Visning av Religionens sin plass i kommunist-Kina

(1)

Norsk tidsskrzji for misjon 211989

Religionen sin plass i kommunist-Kina

DAGFINN SOLHEIM

Heilt ifri starten har kommnnismen vore kritisk til, og til dels fientleg overforreligion. Lkeveler tihevet tilreligionane svmt forskjellig i dei ymse land, og ein kan tala om forskjellige epokar i same landet. Ut- gangspunktet for alle er Marx sin teori om at religionen dyssar folk inn i ei illusorisk lukke. Dermed blir dei hindra i ii ovewinne ulnkka og B g i til angrep pii det vonde i samfnnnet (klassekampen). Difor er religionen opium for folket.

I Kina kan ein tala om tre epokar i forholdet tilreligionen under kommunismen. I 1950-%.a skreiv dei om religionen for ii prova at han var utan verdi. Dei heldt £ram ateisme som det korrekte og den vitenskapelege miten ii sjii pii livet pi. Ogsi i deme tida var det kristendomsfor- feljing og dei fleste kyrkjene var stengde f0r kulturrevolusjonen.

Under kultnrrevolusjonen hevda dei ekstreme venstreorienterte at religion er overtru og ikkje kan tolererastl Det var dii aktiv kamp mot krishle og andrereligionar. Kristne kyrkjer blei stengde, religiose skrif- ter blei konfiskert og brent og mange kristne fengsla og sendt i arbeids- leirar. Det felles grunnlaget for kritikken var at materialisme, slik det er uttrykt i mantismen, er overlegen bide i forhold til filosofisk og religios idealisme.

1980-%.a er prega av toleranse og fors~k pii i eina forskjellige grupper til felles innsats for nye materielle m a (((joint action,) og dei 4 mo- demiseringme). Nye royster lyder om ei meir positiv vlndering av religionen, i alle hove s i lenge ein ikkje har nitt £ram til eit fullkome kommunistisk samfunn.

(2)

A. Fri konstitusjonen i Folkerepnblikken Kina

~~BorgararavfolkerepublikkenKinaharreligionsfiidom. Hverkenstats- organ, offentlege organisasjonar eller einskildindivid kan tvinganokon til B tru pi, eller ikkje tru pa, nokon religion. Dei har heller ikkje rett til A gjera forskjell mot borgarar som hur pi, eller ikkje hur pA nokon religion.

Staten vemar om normale religiose aktiviteter. Iugen mB bruke religionen for B ta del i aktiviteter som forstyrrar offentleg orden, skadar folk si helse, eller blandar seg inn i staten sitt undervisningssystem.

Religiose organisasjonar og religiase saker ma ikkje sta under utan- landskberredome,, (art. 36 av grumlova, vedtekei 1982, sitat fr8 1986).

B. Partidoknment Nr. 19

Dette dokumentet blei sendt ut av Sentralkomiteen i kommunistpartiet i 1982, og har i mange ilr vore retningsgivande: <Om det grunnleggjande standpunkt og politikk i religi@se sparsmil i den sosialistiske epo- keni v&rt land.,) Iforordet blirdet sagt at dette dokumentet systematisk summerar historiske erfarhgar nilr det gjeld religion sidan figjeringa.

D o h e n t e t skal ogsa Vera grumlaget for fortsatt gransking og vitenskapeleg undersakjing nilr det gjeld religion, bide positive og negative synspunkt og element skal Vera med. Me vil berre tamed utdrag frB dei tolv punkta i dokumentet:

1. <(Religion er eit historisk fenomen p i eit visst stadium i utviklinga av samfunnet. Det bar stadier med vekst, utvikling og forsvinning

...

⁾⁾

Det er ikkje realistisk i tru at religionen vil forsvinne fort. Mange1 p i materiell velstand og andre ting i samfunnet kan ikkje eliminerast fort og desse tinga vil gi grobotn for religion. Men etter ein lang periode av sosialisme og kommunisme vil endeleg religionen forsvinna.

