Norsk offensiv i Kina

M. J(RGnn6 NR. 3- WARS 198å

Norsk offensiv i Kina

Norge

og

Mna fortsetter siit samadwid på fiskerifronten.

Bilde Havforskningsinstitut- tet, Fiskeridirektoratet og Fiskeridirektoratets emæ- ringsinstitutt er involvert i det tre-Ange prosjektet som nd er startet som en fortsettelse av det dkalte

&ei bu*-prosjektet. Det- te ble innledet i 1983 da Norge overrakte dette fiskeriforskningsfar&yet til Kina.

I tillegg til de nevnte h m er- SiMslk

og

ildem mel industri ens^

^forsk-

ningsinstitutt

med

i det

~okdfinansierte prosjek- tet,

som

omfatter institusjoneit samarbeid innen forskning

og

forvaltning.

-

W nnsker

d

4ppretthdde den tradisjonen

gode

kontakten M

har

hatt med Kina

- ogsd

med tanke på kontinuitet

i ikkeriforvahingen, sier prosjdctleder Cato Isvik ved Koordne-

nngsenheteM%ke&&ning u--. Isvik er nylig kommet hjem

til Norge

etter et bewk i Bejing. Han kan bhnt annet for- telle

om

betydel@ pelagiske ressurser i kinesisk fmann. I

fllegg

vil den mere kontakten med offisieile kinesiske myndig- hetspersoner kunne

bane

vei for gjensidig 0konomisk utbytte for de to landene.

-

Delte er oite ~kkelpersoner både n&r det gjelder statlig

og

privat sektor. M merket f.eks en stor interesse for import av laks, sier Isvik.

&ei D o u w - prosjektet var det aller farste samarbeidsprosjek- tet, uansett sektor, mellom Norge

og

Kina. Forskningsvirksom- heten til & e i Da!* fatte blant annet til at en stor ansjosbestand ble m p t . Den kinesiske fangsten på denne bestanden utZUØr

600.000

tonn

i

året. Nå er fartøyet i gang med et survey- program som skal dekke store deler av havområdene som vil bli Kinas økonomiske sone.

I fnlge Einar Lied ved Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt vil man

gå

inn

og

legge forholdene til rette for

&

bruke ensilasje som proteinkikle til den store kinesiske havbnrksnæringen og innen landbruket. 1 den fonSindelse vil kinesiske doktorgrads- studenter få nyte godt av instituttets ekspertise på omrddet.

Per-Marius Larsen

INNHOLD

Norsk offensiv i Kina

2

Norges fiskekokk 1998:

Grunnen lagt for verdensmesterskap i sjsmat

4

Virkningene av giftig produksjonsvann m& pB bordet!

6

Lovende, men spesieit Kinamarked

7

Konferanse om itystironeplanlegging i ~romsra

8

Status 1#8:

Havets ressurser

-Fisheryresoursces

10

Miljsrapporten 1998

-

^{Report on} environment

17

Varsler for 1998

-

Prognosis for 1998

22

Havbruksrapporten 1998

-

^{Report on} seafarming

24

Minneord

-

^{Awid Beltestad}

2 7 .

¹

.i-meidinger

28 i

b sy ve

29

AKTUELT

Norges Fiskekokk 1998:

Grunnen ' z ~ t for

verdensmesterskap i sj~mat

Det meste dreide seg om iisk da e l b n blant norske matbiitbiere nyllg ieviet seg hurtig- niteleia nordover langs norskelrysten fra Bergen til Haveysund i hip om i kapre medalje lass i det pigiende NM for fiske- kokker.

Rets

*Morges Fiskekok anange- ment var det femte i rekken. Ggr det

som

amingmrene vil er arrangementet allerede neste ^{i t} utviklet til et nordisk mesterskap.

Innen tusen4rsskMet er milet i ha bruylet vei for intet mindre enn et verdensmester- skap i

sjnmrt.

Fram for fisken

Underveis lyktes arrangørene å sette fisk i fokus i vid forstand. Til det fikk de blant annet god dra- hjelp fra vår felles matmor Ingrid Espelid Hovig og hennes team fra NRK-Fjernsynskjøkkenet, som så godt det lot seg gjøre fulgte konkurrentene under de skiende arbeidsforhold omstendighete- ne tilbød. Programmet skal forøvrig *på lufta-, som det heter, i dagene før påske.

Parallelt med rollen som programleder hadde Ingrid Espelid Hovig påtatt seg rollen som konferan- sier under hele .Norges Fiskekokk* arrangementet.

Det står liksom en egen glans rundt .ho Ingrid-. 1 en mannsalder har hun snakket til oss gjennom fjernsynsapparatet. Vi har lyttet og likt Det ble seks hektiske døgn ombord for de atten det vi har hørt. Ombord i Nordlys lot ikke Ingrid en kandidatene som fulgte hurigruteskipet re ord lys- anledning gå fra seg til å snakke om fiskens pi3 ferden fra Bergen til Havøysund i Finnmark mange fortreffeligheter. Hun snakket på en måte andre uken i mas. I Havøysund ble den femte og som gjorde at ikke et øye var tørt hos de mange siste semifinalen awiklet under stor festivitas, før fiskerijournalister, kystordførere, fylkeskommune-

=Nordlys- ble tati ut av ordinær rute og returnerte politikere og publikummere som var til stede.

sørover til Tromsø der det endelige oppgjøret

-

-Og så heiit til slutt, endte Ingrid Espelid Hovig finaleomgangen

-

fant sted i lokalene til Tromsø sin lovprisning. - Heilt til slutt vil eg foreslå at me kokk- og stuertskole. tek kraftsats alle saman og finn eit felles slagord

som verkeleg seier pemille og får fram kva mog- legheiter som ligg langs kysten vår. Eg foresldr her og no at me stiller oss bak slagordet: FFF!

Fram for fisken !

Ikke rart Ingrid Espelid Hovig etter sin innsats ombord i Nordlys kan føye en ny tittel til rekken av hrrrythengende utmerkelser; nemlig Norges FMe- bestemor.

Men helt uten ahror forlnrp ikke Nordlys' ferd nor&

over langs kysten. En av innlederne som var tilkait til et presseseminar Finnmark Fylkeskommune inviterte til under innspurten av fiskekokk-konkur- ransen var Hovigs mangehige makker i fjernsyns- Ipskken sammenheng, professor Kaare R. Nonim.

I sitt innlegg om fisk i et ernæringsmessig per- spektiv, trakk professoren fram det han karakteri- serte som dystre tall for fiskeforbruket her til lands.

Til

tross

for stor usikkerhet knyitet til beregning- ene, mente Norum at det de senere tiAr snarere har skjedd en nedgang enn oppgang i fiskekonsu- met i norske husholdninger. Saerlig bekymret var

'

_{han over det faktum at s t a g færre blant den}

-

u p p ~ g e n e r a s j o m i a r fisken f6 si-

sige plass i det daglige kostholdet.

-

^{Her mil heie}

næringen

gA

i seg selv og innse at den selv har sviktet fundamentatt n& det gjelder marked&- ringen pA hjemmebane, tordnet Kaare R. Norum.

