Bokmeldinger
Norge - Kina. Kompendium rra se- minar varen og hasten 1972. 05t- asiatisk Institult, Universitetet.
Oslo. Redigert av Aadel Brun T'ehudi. 165 s.
0st-asiatisk Institutt cr neppe den avdeling ved det Kongelige Frede- riks Universitct som tildcles de st0fste ressurscr. Ikke ciesla min- dee er instituttets forsknings- amrade i mange henseender inte- ressant og nyttig for val' samtid.
Bidragene i foreliggende shift, redigert og med foroI'd av Aaclel Beun Tschudi, presenterer interes- sante facts om og vurderinger vis- a-vis {oeholdet Norge - Kina, med hovedvekt
pa
skipsfart og misjon.Ogsi\ andre emner,
sa
som «Ibsen iKina. En bibliografi», ~<Tidsskriftet
Mot Dag om Kina» og «8pefsmalet om diplomatisk anerkjcnnelsc av Folkerepublikken», cr med, men hovedvekten ligger p~skipsfart og misjon. Dette er ikke tilfeldig, men har sin grunn i at det nettopp cr disse to omrAder som har vrert mest fremtredende forholdet Norge-Kina.
For oss er bidragene som om- handler norsk misjon av sa::rlig in- teresse. La det imidlertid va:re sagt at E. von Mendes arbeide om Nor- kes okonomiske interesser i Kina, hans bibliografiske oversikt med henblikk p~ Kinas kjennskap til Norgc!Skandinavia og hans over- settelse av kinesiske reisedagboker.
vitner om utmerket Kina-forskning.
Misjonen blir behandlet av Aadel Brun Tschudi og Ole Bjorn
Rongen. Forstnevntc tar i to artik- ler for seg henholdsvis mordsaken i Chcnzhou i 1902 og startfasen i NMS's arbeid i Hunan. Mordsaken (ra Chcnzhou (hvor to misjona:rcr fra China Inland Mission ble drepl) med alle de etterfolgende implika- sjoner for forholdet Kina-England!
Vcsten og forholdet Kina-kristen misjon, cr ct meget treffendc ek- sempel pA den ulykkelige sammen- blanding av misjon og handels- politiske interesser i Kina. Det er nyttig at disse ting bringes for dagen, om det ikke er like beha- gelig.
Hovedproblemet er forholdet kristen misjon - kinesiske myndig- heter - vestlig imperialisme. Selt i rctroperspektiv avdckkes forhold for oss som oker (orst~elsen for at Kina til slutt reagerte mot kristen misjon som det gjorde. At bildet p.d.a.s. ikke kan tegnes enkelt svart- hvilt, g~r fram bl.a. av det enkle faktum at de to drepte misjonrerer (ulgte sin instruks am ikke A soke hjelp has myndighetene mot over- grep.
Den samme problematikk gar igjen i behandlingen av NMS's oppstarting i Hunan. P.d.e.s. var ogsa de norske misjonrerer en del av den virkelighet sam. Vestens misjon sam s~dan representerte (selv om de ikke kom rra noen kolonimakt), beskyltet av politiske traktater og rettigheter, og med politi- og milita::reskorte ved f1erc anledninger. P.d.a.s. er det tydelig at en ogsA har kjent p3 den kon- fJikt disse forhold skapte for mi-
sjonen, og gjort rorsok pA A takle clem pc\ kristelig vis. Hva milit~r
eskorte angar, kwme det ogd, sees utfra det synspunkt at kineserne skulle Hi forvisse seg om at misjo- mcrene ikkc bed rev annet enn hva de ga seg ut ror (s. 88). Wisloff Nilsscn advartc likedan mot vans- ker og martyrium som misjomcrene med sin oppforsel sclv mAtte brere skylden ror (s. 92), og NMS's re- prescntanter presiserte overfor de kinesiske myndighetcr i Hunan at de ikke ville blande seg inni cleres praksis 3V kinesisk loy, noe kato- likkene der var kjent ror A gjore
(s.
90-91).A.B.T.'s arbeider viser allsa bA- de de grove utslag av sam men- blandingen misjon - imperialisme.
og at bildet dog cr mere nyansert enn mange vii ha det til. Forfat- tercns innledende bcmerkning (5.
8") om at vi ma skjelne mellom p.d.e.s. det som var «reasonable conduct»
pa
den tid, og p,d.a.s.del som senefe begivenheter viste a vrere meget uheldig, er ogsa vel verd A merke seg for enhver som vii ha en formening om disse ting.