.&

bruka makt for i fil bort religionen er bade galt og skadeleg.

2. Forskjellige religionar i Kina blir nemt. Alle har auka i antall sidan Frigjeringa. Auken blant protestantiske laistne er langt stane e m andre religionar; 700.000 i 1949 og 3 millionar i 1982.

3. Det blir gin ein historisk analyse av partiet sin religionspolitikk.

Bide kultwrevolusjonen og deiradikale venstre sinemistak sidan 1957 blir kritisert. Dette gjeld bade overfor minoritetsgrupper og generelt om forfoljing og bruk av vald mot truande menneske. Dei forste 17 Ara etter 1949 blir framstilt som ei monstertid dB ein oppnMde store resultat.

Deifekkeliminertimperialistiskpivirkningog innf@rtsjolvstendeikyr- kjene (Three self). Samtidig med at negative element blei eliminert, kunne dei iverksetja religionsfidom. Etter den 11. partikongressen har 87

(3)

desse prinsippa og deme politikken igjen blitt innfart litt etter litt. Kyr- kjer og tempel er blitt opna og religias aktivitet er kome igang.

4. Partiet vilrespektereogvemeomreligionsfiidomeninntil, ein gong i framtida, religionen forsvinn av seg sj01v. No er partiet si hovedopp- gave B sameina alle folk, bBde dei som trur pB ein religion og dei som ikkje trur, i arbeidet med B byggjaeit modeme, sterkt, sosialistisk land.

Em skal ikkje bruka makt mot religionen, men likevel tilskynde vitenskapeleg utdanning og bruke propaganda mot overtru. Det blir her og gitt spesielle restriksjonar nAr det gjeld pivirkning av ungdom under 18 8I.

5.

<<A

vinne, forene og utdanne personale i religiase sirklar er ein viktig del av partiet sin religionspolitikk.)> Dei reknar med 59.000 slike personar i Kina, deriblant 5.900 protestantiske prestar.

Dei fleste religiase arbeidarane er <<patriotar, lovlydige og dei stattar sosialismen.)> Ein mB stadig og tolmodig &ere dei B elske landet, lyde lova og stptte sosialismen.>> Til tmss for at marxismen st81 imotsetning til alle former for gudsdyrking (theism), mB ein gB saman for B fremje

I

sosialistiskmodemisering.

Men det blir gjort u ~ t a k for religiase leiam som har vore damt eller som tar del i religias verksemd som ikkje er godkjent av dei religi- 0se organisasjonane. Dei m i bli behandla i samsvar med det dei har gjort. For B gB inn i religiast arbeid mB dei bli godkjent av dei religi- pse organisasjonane.

6. ReligiQse samlingsplasser

Talet pikyrkjer, tempel, moskear og andre samlingsplasser har gatt ned frB 100.000 ti130.000 sidan frigjeringa. Det blir sagt at all religigs aktivitet pB desse plassane og i heimane skal bli organisert av dei religiase organisasjonane. NAr det gjeld kristne husmeter <<skaldeiiprinsippet ikkje tillatast, men dei skal ikkje bli stoppa pB ein brutal mBte.,) Patrio- tisk religiast personell skal sarja for andre altemativ.

Ingen religiase organisasjonar eller truande kan evangelisere, preike eller forkyme gudstru (theism), eller spreie religios litteratur utanom religiase mateplassar.

7 . Patriotiske religiQse organisasjonar

d l l e dei patriotiske religiose organisasjonane skal lyde leiarane i partiet og regjeringa.)> <<HovedoppgBva for desse er, pB alle nivB, B hjelpe partiet og regjeringa i B setje ut i livet politikken om religionsfridom .hjelpe massane av religiose truande til B styrkje sin patriotisme og so-

(4)

8. Utdanning av ungdom

Det blir lagt stor vekt piutdanning av den yngre generasjonen. Em skal utdanne religiose arbeidarar som aelskar landet, stottar partiet sin lei- arskap og det sosialistiske systemet

...

