1
Kommunebilde Lierne
28. mai 2015
2
Innhold
Sammendrag ... 3
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen ... 5
2. Kommuneplan ... 8
3. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 9
4. Økonomi og økonomistyring ... 9
5. Sosial, helse og barnevern ... 11
6. Oppvekst og utdanning ... 17
7. Miljøvern ... 23
8. Reindrift ... 28
9. Landbruk ... 32
Om kommunebildet og kommunebesøket
Kommunebildet gjengir Fylkesmannens inntrykk og vurdering av kommunen, og utarbeides i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Etter presentasjon og dialog med kommunen om kommunebildet legges kommunebildet ut på Fylkesmannens nettside.
Fylkesmannen gjennomfører et kommunebesøk hver måned. Fylkesmannen tar derfor sikte på å besøke hver enkelt kommune innenfor en 2 års periode. Fylkesmannen startet en ny runde med kommunebesøk høsten 2013, der Fylkesmannen møter formannskap og administrativ ledelse i kommunene. Faste punkt på dagsorden for kommunebesøkene er gjennomgang av kommunebildet og status på kommuneplanarbeidet i kommunen, i tillegg til andre aktuelle tema for den enkelte kommune.
Fylkesmannen ønsker at kommunebesøkene skal være en samarbeidsarena med kommunene for å etablere og vedlikeholde god dialog. Det vil være hensiktsmessig å gjennomgå status og utfordringsbildet for kommunen, samtidig som det er naturlig å ta opp spørsmål av mer langsiktig og prinsipiell karakter.
Dette kommunebildet for Lierne kommune er utarbeidet i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk 28. mai 2015.
3
Sammendrag
Generell situasjon og økonomi i kommunen: Kommunen har ikke vært registrert i ROBEK.
Kommunen har historisk sett god kontroll på sin økonomi, og kommunen har god økonomikompetanse. Driftsmarginene har de siste årene ligget godt innenfor anbefalt nivå (anbefalt nivå 2-3 prosent). I 2014 var netto driftsresultat 7,9 prosent av totale driftsinntekter.
Disposisjonsfondet i 2014 var 7,2 millioner kroner og utgjør 4,1 prosent av totale driftsinntekter. Disposisjonsfondet er noe redusert fra 2013.
Samfunnssikkerhet og beredskap: Lierne kommune er lite utsatt i forhold til flom og skred, og også i forhold til virksomhetsbasert risiko. Lierne ble imidlertid sterkt rammet av
ekstremværet Hilde senhøsten 2013, med omfattende og langvarig strømutfall og påfølgende teleutfall. De har i etterkant av dette anskaffet satellitt-telefoner og anskaffet
nødstrømsaggregat for Lierne Helsetun/sykehjem. Nødstrømsaggregat for påkobling på tre Telenor-master i Lierne sikrer også mobildekning til Lierne og i sentrum. Dette har kommet i stand etter et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og NTE og Telenor. Kommunen har ofte øvelser og har tradisjonelt hatt et sterkt fokus på beredskapsarbeid. Siste øvelse der vi var involvert var i 2012
Sosial helse og barnevern: Lierne har høyere dekningsgrad av sykehjem for innbyggere over 80 år og et differensiert botilbud og høyere dekning av lege og fysioterapeut. Det er et lavt antall sosialhjelpsmottakere som sosialhjelp som hovedinntektskilde og lavt antall som har mottatt stønad over 6 mnd. Kommunen har også lavt sykefravær i pleie og omsorgstjenesten.
Lierne har lavere andel timer avsatt til fysioterapeut i sykehjem og bruker mindre ressurser avsatt til aktivisering hos brukere i pleie og omsorgstjenesten. Det er lavere
gjennomføringsprosent i gjennomførte helseundersøkelser i helsestasjon Oppvekst og utdanning: Lierne kommune er en pådriver i utviklingstiltak på
barnehagesektoren i Indre Namdal. I arbeidet med utvikling av barnehagenes kvalitet har Lierne kommune vist en kontinuitet, nødvendig tilpasning, ønsket utvikling og konsekvenser for daglig drift som er unik i Nord-Trøndelag. Kommunen kan vise til
gode resultater i nasjonale prøver på ungdomstrinnet og i regning på 5. trinn, men resultatene fra elevundersøkelsen på 7. trinn er tatt frem som et utfordringspunkt for kommunen.
4
Miljø: Lierne er med i GIS samarbeidet for Indre Namdal og har også bra GIS-kompetanse internt. Kommunen gjør et bra forarbeid med plansaker som sendes på høring og har gjennom nasjonalparkstyret lokal forvaltning av Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere og
Lierne/Lijre nasjonalparker noe fungerer bra. Allmennhetens adgang til jakt, fiske og friluftsliv i kommunen er meget god. Kommunen har en liberal dispensasjonspraksis for motorferdsel i utmark i forhold til regelverket. Kommuneplanens arealdel bør tas opp til revisjon.
