk tet had de fått i de res fore lø pi ge ar beid. Det som kjen ne teg- net man ge av til ba ke mel din ge ne, var at de

8 Fra møtenotatene i mars går det frem at IASB mest sannsynlig også vil fjerne pålitelighetsunntaket i IAS 39.46(c) knyttet til derivater som skal gjøres opp med unoterte egenkapitalinstrumenter.

9 IASB 2008.

10 FASB 2008.

(6)

Regn skap

på pek te man ge len på et «overarching prin- ciple» i da gens reg ler, og fra bru kerne ble det yt ret et øns ke om å for stå de ri si ko ene som et sel skap står oven for og de risikosty- ringsstrategiene sel ska pet an ven der for å sty re dis se. Av and re for hold som vil un der- byg ge det vi de re ar beid, ble det sær lig foku- sert på hvil ke sikringsrelasjoner som vil kva li fi se re for sikringsbokføring, samt re sul- tat fø ring og må ling av ef fek ti vi tet og in ef- fek ti vi tet i sikringsrelasjoner.

I et av no ta te ne som har dan net grunn lag for FASBs og IASBs tentative be slut nin ger har sta be ne til de to sty re ne frem lagt føl gen de som bak grunn for den kom plek si tet som i dag er gjel den de: «(…) complexity relating to hedge accounting does not arise from the fact that it is a departure from nor mal recognition and measurement prin ciples but rather from the gen eral recognition and measurement requirements and the ru les- based de sign of the current hedge accounting model. This inevitably results in a set of ru les that seem arbitrary at ti mes. Un der today’s requirements, in some situations some recognition and measurement prin ciples can be overridden to ensure some risk man age ment ac tiv ities are reflected (by applying hedge accounting) but in other situations recognition and measurement prin ciples cannot be overridden even if overriding the prin ciples is needed to enable the entity to reflect its risk man age ment ac tiv ities¹¹».

11 FASB og IASBa.25.

På bak grunn av det te har der for IASB og FASB ten ta tivt be slut tet å ar bei de for en prin sipp ba sert til nær ming som er un der- byg get av en over ord net mål set ning som:

«helps determine (a) when and how recognition and measurement prin ciples can be overridden (ie when and how hedge accounting should be applied) and (b) how effective the risk man age ment efforts are¹²».

Ut i fra den ne mål set nin gen vil IASB og FASB vi de re ut ar bei de yt ter li ge re prin sip per som un der byg ger den ne mål set nin gen.

På de fel les mø te ne som er gjen nom ført i feb ruar, er det i stor grad sik rings ob jek ter som er blitt be hand let av IASB, her un der om man skal åpne for sik ring av en kelte ri si ko ele men ter, om de ri va ter skal kun ne øre mer kes som sik rings ob jekt og om sikring av an del av no mi nelt be løp og en si dig ri si ko skal være til latt.

Når det gjel der sik ring av en kelte ri si ko ele- men ter, har IASB ten ta tivt be slut tet at en sikringsmålsetning bør åpne for sikrings- bokføring for ri si ko ele men ter i et fi nan si- elt sik rings ob jekt.¹³ I dis ku sjo ne ne om hvil ke risikokomponenter som skal kun ne sik res, har IASB kom met frem til at man skal leg ge en prin sipp ba sert til nær ming til grunn som ikke lis ter opp mu li ge ri si ko- ele men ter, men som i ste det byg ger på kri te rier som må vur de res skjønns mes sig i

12 FASB og IASBa.27.

13 IASB har også indikert at målsetningen og behandlingen av risikokomponenter skal gjelde for ikke-finansielle sikringsobjekter.

de en kelte til fel le ne man står oven for. Når det gjel der hvil ke kri te rier som dis se vur- de rin ge ne skal byg ge på, har IASB drøf tet om man skal vi de re fø re de gjel den de kri te- rie ne i IAS 39 som åp ner for å sik re en gitt ri si ko som er iden ti fi ser bar og mål bar, men har ten ta tivt be slut tet å kom me frem til nye kri te rier.