-

^{Fisk Mr} utelukkende MKdert

som en

re og ikke som en m;rtrecsurs, i motsetning til for eksempel kj0Uindusbieipsqn alltid har produsert for hjemrnemaikedet Tenk lenger

enn

A f6 fisken pii dekk ! Tenk pA fisk

som mat

! Tenk pb hvotdan M

skal

få økt konsumet av fisk, var utfordringen profes-

sor

Kaare Norum hadde til fiskerinasjwen Norge.

Som et konkret og praktisk tiltak varslet han at

Statens

Ernæringsråd,

som

ledes av den samme professor, i nær framtid vil

utfordre norsk fiskeindustri til å bidra med fiskeråstoff til skole- kjekkenordningen i grunnsko- len.

-

Det vil norsk fiskeindus-

tri

tjene pA på sikt, mente Norum, og avsbrte avslut- ningsvis at også han hadde brukt mye tid pA d utvikle et passende slagord til fiskens fremme. =Rikere fiskere,

Ms-

kere rikm var det nærmeste han foreløpig hadde kommet en dekkende parole.

-

^I

påvente av &arre kreativitet fra industrien s e k værsågod, bruk det vederlagsfritt, sa Norum

Verdensmesterskap om

to

år?

Det er i år femte gang i bpet av %tte %r arrange- mentet Norges Fiskekokk

AKTUELT

går av stabelen. I løpet av denne perioden har arrangementet gradvis vokst i størrelse

og

anse- else. Æren for det må i ferste rekke tilskrives de to ildsjelene Alfred Stabell og Arvid Mathisen fra Havøysund i M b y kommune i Finnmark, som med en stor porsjon idealisme og ikke ubetydelig privat risiko har fAtt arrangementet

=H

skinner

og

OPP d

M*.

!% godt i gjenge er de kommet at Norges Kok- kemesteres Landsforening vil arbeide for å utvide arrangementet til et nordisk mesterskap allerede til neste %r. Deretter er det opp til forbundets Ver- denskongress, som etter planen skal finne sted i Australia,

A

ta stilling til

om

tiden er moden for å arrangere et VM i sjramatkokkekunst.

I såfall har =fiskegeneralm Aifred Stabell og hans ahær* Arvid Mathisen allerede lagt løpet: Et framtidig Verdensmesterskapet skal gi3 ombord i hurtigruta

-

naturligvis, men utvidet til strekningen Nederland

-

Nordkapp.

Etter seks dtagns beinhard konkurranse kunne det intemasjonait sammensatte dommerpanelet på tre-onisider Mre Bfets Norgesmecter-i sjemat, under en stilhill bankett ornbord i hurtigruteskipet Nordlys som omsider var lagt til kai i Troms.

Finalistene pålasserte seg slik: 1. Inge Anda, Stavanger. 2. Erling Sunndal, Høvik. 3. Mindor Klamt, Alesund. Fjerdepksen ble delt mellom kandidatene Trond Andersen, Skjetten, Jan Atle Kalvik, Haugesund og Stig Andre Thorvaldsen, Høvik.

AKTUELT

Virkningene av giftig

"=-'csjonsvann

^-

må på bordet!

pro

^{-. -.}

Iplaawiida#hri&e~rkniogerdesierise rblippem

ar

m o t m a n n fn oljerirk

#mih~iWor&joenLsrp&livetihrrst.D~

eneste

tom er sikkert

sr

at iblippene

inne-

kolda gllaige rtoffei. Langiidrviibingene er d a i m i d M d ~ ~ m f f l d i i a r p m u d d

avdeike.

~ i n g s i ~ m e n e r d e i bmrettwinnbeiydeBgsressnr##for d f i en tbildinlig wairikt. Man er d i plg med ei pierjakisomsakeriavdekkenasavdiatom mange irykIer

er

_ei dort problem, men deite er likevel bare en Iiien be#ymeke.

p -

340 millioner kubikkmeter produksjonsvann i året

@r rett i havet ira den totale petroleumsvirksom- heten i Nordsjøen. Forskerne kjenner litt til spred-

I

ning og fottyrhingsgraden som følge av utslippe- ne. - Vi vet ogdi hvor vi finner forhøyede nivå av

I

olje og kjemiske stoffer. Det vi ikke vet er langtids-

effekten PA n~arine organismer. Derfor er det Giilippene mi kartlegges sier Hein Rune Skjoldal.

dig vanskelig for oss å gjøre sikre risikovurdering- er over hva de ulike stoffene i produksjonsvannet

virkelig betyr, sier Hein Rune Skjoldal ved Hav- disse forsvinner jo relativt raskt.Utslippene vi nå forskningsinstituttet. Han mener det nå er ptl høy snakker om blir liggende konstant i store havom- tid at man tar disse tingene alvorlig før; =Oljen tar råder. De fortynnes riktignok, men lave verdier er slutt*, som han sarkastisk legger til. hele tiden til stede. Fisk, yngel og larver blir Forskeme er klar over at produksjonsvannet eksponert for disse over lang tid. Men de biologis- inneholder flere giftige stoffer. Det er snakk om ke konsekvensene har vi i dag ikke peiling på.

giftige aromatiske hydrokarboner og alkylfenoler. Som rådgiver for myndighetene i slike spørsmål Enkelte av de sistnevnte har hormonhemmende føler vi det som ubehagelig ikke å kunne gjnrre en effekt på levende organismer og mistanken er konsekvensvurdering. Dette vil kreve en betydelig sterk om at dette og& gjelder fisk og andre orga- større innsats enn det vi nå er i gang med - både nismer i havet. Man er nå i gang med eksperi- når det gjelder kontrollerte laboratorieforsøk og mentelle studier ved Havforskningsinstituttet. I feltforsøk, hevder Skjoldal.

frarste omgang er det forskjellige grupper torsk, som blir utsatt for ulike doseringer over lang tid.

Det er viktig å bringe på det rene om dette gir seg

Savner oppffilging

utslag i forstyrrelse av reproduksjonssyklusen.

Hemmes reproduksjonen er det all mulig grunn til Han understreker likevel at man nå er i gang. I å heise det nade flagget. alle fall tatt for seg en liten del av den omfattende

Oljeindustriens Landsforbund har gått inn med saken. Men han savner en oppfølging av Stor-

ctnitte til prosjektet. tingsmelding 26 fra 1993194 om biologisk overvå-

king og langtidsvirkninger av petroleumsindustri-

Aner ikke effekten

en, der nettopp disse problene blir belyst og prio- ritert. Uten at så mye har skjedd til nå.

-

Det er dessuten flere av de andre stoffene som slippes ut som vi ikke aner effekten verken pa fisk eller andre organismer, sier Skjoklal.

-

Vi har hele

tiden forholdt oss til f-eks akutte oljeutslipp, men

m

^{Per-Manus larsen}

Lovende, men

- . -

Den norske lakseeksporten til Kina er- ^'-

,

preget av mange kinesiske akterer som

,

hver for seg kjrper inn små kvanta.

