1
Kommunebilde Verdal
8. mai 2014
2
Innhold
Sammendrag ... 3
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen ... 5
2. Kommuneplan ... 8
3. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 8
4. Økonomi og økonomistyring ... 9
5. Sosial, helse og barnevern ... 11
6. Oppvekst og utdanning ... 15
7. Miljøvern ... 19
8. Reindrift ... 22
9. Landbruk ... 25
Om kommunebildet og kommunebesøket
Kommunebildet gjengir Fylkesmannens inntrykk og vurdering av kommunen, og utarbeides i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Etter presentasjon og dialog med kommunen om kommunebildet legges kommunebildet ut på Fylkesmannens nettside.
Fylkesmannen gjennomfører et kommunebesøk hver måned. Fylkesmannen tar derfor sikte på å besøke hver enkelt kommune innenfor en 2 års periode. Fylkesmannen startet en ny runde med kommunebesøk høsten 2013, der Fylkesmannen møter formannskap og administrativ ledelse i kommunene. Faste punkt på dagsorden for kommunebesøkene er gjennomgang av kommunebildet og status på kommuneplanarbeidet i kommunen, i tillegg til andre aktuelle tema for den enkelte kommune.
Fylkesmannen ønsker at kommunebesøkene skal være en samarbeidsarena med kommunene for å etablere og vedlikeholde god dialog. Det vil være hensiktsmessig å gjennomgå status og utfordringsbildet for kommunen, samtidig som det er naturlig å ta opp spørsmål av mer langsiktig og prinsipiell karakter.
Dette kommunebildet for Verdal kommune er utarbeidet i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk 8.mai 2014.
3
Sammendrag
Generell situasjon og økonomi i kommunen: Foreløpige regnskapsresultat for 2013 viser et negativt netto driftsresultat på 17,9 mill. kroner, som utgjør -1,2 prosent av brutto driftsinntekter. Kommunen har ved utgangen av 2013 et disposisjonsfond på 22,4 millioner kroner, som utgjør 2,2 prosent av brutto driftsinntektene. Gjeldsnivået til Verdal kommune, målt i andel av brutto driftsinntekter, er noe høyere enn gjennomsnittet av kommunene i Nord-Trøndelag og landet samlet.
Samfunnssikkerhet og beredskap: En helhetlig ROS for kommunen ble, i tråd med lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt, ferdigstilt i februar 2014.
Verdal hadde en god del utfordringer ift. strømutfall under ekstremværene Hilde og Ivar før jul. De er også flomutsatt og det eksisterer et eget flomsonekart fra NVE som viser dette.
Kommunen har også flere kjente kvikkleireområder og mye av kommunens aktuelle bolig- og næringsarealer ligger på marine avsetninger der det potensielt også kan være mindre kvikkleirelommer som ikke er avdekket. I tillegg har de bedrifter med anlegg som er omfattet av den såkalte storulykkesforskriften (Gjelder virksomheter som oppbevarer farlige kjemikalier over en viss mengde).
Sosial, helse og barnevern: Sammenlignbart har kommunen høyere andel av sitt personell i pleie og omsorgstjenesten med fagutdanning. Høyere dekningsgrad av plasser i institusjon til innbyggere som er 80 år og over. Bruker en høyere andel av sine pleie og omsorgsutgifter til aktivisering. Lavere antall timer med fysioterapi og legetjenester i sykehjem.
Oppvekst og utdanning: Snuoperasjon – tidlig innsats og satsing på kompetanse for alle (De utrolige årene) i både barnehage og skole. Flere private barnehager deltar i prosjektet
«Morgendagens barnehage» sammen med styrere i flere andre kommuner. Vuku oppvekstsenter deltar i forsøk med arbeidslivsfag som alternativ til andre fremmedspråk på ungdomstrinnet. Deltakelse i prosjektet «Lærende regioner». Kjønnsforskjeller i resultater på nasjonale prøver. Variasjoner i årskull i skolen. Nedgang i antall barn i førskolealder
Miljø: Verdal har gjennom Innherred Renovasjon gode mottaksordninger for avfall. Verdal kommune håndterer plansaker innenfor 100 metersbeltet på en bra måte. Det har vært god dialog mellom kommunen og Fylkesmannen innen fagfeltet naturmangfold.
4
Utarbeide/revidere klima- og energiplan i kommunen. Det har vært flere saker med ulovlig avfallsdumping
Reindrift: Reintall i god balanse med beitegrunnlaget. Tap av beitearealer pga inngrep og forstyrrelser. Utfordringer med flere planer om vindkraftprosjekter i kommunen. Store tap av rein på grunn av rovvilt.
Landbruk: Generelt gode faglige ressurser og godt arbeid i landbruksforvaltninga i Innherred samkommune. Innherred samkommune framstår som å ha et godt planfaglig miljø. Sterk vekst i produksjon av lammekjøtt medvirker til økt matproduksjon på lokale ressurser og ivaretakelse av åpne kulturlandskap i kommunen. Store og godt arronderte jordbruksarealer, gjennomgående med godt jordsmonn og fordelaktig klima. Press på jordbruksarealer knyttet til utvikling av Verdal sentrum. Betydelige investeringsbehov innenfor melkeproduksjon og svinehold. Utfordring med hogst av ung produktiv skog har medført innføring av meldeplikt.
Potensial til utvikling av nye næringer og lokal mat med utgangspunkt i Stiklestad
5
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen
Om kommunen
Verdal kommune består av Verdalsøra, som er utløpet for en elvedal med sidedalene Leksdal, Helgådalen, Vera og Inndalen, og strekker seg fra vannskillet ved riksgrensen til Trondheimsfjorden. Kommunen grenser til Steinkjer, Inderøy og Snåsa i nord samt Meråker og Levanger i sør. I øst løper riksgrensen mot Sverige. Kommunen er en del av Innherred samkommune sammen med Levanger. Verdal er en industrikommune, hvor man blant annet finner Kværner Verdal. Man har også Ørin industriområde ved Verdalsøra som rommer en rekke næringer. Kommunen har også et tradisjonelt jordbruk.
Ledelse
Ordfører i kommunen er Bjørn Iversen fra Arbeiderpartiet. Jostein Grimstad er rådmann.
Interkommunalt samarbeid
Kommunen er en del av Innherred samkommune sammen med Levanger. I samkommunen koordineres en rekke områder, heriblant brann og redning, IKT, kemner, landbruk og naturforvaltning, lønn og personal, plan/byggesak/oppmåling og miljø, og økonomi.
Befolkningsutvikling
Befolkningsutvikling fram mot 2013.