Un der gjel den de be stem mel ser i IAS 39 kan et de ri vat kun være et sik rings ob jekt i de til fel ler hvor en kjøpt op sjon blir sik ret av en skre vet op sjon¹⁴. Ra sjo na le for kun å åpne opp for den ne be gren se de sikringsre- lasjonen har vært at de ri va ter uan sett skal må les til vir ke lig ver di, og at man så le des ikke tren ger å fra vi ke de ge ne rel le må le reg- le ne i IAS 39¹⁵. Den ne ar gu men ta sjo nen tar imid ler tid ikke i be trakt ning at et de ri- vat først kan være et sik rings in stru ment, for der etter i kom bi na sjon med det opp- rin ne li ge sik rings ob jek tet bli an sett som et sam men satt sik rings ob jekt i en øko no misk sik ring. Ut i fra den ne tan ke gan gen har IASB kom met frem til at det ge ne relt ikke skal være slik at de ri va ter ikke skal kun ne øre mer kes som sik rings ob jek ter. Som en føl ge av at man fort satt er på et tid lig sta- di um i pro sjek tet, har IASB tatt for be hold ved at man kan kom me til å fat te be slut- nin ger på and re om rå der som vil kun ne be gren se valg mu lig he te ne for å øre mer ke de ri va ter som sik rings ob jekt.

14 IAS 39.AG 94.

15 IAS 39 IG F.2.1.

Er forpliktelsen alminnelig, dvs. uten spesielle rente- eller andre betingelser?

Holdes den finansielle forpliktelsen for å betale de kontraktsfestede kontantstrømmene?

Virkelig verdi over resultatet

Har man benyttet seg av virkeligverdiopsjonen? (gitt at betingelsene for å ta i bruk opsjonen er oppfylt)

Virkelig verdi, med endringen i egen

kredittrisiko i utvidet resultat Har man benyttet seg av virkeligverdiopsjonen?

(gitt at betingelsene for å ta i bruk opsjonen er oppfylt)

Har man benyttet seg av virkeligverdiopsjonen? (gitt at betingelsene for å ta i

bruk opsjonen er oppfylt) Amortisert kost

Virkelig verdi, med endringen i egen kredittrisiko i utvidet

resultat

Den sammensatte kontrakten måles til

amortisert kost Virkelig verdi,

med endringen i egen kredittrisiko i

utvidet resultat

Vertskontrakt:

amortisert kost Innebygd derivat:

virkelig verdi over resultatet

Er betingelsene i IAS 39 knyttet til utskilling oppfylt?

Nei Ja

Ja Nei

Ja Nei Ja Nei

Ja

Nei

(7)

24 NR. 3 > 2010

Regn skap

IAS 39 åp ner i dag for at man kan sik re en an del av et no mi nelt be løp el ler en an del av vir ke lig ver di, gitt at man ef fek tivt kan måle sikringseffektiviteten. Un der IAS 39 kan man også sik re en si dig ri si ko, det vil si ri si ko for end rin ger i kon tant strøm mer el ler ver di over el ler un der et for hånds spe si fi sert nivå. Det te kan for ek sem pel opp nås ved å skil le ut egen ver di en av en op sjon, å be nyt te den ne som sik rings in stru ment for øk nin gen i pri sen på et sik rings ob jekt over et vist spe si fi sert nivå. Som en føl ge av at dis se for me ne for sik ring er mye an vendt i praksis, har IASB ten ta tivt be slut tet at man skal vi de re fø re dis se for me ne for sik ring i den nye sikringsmodellen.

Før IASB og FASB for plik tet seg til å ar bei de sam men mot en hel het lig løs ning på sik ring, had de IASB fat tet vis se fore lø pi ge be slut nin- ger knyt tet til en frem ti dig sikringsmodell.