-

^t

Potensialet er imidlertid stort, men Nor-,

-

nå regne med tufi konkurranse fra ^w imd som Canada og Australia/iasmania ^I

(

som n4 introduserer sin laks på dat kine- siske markedet. Satsning mot supermar- keder, kunnskap om norsk laks og k a l i - ^w tetskriterier er de viktigste forutsetning-

%

1 ene for akt salg av laks til Kina, konklu-

3

derer rapporten fra Fiskeriforskning. -

3 T

.-l-:

L

spesielt kiza-~~lrked

utvalgte byer

-

Beijing, Shanghai og Guangzhou (Canton), samt Hong Kong. Målsettingen har vært å gi en oppdatert beskrivelse av situasjonen for laks i Kina og analysere både muligheter og begrensninger for norsk eksport.

Rapporten slår fast at det er lite kunnskap om norsk laks og laks i det hele tatt blant kinesiske konsumenter og laksehandlere. På dette omrildet

I

trenger man å intensivere informasjonen betrak- telig. Canada eksporterer ogsa stillehavslaks til Kina. Konsumentene klarer ikke å skille mellom atlanterhavslaks og stillehavslaks og en viktig grunn til at markedet er ustabilt prismessig er at manglende kunnskap om laks fører til forfalskning ved at stillehavslaksen selges som atlanterhavs- laks. Norsk laks blir gjennomgtlende betraktet som god vare, men man vet ikke hva som er bra eller hvordan man identifiserer norsk laks.

Laks må markedsføres mot utvalgte målgrup- Rapporten inngår i prosjektet <<Norsk Sjømatsat- per som supemarkeder og restauranter. Kunn- sing i Asia i samarbeid med Eksportutvalget for skapsspredning må brukes til å skape positive fisk (EFF). Den bygger på undersøkelser i tre holdninger til norsk laks. I dag selges norsk laks til

AKTUELT

f.eks restauranter for 62

-

86 kroner. Konsumen- tenes aksept av laksen

synes

imidlertid å være viktigst for å ske laksesalget. Her kommer seive prisen i andre rekke.

Et svakt ledd er transporten til Kina Fra en til to uker tar denne frar kunden I Kina har f&t M om den. I våre dager er dette alt for lenge og rappor- ten mener at det her er behov for bedre koordine- ring og kommunikasjon mellom partene. Under- sakelser viste videre at de Reste av kundene fore-

trakk

ferske fiskevarer fremfor frosne. Dette Mir imidlertid ikke lagt

c&

mye vekt pA dette. En seso- risk test i Shanghai viste at det er svært vanskelig I skille mellom fersk og tiossen laks ved hjelp

av

smak, lukt og tekstur. Derfor blir dette forklart med forutinntatte holdninger snarere enn objektiv viten.

Den

mest

populære lakseretten er asashimi*.

Dette gjelder og& i restaurantene, uten at denne retten ikke har SA mye felles med tradisjonelle kinesiske matvaner. Markedsfaringen h r inne- hdde elementer som &drar til en positiv holdning til norsk laks og i den forbindelse b r man kunne tilby konkrete produkter

som

esushimi*, heter det i rapporten.

25.46 mai i & inviterer Norges Fiskerihaydde til en nasjonal konferanse i kysWmqAanlegging.

*Ressurser

og

rettigheter

-

kystkommunen

som arena

for forvabing

og

lokal forankring=, som er konferansens tittei, vil betyse mttighetssp0mm&l fra mange ulike st&teder. Man vi1 blant annet fokusere p& kystens befolkning som en ressurs i p l a n l e g g i , intemasjonal kys&one planlegging og mulighetene

som

l i i i sebe planprosessen.

To tredjedeler av Norges befolkning bor ved v& hgstmkte kyst. Presset er skende, spesielt i folketette omdder,

d r

det gielder tmk

av arealet

En rekke spennende foredragsholdere har meldt sin ankomst. I tillegg videttagerne fa ta del i to dagsaktuelk temadebatter.

-

PML

FMOS

Bontelabo 2 - 5003 Bergen TlE55324490-Fm:55314220

I

Avfallsbehandling og mil.ie Fiskeforedling og eksport BJUGN INDUSTRIER A/S

7 160 Bjugn.

Tlf: 72 52 85 40 -Fm: 72 52 80 58

HALLVARD LER0Y A/S Bontelabo 2 - 5003 Bergen

TR5521365O-Fax:55213632

)

Merder og neter

BØMLO CONSTRUCTION SERVICES A6 Postboks 44 - 5440 M&w

T E 53426302-Fax:53426508 AKVAPLAN-MVA AS

Postboks 735 - 9001 Tmmsg Tlt77685280-Fm:77680509

HYDRO SEAIWOD SALES AS Bontelabo 2 - 5003 Bergen TlE55547200-Fm:55 3241 41 NORWAY ROYAL SALMON ALS Postbdrs 2608 - 7001 Troodheim TE73929940-Fm:73532101

I

Bank og forsikring

ALPHARMA

AQUATiC ANIMAL B W T B DWEiON

Harbiaalleea 3 - 0275 Oslo.

TE22529075-Fa~:22529080 DEN NORSKE BANK

F*kspnen

Lars Hiilesgate 30 - ⁵⁰²⁰ Bergen

TIE5521 1000-5521 1892-Fax:5521 1640

Service - \cdliliehold MARITIM MONTAGE

41 - 5035 &rgen-Sandvike~

TE559404(n-Fa~: 55 W0300 DØGNVAKT

STATENS FISKARBANK Hovedkom

Postboks 4100 Dreggen 5023 Bergen

TE5531 1870-F=:5532 1618

Avd

h:

Poshks618-6100hesuod TE70124491-Fax:70124273 Avd B&:

Postboks 63 - 8001 B&

Tlf:755283C%-Fa~:75526199 Avd Troms@:

Fiskeutstyr

ikipsverft og rep-verksted R d 0 y Mek. verksted AS 8188 Nordvanes

Tlf:75OS8721-Fax:75098743 Posiboks 423 - 9001 Tmmw

T E 77 68 15 87 - Fax: 77-6520 85-

1 Tanker og kar

I

^Data

I

BIA MIUB A6 5328 Herdla

TE56146840-Fax:56146868 MARITECH SYSTEMS N S

6533 KHrvåg

TE71517300-Fm:71517399 Kristiansuod: T E 7 1 58 43 00

H a r s e TE77001400

Bode: TE755095 85

Tro- TE77672630

STORM0LLEN Postboks 41 - 2801 Gpwk

TE61 137700-Fax61137952 DYNOPLAST -Dywoiu 9350 Sj~vegaa

TE77172770-Fm:77 172780 Foredlingsutstyr

VYo&CoAS

Strandgaten 21 8 B - 5500 Haugesund

Tlf: 52 724011-Fax:52724861 NOR-CARGO AIRFREIGET AS

Postboks 65 - K1324 Lys*

T E 67 53 17 20 -Fm: 67 53 34 W67 53 39 73 FI

-

^{M A} TRADING A6

6523 Frei

Tlf: 71 52 34 62 -Fm: 71 52 35 55

SEILMAKER IVERSEN AS

Skuteviksboder 17 - 5035 Bergedandviken Tlf: 55 31 48 40 Fm:

-

^{55 31 46} 25 MOLTECH NORGE A S

Bniholmgt. 8. W04 Alesund

TE7012 1945-Fa~:70 126040 5 1 10 - Frekhaug.