6
Utvikling innvandrerbefolkning
Per 1. Januar 2014 er det 14 788 innbyggere i Verdal. Av dette utgjør andelen innvandrere, (omtrent 700 personer) 5 prosent av den totale befolkningen, som er lavere enn snittet i fylket og landet ellers.
Befolkningsframskriving, baser på tre alternativ fra SSB 0
100 200 300 400 500 600 700 800
1970 1980 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Innvandrerbefolkning, Verdal
7
Framskrevet demografisk sammensetning i Verdal kommune
Fra kommuneframskrivingene så ser man at Verdal, som landet ellers, vil se en befolkningsendring de neste 20-30 årene. Ut ifra framskrivingene vil man se en økning i gruppene 67-79, og etter hvert 80+, men denne utviklingen avviker ikke spesielt mye fra den nasjonale trenden.
8
2. Kommuneplan
Arealdelen
Kommunens arealdel ble vedtatt 26.4.2011 av Verdal kommunestyre.
Samfunnsdelen
Samfunnsdelen av kommuneplanen for perioden 2008 – 2020 ble vedtatt i kommunestyrene for Levanger og Verdal, henholdsvis 10 og 15 desember, 2008.
3. Samfunnssikkerhet og beredskap
Fylkesmannen gjennomførte beredskapstilsyn i Verdal i januar 2013. Kommunen fikk da et avvik på at de ikke hadde helhetlig ROS i tråd med lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Denne ble ferdigstilt i februar 2014.
Siste øvelse som Fylkesmannen gjennomførte for den kommunale kriseledelsen var i november 2010. De står derfor i utgangspunktet for tur for øvelse i år, men sannsynligvis blir øvelsen forskjøvet til 2015 pga at det er et ønske fra LRS øvingsforum i N-T om å legge årets store samvirkeøvelse til kommunen i 2015.
Verdal hadde en god del utfordringer ift. strømutfall under ekstremværene Hilde og Ivar før jul. De er også flomutsatt og det eksisterer et eget flomsonekart fra NVE som viser dette.
Kommunen har også flere kjente kvikkleireområder og mye av kommunens aktuelle bolig- og næringsarealer ligger på marine avsetninger der det potensielt også kan være mindre kvikkleirelommer som ikke er avdekket. I tillegg har de bedrifter med anlegg som er omfattet av den såkalte storulykkesforskriften (Gjelder virksomheter som oppbevarer farlige kjemikalier over en viss mengde).
9
4. Økonomi og økonomistyring
Tabell: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsutgifter 2003-2013, konsern (kilde : KOSTRA)
År
Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsutgifter2003 0,5
2004 3,9
2005 2,3
2006 2,6
2007 1,5
2008 -0,7
2009 -0,8
2010 4,7
2011 2,6
2012 2,2
2013 -1,2
Verdal kommune har på 3. året på rad svekket driftsmarginen. Foreløpige regnskapsresultat for 2013 viser et negativt netto driftsresultat på 17,8 mill. kroner (ikke konsern), som utgjør -1,8 prosent av brutto driftsinntekter. Kommunen har ved utgangen av 2013 et disposisjonsfond på 22,4 millioner kroner, som utgjør 2,2 prosent av brutto driftsinntektene.
Gjennomsnittet i for kommunene i Nord-Trøndelag er tilsvarende 3,5 prosent.
Figur: Gjeldsnivået 2011-2013, konsern
10
Gjeldsnivået til Verdal kommune, målt i andel av brutto driftsinntekter, er noe høyere enn gjennomsnittet av kommunene i Nord-Trøndelag og landet samlet når vi ser på perioden 2011-2013.
Verdal kommune planlegger i samarbeid med Vuku idrettslag en større utbygging av flerbrukshall i Vuku. I dette tilfellet er det Vuku idrettslag som står som eier og låntaker.
Verdal kommune stiller garanti for lånet og inngår leieavtale om bruk av bygget.
Skjønnsmidler fordeles kommunene i Nord-Trøndelag ut fra identifiserte lokale utfordringer i fylket og fordeles etter kriterier, der kommuner størst utfordringer tildeles skjønnsmidler. I 2014 er Verdal tildelt 1,2 millioner kroner knyttet til ulike kriterier. Beløpet er betydelig redusert fra 2013 som i hovedsak skyldes at den samlede skjønnsrammen er redusert, samt at det i forbindelse med skjønnstildelingen i 2014 er foretatt en vesentlig endring der skjønnsrammen til rus og psykiatri er erstattet med skjønn til regionsenter og levekår.
Verdal kommune har også de senere årene søkt, og fått innvilget, skjønnsmidler knyttet til prosjekter. Dette gjelder i Velferdsteknologi. Kommunen fikk innvilget et mindre beløp i 2011, 500 000 kr i 2013 og 500 000 kr i 2014.
Verdal kommune var en lang periode registrert i ROBEK (2001-2005). Fylkesmannens inntrykk er at kommunen etter en vanskelig periode har hatt god kontroll på kommuneøkonomien etter den tid.
11
5. Sosial, helse og barnevern
Styrker
Sammenlignbart har kommunen høyere andel av sitt personell i pleie og omsorgstjenesten fagutdanning.
Høyere dekningsgrad av plasser i institusjon til innbyggere som er 80 år og over.
Bruker en høyere andel av sine pleie og omsorgsutgifter til aktivisering.
Aktivt og offensivt NAV kontor som er tydelig på hva de skal oppnå og hvordan. De er aktive i forhold til sine omgivelser med godt omdømme.
Kommunen har jobbet godt med å forbedre og rette opp avvik siden tilsyn på barnevernsområdet i 2012, og endringene kom raskt på plass.
Alle de 35 barna som kommunen har omsorgsansvar for har fått utarbeidet omsorgsplan.
Over 90 % av barna med hjelpetiltak har fått utarbeidet tiltaksplan.
Utfordringer
Lavere antall timer med fysioterapi og legetjenester i sykehjem.
Siste halvår 2013 var det 15 av 35 barn i fosterhjem som ikke fik lovpålagt oppfølging.
Befolkning
Folketallet i Verdal kommune er i dag 14788 innbyggere. Kommunen har i dag 60 % av sine innbyggere i yrkesaktiv alder. Aldersbæreevnen, dvs. andel yrkesaktive per eldre 67+, er per i dag på 4,5 men denne vil reduseres til 2,4 i 2040 sammenlignet med Nord-Trøndelag på 2,3.
Samtidig vil man få en økning i andelen mellom 67-79 år på 85 % og 133 % økning i alderen 80+ frem mot 2040.