Reindrift: Reindriften i Låarte og Tjåehkere sijte drives med et reintall som er i balanse med bæreevnen i området. Store tap av rein til rovdyr gjør at det næringsmessige potensialet som ligger i reindriften i Namdalen ikke kan utnyttes på en optimal måte. Reineiere i begge reinbeitedistriktene satser imidlertid en del på reindriftsrelatert
næringsutvikling/tilleggsnæring. Lierne Viltforedling, som eies av reineiere i Nord-Trøndelag, er en sentral aktør ift reinkjøttmarkedet i Midt-Norge. Reinbeitedistriktene har over tid fått større utfordringer knyttet til inngrep og økte forstyrrelser i sine beiteområder, også i Lierne kommune. Kommunen har en utfordring i forhold til å regulere motorisert ferdsel i naturen på en måte som ivaretar reindriftens beiteinteresser.
Landbruk: Fjellandbrukssatsingen i Indre Namdal har allerede gitt resultater i Lierne, i form av framtidstro og flere konkrete utbyggingsprosjekter. Investeringsvirkemidlene i landbruket er sterkt rettet inn mot å stimulere til utvikling og vekst i Fjellregionen i perioden 2014-2016.
og dette gir landbruksnæringa i Lierne en unik mulighet. Nedgang i melkeproduksjon er snudd til økning i omfang og ny vilje til satsing. Kommunen har en betydelig skogressurs som utnyttes aktivt, med høy avvirkning og stor planteaktivitet. Det er et betydelig behov for å øke aktiviteten innenfor ungskogpleie for å sikre god kvalitet på skog i framtida. Gjennom blant annet Naturarven og Nasjonalparksenteret er Lierne i ferd med å ta en plass i forhold til utmark- og naturbaserte opplevelser som gir muligheter framover. Beitenæringa er bygd ned over de siste 20 årene og store beitearealer står i fare for gjengroing som vil prege
kulturlandskapet. Økt satsing på selvrekrutterende storfekjøttproduksjon er en mulighet som kan gi god ressursutnyttelse. Det er mange søknader om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i Lierne, og dette tilsier at det er behov for rullering slik kommunen har prioritert i sin planstrategi.
5
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen
Om kommunen
Lierne er en kommune i Indre Namdal i Nord-Trøndelag. Den ligger langs grensen til Sverige, og er Nord-Trøndelags største (og Norges 14. største) kommune i areal, men av de minste i folketall. Libyggene fordeler seg på flere bygder og grender, med Nordli og Sørli som de største, som ble slått sammen til dagens kommune i 1964. Kommunen grenser ellers til Namsskogan, Snåsa, Grong og Røyrvik. Sandvika i Nordli er kommunens
administrasjonssenter.
Kommunen er spredtbygd med et kommunesenter (Sandvika) og to bygdesentrum (Mebygda og tunnsjø) . Kommunens geografi med store landområder og sårbar kommunikasjon i fht fjelloverganger vil påvirke kommunens drift og tjenesteproduksjon.
Flyktningerennet arrangeres til minne om de som måtte flykte fra Norge til Sverige under 2.
verdenskrig har vært arrangert årlig siden 1950 (et unntak i 1982). Av større kulturelle årlige innslag nevnes Pe Torsa og Li-martnan (både sommer og vinter).
På næringssiden er blant annet viltforedling sentralt.
Nedleggelsen av Orkla sitt bakeri i Lierne skaper ein vanskeleg situasjon for kommunen, med at en står i fare for å miste 120 arbeidsplasser. I Revidert nasjonalbudsjett er det foreslått å styrke kommunen med 30 millioner kroner i omstillingsmidler.
Ledelse
Ordfører er Alf Robert Arvasli og rådmann er Karl Audun Fagerli.
Interkommunalt samarbeid
Lierne kommune inngår i Indre Namdal regionråd. Kommunene i Indre Namdal samarbeider blant annet om PPT, barnevern og IKT. Grong er vertskommune for samarbeid innenfor tekniske tjenester, areal og samfunnsplanlegging. Lierne samarbeider også med flere namdalskommuner, eksempelvis innenfor skoleområdet.
6 Befolkningsutvikling
Figur 1: Befolkningsutvikling (SSB)
Figur 2: Fremskrivning av innbyggertall – tre alternativer (SSB) 0
500 1 000 1 500 2 000 2 500
1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Innbyggere 1.1. Innbygger
0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600
2 014 2 015 2 016 2 017 2 018 2 019 2 020 2 021 2 022 2 023 2 024 2 025 2 026 2 027 2 028 2 029 2 030 2 031 2 032 2 033 2 034 2 035 2 036 2 037 2 038 2 039 2 040
Lavalternativ Mellomalternativ Høyalternativ
7
Aldersgrupper - del av befolkninga
2014 2020 2040
Lierne Landet Lierne Landet Lierne Landet
0-5 år 4,48 % 7,50 % 5,36 % 7,80 % 5,54 % 6,80 %
6-19 år 18,56 % 17,60 % 16,39 % 16,80 % 14,47 % 16,90 %
20-66 år 56,68 % 61,70 % 53,02 % 60,70 % 47,97 % 56,70 %
67-79 år 13,57 % 8,70 % 17,98 % 10,70 % 18,44 % 12,50 %
80 år + 6,71 % 4,40 % 7,25 % 4,10 % 13,56 % 7,10 %
Figur 3: Alderssammensetning nå og i framtiden
Lierne kommune har en relativ stor andel av sin befolkning som eldre, og har ved inngangen til 2014, 1 385 innbyggere totalt. Ved inngangen til 2015 var dette tallet 1394. Kommunen har hatt nedgang i innbyggertall over flere år. Veksten i 2015 kan skyldes bosetting av flykninger. Tall fra IMDi viser at 6,1 % av kommunens befolkning er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. De fleste av disse er fra EØS-land. Lierne kommune gjorde vedtak om å bosette 10 flyktninger i 2014.