Tlf:56178400-Fa~:56 177680 AKVA AIS

postboks n 1 -4341 ~ r g m TE51485200-Fax:51485401 AL N A W

Vollsvn. 13 - ^{1324 Lysaker}

Tlf: 67 12 53 03 - Fax: 67 12 53 53

BERKELSCANWKTAR m a r c t 1B

-

^{0580 Os10}

TE2263 1166-Fax:2263 11 26 Salgskout.: Narvik TE 76 92 22 08

&esund, tlf: 70 14 93 90 FURUNO NORGE AS

Postbdrs 1066Sentnai-6001 Ålesund Tlf:70 125642-F.~:70127021

ADMMISTRA!UON OG LEDELSE I FISKERINÆRMGEN AS. (ALF) Kongensgt. 1 1 - 6002 Alesumi TiE70130330-Fax:70130340

I

Embaiiasje og fiskekasser

I

~ C H S Y S I ' E M S A I S

6533 KgrvHg.

Tlf. Kristiansund:

. .

71 51 7300-Fm: TE71584300 71 51 73 99 Harstad: TE77001400

B& W75509585

T m w : Tlf: 77 67 26 30 BRØDR. SUNDE AR

Postboks 81 15 -Spjelkavik 6022Alesund

T E 7 0 142900-Fc701434 10

I

NORGES HSKERIE0CSKOLE Universitetet i Tromsg - ⁹⁰³⁷ Tn>mse TE77644000-Fm: 77646020

Skolelutdanning

NORPAPP INDUSTRI Fbstboks 93 - 5260 indre Ama TlE55240592-Fm:55241219

HAVETS RESSURSER

;;E- -

i'

-

5

.-- ^-

^{w ic}

^.

I< _ a -

-

_{-r ; '} L

MR. 3 hu ave&- ^riksurser

^-+

- ^{Havets mi&#} - ~ m b & k s r a , @ p o r t ~ : --

l=

^{w T}

---

^{- . - I -}

=-

-

-

^L

" SLIK ER TILSTANDEN

Fiskets Gang presenterer her sammendragene fra Havforskningsinstituttets tre årlige publikasjoner

-

Havets Ressurser, Havets Mi& og Havbruksrapporten, som nylig ble lagt på bordet. Havets Ressurser tar for seg bestandssituasjonen for våre viktigste fike- slag.

I

tillegg beskrives tilstunden for noen få uutnyttede, men potensielle ressurser.

Havets Mi& beskriver milj8tilstanden for norske hav- og kystområder, dvs. havets fysiske og kjemiske tilstand, produksjonsforhold og naeringsforhold for f i k , samt forurensnings- situasjonen. Den inneholder ressuten prognoser for havklima, produksjonsforhold og fikefordeling.

Havbruksrapporten beskriver status innen norsk havbruksnaring. Den

gir

en oversikt over selve produksjonen av de ulike artene og et innblikk

i

den forskningen som legges til grunn for utvikkngen videre. Den

tar

også for seg miljeeflektene

fra

naeringen og helse- sihqjonen

i

norsk oppdrett.

Disse tre fyldige statusrapportene

Ran

fås kj#pt ved å henvende seg til Havforsknings- instituttets informasjonskontor.

PML

C...

HAVETS I E S S I I 8 E R 3

- v Havforkningsinstituttet:

Havets ressurser 1998

avforskaingshtk&t maner

til

forsiktighet i j l s h t p å j k m av våre ~ W g s t e f i k e - beshdkr. Det& blir begrunnet

nud

dmbgere vekst p6 fiken i bårle Barentshavet og

H Norskehavet og min&e

sikre data

på norsk-arktisk torsk og norsk vårgptende sild fon6 f o r s k ble nektet adgang

til

de store u t b r e d e L s e s o ~ n e i russisk sone. Det som

er

er at den norsk-arkiiske torskebes&n&n

^er

m k b e enn

man

regnet

med

iaot. Dess-

*n

ser

det lysere ut for

lodde, &n

at

&t

e d er

tihide& å

åpne forfike. N& det gjel- der norsk vhgyten.de

sild må man

vente en nedgang i besthuien - i

alle

fall

gjelder

ddfe for de komme&

3-4

drene. Lk&

^er

et direkte resultat av de mange svake årsklassene

som siutter seg til ggttgbestmd.en. Den f#cste sterke årsklassen kan tidligst ventes ved hrseMrsskijkt.

Sild

og makren i Nordsj#en

^har

krARtt vcen mindre

uttak

de siste thene kommet på oflensiven bes&zn&messig.

t Nedjustering

av

torsk

Havforskningsinstituttet d t t e i fjor revurdere beregningmehxbn for norskarktisk

torsk,

noe

I ^som

^{hrte til}

^en

^betydelig nedjustering av totalbe- standen. Den er

nA

beregnet til 1,6 millioner tonn.

Bakgrunnen for dette var dArlii samsvar d l o m resubatene fra bestandsberegningene og total- indekser- Totalbestanden I i i r i dag p4

samme

nivA som pA slutten av 70-tallet. Stort uttak, 0M k a n n i b a l i og M g e r e indiiuell vekst, er de viktigste Arsakene til nedgangen

.

Havforskerne mener imidlertid at st@rre kxkkbestand vil gi

BH

indiiueil vekst pA sik& Bestanden av norsk kyst- torsk er @ vei ned og de siste resultatene fra 1996 viste en nedgang pA 25 prosent fra Aret far.

Totalbestanden av norsk-arktisk hyse er gatt en del ned fra t o p p h m 1993-94 og er i dag be- regnet til 370.000 tonn. Men i 1997 var gyte-

I

bestanden pA hele 250.000 tonn

og

dette er det hayeste nivA siden Havforskningsinstituttet

I

startet maingene i 1950. Generelt kan det sies

I

at den individuelle veksten er lav og torsken spiser dessuten mye srnmyse. Det er likevel hilp om at torsken vil endre matvaner og over pA lodde etterhvert

som

loddebestanden sker Dette til tross

-

beiingen vil være betydelig de kommende grene.

Lodde

Lodderekrutteringen har bedret seg de siste aire- ne. Spesielt tallrik er 1997 hklassen og forsker- ne mener at situasjonen minner mye om 1989 da bestanden bortimot eksploderte. I lapet av

ett Ar

skte bestanden fra under 1 million tonn til over 6 millioner tonn. Til tross for at antall ettdringer er omtrent hahrparten av antallet i 1989, lavere tem- peratur, mindre plankton i Barentshavet og b y e re dsdelighet

enn

i 1989. venter man en betydehi vekst i loddebestanden.

P ^{HAVETS RESSURSER}

Norsk vårgytende sild

I fjor regnet man med

en

gytebestand pB 9 r n i l i ner tonn. men det knytter seg

en

del usikkemets- momenter til dette

estmadet.

Trolig

er

beitefomd- dene M i vesentlig

diiiiigere og

sikh vokser sak- tem

enn

desiste par &rene. Fra i

&og

minst3iii fremover vil gytebestanden

gB

drastisk ned.

h a -

ken

er

de svake Adcbsem fra 1993 til 1995.

Videre mangler sikre data for 1996

-

Addasen fordi norske forskningsfartsy ikke fikk adgang til russisk sone.