Ole Bjorn Rongens artikkel «A Critical Examination of the In- formation on China as presented by Norwegian Missionary Jour- nals» er av en ganske annen karak- ter. Hans anliggende er A vise at misjonsbladenes (Misjonstidende, Utsyn, 0sten og Vi og Misjons- vennen) presentasjon av Kina i tidsrommet 1966 - 1972 (som un- dersakclsen dekker) var ensidig og lletterrettelig, for Chiang Kai-shek, mot Mao Tse-tung. Det er et an- liggende sam nok bor vekke mi- sjonsorganisasjonenc til selvransa- kelse. Mye av del Rongen fremfa- rer er vel verd a lytte til. La del vrere sagt.
Imidlertid er artikkelen metodisk av en slik karakter at den passer dArlig inn i den samling seriose forskningsbidrag kompendiel pre- senterer. Artikkclen er del vis A karakteriserc sam ideologisk for- kynnelse: All det misjonsbladene har sagt om Kina er galt; alt del rette har en unnlatt
a
si! Rongens konklusjon gAr ikke ut pA en sam- menfattende vurdering av bladenes informasjon, men presenterer for- faUcrens formening om 11lolivene bak skriveriene. Og disse, vet Ron- gen, bar ror det rorste va:rt a bak- vaske Kina, for det andre A sikre seg misjonsvennenes fortsaUe oko- nomiske stoUe! Her blandes forsk- ning og «forkynnelse» pA en mAteSOmsvekker tilliten til forfaUerens presentasjon og vurdering av silt materiale.
Da undertegnede harte Rongen fremfore artikkclen som forcdrag i 1972, innledet han rede1ig nok med en idcologisk «bekjennelse». Det hadde nok v~rt pa sin plass med en liknende bemerkning i forord eller fotnote til forfatterens meto- de, nc\r na foredraget presenteres i en serios, vitenskapelig ramme.
Noen kunne jo forledes til A tro at slikt ved 0st-asiatisk Institutt kal- les vitenskapelig forskning.
Adskillig mere verdifull i denne sammenheng er den bibliografi Rongen har utarbeidet: «Norge i Kina: En bibliografi». Av den sam- lede litteratur er 8 sider misjons- litleratllr, 11/2 side er «verdslig»
litteratur. Det sier noe om norsk misjons interesse for Kina. Den intercssen er ikkc barte. Derfor e1' vi meget interesse1't i den forsk- ning som drives ved 0st-asiatisk Institutt.
Jan-MartinBerenlsen.
Vlfortlringen fra Brasil. Av Kjell Nord stokke. Luther Forlag, Oslo 1975. 110 s. ill. pockeIformat.
Misjonsprest Nordstokke har tid- ligere leverl et bidrag til val' be- skjedne litteratur om Latin-Ame- rika (NOTM 1972 s. 61 f). 1 juni 1974 kom N. og hans japansk- fodte kane til Brasil for
a
under-sake mulighetcne for et arbeid for NMS blanl Brasils ca. 750.000 ja- pallerc. Jfjor sommer besluttet NMS' generalforsamling
a
ta oppdette arbeidet, og familien N. er
na
pa plass i Brasil. Den foreliggende bok er el forsok pa a gi misjons- venner et l10kternt inntrykk av dette enarme latin-amerikanske Jandet og den misjonsutfordring det represenlerer. ]eg synes del hal' Iykkes. N. ferer en lett penn og han disponerer stoffel
pa
en interesse- vekkende male,Boken er delt i to deler:I. Men- llesher /)il vandring og
II.
Den jalJallshe ill/tvmulringen. Den sisle delen cr den5t13fStC.Det betyr selv- sag I at N.'s bok blir i knappeste laget som generell informasjons- kilde om Brasil som land og kirke- mark. Jeg sayner ogsA sterkt en litteralurliste. Men ellers er det her et veil av interessante opplysnin- ger. Jeg tror N. har gjort rett i A understreke meget sterkt at de ca.hundre millionene sam bar i Brasil er pa vandring, bAde geografisk og sosialt. Det er denne kolossale folkeflytningen og urbaniseringen med sosial og religios rotloshet som folge som er forutsetningen for den oppsiktsvekkcnde vekst som pinse- bevegelsen i Brasil kan oppvise.
Man regner med at ca. 70010 av aile evangeliskc kristne i Brasil er pinsevenner. I 1940 bodde en trcd- jedel av aile brasilianere i byer, i
1960 var det blilt halvparten. Og nA bor mer to tredjedeler av bra- silianerne i byer. Del interessante er at del el' lettere
a
arbeide blanl bybefolkningen enn blant landar- beiderne. Det er ingen tvil om at N. gjor rett ia
kol'rigere siste ut- gave av World Christian Hand- book sam hevdet at 93010av brasi- lianerne er katolikker. Allerede nominelt er dette feil idag. Det rik- tigc pl'osenllallet er vel idag ca. 80.Og en megct slor del av disse 80 prosenlene (80 millionene) blir og- sA av kalolikker idag betraktet som en misjonsoppgave.