Alderssammensetningen i befolkningen vil gi kommunen utfordringer på sikt.
0,00%
10,00%
20,00%
30,00%
40,00%
50,00%
60,00%
0-5 år 6-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år +
2014 2020 2040
8
2. Kommuneplan
Arealdelen
Lierne kommune har en arealplan fra 2011 og denne bør revideres. Kommunen har opplyst at det vil bli utarbeidet planprogram for ny kommuneplanens arealdel i 2015. Det kommer forholdsvis mange søknader om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel fra Lierne, noe som forsterker behovet for revisjon.
Samfunnsdelen
Lierne har en kort og konsis samfunnsdel med en oversikt over målområder og tiltak kommunen vil prioritere. I vår uttalelse til planen som er vedtatt i 2014 pekte vi på at vi savnet nærmere begrunnelser for prioriteringene i planen.
Visjonen i planen er «Lierne – det gode vertskap», og den overordnede målsetningen er at Lierne skal være en kommune der folk trives og vil bo. Det pekes blant annet på at man vil legge til rette for nye bedrifter basert på kunnskap/teknologi, natur og industri, og at kommunen ønsker å bli en pilotkommune på distriktssatsing.
Planen har en handlingsdel der det listes opp en rekke tiltak både på kort og lang sikt for å oppnå målsetningene kommunen har.
Folkehelse
I aldersgruppen 45 år og eldre er andelen som bor alene høyere enn i landet som helhet.
Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået.
Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Det er noe lavere andel uføretrygdede i alderen 18-66 år. Andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen 15-29 år er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Utbredelse av hjerte- og karsykdom noe høyere enn landsnivået, vurdert etter legemiddelbruk.
9
3. Samfunnssikkerhet og beredskap
Lierne kommune er lite utsatt i forhold til flom og skred, og også i forhold til virksomhetsbasert risiko. Lierne ble imidlertid sterkt rammet av ekstremværet Hilde senhøsten 2013, med omfattende og langvarig strømutfall og påfølgende teleutfall. De har i etterkant av dette anskaffet satellitt-telefoner og anskaffet nødstrømsaggregat for Lierne Helsetun/sykehjem. Nødstrømsaggregat for påkobling på tre Telenor-master i Lierne sikrer også mobildekning til Lierne og i sentrum. Dette har kommet i stand etter et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og NTE og Telenor.
Kommunen har ofte øvelser og har tradisjonelt hatt et sterkt fokus på beredskapsarbeid. Siste øvelse der vi var involvert var i 2012. Da var øvelsen for kriseledelse og servicetorg, del av en stor LRS øvingsforum øvelse med bussulykke ved svenskegrensen som scenario. Det var derfor også svenske aktører involvert i øvelsen.
Fylkesmannen hadde beredskapstilsyn med kommunen 10.januar 2014. De fikk da avvik på manglende helhetlig ROS. Dette avviket er nå lukket i og med at helhetlig ROS nå er ferdigstilt.
4. Økonomi og økonomistyring
Kommunen har ikke vært registrert i ROBEK. Kommunen har historisk sett god kontroll på sin økonomi, og kommunen har god økonomikompetanse. Driftsmarginene har de siste årene ligget godt innenfor anbefalt nivå (anbefalt nivå 2-3 prosent). I 2014 var netto driftsresultat 7,9 prosent av totale driftsinntekter. Kommunen opplyser om at det reelle driftsresultatet er negativt, når en justerer inntekter som ikke er brukt og avsatt på fond, samt premeiavvik.
Disposisjonsfondet i 2014 var 7,2 millioner kroner og utgjør 4,1 prosent av totale driftsinntekter. Disposisjonsfondet er noe redusert fra 2013.
Kommunens gjeldsandel har økt de siste 2 årene, men sammenlignet med både gjennomsnittet i fylket og landet er kommunens gjeld lav. Lav gjeld i kombinasjon med at driftsmarginene er på normalt nivå kan være en indikasjon på at kommunen binder opp store deler av inntektene til daglig drift.
Kommunen har innført eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer fra og med 2015.
10
Lierne kommune har fått 800 000 kr i skjønnsmidler i 2015, dette er primært knyttet til fordeling av skjønnsmidler innenfor Miljøvernavdelingens fagområder, naturgitt risiko og befolkningsnedgang.
Lierne kommune er også «vertskap» for flere felles utviklingsprosjekter for kommunene i Nord-Trøndelag som er finaisert med skjønnsmidler.
11
5. Sosial, helse og barnevern
Styrker
Høyere dekningsgrad av sykehjem for innbyggere over 80 år og et differensiert botilbud
Høyere dekning av lege og fysioterapeut.
Lavt antall sosialhjelpsmottakere som sosialhjelp som hovedinntektskilde og lavt antall som har mottatt stønad over 6 mnd.
Lavere sykefravær i pleie og omsorgstjenesten Utfordringer
Lavere andel timer avsatt til fysioterapeut i sykehjem
Mindre ressurser avsatt til aktivisering hos brukere i pleie og omsorgstjenesten
Sosialtjenesten
Av netto driftsutgifter til
sosialtjenesten pr innbygger, går det frem at kommunen ligger lavere når man sammenligner med landet og fylket.