V h

1997 bie det rekordstore hnremerigder pA kysten, men d i n g e r

om

b s - ten samme iii bar bud

om

kun

en

middels god gt.sldasse. Silda vokser

desuten

M i r e

M

grunn av mindre plankton i have2

Det er grunn til A fowente et godt indu-ske

etter kdmule i Nordsjraen. Gytebestanden har g&tt svakl ned fra 1992 til 1997 og ble i fjor estimert til 2,4 millioner tonn. Nd regner man med en akning til 3,4 millioner tonn i Imrpet av de neste to h n e . Arsaken er de gode 1995 og 1996- i l m k h c m , som vil dominere MebesWxien.

I Sei nord for 62.

Det har i flere Ar vært god rekruitering til gytebe- standen av sei nord for 62. grad. Fra i Ar regner man imidlertid med

en

nedgang

og

forskerne fryk- ter at bestanden, med dagens fiskecbdeiighet, kan nærme seg grensen for det biologisk sikre.

- Htay beskatning, noe svakere rekrutiering og sva- kere indiduell vekst er de viktigste forklaringene fra Havforskningsinsthttet. Det er likevel lys- punkter, om enn noe usikre i & mAte. Det er nemlig mye som tyder p& flere sterke M a s s e r

-

w

etter 1990, men man vet rett og slett ikke hvor sterke de egentlig er. Seibestanden i Nordspen er på sin side pil et l a d og under den sikre bio- logiske grense som er definert til 150.000 tonn.

Lange, bromne og blålange

Oet hersker bekymring over utvildingen for lange, brosme og baange. Det er ikke gjort noen bestambvurderinger i 1997. Fangststatistikken for 1996 og 1997 forteller imidlertid om alvoiiig fare for at artene blir ovebskattet, blir det advart.

Biåkveite

Og& norck-arktisk blåkveite er i faresonen for totalsammenbrudd. Data fra forskningstokl viser en dramatisk nedgang i rekrutteringen. Totalbe- standen er nA ca. 30.000 tonn og gytebestanden 23.000 tonn. Forskerne mener at en kraftig reduk- sjon i fangstnivaet er nadvendig for d berge bestanden.

Uer ^og snabeluer

Siasjonen for vanlig uer er usikker og man har

I

for dbriig grunnlagsmateriale til A kunne sld fast om den er innenfor sikre biologiske grenser. Insti- tuttets tokt viser imidlertid at rekrutteringen svikter og selv om fangstene er f o ~ l d s v i s stabile, fryk- ter man at arten blir overbeskattet. Ndr det gjelder snabeluer blir gytebestanden karakterisert til d ligge pa et historisk lam&. Selv med sterkt redu- serte fangster, vil det ta lang tid

a

^{bygge opp}

bestanden igjen. Det er spesielt i Barentshavet og ved Svalbard at rekruiteringsvikten er påfal- lende. Dette har sammenheng med for sterk beskatning og neddreping av yngel i fo&indelse med fiske etter reker.

HAVETS BESSURSER

1 1996 og 1997 ble det gjennomfart en kraftig reduksjon i fisket etter siM i Nordsjnren. Siasjo- nen er nA lysere og prognosene for de nærmeste

&ene er positive med hensyn til rekruttering. Det blir likevel presisert at det fremdeles er nadvendig med strenge fangsbegrensninger.

For farste gang pA mange år ser det nå ut til at nedgangen i makrellbestanden er stoppet opp.

Strenge

reguleringer er den viktigste årsaken til -&tte=Beregninger .tyder-&-p&en-Md 4. M e n -

pkning i bestanden. Det var særlig i årene fra 1992 til 1995 at makrelluttaket var stort, pA

sam-

me tid

som

rekrutteringen sviktet en del. Regule- ringene i 1995 og 1996 farte til en nedgang i fang- sten pA 200.000 tonn. Dette har hjulpet, men helt klart svar pA om bestanden virkelig er i oppgang far man etter årets tokt som skal mille makrdlbe- standen i sprrlige og vestlige omrilder.

Fangsten av taggmakrell (hestmakrell) har de sis- te årene blitt holdt oppe av den svært rike 1982- klassen. Fra 1990 har gytebestanden gått ned.

Ved siste måling i 1995 var gytebestanden 1,7 millioner tonn og ble i fjor beregnet til 1 million tonn. Ny måling skai gjøres i år. Det er likevel i n g en ting som indikerer at en ny sterk årsklasse er på vei, noe som bestanden er helt avhengig av for å holde seg over den minste biologiske grense pA 500.000 tonn.

Brisling

P -

Havbrislingbestanden er tydelig overbeskattet.

Fangst og bestand viser sviktende tendens. Men det gj~res ikke bestandsberegninger av brisling

på grunn av manglende eller ufullstendige alders-

data. Derfor gis det heller ikke kvoteanbefalinger , ar- for tiden.

Torsk i NordsjØen

Gytebestanden av torsk i Nordsjeen har vært i nedgang de siste 20 h n e . 1 1996 ble den bereg- net til være pA knapt 104.000 tonn, mens den sikre biologiske grensen er p& 150.000 tonn. Man regner imidlertid med ai den

meget

sterke 1996- årsklassen vil fare til at gytebestanden vil ake i tiden

som

kommer og komme over 150.000 tonn.

Hysebestanden i Nordsjnren har produsert fiere gode & k l a s e r siden 1990 og til

tross

for sterkt fiskepress har bestanden faktisk vokst noe. Den er i alle fall innenfor sikre biologi grenser. Når det gjelder hvitting regner man med

at

bestanden er innen sikre b i s k e grenser, selv om gytebe- standen ligger nær den nederste b i i i e gren- se. Holdes fiskedradeligheten pA dagens nivA tror forskerne at gytebestanden vil ske l i

ruye-

Bestanden av øy@ er inne i en p d v utvikling.

1 1996 utgjorde gytebestanden 375.000 tonn

,

noe som

er

omtrent p& samme n d som reko&rene 1983 og 1984. For tobis har rekmiteringen fulgt et mnster av aitemerende sterke og svake Amklas-

ser.

p& bakgrunn av fangstene i siste hahrår i 1996 og f0rste h M r 1997 er det mye

som

iyder pA en rekordstor 1996-årsklasse.

Reker

Rekebestanden i Barentshavet er i god stand og på samme nivå som i 1996 og for tredje år på rad opplever man god rekruttering til bestanden. I Skagerrak er det og& positive tendenser og 1996-årsklassen er den beste Havforskningsinsti- Mtet noensinne har mM.

NR. 3 1998

F I S H E R V R E S O U R C E S

Inslitute of Marine Research:

STATUS - FISHERY RESOURCES 15;:

A ⁿ overview of @h resoumes in 1998 calls for precautionmy management of several of our inrpo&n.t@h stocks. The individual growth of@h both in the

k n i s

Sea and in the Nordie Seas is lower than in the early 90-iies. Tlre uncer- taUly in the assessments for Nortir-East Arctic cod and Norwegian spring

spaw-

ning herring is h i g h this year, because we w e e unable to

s w e y important

disaibution meas in the Russiun economic zone in 1997.

The size of the North-East

Arctic

cod stock is lower than cakulated last year.