Skul le de tentative be slut nin ge ne som ble gjort – som inne bæ rer at man fore slo å er stat te reg lene for ver di sik ring og yt ter li ge re for enkle den ek si ste ren de mo del len for kon- tantstrømsikring – bli vi de re ført, vil det te bety at IASB føl ger en kom bi na sjon av de al ter na ti ve ne for end rin ger på sikringsbokfø- ring som ble pre sen tert i diskusjonsnotatet i mars 2008¹⁶. For sla get til er stat ning av reg- lene for ver di sik ring vil in ne bæ re at den ef fek ti ve de len av vir ke lig ver di-end rin gen til sik rings in stru men tet blir ført i ut vi det re sul- tat, mens den in ef fek ti ve de len blir ført i re sul ta tet. Vi de re inne bæ rer for sla get at sikrings ob jek tet ikke vil bli jus tert for ver di end- rin ger. IASB har også vur dert om den så kal te

«la vest av tes ten» i IAS 39.96(a) – som sik rer at ku mu la ti ve end rin ger i vir ke lig ver di på sik rings ob jek tet som over sti ger ku mu la ti ve end rin ger i vir ke lig ver di på sik rings in stru- men tet ikke blir ført i re sul ta tet – skal gjel de for ver di sik ring, men har kom met frem til at den ikke skal gjel de for den ne ty pen sik ring.

Vi de re har IASB ten ta tivt be slut tet at det vil være mu lig å vel ge fi nan si el le in stru men ter styrt av kontraktsfestede kon tant strøm mer som sik rings ob jekt i en ver di sik ring.

Fjer ning av fi nan si el le in stru men ter fra ba lan sen

Som be skre vet i Re vi sjon og Regn skap nr.

6 2009¹⁷ fikk hø rings ut kas tet fra mars 2009 hard med fart i hø rings run den. IASB har be stemt seg for ikke å gå vi de re med den fore slåt te mo del len, men hel ler å ar bei de med en mo di fi sert ver sjon av den al ter na-

16 IASB drøftet følgende alternativer: (a) Eliminere gjeldende krav til sikringsbokføring (og mulig erstatte gjeldende regler for verdisikring) og (b) beholde og forenkle gjeldende krav til sikringsbokføring.

17 Artikkel i Revisjon og Regnskap nr. 6 2009 av Lars I. Pet- tersen.

ti ve mo del len som ble pre sen tert i mars.

Det for ven tes et nytt hø rings ut kast i 2. kv.

el ler 3. kv. 2010 og en fer dig stil lel se som stan -d ard i 4. kv. 2010 el ler 1. kv. 2011¹⁸. Reg lene for når en ei en del el ler for plik tel se skal fjer nes fra ba lan sen, er vik ti ge for di de for in stru men ter som ikke ba lan se fø res til vir ke lig ver di, be stem mer når det skal fore- tas en be reg ning av ge vinst el ler tap. Hvis det opp står en ny ei en del el ler for plik tel se i for bin del se med fjer nin gen, så skal den ne ba lan se fø res til vir ke lig ver di og klas si fi se- res i for hold til reg lene i IFRS 9 ba sert på for hol de ne ved før s te gangs ba lan se fø ring av den nye ei en de len el ler for plik tel sen.

Den mo del len som det nå ar bei des med, tar ut gangs punkt i det grunn leg gen de prin sip pet at en ba lan se ført ei en del el ler for plik tel se skal fjer nes fra ba lan sen (for even tu elt å er stat tes med en ny ei en del el ler for plik tel se) når den ba lan se før te ei en de len el ler for plik tel sen ikke len ger opp fyl ler de fi ni sjo nen av en ei en del el ler for plik tel se. For ei en de ler kan mo del len for enk let frem stil les som føl ger:

Der til har IASB gjort fore lø pi ge be slut nin- ger¹⁹ om at over fø ring av en re la tiv an del av kon tant strøm mer fra en fi nan si ell ei en del skal føre til fjer ning av en re la tiv an del av den fi nan si el le ei en de len fra ba lan sen og at en kelte salg og til ba ke kjøps av ta ler skal be hand les som lån som ikke med fø rer fjer- ning fra ba lan sen av det fi nan si el le in stru- men tet som er «stilt som sik ker het».

18 Den etterfølgende beskrivelsen er basert på et «staff paper» offentliggjort til IASBs styremøte 18. mars 2010 (Derec-0310b05Dobs.pdf).

19 Foreløpige beslutninger beskriver beslutninger i forhold til innholdet i et høringsutkast og ikke en endelig stan- dard.

For in stru men ter (de ri va ter) som både kan være ei en de ler el ler for plik tel se, vil reg lene for fjer ning av ei en de ler fra ba lan sen kun gjel de der som kontraktsmotparten har sam tyk ket i over fø rin gen.