Kommunen bruker også mindre penger til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20 – 66 år.
Av kommunens 23 sosialhjelpstilfeller er det få som har sosialhjelp som hovedinntektskilde.
Det er også en lav andel sosialhjelpsmottakerne som har hatt stønad over 6 mnd.
Barnevern
Av kommunens 285 barn mellom 0-17 år er 1,4 pst av disse omfattet av barneverntiltak i 2013. Antall undersøkelser er økt fra 3 i 2009 til 9 i 2013. Kommunens brede tilnærming til barn og unge synes å være en strategi som er godt forankret og gir en bred ansvarsfordeling av arbeidet med barn og unge generelt og utsatte barn og unge spesielt.
12 Pleie og omsorg
Institusjon
Kommunen har 26 plasser i institusjon.
Av beboere på institusjon er 22 av disse over 80 år.
Kommunen tilbyr 20 omsorgsboliger.
Når man ser kun på institusjonsplasser så er andelen plasser for innbyggere over 80 år på 16,8
% i Nord-Trøndelag som viser en lavere dekningsgrad enn landsgjennomsnittet. Lierne kommune ligger langt over med en prosent på 28,4. Dette er et trekk vi også registrerer at de fleste andre mindre kommuner har.
I institusjon er det 5 plasser avsatt til tidsbegrenset opphold, 4 plasser til rehabilitering og 8 plasser til skjermet enhet for demens.
Kommunen har godt med dekning av institusjonsplasser og har et differensiert botilbud.
Hjemmetjenesten
2009 2010 2011 2012 2013 Kommunale plasser i institusjon i
alt, inkl. barnebolig/avlastn.inst., konsern
30,0 30,0 30,0 30,0 26,0
Beboere i institusjon i alt 31,0 28,0 29,0 24,0 27,0 Beboere i institusjon 80 år og
over
24,0 24,0 23,0 22,0 22,0
Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon
24,0 24,5 23,5 23,9 23,7
Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over
31,0 30,6 30,6 32,6 28,4
13
Antall hjemmetjeneste-
mottakere har økt med 6,7 pst i kommunen. Den samme trenden ser man også på nasjonalt nivå.
Den største økningen har vært for mottakere under 66 år.
Yngre mottakere har større bistandsbehov og får tildelt flere timer enn hva eldre mottakere har. I Lierne kommune mottar den yngre delen av befolkningen gjennomsnittlig antall tildelte timer på 17 timer mens den eldre delen mottar i gjennomsnitt 2,4 timer.
I 2013 var det 141 personer som var mottakere av pleie og omsorgstjenesten. Av disse mottar 97 stykker hjelp fra hjemmetjenesten.
Andelen av brukere med avgrenset bistandsbehov er på 64 pst og ligger høyere sammenlignet med
landsgjennomsnittet på 43,8 pst.
Kommunen har en lavere andel brukere med omfattende
bistandsbehov sammenlignet med landet på 23,8.
Det tildeles lavere antall timer pr uke
i hjemmetjenesten. Totalt tildelte timer i hjemmetjenesten er landsgjennomsnittet på 10,2.
Kommunen tildeler et høyt antall timer til praktisk bistand sammenlignet med landet på 8,5.
2009 2010 2011 2012 2013
Mottakere av pleie- og omsorgstjenester
135,0 139,0 149,0 155,0 137,0
Mottakere av
hjemmetjenester 0-66 år
35,0 45,0 48,0 49,0 43,0
Mottakere av
hjemmetjenester 67-79 år
32,0 30,0 35,0 37,0 34,0
Mottakere av
hjemmetjenester 80 år og over
68,0 62,0 64,0 62,0 61,0
Mottakere av
hjemmetjenester i alt
104,0 109,0 119,0 125,0 111,0
2009 2010 2011 2012 2013 Andel av brukere (%) med
noe/avgrenset bistandsbehov
57,0 61,9 65,8 60,6 64,0
Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov
19,9 18,8 16,9 13,0 15,9
Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand
13,4 14,4 14,1 13,9 12,8
Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie
3,8 1,5 1,2 1,5 2,0
Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon
12,5 10,7 9,1 8,7 8,0
14 Driftsutgifter i pleie og omsorg
Målt som andel av nettoutgiftene i kommunen utgjorde utgiftene til pleie og omsorg 36 pst i 2013. Kommunen bruker en høyere andel driftsutgifter sammenlignet med fylket.
Kommunen har redusert sine driftsutgifter med 5,9 pst fra 2009.
Når man ser på tjenesteprofilen for kommunen kan man se at andelen driftsutgifter til institusjoner er noe høyere enn tjenester til hjemmeboende. Kommunen avsatt kun 1,8 pst til aktivisering.
15 Personell
Kommunen har en lavere andel årsverk med
fagutdanning i tjenesten sammenlignet med fylket.
Pleie og omsorgtjenesten har tradisjonelt et langt større fravær enn andre tjenester i kommunal virksomhet. Lierne
kommune har et lavere sykefravær enn landsgjennomsnittet på 8,6 pst.
Når det gjelder legetimer pr beboer i sykehjem ble det nasjonale måltallet på 0,44 timer pr uke nådd i 2011. For Lierne kommune ligger andelen legetimer i sykehjem høyere enn
landsgjennomsnittet. Fysioterapitimer ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet.