Tke eopehstocK, howeyer;-

is

intmasing, but stiU

to0 s m a l l t o

reopn thJiskvy.

For the next three to four y e m we expect a redktion in the Norwegian spring spawning herring stock. This is due ^to a number of weakyear-classes entering the spawning

sto&

Tlre North Sea herrutg stock and the mackerel stock appear to be recovering as a result of reduced catches during the last two years.

l

^{Lack of} discriminating power in the methods for determining the population size of partially recruit- ed age groups from survey indices was the rea- son for the reconsideration of the assessment rnethods used

on

North-East Arctic cod in 1997.

The latest assessment estimated the number of fish aged

six

to eight to be much lower and the stock is now estimated to 1.6 million tonnes wm- pared to 2.0 million tonnes in 1996. The spawning sto& was estimated at 840.000 tonnes in 1997 and will probably be lower this year, but still abo- ve the long t e n average. The total stock is about

same

level as in the late 1970-ies. The reduction is due to high catches, increasing cannibalism and poor indiiidual growth. The increase in the capelin stock may improve individual growth and reduce cannibalim in the future, but in the short term overall cannibalism is expected to remain high and individual growth low.

I

^The Norwegian coastal cod stod< has dedined tw. The total stock a s s e d to be 30% lower in 1996 than the year before The spawning stock of

North-East Arctic haddock is now assessed to be 250.000 tonnes. This is the highest level obser- ved since assessments of this stock began in 1950. The total stock is somewhat lower than in 1994-1 995 when it was estimated to 600.000 ton- nes and individual growth has decreased consi- derably since after 1993 and is now at very low level. Addiionally, predation by cod has been very high for haddock of all ages. A growing cape- lin stock may help reduce predation by cod somewhat, however, we assume high predation and low indiiidual weight in the foreseeable future.

Capelin

Recmitment to the capelin stock has improved in recent years. Both the 1 996 and 1997 year clas- ses appear strong, with the 1997 yearclass the stronger of the two. The record high growth in 1996 did not continue in 1997, but nevertheless the average weight remain relatively high. The situation for capelin is rather similar to 1989 when the stock doubled its weight six times. In June 1997

we

measured the same number of larvae as in 1989, however the O-group index was two

-

three times higher in 1989. The number of one

FISHERV RESOURCES

year

oM

capelin is half as high as in 1989. There is less plankton in the Barents Sea, the water temperature appears to be decreasing and natu- ra1 mortali higher than in 1989. Despiie these observations, strong growth in the capelin stock is

.

anticipated for next year.

Norwegian spring

spawning

herring.

The spawning stock of Norwegian spring spaw- ning hening is expected to decline over the next three

-

f w r years. The reason is that the year-

ciasses

from 1993-1995

are

weaker than the yearclasses 1991-1992. In 1997 Norwegian research vessels were denied access to the Rus- sian economic zone and therefore our data for estimating

the

&e of

the

1996 year-

are

uncertain. While surveys off the Norwegian coast during spring 1997 caught remrd high numbers of larvae,

the

jweniie survey in the autumn indica- ted oniy average year- strength. A d d i a l l y , individual hening growth has slowed compared to previous years, probably due to reduoed plankton produetion in the feeding ares.

he-yeiwdasses-9994=1996

d

blue whiing appear strong, especially

the

1995 yearclass w h i i provided good catches to trawiers in the North Sea during the autumn of 1996. The 1995 and 1996 yeardasses will dominate the spaw- ning stock and cause it to increase over the next cwple of years.

Saithe

The spawning stock of saithe north of 62"N will decrease from 1997 onwards due to hgh exploi- tation, weaker recmitment and reduced indiiual growth. If expioiition remains at the current level,

the

stock will approach the safe biobgical levd. In

the

North Sea the saithe stock is estimated to be 134.000 tonnes which is b l o w a safe biological level. The fishing mortali rate was hiih at a rela-

tive

stable ievel in 1983-1 994. After a decrease in 1995 it increased again in 1996.

No assessments were camed out for the stocks d ling, hisk and Mue ling in 1997. The statistics

show

reducedcatchlevelcforeachofthethreespeciec and h m is stiil concem for overexpioMcm.

Greenland halibut

All surveys indiite the Greenland halibut stock has been severely reduced. In eariy 1997 the spawning stod< was

assessed

at 23.000 tonnes and the total stock at 30.000 tonnes. Both the size of the stock and the level of expioitation

are

uncertain, however, assescments indiite fish mortali three times higher than that belancing

the

catch and growth given current recmitment. If

the

fishery remains at this level, a collapse in the sto& is imminent.

The situanion for the golden redfish

stod<,

Sebas- tes manhus, is uuncertain. Resuits from surveys show kwer m i t m e n t , althaigh

the

mature part of

the

stock appears to rernain stabie. The spaw- ning stodc of the deepsea redfich, Sebastes mente/&, is assessed at a historically low level and the

stod<

is below a safe

bi-cal

level. The yearclasses of 1991-1997

are

the lowest on record and

the

stock will not improve for quite some time.

North

Seri

herhg

The fwecasts for

the

North Sea herring is somew- hat brighier

than

for some time. The spawning stock in 1996 was estimated at 540.000 tonnes, an increase of about 80.000 tonnes from 1983.

A d d i i l y ,

the

catch of both young and mature herring has been substantialiy reduced in 1996 and 1997. Thii will probabiy help improve recmit- ment over the next years. The

stock

nevertheless, remaim bebw a

safe

biologiml level, and the fishery mustbesenrerelyliirisedbelbwihe~brebuild.

Mackerel

In recent years the rnackerel sto& has been in poor c o n d i i due to hiih e x p i o i i during the period 1992-1995 EkccOmpanied by recniibnent failure. However, stringent regulatiom implernen-

ted

in 1996

and

1997 appeal to have had a positi- ve effect on

the

development of the stod<. Stod<

assessments

sim1995 i n d i i e that

the

stod<

has stabiliked and in fact has recovered somew- hat in 1997. We will have more precise informati- on regarding this development after

the

1998 sur- veys in the westem and southem areas.

Horse mackerel

The horse mackerel enters

the

Norwegian fishery when its five years old. During

the

last ten years the fishery has been maintained by the strong 1982 year-class and in 1996 25% of

the

catch still came from this year-class. The spawning stock has dedined in recent in recent years and is now estimated to be 1 million tonnes. The spawning sto& will

soon

reach the liml of a safe biological level

assessed

to be 500.000 tonnes if a new strong yearsiass is not produced in

the near

fuiure.

sprat

The sprat sto& is showing strong signs of overex- ploition. Catches, b i i

and

m i t m e n t are decreasing. St& assessments conducted in 1997, however, indiites an increase in numbers of one

year

old fish from 1996 to 1997.

NR. 3

1998

(-

- 3 WipmN@~sea

^-

m. ³

k t w i e n t y y t h e spawning stock of cod inthe

1 -

MWhSeahas beem dedining and itisnowwell bekw a

safe

_bidogihai levei. Himrever,

some

I '

y

M &e

siod<

is expedeci due to

d W d

fishng

Riortauty and improved reuuit- ment.

Haddack in the North

Sea ^.

The haddock stock in the North Sea has increa- sed somewhat and is

now

withii safe biilogical limits. The spawning stock of whiing in Ute North

Sea is likely to increase sliihtiy as a result of reduced fishing mortali.