Prioritering
Kommunen bruker en lik andel driftsutgifter på pleie og omsorg som gjennomsnittet i fylket.
Det kan se ut som at kommunen prioriterer hjemmebaserte tjenester høyere enn institusjonsbasert. Kommunen har også en høyere andel som går til aktivisering og støttetjenester sammenlignet med fylket.
12 Bistandsbehov
I kommunen har man en lavere andel med brukere som har avgrenset bistandsbehov og andelen er redusert fra 2008. Det samme gjelder brukere med omfattende bistandsbehov.
Hjemmetjenester
I Verdal kommune mottar flere innbyggere hjemmetjenester enn landssnittet.
Sammenlignet med fylket ser man at det tildeles et lavere antall hjemmetjenestetimer pr uke pr tjenestemottaker. Deler vi opp det i praktisk bistand og hjemmesykepleie ser det ut som kommunen tildeler flere timer med praktisk bistand og et lavere antall timer med hjemmesykepleie.
Omsorgsbolig og institusjon
Dekningsgraden av botilbud gjennom heldøgns bemannet omsorgsbolig og institusjon for Verdal kommune ligger lavere enn landssnittet. Det er viktig å ha med seg her demografien som viser at andelen over 80 øker og som igjen sannsynligvis gi et større behov frem i tid.
Når man ser kun på institusjonsplasser så er andelen plasser for innbyggere over 80 år på 16,8
% i Nord-Trøndelag som viser en lavere dekningsgrad enn landsgjennomsnittet. Verdal kommune ligger høyere enn fylkesgjennomsnittet, på linje med landssnittet. Andel korttidsplasser er lavere enn fylket og landet for øvrig. Der er avsatt en lavere andel plasser til rehabilitering og andel plasser til personer med demens er høyere sammenlignet med fylket.
Sykehjemspasientens behov for helsetjenester har økt de senere årene. Ofte har pasientene komplekse helseproblemer og en stor andel har en demenssykdom. Videre stiller kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttidsopphold og styrking av palliativ behandling, et større krav til høy medisinsk faglig kompetanse som vil være avgjørende for tryggheten til syke eldre og yngre. Legedekning i sykehjem er for Verdal kommune er lavere enn fylke og landet for øvrig men har økt noe fra 2008. Når det gjelder fysioterapitimer i sykehjem, er denne også lavere enn fylket og landet. Det har også vært en reduksjon i antall fysioterapitimer pr beboer i sykehjem.
Bemanning
Statistikken viser at Nord-Trøndelag fylke bemanner sine tjenester med godt utdannet personell. 80 % av alle årsverk i pleie og omsorg har personell med relevant utdanning.
Verdal kommune ligger på 81 %.
13
Pleie og omsorg representerer den sektoren med størst sykefravær i fylket. Nord-Trøndelag har et legemeldt sykefravær i sektoren på 9,6 %. Verdal kommune har samme andel med sykefravær.
Barnevern
Barneverntjenesten i Verdal kommune har hatt stabil bemanning de siste årene med ca 16 stillingshjemler. Tjenesten har samarbeid med Levanger kommune når det gjelder IKT og kompetanseheving. Det ble i 2014 meldt bekymring for 241 barn, i 2013 var tallet 218.
Verdal hadde en del fristbrudd på undersøkelser noen år tilbake, men hadde ved utgangen av 2013 kun 8 fristbrudd. Dette sees som en svært positiv utvikling, særlig med tanke på at tjenesten gjennomførte flere undersøkelser under omsorg er økt fra 28 til 35 siden 2012. Det var 15 av barna i fosterhjem som ikke fikk oppfylt lovkravet i forhold til oppfølging fra kommunen. Dette er noe kommunen bør forbedre. Barnevernleder og teamledere har deltatt på utdanningen «Barnevernledelse» ved HINT i 2013. Barnevernleder sitter i nasjonalt utvalg som arbeider med temaene forskning/praksis/utdanning.
14
Grønn farge : større enn landet Rød farge: mindre enn landet
Verdal Nord-Trøndelag Landet uten Oslo
Verdal kommunes
trendbilde Grønn farge =
oppgang Rød farge=
nedgang
År Ref.år
Driftsutgifter
Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto drifts 28,5 28,8 30,7 2008 33,3 Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern 39,8 42,5 45 2008 47 Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo, kons 51,5 53,7 49,9 2008 46 Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo, 8,7 3,8 5,2 2008 7 Hjemmetjenester
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år 21 24 20 2008 27
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år 71 86 72 2008 110
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over 382 397 339 2008 388 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 8,3 8,5 10,1 2008 7,4 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 3 5 4,7 2008 2,9 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 8,7 6 8,4 2008 6,3
Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 4,6 4,9 6,5 2008 5,2
Institusjon og heldøgnsbemannet bolig
Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 26 33 29 2008 29 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 18,5 16,8 18,5 2008 16,8 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 16,3 14,9 17,9 2008 14
Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 3,5 7 7,9 2008 9,1
Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 13,3 22,6 18,6 2008 12,7
Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 22,1 20,7 23,7 2008 28,2 Gjennomstrømning opphold per plass 31.12 på tidsbegrenset opphold i institusjon 31,9 19,5 18,7 2012 20,7 Gjennomstrømning personer per plass 31.12. på tidsbegrenset opphold i institusj 14,2 9,5 8,7 2012 8,5 Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) 95,4 93,4 96,5 2012 95,5 Bistandsbehov
Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år 19,2 18 19,4 2008 13,7 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over 9,4 13,3 12,4 2008 13,9 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67-79 år 11,1 13,2 13,2 2008 14 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over 8,6 13,3 12,1 2008 13,8 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold 79,8 80,9 81,5 2008 70,7 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opp 35 23,1 41,5 2008 31,2 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 20,8 22,4 23,9 2008 20,9 Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 39 45 43,7 2008 42,4 Personell
Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 81 80 75 2008 80
Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,51 0,45 0,49 2008 0,36
Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,14 0,3 0,36 2008 0,17
Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,25 0,31 0,46 2008 0,19
Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tj 9,5 9,6 8,9 2008 9,6
15
6. Oppvekst og utdanning
Styrker
Snuoperasjon – tidlig innsats og satsing på kompetanse for alle (De utrolige årene) i både barnehage og skole.
Flere private barnehager deltar i prosjektet «Morgendagens barnehage» sammen med styrere i flere andre kommuner.
Vuku oppvekstsenter deltar i forsøk med arbeidslivsfag som alternativ til andre fremmedspråk på ungdomstrinnet.
Deltakelse i prosjektet «Lærende regioner».