Sykehjemspasientens behov for økt helsetjenester har økt de senere årene. Ofte har de komplekse helseproblemer og en stor andel har en demenssykdom. Videre stiller, kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttidsopphold og styrking av palliativ behandling, et større krav til høy medisinsk faglig kompetanse som vil være avgjørende for trygghetene til syke eldre og yngre.
Kommunehelsetjenesten
Lierne kommune bruker mere penger på diagnose, behandling og rehabilitering enn forebyggende arbeid.
2009 2010 2011 2012 2013 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/
fagutdanning
76,0 72,0 70,0 75,0 76,0
Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste
5,7 6,0 8,6 7,1 7,4
16
Kommunen prioriterer kommunehelsetjenesten sin høyere enn landsgjennomsnittet og bruker mere penger pr innbygger.
2009 2010 2011 2012 2013 Nord-
Trøndelag
Landet
Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern
5,9 6,1 6,1 6,5 6,2 4,3 4,3
Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern
3 367,0 3 664,0 3 983,0 4 467,0 4 800,0 2 282,0 2 160,0
Kommunen har en høyere dekning av både lege og fysioterapeut enn landsgjennomsnittet.
Helsestasjonen spiller en sentral rolle i kommunens planmessige helsefremmende og
forebyggende arbeid for å sikre barn en sunn og trygg utvikling i oppveksten. Helsestasjonen er ansvarlig for å gi et tilbud til en aldersbestemt populasjon i et avgrenset geografisk område og tilbudet skal gis alle barn 0 – 6 år og deres foreldre, uavhengig av hvilke tjenester de for øvrig er knyttet til.
I følge KOSTRA har Lierne kommune en lavere andel gjennomførte hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst sammenlignet med landet, og kommunen ligger noe lavere i
fullførhetsgrad for andel helseundersøkelser for barn. Kommunen opplyser om at det reelle bildet er at alle elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoleår og alle nyfødte hadde hjemmebesøk innen 2 uker.
2009 2010 2011 2012 2013 Nord-
Trøndelag
Landet
Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten
11,1 11,4 9,9 10,0 17,3 10,1 10,2
Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten
13,9 14,8 14,8 12,9 15,0 8,6 8,9
2009 2010 2011 2012 2013 Nord-
Trøndelag
Landet
Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst
111,0 100,0 90,0 89,0 70,0 87,0 85,0
Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder
100,0 91,0 80,0 144,0 70,0 93,0 99,0
Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder
80,0 100,0 133,0 100,0 56,0 92,0 96,0
Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1.
skoletrinn
100,0 140,0 88,0 112,0 91,0 93,0 94,0
17
6. Oppvekst og utdanning
Styrker
Lierne kommune er en pådriver i utviklingstiltak på barnehagesektoren i Indre Namdal
I arbeidet med utvikling av barnehagenes kvalitet har Lierne kommune vist en kontinuitet, nødvendig tilpasning, ønsket utvikling og konsekvenser for daglig drift som er unik i Nord-Trøndelag.
Gode resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet og i regning på 5. trinn Utfordringer
Resultater i elevundersøkelsen på 7. trinn
Om barnehage- og skolesituasjonen i kommunen
Barnehagetall er basert på rapportering i BASIL per 15.12.14.
Lierne kommune har 2 kommunale barnehager. Antall barnehager i Lierne kommune har i de siste 5 årene gått ned fra 3 til 2 barnehager. Det går 55 barn i barnehagene. Det er en nedgang på 7 barn fra 2010. Antall barn i barnehage i alderen 1- 2 år er stabilt i denne perioden.
Kommunen har få minoritetsspråklige barn, noenlunde samme antall som for 5 år siden.
Antall årsverk i barnehagene har gått ned fra 14,91 årsverk totalt i barnehagene i 2010 til 13,23 årsverk i 2014. Dette stemmer bra med endring i barnegruppas alder på samme tid. I denne 5-årsperioden har styrerressursen gått ned fra 1,28 til 1,00 årsverk. Antall årsverk for pedagogiske ledere har gått ned, og antall årsverk for assistenter og fagarbeidere har gått ned fra 7,26 til 6,30. Både styrerne og de pedagogiske lederne har utdanning i tråd med
utdanningskravet i barnehageloven. I barnehagene i Lierne er det ingen pedagoger med fordypning i småbarnspedagogikk. I barnehagene er det 8 barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Av disse er 4 fagarbeidere.
Lierne kommune har to skoler med 176 elever, 107 elever på barnetrinnet og 69 elever på ungdomstrinnet. Stortangen skole har 83 elever, mens Sørli skole har 93 elever. Kommunen har hatt en liten nedgang i elevtallet fra skoleåret 2004/05. Da var det 182 elever i
18
grunnskolen i kommunen, 6 elever flere enn i dag. Elevtall fra 2014 (GSI) viser at Lierne kommune har store variasjoner i antall elever per årskull på skolene, fra 4 til 15 elever.
En indikator på karakternivå fra grunnskolen er grunnskolepoeng for å komme inn på videregående opplæring. Grunnskolepoengene er en summering av alle karakterer på vitnemålet (standpunkt- og eksamenskarakterer) fra grunnskolen delt på 10. Kommunen ligger i skoleåret 2013/14 over gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (NT=39,5). Vi ser at Lierne kommune har forbedret grunnskolepoeng de siste årene.