SMmp in the Barents Sea

The main two species for the trawler iishery in the North Sea, Norway pout and sandeel appears to be in satbfaetory c o n d i . The 1996 year- ofsandeelisofrecordsae.

The shrimp

stock

in the Barents Sea remains stable. For

the

third

consecutive year

it has ptovided good recniinnent to the fishery. In S k a m

the

1996 y ~ - d a s ~ is

the

strengest

ewerobcervedasoneyearcMs.

FISKERIDIREKTORATET

M e o p p W i 1 N i l . WViharidagca530ansatie.3&9 ahekkfvedoarlrilrt-og~hrigskysten,~restenhohoved- imtumt i Bergen. FmrektoWet har

haraiiningsansvaret

for en

L l v n l HAVEi-

VART

ANSVAR

T

MRK. ~ 2 1 1 9 8 ~ Fast stilling som konsulent - ^Vadsø

Ved kontoret til Fiskerisjefen i FiiiMTiark, 9800 Va-, er det ledig fast stilling

som

kon- sulent for snarlig tibedelse.

Vedkommende vil kunne Mi Wagt a r b e i i v e r innenfor kontorets a r b e i i l t som er fiske og fangst, akvakultur og fiskeindustri.

FsketiclireMoratets ytre etater

er

for liden under omorganbring. Geografisk plasse- ring og arbeidsoppgaver kan

M o r

bli endret.

Skere k r ha hayere fiskerifaglig utdanning samt basiskunnskaper i EDB. akere med annen utdanning og relevant praksis

kan

ags8 sake. Kjennskap til fiskeri og hav- bruksnæringen samt offentlig fonrabing vil være en fordel.

Stillingen Ininnes etter statens regulativ:

1064 konsulent

- uten

hayere akademisk utdanning: LR 13

-

^{Nr. 17-28.}

Btutto Arslenn fra kr. 177.131

-

216.231.

1212 konsulent

-

uten heyere akademisk utdanning: LR 22

-

Nr. 25-35.

Brutto årslenn fra kr. 206.331

-

^{241 331.}

Lsnnsplassering skjer i h.t. utdanning og tidligere praksis etter fylte 18 år. All

off.

og relevant praksis godskrives. Fra brutbbnnen trekkes 2% innskudd til Statens pen- sjonskasse.

Nærmere opplysninger om stillingen far en ved å kontakte fiskerisjef Runar Hamig- sen, W 78 94 19 30, kontorsjef Sigbjsm Lomelde el. seksjonsleder Ragnar Sandbak ved FiskeridireMoratet i Bergen, til. 55 23 80 00.

SBkradt#l merkes med #Mrk 2 1 B f ? m og skal sammen

med

kopler av aitiiesaw'og vitnem&

sendes

til Fiskuerisjefen i Finnmark, Tollbugt 1, Boks 403, W1 Vadsa, innen 77.04.1993

Havets miljø 19z3

Den vanne sommeren 1997 resulterte i rekord- haye temperaturer i overliatevannet langs hele n o m e n , fra svenskegrensa til Vest- fjorden. I de senirale og vestlige delene av Baremavet 18 temperaturen rundt det nor- male, mens det fortsatt er kaldt i nordlige og estlige omdder. Dem farte blant annet til a i iisken flyltet seg vestover, og at det ble redu- sert tilgjenglighet av fisk i Smutthullet. I vest- lige deler av Norskehavet dominerer fortratt dd Italde, ferske arktidre vannet, mens tampe- miuren akte i unlige deler.

1 1997 ble det iunnet store mengder W C

av

lodde og sildelarver. Sida hadde dårlige næfinpdorhold og hiy dmklighet. Loddebena hadde bedre overleving. PlanktonproduIrsjonen gikk ned i Norskehavet, men sbbiliserie seg

i 1997 rundt det normale i Baremhavet. I Skagerrak startet droppblomsiringen tidligere enn vanlig, men den totale produksjonen gjennom året var lavere enn nonnatt.

m

Havets miljø er en viktig økologisk faktor som påvirker den biologiske tilstanden i havet. Varia- sjoner i havmiljaet og endringer i havklimaet vir- ker inn på den geografiske fordelingen, vekst og rekruttering hos fisk.

Tilførslene av varmt og salt atianterhavsvann gjennom Færøy-Shetlandkanalen er avgjørende for klimaet i våre havområder. Våre fiskebestan- der er som regel i best forfatning og gir de ster- keste årsklassene når temperaturen er høy.

I sentrale, vestlige og nordlige deler av Norske- havet har det i de siste årene vært en markert nedgang i saltholdighet og temperatur i vannmas- sene. Dette skyldes økte tilførsler av kaldt, ferskt arktisk vann fra Polhavet via Øst-Islandsstrøm- men til Norskehavet. Utover høsten 1997 ble det registrert en klar temperaturøkning utenfor Nord- Island, noe som trolig skyldes den største inn- stramning av atlantisk vann på mange år. Det er usikkert om dette beiyr slutten på en periode med arktisk innflytelse i dette området. eller om det bare er av midlertidig karakter.

I kjernen av innstrømmende atlantisk vann i den østlige del av Norskehavet, økte temperatu- ren i 1997. Økningen var størst i sør, og i Svinøy- snittet var temperaturene de høyeste som er registrert siden målingene tok til i 1978. Den var- me sommeren gav rekordhøye temperaturer i overflatevannet sør for Vestfjorden, og høye tem- peraturer i mellomliggende lag utenfor kysten av Nord-Norge utover høsten 1997.

I vestlige og sentrale deler av Barentshavet sta- biliserte temperaturene - seg omkring det normale

-

ⁱ

1997, men det er fortsatt kaldt i østlige og nordli- ge deler. Vinteren 1997 var det betydelig mer is enn året før, og isgrensen lå cør for 74"N store deler av vinteren. Vi må tilbake til 1989 for å finne tilsvarende ismengder i Barentshavet.

Siden 1993 har det vært kaldere enn normalt i Nordsjøen, særlig i sentrale og cairlige omdder. I dypere lag av Nordsjiaen, langs norskekysten og i Skagerrakbassenget steg temperaturen 1 1997 sammenlignet med foregående år. I overflaten lå vintertemperaturen nær eller over det normale, mens den varme sommeren resulterte i ekstremt hiaye overflatemperaturer fra juli til september Mde i Nordsiøen og langs norskekysten.

Produksjonsforhold

Produksjonen av dyreplankton i Barentshavet gikk ned fra 1994 til 1996. Nedgangen stoppet i 1 997, og den totale biomassen av dyreplankton 4===

1 997 IA mellom 1 994- og 1996-nivAet.

VAroppblomstringen pA Stasjon M i Norskeha- vet var to-tre uker forsinket i 1997 sammenlignet med tidligere i 1 990-årene. Planteplanktonmeng- dene etter vårblomstringen var lavere enn tidlige- re år, noe som kan tyde @ sterk beiing fra dyre- plankton. Våroppblomstringen av kiselalger langs den svenske og norske Skagerrakkysten startet uvanlig tidlig i 1997. Det var mye alger allerede i januar, mens de normalt ikke forekommer i store

mengder før i mars. Etter denne tidlige våropp blomstringen kom det ingen ny oppblomstring. I store trekk var planktonmengdene langs Skager- rakkysten under det normale. Dette var trolig o g 4 tilfelle langs kysten nord for Skagerrak.