⁾⁾Politiske krav blir stilt framfor det Andelege eller teologiske.

9. Partimedlemmer

Religionsfridom er for vanlege borgarar og ikkje for partimedlemmer.

Partimedlemmer skal vzra ateistar. Det blir gjort nokre unntak for partimedlemmer i monoritetsgrupper. Dei bar eliminere religionen f18 sin tanke, men skal likevel delta i kulturelle skikkar og sermoniar.

10. Reaksjoncere krejier

Reaksjonzre krefter under religiost dekke m i ein sli hardt ned pi. Det blir sett skilje mellom normal religios aktivitet og overtru. (Katolske prestar som er lojale mot paven, og huskyrkjer som har distribuert litteratur, har blitt anklaga ut fri dette punktet.)

11. Internasjonale kontaktar

P i den eine sida skal ein fostre vennelg samband med andre land, men samtidig skal ein Vera pB vakt mot infiltrasjon. Dei reaksjonaere religiose kreftene i verda inkluderer den romerske kurie og protestantiske misjonsorganisasjonar. (<Ein m i aldri tillate nokon utanlandsk organi- sasjon evangelisere p i nokon mite i dette landet eller i smugle store mengder religiost propagandamateriell og spreie dei.), Ein m i spesielt Vera p i vakt mot (<undergrunnskyrkjer og andre illegale organisasjonar som er organisert av fientlege religiose krefter i v h t land.))

12. Underpartikontroll

<<A

styrkje leierskapen i partiet er den grunnleggjande garantien for i

t'a deg rett av religiose sporsmAl. Partiet sitt religiose arbeid er ein viktig del av abeidet under <(Samla front)) (United Front).)) Religionsby- riet hoyrer heime her. Vidare blir det sagt at (wi m i styrkje regjeringsorgana som kontrollerer dei religiose sakene.)) Alle kadrene som er innvolvert i dette m i systematisk studere mandstisk teori. Ipar- tiet sitt teoretiske arbeid er det viktig A (kitisere idealisme)) (inkludert gudstru) ved marxistisk filosofi og utdanne massane, spesielt dei unge, i materialisme. Materialismen blir rekna som det vitenskapelege verd- synet.

Vidare skal ein drive forsknimg og undersokingar p i det religiose omridet. I det sosialistiske samfunnet skal ein litt etter litt eliminere dei 89

(5)

sosiale og andre hsaker tilreligios ^tru.<<Men sjplvsagtvildet veraumu- lig B lukkast i ei slik stor oppgAve gjennom ein kort tidsperiode, heller ikkje i ein, to eller tre generasjonar.,, Men ein gong vil det i vilrt land vere mulig B innta ein vitenskapeleg haldning ti1 verda og livet og <<det vil ikkje lenger Vera behov for B sokjkje Andeleg stptte frB den illusoris- ke verda av guder.,,

C. Fjorten punkt ti1 kristne i utlandet

N& det gjeld tilhavet ti1 kristne i utlandet har biskop K.H.Ting forklart ein del i fjorten punkt. Dei blei forst presentert 23.des. 1980 (A Call for Clarity: F o ~ t e e n Points from Christians in the People's Republic of China to Christians Abroad).

Fprste punkt heiter det nye Kina. Deretter filr ein hoyra om religionsfidom (pkt.2), om organisasjoner i det nye Kina (pkt.3), om religion og imperialisme (pkt.4). Her hlir det uttrykkeleg slBtt fast at kolonia- listar og imperialistar utnyttareligionen i sin aggresjon mot Kina. Punkt 5 er om tre sjolv prinsippet, og sB f h vi hgyre om einskapen i kyrkja i Kina (pkt.6). Punkt 7 handlar om arheidet som ligg foran. Spesiell in- teresse har kanskje pkt. 8 og 9:

Pkt. 8. Evangeliseringsarbeid i Kina er ansvaret til den kinesiske kyrkja.