Indikator og nøkkeltall
2011-12 2012-13 2013-14 Grunnskolepoeng,
gjennomsnitt
40,2 40,5 41,9
Nasjonale prøver omfatter tre grunnleggende ferdigheter/fag: lesing, engelsk og regning for 5., 8. og 9. trinn
Lierne kommune har bedre resultater i lesing og regning enn gjennomsnittet for Nord- Trøndelag på 5. trinn i 2014/15. I engelsk ligger de under fylkesgjennomsnittet. Resultater i regning er veldig gode. Lierne skårer 55 poeng, mens resten av landet ligger på 50 poeng.
Gjennomsnittet for Nord-Trøndelag er 48 poeng.
Det er forskjeller mellom skolene og mellom prøvene.
Resultater på 8. trinn for 2014/15 er også gode. Lierne kommune ligger over fylkes- og landsgjennomsnittet i samtlige prøver. Jenter gjør det bedre i alle prøver. Minst forskjell er det mellom jenter og gutter i regning.
Samme trend fortsetter på 9. trinn. Her ligger Lierne over både fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet. Jentene har bedre resultater enn guttene.
Resultater fra elevundersøkelsen i 2014 for 7. trinn ligger under fylkesgjennomsnittet på flere områder. Lierne kommune har høye mobbetall på 7. trinn. De ligger på 1,6 mens gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og resten av landet er 1,2.Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere, ligger på 11,1 %, mens tilsvarende tall for Nord-Trøndelag er 4,9 %.
Resultatene viser utfordringer knyttet til vurdering for læring, felles regler og motivasjon. De har gode resultater i områder som omhandler faglig utfordring.
19
Resultater på 10. trinn er mye bedre. Her har kommunen lave mobbetall. De ligger på 1,3, mens gjennomsnittet for NT og Norge er 1,2. Vi ser også bedre resultater i andre områder.
Barn med særlige behov, nedsatt funksjonsevne og spesialundervisning
Ingen barn i barnehagealder fikk spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens § 5-7 i 2014.
Navn År
Andel elever med
enkeltvedtak, totalt
Lærertimer til spes. underv. av totalt timetall
Nord-Trøndelag 2014-15 9,7 20,7
2013-14 10,9 21,1
2012-13 10,8 20,7
Lierne kommune 2014-15 7,4 16,1
2013-14 5,1 13,7
2012-13 5,8 13,2
Andel timer med undervisningspersonale
Navn År 1-75 76-190 191-270 271 timer eller
mer
Nord-Trøndelag 2014-15 7,20 42,23 19,86 28,73
2013-14 4,31 46,70 21,94 25,77
2012-13 3,90 43,58 24,60 25,88
Lierne 2014-15 0,00 46,15 15,38 38,46
2013-14 0,00 50,00 20,00 30,00
2012-13 0,00 81,82 0,00 18,18
I følge GSI-tall (se tabell) har Lierne kommune 13 elever med enkeltvedtak om
spesialundervisning. Det er mange flere gutter enn jenter. Antall elever med enkeltvedtak i spesialundervisning og lærertimer til spesialundervisning har økt siste året, men fortsatt under fylkesgjennomsnittet. Det er forskjeller mellom skolene. Dersom man ser på timeprofil for de elevene som får spesialundervisning i Lierne kommune, utgjør andel elever som har 5 og færre undervisningstimer, 46,2 % av elevene med enkeltvedtak. Tilsvarende tall for Nord- Trøndelag er 49,5 %.
Samiske barn i barnehage og skole
Kommunen har i flere år deltatt i Kompetansehevingsnettverket for barnehagepersonale med samiske barn i barnehage.
20
Kommunen har samarbeid om samiskopplæring med sameskolen på Snåsa.
Klagesaker
De siste tre år har Fylkesmannen ikke mottatt klagesaker fra Lierne kommune.
Barnehagemyndighet og skoleeierfunksjon
Kommunen har samlet barnehagemyndighet og skoleeierfunksjon i en stilling. I tillegg har kommunen en pedagogisk konsulent på oppvekstområdet.
Lierne kommune er en del av det interkommunale samarbeidet i Indre Namdal. På
barnehageområdet blir dette arbeidet i stor grad styrt fra Lierne kommune. Dette samarbeidet mellom barnehagene i Indre Namdal fungerer godt, og Fylkesmannen får mange positive tilbakemeldinger om dette arbeidet.
Kommunen deltar i Namdalsnettverket (nettverk for barnehageadministrasjonen).
Kommunen deltar også i interkommunalt samarbeid på skoleområdet. Dette samarbeidet er delvis i Indre Namdalsregionen, og delvis for både Indre og Midtre Namdal i fellesskap. Indre og Midtre Namdal har en felles regionkoordinator på skoleområdet.
Tilsyn
Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Lierne kommune som barnehagemyndighet i 2014.
Temaet for tilsynet var barnehagemyndighetens ansvar, jf. barnehageloven § 8 første ledd.
Hovedpunkter i tilsynet var pedagognorm jf. barnehageloven § 18 første og andre ledd samt forskrift om pedagogisk bemanning og opplysningsplikten til barnevernet jf. barnehageloven
§ 22. Det ble ikke avdekket lovbrudd.