Utfordringer
Kjønnsforskjeller i resultater på nasjonale prøver
Variasjoner i størrelsen på årskull i grunnskolen
Nedgang i antall barn i førskolealder Barnehage
Per 15.12.13 er det registrert 61 minoritetsspråklige barn i barnehagene i Verdal. Dette er en økning på 12 barn det siste året. De minoritetsspråklige barna går i 9 forskjellige barnehager, 3 private barnehager og 6 kommunale barnehager. 42 av de minoritetsspråklige barna går i privat barnehage. I en av de private barnehagene er 20 av 33 barn minoritetsspråklige.
11 av de 61 minoritetsspråklige barna er skolestartere høsten 2014.
Kun 13 av de minoritetsspråklige barna får særskilt tilbud om språkstimulering.
Andel minoritetsspråklige barn i barnehagene i Verdal er 7 %.
Barn med prioritet i opptak og barn med nedsatt funksjonsevne.
Antall barn som er tatt opp ved prioritering etter barnehageloven § 13, andre ledd har gått ned fra 17 barn i 2012 til 13 barn i 2013. Dette utgjør 22,4 % av alle barn med prioritet etter Barnehageloven § 13 andre ledd i barnehager i Nord-Trøndelag.
På fylkesplan er det en økning siste år i antall barn med prioritet etter barnehageloven § 13 andre ledd: (58 i 2013 mot 50 i 2012), mens det i Verdal er en nedgang (13 i 2013 mot 17 i 2012).
16
Andelen barn tatt opp etter § 13 andre ledd (barneverntjenesten) sett i forhold til det totale antall barn i barnehagene i Verdal: 2 % mot 1 % for fylket totalt.
Totalt antall barn med prioritet i opptak og barn med nedsatt funksjonsevne er 76 barn per 15.12.13. Dette utgjør 21 % av alle barn med prioritet og nedsatt funksjonsevne i barnehager i Nord-Trøndelag. På fylkesplan er det en økning siste år i antall barn med prioritet og nedsatt funksjonsevne i barnehagene (367 i 2013 mot 345 i 2012), mens det i Verdal er en nedgang (76 i 2013 mot 95 i 2012).
Andelen barn med prioritet i opptak og barn med nedsatt funksjonsevne sett i forhold til det totale antall barn i barnehagene i Verdal: 9 % mot 5 % for fylket totalt.
En barnehage legges ned i 2014. Denne barnehagen har mottatt investeringstilskudd som har bindingstid på 10 år.
Flere førskolelærere i Verdal er i gang med å ta master i barnehagepedagogikk.
Flere private barnehager deltar i prosjektet «Morgendagens barnehage» sammen med styrere i flere andre kommuner.
Grunnskole
Verdal kommune har hatt en nedgang i elevtallet fra skoleåret 2005/06. Da var det 2021 elever i grunnskolen i kommunen. Høsten 2013 var det ti offentlige skoler med 1882 elever.
932 elever på barnetrinnet og 950 elever på ungdomstrinnet. Elevtall i 2013 (GSI) i Verdal kommune viser store variasjoner i årskull, fra 164 - 210 elever. Hvis vi ser på antall barn født fra og med 2008 og frem til i dag, varierer tallene fra 161-193 barn.
En indikator på karakternivå fra grunnskolen er grunnskolepoeng for å komme inn på videregående opplæring. Grunnskolepoengene er en summering av alle karakterer på vitnemålet (standpunkt- og eksamenskarakterer) fra grunnskolen delt på 10. Kommunen ligger i skoleåret 2012/13 på gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (40,0).
Indikator og nøkkeltall
2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13
Grunnskolepoeng, gjennomsnitt
39,2 37,8 38,7 39,5 40,0
17
Nasjonale prøver omfatter tre grunnleggende ferdigheter/fag: lesing, engelsk lesing og regning for 5., 8. og 9. trinn
Verdal kommune ligger på gjennomsnittet for Nord-Trøndelag. Resultater i lesing, regning og engelsk på 5. trinn er lik snittet for fylket (1,9). Kommunen ligger under i engelsk (1,8 i Verdal og 1,9 i NT). I Verdal skårer jentene bedre enn guttene i engelsk. Guttene er bedre i lesing, mens prøve i regning viser samme resultatet.
På 8. og 9. trinn ligger Verdal kommune på fylkesgjennomsnittet i alle de tre prøvene. Vi ser at jenter har betydelig bedre resultater i lesing og engelsk på 8. trinn. Resultater i regning på 8 trinn er også i jentenes favør.
805 elever gjennomførte den siste elevundersøkelsen høsten 2013. Resultater fra elevundersøkelsen i Rapporteringsportalen viser at 4 % av elevene i Verdal har blitt mobbet.
Gjennomsnittstallet for Nord-Trøndelag er 4,5 %. Ser vi på andre indikatorer, har Verdal kommune gjennomsnittlige tall, uten statistisk signifikante avvik.
Spesialundervisning
Navn År
Andel elever med enkeltvedtak, totalt
Lærertimer til spes.underv. av totalt
Nord-Trøndelag 2013-14 10,9 21,11
2012-13 10,8 20,71
2011-12 10,6 20,7
Verdal 2013-14 10 18,28
2012-13 10,8 22,80
2011-12 9,9 19,75
I følge GSI-tall har Verdal kommune hatt ganske stabile tall i antall elever med enkeltvedtak og de ligger litt under fylkesgjennomsnittet. Lærertimer til spesialundervisning har også holdt seg ganske stabilt de siste årene, med en liten nedgang det siste året. Dersom man ser på timeprofil for de elevene som får spesialundervisning i Verdal kommune, har kommunen omtrent samme profil som fylket ellers.
NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) har satset spesielt på sine FOKUS- virksomheter. Verdal kommune, har som den eneste kommunen i landet vært FOKUS- virksomhet som kommune. Verdal kommune, ved Ørmelen skole har tatt en koordinerende rolle i fylkets grunnskolenettverk for skoler med fremmedspråklige elever.
18
Verdal kommune har deltatt i den statlige satsingen på videreutdanning for lærere, Kompetanse for kvalitet, årlig siden oppstart i 2009.
Vuku oppvekstsenter deltar i forsøk med arbeidslivsfag som alternativ til andre fremmedspråk på ungdomstrinnet.
Verdalsøra ungdomsskole og Stiklestad skole har deltatt i deler av hovedprosjektet «Lærende regioner». Delprosjektet heter «Mestringsnivå og regionale forskjeller på nasjonale prøver».
Prosjektet skulle undersøke de regionale forskjellene på nasjonale prøver ved å fokusere på sammenheng mellom elevers forventninger til å mestre en spesifikk utfordring (nasjonale prøver), og deres prestasjon i situasjonen.
Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med 9a på tre skoler (Vuku, Leksdal og Verdalsøra ungdomsskole) i 2010, to skoler fikk pålegg. Oppfølgingstilsyn ble gjennomført i 2012 som dokumenttilsyn med Leksdal og stedlig med Verdalsøra ungdomsskole. Ingen pålegg ved dette tilsynet.
Våren 2013 sendte Verdal kommune åtte klager på standpunktkarakter. Fagene som det ble klaget på var: mat og helse (3), kroppsøving (3), matematikk (1) og engelsk fordyping (1).
Samtlige klager ble sendt tilbake til skolene for ny vurdering. Dette skyldtes hovedsakelig at faglærers vurdering knyttet til læreplanens mål, ikke var konkret/tydelig nok. Skolene jobber med å tydeliggjøre kompetansemålene.
19
7. Miljøvern
Styrker
Verdal har gjennom Innherred Renovasjon gode mottaksordninger for avfall
Verdal kommune håndterer plansaker innenfor 100 metersbeltet på en bra måte
Det har vært god dialog mellom kommunen og Fylkesmannen innen fagfeltet naturmangfold
Utfordringer
Utarbeide/revidere klima- og energiplan i kommunen
Det har vært flere saker med ulovlig avfallsdumping Arealforvaltning
Verdal kommune har generelt en god hånd om arealforvaltning. Gjeldende kommuneplan er fra 2011. Verdal er i gang med rullering av kommunedelplan for sentrum. Kommunen har satt i gang planarbeid for utarbeidelse av kommunedelplan for snøscooterløyper. Det foreligger en søknad om doblet uttak av kalkstein til 2 mill. tonn/år i Tromsdalen. Kommunen har arealmessige utfordringer i forhold til kalkdriften, herunder transport til utskiping på Ørin og arealbeslag og aktivitet i Tromsdalen.
100 m sone langs sjø: Det har vært relativt få konfliktsaker innenfor 100-metersbeltet.
Kommunen håndterer plansaker i 100-metersbeltet i hovedsak i tråd med sentrale føringer.
Verna områder: Verdal kommune er ”deleier” av Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark. Verdal kommune har en representant (ordfører) i nasjonalparkstyret, som har forvaltningsmyndigheten for Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark.
Samarbeidet mellom Verdal kommune og nasjonalparkforvalter fungerer tilfredsstillende.
Siden hele nasjonalparken i Verdal ligger på privat grunn (Værdalsbruket AS), er det viktig at grunneier er med i dialogen mellom kommunen og forvalteren. Også dette fungerer tilfredsstillende.
Videre har Verdal kommune flere naturreservat, herunder Fjellmannmyra (myr), Langnes (flommarkskog), Kaldvassmyra (myr/våtmark), Lyngås-Lysgård (fuglefredning), Rinnleiret, Ørin, Kausmofjæra, Bjørga, Lundselvoset (fuglefredning). I forbindelse med
"Statskogvernet" er det forslag om fem skogreservat, hvorav ett privat tilbud: Ramsåsen, Tverrelva, Kverndalen, Høgmannen/Høysjøen, Høgmannen/Malså.
20
Verna vassdrag: Kommunen er ”hovedeier/deleier” av fire verna vassdrag: Verdalsvassdraget (2005), Skjækra (1986), Ogna (1986) og Forra (1986). Kommunen har utarbeidet
”Flerbruksplan for Verdalsvassdraget” (1993). Planen har vært og er fortsatt et godt grunnlag for forvaltning av Verdalsvassdraget ut fra ulike brukerinteresser.
Motorferdsel i utmark
Verdal kommune har samarbeid med Levanger kommune (Innherred samkommune) på dette området. Kommunen behandler i hovedsak dispensasjoner for motorferdsel i utmark i tråd med regelverket. Det registreres imidlertid et økende press for motorferdsel i utmark, både for snøscooter og barmarkskjøring. Som nevnt under arealforvaltning har Verdal kommune satt i gang arbeid for utarbeidelse av kommunedelplan for snøscooterløyper i tråd med regjeringens intensjoner.
Naturmangfold
Innen fagfeltet naturmangfold er det generelt en god dialog mellom Fylkesmannen og kommunen.
Biologisk mangfold: Biologisk mangfold-kartlegging av prioriterte naturtypeområder er gjennomført, men supplerende kartlegging er nødvendig for å få en god dekning. Revisjon av viltkartlegging er gjennomført. Verdal kommune har god registrering av biologisk mangfold i ferskvann. Det er gode bestander av elvemusling og liten salamander i kommunen. I kommunen er det mange fine dammer i kulturlandskapet med stort biologisk mangfold.
Kommunen fikk utført gode registreringer av arter og naturtyper i forbindelse med planarbeid i Tromsdalen. Kommunen har fokus på kvalitet/faglig dyktighet når de bestiller denne typen arbeid.
Utvalgte naturtyper: Kommunen har to av fylkets fire utvalgte kalksjøer, Prestmodammen og Grøntjern. I begge lokalitetene vokser det truede kransalger. Dette er små tjern som i dag har god tilstand, men som kan være sårbare for arealinngrep, forurensning og eutrofiering. Iht.
naturmangfoldloven skal det tas særlig hensyn til utvalgte naturtyper. Kommunen har også flere slåttemarker, delvis i verneområder (Blåfjella – Skjækerfjella/ Låarte-Skæhkere nasjonalpark) og delvis utenfor (Sisselvollmyran). Slåttemyrer utenfor verneområde har status som utvalgt naturtype.
Inngrepsfrie naturområder (INON-områder): Verdal kommune er "deleier" i et av de største
”Villmarksområdene” i Sør-Norge; Skjækra/Blåfjell/Brandsfjell, samt i et større
21
”Villmarksområde” i grenseområdene i sør; Feren-/Kjølhaugan. I tillegg har Verdal et
”Villmarksområde” i Kverndalen. De inngrepsfrie naturområdene trues av nye tekniske inngrep, herunder vindkraftutbygging og skogsbilvegbygging.
Rovdyr: Verdal kommune er en del av vedtatt yngleområde for jerv og gaupe i region 6 Midt- Norge. Det er årlige, tildels store, tap av sau på beite. Tapene er hovedsakelig forårsaket av jerv og gaupe, men også i noe grad av bjørn. Utviklingen må følges nøye. Forebyggende tiltak bør prioriteres i Verdal. Verdal har også årlige skader på rein. Med jevne mellomrom blir det gitt skadefellinger i Verdal, i tillegg til ordinære fellinger i form av kvotejakt og lisensfelling.