Ting g h irettemed dei som tenkjer deikan sende misjonlerar tilKina.

Same kor lita kyrkja i Kina er, sB er det hennar ansvar B evangelisere og drive misjon i Kina. <<Vi vil ikkje invitere misjonlerar ti1 Kina friut- landet., Dei onskjer ikkje at grupper eller enkeltindivid skal ta del i evangeliseringsarbeid i Kina utan uthykt samtykkje frB kinesiske kyr- kje-autoritetar. <<All misjons og kyrkjeleg verksemd, inklusive radio- sendingar ti1 Kina, som blir utfort utan samtykkje av kinesiske kyrkjelege autoritetar, er uvennlege handlingar og mangel p i respekt.,) Pkt. 9. Utanlandske kyrkjegrupper i samarbeid med ikkjekristne ki- nesiske tiltak.

Her blir nemt grupper som st& i samhand med utanlandske kyrkjer og som forhandlar med kinesiske skular, hospital, fabiikkar og andre tiltak. Den kinesiske Tre sjolv kyrkja (heretter TSPM) ville ikkje ha noko meining om sWst samarbeid dersom ikkje mange av desse grup- pene stod nler tilknytta kyrkjesamfunn. <<Deter prester og nonner som kjem ti1 Kina for B undervise i engelsk og som har sagt at B undervise erdeirametode,mendenverkelgem~ssetjingaerevangelise~g.~~Men vi kan ikkje lita pB utlendinga nilr det gjeld B forkynne evangeliet og byggje kyrkja i Kina, seier TSPM.

(6)

I punkt 10 blir det sagt at det ikkje blir tale om B venda tilbake til uli- ke kyrkjesamfunn. Intemasjonalt samkveme blir drofta ipunkt 11. Dei ski1 mellom dei som er vennlege og respekterer tre sjolv prinsippet, og dei som ikkje gjer dette.

Pkt. 12 tar for seg kor vidt ein skal delta i internasjonale organisasjonar og konferansar, mens pkt.13 talar om ~konomisk stotte frB utlandet. <<Eg tenkjer vi kan opna dora litt slik at folk kan gi til v?ue lokalkyrkjer.,> Men kyrkja mB i forste rekkje lite pB ofringar frB kinesiske kristne.

Siste punktet heiter <<Forskjellen pBKina-program i utanlandske kyrkjer,).

Dei forskjellige <Kina-programmar, i kyrkjer i utlandet ser ut til B ha heilt forskjellige haldningartilKina. <<Visbdererdesseprogramma slik at vi kan merka oss forskjellen pB dei. Vi er s w r t takknemlege for det gode arbeidet som nokre av dei gjer. Men det er andre som i navnet driv forskning

...

men irealiteten driv dei etterretning, og spreier 'hat Kina'- propaganda,,.

D. Rapport om internasjonale relasjoner

Tre sjolv kyrkja (Three self Patriotic Movement, TSPM) og det kristne rBdet (China Christian Council, CCC) var samla i Chengdu i august i 1987. Han Wenzao har skreve ein rapport fra dette motet om kyrkja sine intemasjonale relasjoner. Samtidig blir det bedt om born for kyrkja i Kina.

Hovedprinsippet i hove til utanlandske kristne og kyrkjesamfunn er B skjeldna mellom to typar. Dei vil gjeme ha samband med kristne frB alle land basert pB gjensidig respekt, likskap og vennskap. Samtidig er kyrkja imot krefter i andre land som er kritiske ti1 Kina og ignorerer tre sjerlv prinsippa eller sokjer B infiltrere Kina. Dei er glade for at artiklar i kristne publikasjoner som er negative til Kina har minka. Tilhgvet til kristne i utlandet har generelt utvikla seg positivt, men det er enno krefter i utlandet som er negative til Kina og som brukar ny taktikk og nye metodar. Spesielt blir det nemt nokre p p p e r i Hong Kong. Det kinesiske forskningssenteret under leiing av Jonathan Chao blir sterkt kritisert, srerleg det dei seier om <<huskyrkje-r@rsla)>. Hans kritikk av kommunist-Kina blir og sterkt kritisert.