Fylkesmannen gjennomførte også tilsyn med Lierne kommune på skoleområdet i 2014. Tema for tilsynet var skolebasert vurdering, forskrift til opplæringsloven § 2-1. Det ble avdekket ett lovbrudd. Dette var knyttet til mangel av en skriftlig rutine. Denne skal sikre at det jevnlig foretas en skolebasert vurdering på skolenivå, samt at denne vurderingen tilfredsstiller de innholdsmessige kravene til en skolebasert vurdering. Lovbruddet er rettet innen fastsatt frist.
Utviklingstiltak
I arbeidet med utvikling av barnehagenes kvalitet, har Lierne kommune vist en kontinuitet, nødvendig tilpasning, ønsket utvikling og konsekvenser for daglig drift som er unik i Nord- Trøndelag. Lierne kommune har flere ganger blitt benyttet som «det gode eksempel» på ulike
21
samlinger i Fylkesmannens regi. Det er både det gode arbeidet på kommunenivå og på barnehagenivå som Fylkesmannen trekker fram som eksempler på ulike samlinger.
Barnehagene i Lierne har gjennom år deltatt i nettverket MOPEDA (MulighetsOrientert PEDagogisk arbeid i barnehagen) hvor de har aktivt bidratt med sin kunnskap og sine erfaringer.
Regionalt samarbeid
På barnehageområdet deltar Lierne kommune i Namdalsnettverket som er et nettverk for kommunene i Ytre, Midtre og Indre Namdal.
I tillegg har kommunene i Indre Namdal et eget nettverk, både på kommune- og
barnehagenivå. Lierne kommune har en nøkkelrolle i dette samarbeidet. Indre Namdal og Namdalskommunene samarbeider bl.a. om felles søknad om kompetansemidler og felles kompetansetiltak.
Veilederkorps
Lierne kommune hadde veiledning fra Veilederkorps i perioden 2011-2012.
Ungdomstrinn i utvikling
Kommunen tilbys deltakelse i Ungdomstrinn i utvikling i perioden 2016-2017.
Den gode barnehagemyndighet og skoleeier
Lierne kommune deltar aktivt på utviklingsarbeidet Den gode barnehagemyndighet og skoleeier.
Bedre læringsmiljø /Læringsmiljøprosjektet
Sørli skole ble utfordret i 2013 til å ta tak i mobbeproblematikken på grunn av høye mobbetall over tid, jfr. statistikk utarbeidet av Utdanningsdirektoratet med bistand fra NTNU (2013- 2014).
Videreutdanning for lærere gjennom den statlige ordningen Kompetanse for kvalitet:
År 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Antall lærere
1 0 0 0 1 1
22
Lierne kommune har gitt tilbakemelding på at kostnader knyttet til reise og opphold i
forbindelse med videreutdanningssamlinger, kan bli forholdsvis høye for distriktskommuner langt unna studiestedene. Dette er signaler som Fylkesmannen har rapportert inn til
Utdanningsdirektoratet, og i forbindelse med revideringen av strategien Kompetanse for kvalitet vil vi også ta med disse signalene.
Voksenopplæring
I forbindelse med bosetting av flyktninger har kommunen nylig etablert egen voksenopplæring. Kommunen har deltatt på fagdager og i fylkesnettverk.
Rapportering i GSI viser at per 1. oktober 2014 var det ingen voksne som fikk grunnskoleopplæring etter opplæringsloven §§ 4A-1 eller 4A-2 i Lierne kommune.
23
7. Miljøvern
Styrker
Lierne er med i GIS samarbeidet for Indre Namdal og har også bra GIS-kompetanse internt
Kommunen gjør et bra forarbeid med plansaker som sendes på høring
Kommunen har gjennom nasjonalparkstyret lokal forvaltning av Blåfjella- Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere og Lierne/Lijre nasjonalparker noe fungerer bra
Allmennhetens adgang til jakt, fiske og friluftsliv i kommunen er meget god Utfordringer
Kommuneplanens arealdel bør tas opp til revisjon
Kommunen har en liberal dispensasjonspraksis for motorferdsel i utmark i forhold til regelverket
Arealforvaltning
Lierne har relativt mange dispensasjonssaker til behandling. Kommunen gjør et bra forarbeid med plansaker som sendes på høring. Kommunen har registrert noen ulovlige tiltak i forhold til vedtatte planer som det er tatt tak i, og hvor det kjøres planprosesser for å få ryddet opp i situsjonen.
Verna områder
Lierne kommune har to store nasjonalparker: Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere og Lierne/Lijre nasjonalparker. Kommunen er vertskap for Lierne nasjonalparksenter.
Kommunen er slik sentral i forvaltningsknutepunktet «Naturporten».
Nasjonalparkforvalerstillingen har kontorplass her.
Dette miljøet har bidratt til statlige investerings- og prosjektmidler og satt Lierne på kartet gjennom nasjonale prosjekt som f.eks. Naturarven. Her er det samlet tilnærmet fire statlig finansierte årsverk i tillegg til fjellstyreansatte.
Kommunen er representert i Blåfjella-Skjækerfjella og Lierne nasjonalparkstyre som bl.a.
forvalter Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere og Lierne/Lijre nasjonalparker, samt Berglimyra og Klumplifjellet/Ohtjenjuanjohke naturreservat. Forvaltningen gjennom nasjonalparkstyret fungerer bra. Nasjonalparkstyret har takket ja til å ta over
24
forvaltningsansvaret for naturreservatene Arvasslia, Holdeslia og Merksfloen i Lierne kommune, samt Guslia naturreservat i Grong kommune. Delegeringen av
forvaltningsmyndigheten på disse områdene kan skje i 2015.