Det er gjort en fore lø pig be slut ning om at øko no mis ke for de ler in klu de rer både de fi nan si el le og de ikke-fi nan si el le de le ne av fi nan si el le kon trak ter med mind re de ikke- fi nan si el le de le ne har blitt ba lan se ført som egne ei en de ler el ler for plik tel ser. Det te med- fø rer at der som ikke-fi nan si el le de ler av et fi nan si elt in stru ment (for ek sem pel stem me- ret ten til en ak sje) over fø res, så skal in stru- men tet fjer nes fra ba lan sen i sin hel het for så å ba lan se fø re et nytt fi nan si elt in stru ment uten den over før te ikke-fi nan si el le de len.

Som et unn tak fra mo del len skal salg hvor det sam ti dig med sal get er inn gått en tilba- kekjøpsavtale, hvor sel ger har rett og plikt til å kjø pe til ba ke det fi nan si el le in stru men- tet el ler et in stru ment som i det alt ve sent- lig ste er iden tisk til en fast satt pris før in stru men tet for fal ler, be hand les som lån med sik ker hets stil lel se. Dis se kra vene er i stor grad sam men fal len de med kra vene om ef fek tiv kon troll i FASB State ment No 166.

For for plik tel ser er det fat tet en fore lø pig be slut ning om i stor grad tek nisk å vi de re fø re mo del len fra IAS 39, men med in di ker te be ty de li ge end rin ger i for tolk ning som gjør at langt fle re re for hand lin ger av lån med fø rer fjer ning fra ba lan sen. Da gens 10 %-re gel knyt tet til re for hand ling av gjeld²⁰ fore slås fjer net. I ste det skal det som i dag leg ges vekt på om re for hand lin gen har med ført kva li ta- ti ve for skjel ler ved for plik tel sen. In di ka to rer på kva li ta ti ve for skjel ler vil in klu de re re el le end rin ger i tids punk ter, stør rel se el ler sik ker- het for kon tant strøm mer el ler and re end rin- ger som in klu de rer: end ring av va lu ta, byt te av ren te be tin gel ser mel lom fas te el ler fly- ten de, end rin ger i sik ker hets stil lel ser el ler pri ori te ring ved kon kurs el ler end rin ger i be tin get ren te el ler tilbakebetalingsbetingelser.

Det er også vik tig å mer ke seg at det er sym me tri mel lom be hand ling hos skyld ner og ford rings ha ver slik at når en skyld ner fjer ner en for plik tel se fra ba lan sen (og even tu elt ba lan se fø rer en ny), så skal det te med fø re en til sva rende fjer ning av en ei en- del (og even tuell ba lan se fø ring av en ny) hos ford rings ha ver.

Sam arbeids pro sjekt

De tentative be slut nin ge ne som er gjort rede for oven for, er i stor grad re la tert til

20 Se IAS 39.AG62.

Fjerne eiendelene fra balansen. Før som en eiendel eller forpliktelse eventuelle nye eiendeler eller forpliktelser som oppstår i transaksjonen.

Har selskapet som overfører eiendeler

for eget bruk løpende tilgang til alle kontantstrøm- mer eller andre økonomiske

fordeler fra eiendelene som selskapet balanseførte før

transaksjonen?

Fjern ikke eiendelene fra balansen.

Før som en forpliktelse de verdier som er mottatt.

JA

NEI

(8)

Regn skap

IASB, noe som for kla res ved at FASB en ten ikke har tatt stil ling til om rå det el ler at det er for skjel ler mel lom de re spek ti ve sty re nes hol de punk ter. Det vil gå ut over ram men for den ne ar tik ke len å fore ta en de tal jert sam- men lig ning mel lom FASBs og IASBs tentative mo del ler på alle om rå der, men på bak- grunn av at det te er et sam arbeids pro sjekt, er det in ter es sant å se på hvor for skjel le ne er størst i skri ven de stund. Det te for di det vil kun ne gi en in di ka sjon på hvor det even tu- elt vil bli for skjel ler mel lom US GAAP og IFRS i frem ti den.

I lik het med IASB har FASB vur dert en rek ke al ter na ti ve nedskrivningsmodeller.