Det er el sa:rpreget arbeid Kjell og Kazumi Nordstokke har talt fatt pa. De skulle ha sa:rlige betinge1- ser for a gjore en innsats pA dette felt.
N.E.B.-H.
Midlells rige efler 1949. Det nye Kinas folk og kirke. Av Jens L.
Hogsgaard. Det danske Missions- selskabs Forlag, Hellerup 1975.
168 s. pockeIformat.
Forf. av denne lille hoken val' misjonsprest i Kina fra 1929 til J94 7 og hal' senere vcd lesning og deltagelse i seminarer fulgt noye med i utviklingen i Kina, s<'i langt delle er mulig for en sam ikke selv bar del'. Om mAlet med boken shi- ver han bl. a.: «Det er mit onske, at fremstillingen skal give storre kendskab til og bedre forstaelse for verdcns folkerigeste nation og den forholdsvis lille kirke, som stadig lever derude, og sam
rna
frigare sig for en del af den vcsterlandske dragt, hvori den mod tog evange- liel, mens den seger at vrerc 11'0mod sclvc evangeliet,}) DeUe har forf. utvilsomt oppnadd. Savidt jeg kan forsta har H. klart a gi en saklig og noktcrn fremstilling av det nyc Kinas folk og kirke, og jeg holder boken for A vzere den beste oversikt over dette lema pa noe skandinavisk sprag. Boken holder mal bade m.h.t. tillitvekkcnde in- formasjon og balansert vurdering.
Det er tegn til en viss end ring i det nyc Kinas holdning til religio- nen. Men religionsfrihet kan man ikke vente
a
FinneiMaos rike. Den nye grundloven av 1975 sier: «Bor- gerne har frihet til a bekjenne seg til en religion og frihet til ikke a bekjenne seg til no en religion samt frihet tila
utbre ateismen.» - Like- vel kan vi med forf. glede ass over Kinas materielle fremgang, sam er like meget «Guds vilje)} sam at det vokser vakre roser pa en velstelt rosenbusk.N.E.B.-H.
Nordish elmmenish arsbok 1975- 1976. Dtgitt i samarbeid med Nor- diska ckumeniska Institutet. Redi- gert av Lars Thunberg. Gummes- sons, Falkoping 1975. 160 s. ill.
Det blir mer og mer klart at det var et riktig grep a erstatte tids- skriftet Kristen Gemenslwp med Nordish elwmenish arsboh. Den gil' paliteJige og balanserle oversikter am virksomhet og forhold pa det okumeniske omrade i Norden. En bedre rcdaklor kunne man vanske- lig fa. Lars Thunberg (og Anne- Marie T.) er sam en krumtapp i nordisk okumenikk, en mann hvis informasjoner og judicium man
stoler pa, effcktiv, l"'rd og uhyrc behagelig
a
samarbcide med.Arbokcn Apner med en serie ar- tikler am relevanle temaer: Birger Gerhardsson, NT -professor i Lund, skriver om jesus Kristlls belriar oeft {orenar. Nairobi-temaet i exe- getisk belysning, pa en mate sam vii glede mange norske lesere.
Bengt Sundkler skriver om Soder- blom, Stockholm 1925 och viirlds- ekumeniken idag, et emne som han behersker til fullkommenhet. Ogsa de ovrige arliklene er av interesse.
Det samme kan sies om to Ekume- niska portratt, ikke minst arlikke- len om metropolit Johannes av Hclsingfors. Men skulle ikke ogsi en og annen nord mann kunne port- retteres, f. eks. Einar Molland og O. G. Myklebust?
De okumeniske rapportene fra de nordiske land f0lger ikke samme monster, apcnbart fordi 0kumenik- ken selv arter seg forskjellig i de enkelte land.
Lorenz Gf0nvik hal' kalt sitt bi- drag «Ekumenik i Finland 1974- 75». Artikkelen er kortfattet, men pmver likcvel a dekke noe mer enn (Ekumeniska ddets verksamheL»
En god modeiL Den danske rap- parten folger samme modell, men er for knapp. Den norske rapporten er en fyldig og instruktiv oversikt over virksomheten i Mellomkirke- fig rad for Den norske kirke i 1974, men SCI'bart fra annen norsk oku- menikk. «Svcnsk ckumenib} holder seg til Svenska ekumeniska namn- dens virksomhet og er meget kort- fattet. Det ville vzere en fordel am rapporlene for fremtiden ville ta cUer den norske rapportens utfor- lige og instruktive form og kombi- nere denne med den danske og finske modells inkluderende opp- legg. Rapporten fra Nordiska eku-
meniska institutet er lytefri. Det er ellers interessant a Jegge merke til at arboken ogsa denne gang, natur- Jig nok, er preget av svenske bi- drag. Det er tolv av clem, mot syv clanske, fem finske, fem norske og
Medarbeidere
et