Ellers held dei fast pa prinsippet om at evangelisering av Kina er dei- ra eige ansvar.

Niir det gjeld forholdet til kyrkja i Hong Kong har TSPM og CCC beslutta ikkje B $na noko kontor i Hong Kong (nokre kristne leiarar i 9'

(7)

Hong Kong foreslo det i 1982). Det kunne nemleg bli misforstitt som om TSPM og CCC aville n i ut til Hong Kong, for A forebu i ta over kyrkjene den>. Men avi h a ikkje den minste intensjon om i fil kyrkja i Hong Kong under v5re to nasjonale organisasjonar, og heller ikkje i tvinga tte sjolv prinsippet inn p i kyrkja den> (ref. etter China Talk No 1. 1988).

E. Religionspolitikk p i provins- og lokalplan

Organisasjonen Christian Communications i Hong Kong har samla ein del materiale om korleis religionspolitikken hlir praktisert i ymse omride i Kina (Research Paper No. 1 og No. 6).

1. Fri Yunnan provins: &vgjerder niir det gjeld i ta vare p i normal religios verksemd,) (utgitt av YunnanTSPM og CCC, mars 1982).

Dette dokumentet er eit eksempel p i korleis kyrkja set religionspolitikken ut i livet. Det blir lagt vekt p i <<normal)> religies verksemd. All kristen verksemd m i skje innafor TSPM. Arbeidsomridet er bestemt, plassen er bestemt og forkynnarar og leiarar skal Vera valgt og ordinert

@kt. 2 , 3 og 4). Ingenprest m i virkautafor sitt omride (pkt. 5). Einmi ikkje hindra sjuke i i koma til lege, og det er forbudt i driva ut vonde Ander (okt. 6). Deter forbudt i virka til at unee blir omvendt ( ~ k t .

-

^.^A 7).

Evangeliseringsansvaret ligg hos den kinesiske kyrkja, og verken utanlandske kyrkier eller enkeltindivid m i blanda seg inn i kyrkia si verksemd,pr&aa kontrollerakyrkja, eller driva evangelisering i&an landet sine grenser (pkt. 9). Dei kristne i heile provinsen m i halda seg ti1 staten sine lover ogpolitikk og bruka sine krefter p i ioppfylla dei fire mo- derniseringane (pkt. 10).

2. Deter mange eksempel p i at det blir lagt press pikristne for at dei skal g i til dei autoriserte kyrkjene. P i dette omridet er det samaibeid mellom <<samlafrontn departementet/religionsdepartementet og TSPM.

Til domes blei presten og dei kristne i Guangzhou bedt om i g i saman medTSPM/CCC ideme byen. Samtidig hleipresten anklagafor itryk- kje og dishibuere eigne boker, og for i lage og sende ut kristne kaset- tar (brev f r i Guangzhou TSPMICCC 5. des. 1982).

3. I samanheng med nytt kyrkjebygg i Shengshan i Cixi kommune, seierreligionsdepartementet: <<Frino avmifolkgi tilkyrkjehygget for i utfere normalreligi$s verksenid. Deter no m0teplassar i aust, vest og nord ishengshan, og alle andre husmgter i Shengshan er fullstendig av- vikla, og a!.le utan unntak m i ta del i kyrkja sine meter i Shengshan,, (Religionsbyriet, jan. 1984; Zhejiang provins).

(8)

1_

_{- -}^-

I

mentet frB Yunnan, Shengshan m.v.). Deikristne mBretta seg etter dei 4 grunnleggjande prinsippa: Den sosialistiske veien, foket sin demo- kratiske diktatur, marxisme/leninisme og Mao Zedong sine tankar; og at landet blir styrt av kommunistpartiet.