FASB har imid ler tid ten ta tivt falt ned på en mo dell som av vi ker fra IASBs så kal te for- ven te de taps mo dell. FASB har i ste det be slut tet å jus te re den mo del len som er gjel den de un der stan dar den SFAS 114 Acco

unting by Creditors for Impairment of a Loan, noe som inne bæ rer at man i mot set ning til i dag skal re sul tat fø re alle inn tråd te kre dittap, uav hen gig av noen ters kel²¹. Mo del len inne- bæ rer vi de re at man vil vur de re all til gjen ge- lig in for ma sjon om tid li ge re hen del ser og ek si ste ren de om sten dig he ter som in di ke rer at noen kontraktsfestede kon tant strøm mer ikke for ven tes å bli mot tatt, men man vil imid ler tid ikke som i en for ven tet taps mo- dell ta hen syn til frem ti di ge hen del ser.

Slik FASBs mo dell på klas si fi se ring og må ling ten ta tivt frem står i dag, be står den av tre klas si fi se rings ka te go ri er: til vir ke lig ver di over re sul ta tet, til vir ke lig ver di over ut vi det re sul tat og amortisert kost. Måle- attributtene som fore slås er som i IASBs mo dell amortisert kost og vir ke lig ver di, men FASB har i til legg be slut tet at man for så kal te «core deposits» skal leg ge til grunn en «remeasurement»-til nær ming²². Mo del len av vi ker i hoved sak fra IFRS 9 ved at hen sik- ten med kategoriseringsbetingelsene er å be stem me un der hvil ke om sten dig he ter det er pas sen de å gå vekk fra må ling til vir ke lig ver di over re sul ta tet, noe som gjør vir ke lig ver di over re sul ta tet til en «default»-ka te- go ri. I mot set ning til un der IFRS 9 har

21 Den amerikanske standarden SFAS 114 Accounting by Creditors for Impairment of a Loan.

(FASB Accounting Standards Codification Topic 310, Receivables. Subtopic 310–10, Receivables Overall og Subtopic 310–40, Troubled Debt Restructuring by Credi

tors) krever at et selskap skal resultatføre en nedskrivning dersom det, basert på nåværende informasjon og hendel- ser, er «probable» at kreditor ikke vil motta alle betalin- gene som er fastsatt i kontraktsvilkårene i låneavtalen.

22 Dette måleattributtet er i hovedsak rettet mot banker og fremkommer som nåverdien av gjennomsnittlig inn- skudd over den implisitte løpetiden, diskontert med differansen mellom den alternative fundingrenten og en rente som tar hensyn til alle kostnader som går med til å behandle kundene.

FASB ten ta tivt be slut tet at det ikke skal være ad gang til å re klas si fi se re in stru men- ter ut av noen av de gjel den de ka te go ri ene.

Når man skal fast set te om sam men sat te kon trak ter skal klas si fi se res i ka te go ri en til vir ke lig ver di over re sul ta tet el ler til vir ke- lig ver di over ut vi det re sul tat, har FASB ten ta tivt be slut tet at man skal leg ge til grunn de gjel den de reg lene om ut skil ling av in ne byg de de ri va ter i SFAS 133, Acco

unting for Derivative In stru ments and Hed

ging Ac tiv ities²³. Sam men sat te kon trak ter hvor de in ne byg de de ri va te ne må skil les ut un der den gjel den de stan dar den, skal må les til vir ke lig ver di over re sul ta tet. I de til fel le ne hvor man kom mer til at det in ne byg de de ri va tet ikke må skil les ut kan man, der som man opp fyl ler be tin gel se ne for å bli målt i ka te go ri en til vir ke lig ver di over ut vi det re sul tat, re sul tat fø re en del av virkeligverdiendringen på den sam men- sat te kon trak ten i ut vi det re sul tat.

Når det gjel der IASBs og FASBs hol de- punk ter in nen for sikringsbokføring, av vi ker dis se i hoved sak som en føl ge av at de res re spek ti ve klassifiserings- og målingsmodel- ler av vi ker på en rek ke om rå der. Ser man på dis ku sjo ne ne så langt, kan det vir ke som om FASB øns ker å for føl ge en sikringsmodell som blant an net av vi ker fra IASBs tentative be slut ning om å be hand le ver di sikring på til sva rende måte som kontantstrøm- sikring.