En bør ha fokus på kompetanseheving både til jegere under ordinær jakt på jerv, men også for skadefellingslaget.
Laksefisk: Lakse- og sjøaurebestanden i Verdalsvassdraget er truet, og sportsfisket er derfor sterkt begrenset både i tid og kvoter.
Fremmede, skadelige arter: Fremmede fiskearter sprer seg, særlig ørekyte og kanadisk bekkerøye. Det er problemer med lupiner på elveørene langs Verdalselva, arten utkonkurrerer bl.a. klåved.
Forurensing, avfall og gjenvinning
I Verdal kommune er det særlig tilløpsbekker til drikkevannskilden Leksdalsvatnet og en del sidebekker til Verdalselva som er vurdert til ikke å ha god økologisk tilstand. Innherred samkommune har hatt oppfølging av vannforskriften til politisk behandling, deriblant aktuelle vannforekomster og hvilke tiltak som skal gjennomføres for å oppnå god økologisk tilstand innen 2021. Det forventes at tiltak gjennomføres slik at miljømålene nås innen fristen.
Kommunen bør føre tilsyn med forsøplingssaker/ulovlig avfallsbehandling (dumping/- brenning). Det har vært flere saker med avfallsdumping i Verdal, bl.a. av eternitt. I tillegg er det et område i kommunen som gjentatte ganger har vært utsatt for forsøpling (Fættaskogen, Ørin).
Utfordringer: Kommunen bør stille krav om avfallsbehandling i bygge-/rehabiliteringssaker, og kartlegge nedgravde oljetanker. Kommunen bør sørge for å få kontroll over fremmedvann til og overløp på avløpsnettet.
22
8. Reindrift
Styrker
Reintall i god balanse med beitegrunnlaget Utfordringer
Tap av beitearealer pga inngrep og forstyrrelser.
Flere planer om vindkraftprosjekter i kommunen.
Store tap av rein på grunn av rovvilt.
Reindrift i Verdal kommune
To reinbeitedistrikter har beitearealer i Verdal; Gasken-Laante sijte/Feren reinbeitedistrikt sør for Verdalselva/Helgåa og Skæhkere sijte/Skjækerfjell reinbeitedistrikt nord for elva.
Gasken-Laante sijte. Reinbeitedistriktet er et helårsdistrikt og har viktige vinterbeiter innenfor kommunen. Reineierne har de siste årene på nytt tatt i bruk områdene mellom Sul og Vera som tidlig vinterbeite, etter at de har fått hvile en 10 års tid. Hovedtyngden av sommerbeitene ligger i Meråker kommune. Distriktet har gjerdeanlegg ved Brenntjønna og ved Breivatnet.
Reinbeitedistriktet består av 4 siidaandeler som driver i fellesskap. Samlet reintall før kalving våren 2013 var 1500 (ukorrigert tall pr 31.03). Høyeste reintall er fastsatt til 1600. Tre av siidaandelene har vært/er inne i en oppbyggingsfase, der de i flere omganger har kjøpt livdyr.
Reintallet har økt fra ca 800 for 10 år siden.
Tall fra Ressursregnskapet for reindriftsnæringen viser at slaktevektene i distriktet ligger litt i overkant av gjennomsnittet i Nord-Trøndelag og at de har vært stabile i siste tiårsperiode.
Ressursregnskapet viser store tap av rein. For driftsåret 2011/12 viser tallene 50 % tap av kalv og 10 % tap av voksne (26 % totaltap). Reineierne mener at mesteparten av dette tapet kan tilskrives rovdyr. Produktiviteten målt som slakteuttak pr rein i vårflokk (kg pr livrein) er lav;
5,3 kg i driftsåret 2011/12. Slakteprosenten (% av vårflokk) er tilsvarende lav; 22 %. Slaktet kvantum var på ca 7 tonn. (Det må her tas hensyn til at 3 siidaandeler er i oppbyggingsfase og slakter forholdsvis forsiktig).
Skæhkere sijte. Også Skæhkere sijte er et helårsdistrikt, der sesongbeitene i stor grad kan overlappe hverandre. Det store bildet er vinter- og vårbeiter ned mot Verdalselva/Leksdalsvatnet og sommerbeiter inn mot Skjækra. Hovedtyngden av
23
barmarksbeitene ligger lenger øst, i Snåsa og delvis Steinkjer kommune. Distriktet har ingen gjerdeanlegg i Verdal. En gjeterhytte i Lakadalen.
Reinbeitedistriktet består av 5 siidaandeler som driver i fellesskap. Samlet reintall før kalving våren 2013 var 1940. Dette er i samsvar med høyeste reintall som er fastsatt til 2000.
Reintallet har ligget stabilt rundt dette nivået de siste 10 år.
Tall fra Ressursregnskapet for reindriftsnæringen viser at slaktevektene i distriktet ligger noe under gjennomsnittet i Nord-Trøndelag, men de har vært noenlunde stabile i siste tiårsperiode.
Ressursregnskapet viser store tap av rein. For driftsåret 2011/12 viser tallene 51 % tap av kalv og 13 % tap av voksne (30 % totaltap). Reineierne mener at mesteparten av dette tapet kan tilskrives rovdyr. Produktiviteten målt som slakteuttak pr rein i vårflokk (kg pr livrein) er lav;
4,9 kg i driftsåret 2011/12. Slakteprosenten (% av vårflokk) er tilsvarende lav; 22 %. Slaktet kvantum var i underkant av 10 tonn. Distriktet slaktet vesentlig mere i driftsåret 2012/13, og kom opp i et slaktekvantum på ca 24 tonn.
Noen betraktninger
Nasjonale myndigheter har gjennom lovgivning og retningslinjer for arealplanleggingen pekt på kommunene som den sentrale aktør for å sikre at reindriftsnæringen har tilstrekkelige og egna arealer for sin næringsutøvelse. I tillegg er næringen definert som en urfolksnæring og er ut fra det spesielt viktig for å ivareta hensynet til det sørsamiske levesett og kultur.
Gasken-Laante sijte har over tid hatt store utfordringer med mange og store inngrep i sine beiteområder. Dette gjelder kraftutbygginger, vei- og hytteutbygginger. Det er nå også planer om flere vindkraftutbygginger innenfor distriktet, både i Meråker (Kopperå) og Verdal kommuner (Hyllfjellet og Sognavola). Også Skæhkere sijte vil berøres av vindkraftplanene (Markavola).