I sentrale og Østlige Norskehavet viser som- merundersøkelsene en økning i biomassen av dyreplankton fra 1996 til 1997. Dette kan skyldes at undersakelsener 1997 ble gjennomført i juni

-

juli, en tid da planktonmengden generelt er høye- re enn på det tidspunktet disse undersøkelsene har vært gjort tidligere år (iuli-august). Under- serkelser i mai 1997 viste vesentlig mindre dyre- planktonbiomasse enn i mai 1996. Det var også vesentlige forskjeller i det geografiske fordelings- mønsteret i de to årene, og produksjonen av raudåte ut til å ha kommet senere igang i 1997 enn i tidligere år.

Utover høsten 1997 fikk vi en invasjon av den kolonidannede maneten Apolemia uvaria som ikke er kjent fra norske farvann tidligere. Maneten tok livet av en del oppdrettsfisk og spredte seg langs hele kysten fra Skagerrak til Finnmark.

Både mengde og opprinnelsesområde for denne maneten er uklar. Det er også usikkert om en slik invasjon vil kunne få økologiske følger, da slike maneter beiter både på dyreplankton og fiskelaiver.

I juni 1997 ble det observert store mengder lod-

I

Temperaturfordelingen i Barenbhavel i 1 W meters dypfor auguskoktober.

h e n t : 1996, Wedenl: 1997. Den srnettlige delen av Smutthullet er marked.

delarver fra Torsvåg til Varanger, og

om

hssten ble det @vist loddeyngel i store deler av Barents- havet. Forhoidene i 1997 minner om de gode brene 1989-1993, og 1997-årsklassen er mye mer tallrik enn de siste fem årsklassene. Dette er lovende med tanke på veksten i loddebestanden i Barentshavet.

1 1997 ble det funnet svært b y e konsentrasjoner av sildelarver langs norskekysten fra Jæren til Rsstbanken. De mrste forekomstene fant en langs kysten av Mere og Romsdal og over Hal- tenbanken. Sildelanreindeksen i 1997 er den hsy- este

som

er registrert siden målingene startet i 1985. Forsinket v&rblomstring og d8ulige nærings- fornold fsrte imidlertid til liten vekst

og

stor dsde- lighet hos sildelarvene. Resuitatet er en silde8rs- klasse under middels. 1 tillegg er det usikkert hvordan det store beiiepresset fra torsk @ ung- siid i Barentshavet vil virke inn @ Arsklassen. Et iyspunkt her er at lodda er p4 vei opp igjen,

og

det

I

kan redusere noe av beiiepresset. S i n 1992

i

har den ind~duelle veksten hos sild gatt gradvis mnerdoPer;-Fralm1997 h-nedgangen ivekt og-

kondisjon vært saeriig markert, og & med 1997 som et forebpig bunn&. Vekstreduksjonen har vært siarst hos den voksne silda, og det g& spe- sielt ut over gyteproduktene i fonn av reduksjon både i antall gytte egg og f i r i i i r e eggkvalitet.

Det er sannsynlig at sildas vekstreduksjon de sis- te Arene blant annet har sammenheng med &dii gere beiteforhold i Norskehavet og den skende bestandsctnr rrelsen.

Skadelige alger og forurensing

I Nord-Europa var vinteren 1997 Mlig, med liie nedbnrr og dermed l i e avrenning til wrlige del av Nordsjnen

og

Kattegat. Vi observerte derfor ikke uvanlig hsye konsentrasjoner av nitrogen i Ska- gerrak om v&ren, og heller ikke noen unormal

- I

sammensetning av næringssaltene.

Det var de

store

forekomster av Alexandnum spp. i mai-juni. Disce forekomstene medfrarte at M- skjeil inneholdt lammende gifter over faregrensen i en del av perioden. S i e gang det ble

@vist

slik gift i s b r r e a m f a n g i s k j e l l p l i S ~ e n v a r i 1982. Samme alge brte og& til opphoping av hm- mende gift i skjell fra Rogaland til Timindelag i april- juni. 1 Rogaland var problemet noe siarre enn tidl- igere. men omfanget var

som

vanlig strarst i Roms-

dal. mende gift i Sommeren skjell

og M&

b s t e r ~ i Nordiand, 1997 ble Troms det @vist og Finn- lam

I

m& Det

er

brste gang dette er påvist i Fmnmark.

Innhddel av organiske miljragifter,

som

DDT og PCB, i fisk fra nordiige hawxndder er vesentlig lavere -enn typiske-verdier fra fisk- i omdder- med hBy mii/sbeMnii,

som

s p r r i i i deler av Nord-

@en og Østersjaen. I fisk fra den nordlige

dden

av No&&m er og& v e r d i i lave. Det er obsenrert fomayede n bi b u n n s e d i i i de dypere

&lene av Skagenak og Norskerenna, noe

som

reflekteres i v e r d i i i fisk fra cjeite omddet. Det er viktig b understreke at det magre fiskek@ttet bare innehdder en bnakdel av de fettlprselige miljragifte-

ne,

da disse howdsakel'g er kommtmt i ieveren.

Tilskudd til bedriftssiyrte forsknings- og utviklingsprosjekter innen

m teknologiutvikling i fiskerisektoren

Norges forskningsddOmddet for bioproduksjon og foredlings progam. Teknologiutvikling i fiskerisektoren, har som ett av sine d bidra til forskning og utvikling i bedriiter tilknyttet fiskerisektoren.

Rogrunmet har avsatt midler til beddksyrte prosjek- ter innen fangst- og redskapsteknologil fartayrteknologi.

levendeiiskfdoiologi og fersldiskomserning.

Prosjekter der en dler flere bedrifter s 6 r som wker av midler priw*keres og tilskudd kan da gis inntil 50% av kostnadene. Programmet ser det som en fordel at prosjektet engasjerer forskningsinstitutter som Sam- arbeidspereiere i prosjektet

Saknadene vil bli behandlet fodnpende. men fiisten for behandling og beslutning innen udepet av mai, er

is.April.oa

k r r n e r e opplysninger kan i%s ved henvendelse til programkoordinator:

Per G. Stoknes. tlf. 70 1 1 13 66 (1 350) eller e-post PerGunnar.Stoknes@hials.no. !Giamden sendes til Norges forskningu;id~BF. Pb.2700 S t Hamhwgen.

0131 Oslo.

C. L-.-

/ .'- , .-i - - ^{- 8}

?m <-~-;%~.,.~.-. . . - . t .

-

^{. . -7.}

, .'- ,- . -.

.. -

-

_ _

^I . - - - . . - - .---T ^{< _} ,- ' . .^{. .} ' ^{. , A ,} I ^I . . i - , . e _{- . - - -} -

.

^{' 8 . .}

,i:

, _

, _ 8 ~ . . ^.:. - -

4 w.: a .d - -

-

1 7 ' -

p

P,"

^-i-

^{i . .}

^{+ - I '}

7 -

. .'j,, . ' J - . .