Skil let mel lom egen ka pi tal og for plik tel ser

IASB sam arbei der også med FASB om å ut ar bei de en ny stand ard som skal de fi ne re skil let mel lom for plik tel ser og egen ka pi tal.

For må let med det te ar bei det er å ut ar bei de en stand ard som gir et bed re skil le mel lom in stru men ter som er egen ka pi tal, og in stru- men ter som ikke er egen ka pi tal, samt å gi lik re gu le ring i IFRS og US GAAP. Det te har vært et lang va rig pro sjekt hvor IASB og FASB har ar bei det med man ge mu li ge mo del ler og hvor de fore lø pi ge be slut nin- ge ne har svingt mye²⁴. Ar bei det sy nes nå å ha kom met et styk ke frem over idet det nå fore- lig ger et ar beids ut kast til et hø rings ut kast som kan for ven tes ut gitt i 2. kv. 2010 med en 120 da gers hø rings frist og forventing om en stand ard i lø pet av 1. halv år 2011.

Slik ar beids ut kas tet til hø rings ut kas tet står når det te skri ves, så vil ikke end rin ge ne i for hold til da gens reg ler bli ra di ka le for

24 For omtale av diskusjonsnotat utgitt i februar 2008, se artikkel i Revisjon og Regnskap nr. 4 2008 av Steinar Sars Kvifte.

fler tal let av nor ske sel ska per. En før s te tolk- ning sy nes å in di ke re at noen fle re in stru- men ter vil bli de fi nert som egen ka pi tal. Dog er det to for hold som bør trek kes frem da de re pre sen te rer en end ring til da gens prak sis:

Alle trans ak sjons kost na der knyt tet til 1.

egen ka pi tal in stru men ter skal kost nads- fø res di rek te.

In stru men ter som kan gjø res opp i egen- 2.

ka pi tal in stru men ter, kan kun klas si fi se- res som egen ka pi tal der som ut ste der på utstedelsestidspunktet og på hver et ter- føl gen de ba lan se dag mens in stru men tet er ute stå en de har le gal rett (full makt) til å ut ste de det an tall ak sjer som er nød- ven dig for å gjø re opp kon trak ten. Hvis slik full makt på et tids punkt mang ler, så kan ikke in stru men tet se ne re reklassifise- res fra gjeld til egen ka pi tal.

En nær me re gjen nom gang av reg lene for

«kreditsiden» av ba lan sen må av ven tes til de fak tis ke hø rings ut kas te ne til må ling og pre sen ta sjon av fi nan si el le for plik tel ser, skil let mel lom in stru men ter som er egen- ka pi tal og in stru men ter som ikke er egen- ka pi tal og fjer ning av fi nan si el le in stru- men ter fra ba lan sen fak tisk fore lig ger og kan sees i sam men heng.

Av slut ning

Må let med den ne ar tik ke len har vært å gi en over sikt over hvor dan de nye reg lene for be hand ling av fi nan si el le in stru men ter kan bli se en de ut. IFRS 9 vil som full sten dig stand ard være ob li ga to risk fra 2013 el ler 2014. IASB ar bei der mål be vist for å fer dig- stil le reg lene før byt te av for mann 1. juli 2011. Det er vik tig for regn skaps pro du sen ter og regn skaps bru ke re nå å en ga sje re seg i de hø rings ut kas te ne som gis ut i det te ar bei det, da det re gel ver ket som nå ut arbei des nok vil leve med oss i svært lang tid frem over.

Re fe ran ser

FASB og IASB 2009a. Agen da paper 4A 2 February 2010. The Accounting for Finan- cial In stru ments – Hedge Accounting. The Ob jek ti ve of hedge accounting.

FASB 2008. Proposed State ment of Finan- cial Accounting Stan dards. Accounting for Hedging Ac tiv ities an amendment of FASB State ment NO. 133. Exposure Draft.

IASB 2008. Reducing Complexity in Re port ing Financial In stru ments. Discus

sion Pa per. IASCF.

IASB 2009a. Financial In stru ments:

Amortised Cost and Impairment. Exposure Draft. IASCF.