I forbindelse med kommuneplanens arealdel for Innherred samkommune fremmet Områdestyret for Nord-Trøndelag innsigelse til planen med bakgrunn i at konsekvensene for reindriften i Gasken-Laante sijte ikke var vurdert godt nok. Et interkommunalt samarbeid om en helhetlig konsekvensutredning er nå ferdigstilt. Fylkesmannen vil i løpet av kort tid gi tilbakemelding på om utredningen svarer på de forhold som var grunnlaget for innsigelsen.
Begge reinbeitedistriktene har store utfordringer i forhold til tap av rein til rovvilt.
24
Skæhkere sijte anfører selv at de mener konkurransen med saubeite er begrensende for en optimal produksjon. For Verdal sin del gjelder dette spesielt inn i Skjækerdalen.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har ansvaret for et norsk-svensk sperregjerde for rein på strekningen fra Breivatnet til Grunntjønna. Gjerdet fortsetter videre nordover, men da som et svensk ansvar.
25
9. Landbruk
Styrker
Generelt gode faglige ressurser og godt arbeid i landbruksforvaltninga i Innherred samkommune
Innherred samkommune framstår som å ha et godt planfaglig miljø
Sterk vekst i produksjon av lammekjøtt medvirker til økt matproduksjon på lokale ressurser og ivaretakelse av åpne kulturlandskap i kommunen
Store og godt arronderte jordbruksarealer, gjennomgående med godt jordsmonn og fordelaktig klima
Utfordringer
Press på jordbruksarealer knyttet til utvikling av Verdal sentrum
Betydelige investeringsbehov innenfor melkeproduksjon og svinehold
Utfordring med hogst av ung produktiv skog har medført innføring av meldeplikt
Potensial til utvikling av nye næringer og lokal mat med utgangspunkt i Stiklestad Sysselsetting, areal og ressurser
Direkte sysselsetting fra landbruk beregnet av NILF (notat 2013-4), viser at landbrukets andel utgjør 6,1 % av samlet sysselsetting i Verdal (2010). Kommunen har totalt 82 554 dekar jordbruksareal i drift, fordelt på 305 foretak. Samlet er det 316 foretak som søker om produksjonstillegg. Verdal kommune har 437 km2 areal med produktiv skog.
Jordbruk og husdyrhold
53 % av det produktive jordbruksarealet benyttes til grovfôrproduksjon, og 46 % til korn og 1
% til potet og grønnsaksdyrking. Fordelingen er tilnærmet uendret i løpet av siste 10- årsperiode. I Verdal er 6 % av dyrka areal omlagt til økologiske drift, gjennomsnittet for fylket er 9 %. Omleggingen er størst innenfor ammekuproduksjon.
Verdal er en de største jordbrukskommunene i Nord-Trøndelag målt i matproduksjon. I perioden 2003-2013 har antall aktive foretak i Nord-Trøndelag blitt redusert med 21 %.
Reduksjonen i Verdal i samme periode er på 25 %. Verdal har store volumproduksjoner innenfor svin, melk og korn. 68 melkeforetak har en gjennomsnittlig melkekvote på 195 tonn (gjennomsnitt i fylket 193 tonn). Verdal har 14 samdrifter. Volummessig har melkeproduksjonen hatt en tilbakegang på 8 % de siste 10 årene, det vil si at Verdal taper markedsandeler til andre kommuner i fylket.
26
Antall ammekyr er økt med 70 % i perioden. Antall slaktegris er økt med 17 %, mens antall purker er redusert med 14 %. Også innenfor produksjonene verpehøner og slaktekylling er produksjonen økt betydelig. 13 produsenter med slaktekylling produserer i størrelsesorden 1,8 millioner slaktekylling og 11 foretak med eggproduksjon har til sammen 27 000 verpehøner.
Verdal utmerker seg med en sterk vekst innenfor produksjon av lammekjøtt. Antall søyer er økt fra 4 097 til 5 399 siste 10 år. Det ble i 2013 sluppet 4 672 sau og 8 174 lam på beite fra organiserte beitelag tilhørende Verdal kommune. Tapstallene fra OBB gir en tapsprosent på 4,94 % hos sau og 12,18 % på lam. Det er imidlertid forholdsvis stor variasjon mellom produsenter og beitelag. Snittet for fylket er på 5,88 % på sau og 12,65 % på lam.
Det er en årelang konflikt mellom beitebrukere og grunneiere i kommunen. Beiteretten er omdiskutert og blir tolket forskjellig etter hvilket ståsted en har i denne konflikten. Dette gjør at Fylkesmannen må være tydelig i sin praksis når det gjelder for eksempel tilsagn om tilskudd til tiltak i beiteområder. Bruk av offentlige tilskudd skal ikke være konfliktfremmende, slik at Fylkesmannen må poengtere at avtaler mellom beitelag og grunneiere må være på plass før det gis tilsagn om tilskudd.
Innenfor planteproduksjon er kornarealet stabilt, potetarealet har gått vesentlig tilbake (40 %), mens det er en vekst i grønnsaksproduksjon siste 10 år.
En spørreundersøkelse til alle melkeprodusenter fra 2011, viser at Verdal har en langt høyere andel melkekyr i båsfjøs (74 %) sammenlignet med fylket for øvrig (58 %). Dette er et signal om at det er et stort fornyingsbehov framover. 54 % av foretakseierne oppgir at antatt levetid på dagens driftsbygning er mindre enn 10 år.
En tilsvarende undersøkelse til svineprodusenter i 2013, viser at det også er betydelige investeringsbehov innenfor denne produksjonen. 38 % oppgir at dagens driftsbygninger har en levetid mindre enn 10 år. Av disse er det hele 55 % som sier at de ikke vil fornye eller svarer vet ikke. Et presset marked innenfor svineholdet de siste par årene gjør at det skapes usikkerhet i forhold til investeringer for framtida.
I løpet av de siste 5 år (2009-2013) er det gitt investeringsstøtte til 37 prosjekter innenfor tradisjonelt landbruk (15,7 millioner kroner) og til 17 utviklingstiltak/nye næringer (3,2 millioner kroner). I tillegg er det investert betydelig innenfor fjørfehold og svinenæringen, produksjoner hvor det i liten grad er prioritert bruk av investeringsmidler fra Innovasjon Norge.
27 Miljøvirkemidler i jordbruket
Det er i 2013 behandlet 22 saker i Verdal i forbindelse med ordningen dreneringstilskudd, med et samlet tilskuddsbeløp på 0,35 millioner kroner. Kommunen har utført et godt arbeid i forbindelse med informasjon om denne ordningen, som var ny i 2013.