4. I Guangxi har TSPM gitt ut ein tale av leiaren for religionsbyraet ti1 leiarane i kyrkja der. Dei kristne mB kjempe mot Andeleg ureinskap og mot overtru. Her blir det og sagt at kyrkja bor ha positiv innvirkning og Vera <<ei bm for partiet og regjeringa for B vinne og utdanne religiose menneske)). Det blir og sagt at sp0rsmAlet om kvar dei krishle skal metast er det dei lokale styresmaktene som avgjer og ikhje TSPM (TSPM dokument, 20. apr. 1984).

Det f i s t mange rapportar om at leiarar og evangelistar i husforsam- lingar som ikkje er registrert, blir forfulgt og sett i fengsel. Eksempel frB mange provinsar viser tydeleg at sj0lv om partiet har utarbeidd ein religionspolitikk, sB er det stor forskjell p8 korleis det blir sett ut i livet.

Dei s&aUa <wenstrekreftene)) har hatt storre innflytelse i einskilde provinsar.

5. Eit ferskt dokument som talar om religies verksemd kjem frB Gu- angzhou (<<Temporary Provisions on the Management and Supervision of Religious Affairs in Guangzhou City)), juni 1987; frA China News and Church Report 1072). Deter styresmaktene som vender seg til par- tiorgan og ti1 media. Ein f m her spesifIkhe ting nAr det gjeld dei kristne i punkt 5 og 8 ti1 11. Det viktigste er at styresmaktene her i juni gav pibod om at dei ikkje autoriserte religiose moteplassane matte registre- rast innan seks mAnader. EUes forbyr dei evangelisering utanfor moteplassane og utanfor byen. Spesielt blir det og understreka at utlendingar ikhje har lov til B ta del i religies verksemd.

6. I Shanzi provins kom T S P W C C med nye restriksjonar og ret- nhgslinjer:

<mi

^reglar^om^B^Verne^omnormal religios verksemd.)) (TSPMICCC i Shanzi, frB China News and Church Report 1055). Her gAr ein ganske langt nAr det gjeld A bestemme innhaldet i forkynninga, bade kva som skal vere med og kva som ikhje skal vere med @kt. 3).

Her blir det og sagt at nAr kyrkja vel ein ny prest, sA skal han bli godkjent av dei lokale styresmaktene. BAde B helbrede og det B drive nt vonde Ander er illegal verksemd.

F. Nye tankar og forskning om religion i Kina

Akademiet for sosialvitenskap i Shanghai har &eve med omfattande religionsstudiar sidan 1984. Resultatet av desse studiane er no kome ut i bokform (ogsB oversett tilengelsk: Luo Zhufeng: The Questionof Re- 93

(9)

ligion in the Period of Chinese Socialism; The Shanghai Academy of Social Sciences Publ.Co, Apr. 1987). Bokaer delt i to bolkar: a. Obser- vasjonar og undersokjingar om korleis religionen blir praktisert i Kina i dag. b. Religionsfenomena blir sett i historiskperspektiv der ein dreg konklusjonar om kva religion sr; og det heile munnar ut i ein konkret religionspolitikk.

Forskninga her viser at religionen ikkje alltid har vore statisk, men teke aktivt del i mange gode forandringar. Statistikken f t B Kina viser at i omrade der mange menneske er religiose, har produksjonsnivBet vore hogt og der er mindre kriminalitet. Dei religiose har og vist gode dyder og moral, og hat betre kunna takla mange problem e m andre.

Viktig er det at boka har oppgjer med Marx si forsthg av ~eligio- nen: Marx si e v a l u e ~ g av religionen som opium kan ha vore dekkjan- de for hans tid og stad, men det kan ikkje bli anvendt i dagens Kina.

Marx talte om kyrkja i Vesten. Ho hadde utvikla seg ti1 B gB hand i hand med klassesamfunnet. Religionen hadde gjennomsyra dei autoritaere saulrturane, og han hjelpte overklassa som brukareligios tru ti1 sitt eige formill.