Spesielle miljøtiltak i landbruket -SMIL: Det ble innvilget støtte til 4 saker i 2013, med et samlet tilskudd på 0,3 millioner kroner. En av disse sakene er et områdetiltak knyttet til synliggjøring av kulturlandskapsverdiene som grunnlag for verdiskaping (Pilegrimsleia). Det er liten aktivitet knyttet til hydrotekniske tiltak sett i lys av mange eldre bekkelukninger i kommunen.
Regionale Miljøprogram -RMP: Det var 186 søkere til ordningen i Verdal i 2013. Samlet tildeling kr 4,3 millioner kroner. Av dette utgjør endret jordarbeiding kr 2,4 millioner.
Landbruksforvaltninga utfører et godt arbeid i forbindelse med kvalitetssikring av gjennomføringen av tiltakene. Videre er det fra landbruksforvaltningas side tatt gode grep for å redusere forurensing av vassdrag, bl.a. gjennom kommunens rolle i arbeidet med Vannforskriften. Kommunen har gode rutiner for oppfølging av enkeltsaker og responderer på innmeldte problemsaker.
Skogbruk
Verdal kommune har et produktivt skogareal på om lag 437 km2, og avvirket i 2013 nesten 28.000 m3, 5,5 % av samlet avvirkning i fylket. Siste 10 års-periode et det avvirket gjennomsnittlig 26.000 m3/ år i kommunen. Avvirkningen varierer en del fra år til år.
Værdalsbruket AS er en stor og profesjonell skogeier i kommunen som eier om lag halvparten av kommunens produktive skogareal. Værdalsbruket har de siste 10 årene stått for om lag 1/3 av avvirkningen i Verdal kommune. Værdalsbruket signaliserer at avvirkningen vil bli redusert i årene framover, noe som vil gi utfordringer mht å opprettholde eller øke avvirkningen i kommunen sett under ett.
Inntre As´ sagbruk i kommunen er et viktig anlegg mht lokal avsetning av sagtømmer fra Sør- Innherred.
Fylkesmannen har kjennskap til at hogst av ungskog er en utfordring også i Verdal. Dette dreier seg om sluttavvirkning av fortsatt produserende skog. Hogst av ungskog påfører skogeieren store tap i form av tapt verditilvekst i skogen, og vil redusere framtidig hogstkvantum. Kommunen har innført meldeplikt på hogst av ungskog. Kommunen og
28
Fylkesmannen er enige om at situasjonen er uholdbar og vurderer å iverksette ytterligere tiltak.
Skogbruksforvaltningen i kommunen er lagt til landbruksenheten for Innherred Samkommune. Skogbruksansvarlig i kommunen og de to skogpådrivere i Innherred skognettverk gjør en god jobb og er sentrale i arbeidet med skogbruksaktiviteten i kommunen.
Plan og areal
Verdal kommune er en stor landbrukskommune med store og godt arronderte jordbruksarealer, gjennomgående med godt jordsmonn og fordelaktig klima. Verdal by og de fleste grendesentrene ligger omkranset av god dyrka jord og sammenhengende jordbrukslandskap. Jordbruksarealene i Verdal kommune er av regional og nasjonal verdi.
Felles planstrategi for Innherred samkommune ble vedtatt i 2012. Gjeldende samfunnsdel er fra 2008, og ny arealdel ble vedtatt i 2011. Flere større planarbeider er nå i prosess i Verdal (og Levanger – Innherred samkommune). Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og flere kommunedelplaner, herunder bl.a. kommunedelplan for næring, landbruk og naturforvaltning er nylig vedtatt (24.02.14). Planprogram for kommunedelplan for Verdal by ble også fastsatt 24.02.14. Alle disse prosessene vil berøre landbruket og landbrukets arealressurser, både direkte og indirekte.
Siden forrige revisjon av kommunedelplan for sentrum har kommunen gjennomført et spennende arbeid i forhold til sentrumsutvikling, - en mulighetsstudie utarbeidet av Snøhetta.
Her tas det også grep som er meget solide med hensyn til jordvern. Kommunen har i planprogrammet for kommunedelplan for Verdal by pekt på at Verdalsøra sentrum i stor grad er omgitt av dyrkamark, og at kommunen er opptatt av at denne skal ivaretas, men at det vil være riktig å vurdere hvorvidt utbyggingsområdene har et ekspansjonsbehov og i så måte identifisere hvor en eventuelt slik ekspansjon kan og bør gjennomføres. Sikring av jordressurser er av de tema som skal utredes i det forestående planarbeidet.
Landbruksavdelingen er opptatt av et de føringene og regionalpolitiske retningslinjene som er lagt i Regional plan for arealbruk skal legges til grunn for planarbeidet, bla med hensyn til en ytre tettstedsgrense og arealeffektive løsninger. Landbruksavdelingen vil prioritere høyt å være en god prosessdeltaker i de planprosessene som nå er i arbeid.
29 Bygdenæringer, mat og reiseliv
Innenfor segmentet lokalmat har Verdal fire godt etablerte bedrifter, Pyntebær (bærforedling), Trøndersopp (sopp), Lefsebua (lefser)og Mikvold (sennepssaus). Tatt i betraktning av at Stiklestad er fylkets viktigste reiselivsbedrift, er det lite knoppskyting i form av utvikling av tilbud om lokalmat. Det finnes per i dag ikke bookbare matopplevelser/ruter. Flere gårder har de siste årene bygd om fjøs og hus for å kunne ta i mot selskaper, der det vanligste er å sette bort matserveringen til etablerte cateringvirksomheter.
I regi av Birdwatching Trondheimsfjord/Naturarvprosjektet som ble avsluttet i 2013, er det etablert en fuglefôringsplass på Rinnleiret i Verdal, som et opplæringstilbud for skoleklasser og som et turmål. Som et delprosjekt ble også markedsføringsnettverket Wild Norway etablert og har adresse Verdal. De siste par årene har det vært nytt fokus på tilrettelegging for pilegrimsvandring fra Jämtland, til Stiklestad og videre mot Munkeby i Levanger og sørover mot Trondheim. Her er det et potensial til å få opp egnede overnattingsplasser, med lokal mat og tilleggsaktivitet.
Inn På Tunet-tilbydere i Verdal samarbeider med tilbydere i Levanger og har organisert seg i et samvirkeforetak. Kommunen har færre aktive tilbydere nå enn for noen år siden.
Forvaltningskontroll
Landbruksforvaltninga i Verdal kommune er en del av Innherred samkommune.
Fylkesmannen gjennomførte i 2010 forvaltningskontroll i Innherred samkommune. Det ble totalt registret 5 avvik, og samtlige er lukket/fulgt opp. Fylkesmannen anser kontrollene som avslutta.