Akademiet i Shanghai gir 3 grunnar til at religionsfridomen mB hal- de fram i Kina:

1. Religionen i Kina i dag er ikkje uttrykk for eller bunden til ein over- klasse som undertrykkjer andre. Religionen er ikkje eit reidskap fm ka- pitalisme.

2. Dei fem tradisjonelle religionane iKina (taoisme, buddhisme, pro- testantisk og katolsk kristendom og islam) har forstra dyder som er i trBd med statens politikk og som fremjer patriotisme og produksjon.

Dette er dyder som kjierleik, det B Vera usjolvisk, sosialt ansvar, vilje til utdanning, hardt arbeid og rerlegdom.

3. Religiost arbeid som fremjar lojalitet til staten og patrioisme vil bli mska velkomen av den sosialistiske staten for lange tider framover.

<<Religionsutoving kan difor bli sett p i som ein del av kinesisk kultur som marxismen mB tilpasse seg ti1 for B lukkast i Kina.,,

Millet for kommunismen er fortsatt eit materialistisk samfunn som ikkje har bruk for religion. Men i Kina er det enno langt igjen ti1 det ide- elle sosialistiske samfunnet. Difor er det enno sosiale og psykologiske spenningar som driv folk ti1 B s@kja troyst i religion.

Kva er sB den rette haldninga ti1 religionen i eit ufullkome sosialistisk samfunn?

1. Ein skal ikkje aktivt pr@ve B eliminere religionen. Det ville nemleg Vera B ignorere det faktum at utviklinga enno ikkje har nBdd dithen at tida er moden for dette.

(10)

2. Deter meir realistisk i inmomme at tilhova no fgrer til religios tru, og at det difor er nodvendig i tolerere at religionen eksisterer.

3. Vidare har dei som har religios ^~IUvist at dei er i stand ti1 5 ta del i eit sosialistisk samfunn, og dei har aktivt teke del i modemiserings- oppgivene.

Boka studerer religionen ganske opent ut fra dei faktiske tilhove, etter prinsippet: &inning ut f r i faktan (Truth from Facts). Men ti1 tross for undersokjingane som blir gjort, blir mange teser om religionen ufor- andra. M a e t er fortsatt eit ateistisk samfunn, sjolv om ein innrommer at det vil ta fleire generasjoner & n i s i langt.

Den fridomen TSPMICCC har, er sjolvsagt begrensa. Men det har likevel vore ei utruleg utvikling sidan kulturrevolusjonen. Stadig fleire kyrkjer blir opna. Det tolvte seminaret er no i drift, og meir kristen litteratur blir spreidd etter kvart. Likevel er behova enno enorme.

N&

det gjeld f r i t t s h d e kristne, forsamlingar og evangelistar, s i er det mykje meir usikkert. Det blir lagt press p i dei for at dei skal bli for- ena med kyrkja (TSPM). Uregistrerte moteplassar og reisande predi- kantar er forbudt. Det same gjeld verksemd f i i utlandet.

N& det gjeld kristent fagpersonell, s i har ikkje styresmaktene vist diskriminerande haldningar. Bide kristne og andre kan f i arbeid i Kina i samsvar med si faglege utdanning. Men leiinga i kyrkja (TSPM) har mange restriksjonar og negative haldningar til kristne utlendingar og spesielt ti1 misjonsorganisasjonar. Men likevel er det eit visst samarbeid om ymse prosjekt gjennom Amity Foundation.

DagfinnSolheim, f. 1944, Fjellhaug misjonsskole 1969, cand theol. 1971, stu- diervedFullerThw1. Seminary 1971-72 og 1977-78. Dr. ofMissiology 1978.

Misjonsr for NLM i Japan 1972-87. Daglig leder av ChinaInstituttetpiFjell- haug fra 1987.

Religion in Communist China

The author describes trends in the official policy towards religion in China, emphasizing recent developments and changes. The main part of the review consists in quotations from and summaries of recent official documents, and includes repoas from various parts of China.