Videre har Lierne følgende naturresevat: Midtibrenna, Ulendeltaet (Ramsarstatus fra 2011, arbeid med forvaltningsplan har startet opp), Skraptjørnfloen, Sandøldal, Skograubergene samt Mariafjellet.
Disse forvaltes av Fylkesmannen. Det er videre forslag om nye barskogsreservat for
Skograuberga (utvidelse), Båsdalen, Fjelløya, Muru og Guselva, samt Holdeslia (utvidelse).
Lierne kommune har takket nei til å ta over forvaltningsansvaret for naturreservat i kommunen.
Flere av verneområdene omfatter store utmarksområder med urskogsverdier og sjeldne arter, jf. Båsdalen, Muru m.fl. Flere av disse områdene har betydelig attraksjonsverdi og bør kunne brukes i undervisning (Skograubergene) og naturguiding (Båsdalen).
Verna vassdrag
Det er to vassdrag eller deler av vassdrag som har status som verna vassdrag i Lierne kommune:
Sørlivassdraget (Verneplan III-1986) og Sanddøla/Luru (VP IV-1993). Det er registrert store verneverdier i nedslagsfeltene til disse vassdragene. Vassdragsvernet forutsetter en særlig varsom arealforvaltning i tråd med rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag (1994).
Deler av nedbørsfeltene inngår i det største "villmarksområdet" i Midt-Norge; Sanddøldalen, Lierne/-Blåfjella, Skjæra, Steinkjer og Verdal (se INON-områder). Tidligere planer for utlegging av områder for spredt hytte-/boligbygging har kommet i konflikt med
vassdragsvernet. Denne konflikten er mindre nå.
Inngrepsfrie naturområder
Lierne har store deler av det største ”Villmarksområdet” i Sør-Norge; Sanddøldalen, Lierne/- Blåfjella, Skjæra, Steinkjer og Verdal. Det meste av dette villmarksområdet inngår i Blåfjella- Skjækerfjella/-Låarte-Skæhkere nasjonalpark. Videre er det et stort villmarksområde,
Hestkjølen, helt øst i kommunen. Det meste av dette villmarksområdet inngår i Lierne/Lijre nasjonalpark. Lierne har også deler av et stort villmarksområde i Nesådalsområdet mellom Havdalsvatnet nordvest i Lierne kommune og Leirsjøen i Grong kommune.
25 Naturmangfold
Kommunen synes å ha begrenset kapasitet til å ta tak i nye problemstillinger innenfor fagområdet.
Tilgjengelig data blir ikke fullstendig benyttet og det har vært begrenset fokus/kapasitet på å innhente ny kunnskap.
Biologisk mangfold
Biologisk mangfold-kartlegging av prioriterte naturtypeområder og viltkartlegging er gjort, men supplerende kartlegging vil være nødvendig for å få en god dekning. Det er middels god registrering av BM i ferskvatn. Det er ønskelig med registrering i fisketomme vatn /tjern. Iflg eldre opplysninger skal elvemusling finnes i bekker til Murusjøen/Kvesjøen. Dette må avklares nærmere.
Prioriterte/Utvalgte naturområder
Lierne er en av få kommuner i NT med flere utvalgte slåtteenger (bl.a. Oppgården i Kvelia).
Noen skjøttes, men flere blir ikke skjøttet og står i fare for å gro igjen. Lierne har også flere utvalgte slåttemyrer. Kartleggingsprosjektet for slåttemyr i 2013-2014 registrerte blant annet flere slåttemyrer i Lierne. Kommunen har vært aktive på kurs om utvalgte naturtyper og skjøtsel av slåttemyr. Kommunen har også meldt inn flere nye områder for kartlegging.
Rovdyr
Kommunen ligger innenfor forvaltningsområdet for bjørn og jerv, men utenfor
forvaltningsområde for gaupe. Kommunen har årlige tap av sau på beite, men i mindre grad nå enn før, siden det meste av saueholdet skjer innenfor gjerder og/eller er omstilt. Det er flere rovdyravvisende gjerder i kommunen. Luru reinbeitedistrikt har tilhold i området
Lierne/Snåsa, og har utfordringer med tap til rovdyr. Rovdyrskader i kommunen er godt dokumentert. Det foregår lisensfelling av jerv og kvotejakt på gaupe i kommunen.
Laksefiske
Kommunen har ingen anadrome vassdrag.
Svartlistearter
Det er foreløpig ikke gjennomført kartlegging av fremmede skadelige plantearter langs fylkesveiene eller i andre områder i kommunen. Det planlegges imidlertid at dette arbeidet starter opp i 2015.
26
De artene som prioriteres i kartlegging og bekjemping er hagelupin og slirekneartene. Ørekyte og kanadarøye sprer seg i kommunen. Det er ønskelig med utbredelseskart over ørekyte i Lierne for å avklare spredningen.
Jakt, fiske og friluftsliv
Allmennhetens adgang til jakt, fiske og friluftsliv i kommunen er meget god.
Kulturmiljø og kulturlandskap
Oppgården i Kvelia og Rømmervassetra nasjonalt viktig kulturlandskap. Løvsjølia er registrert som regionalt viktige kulturlandskap.
Forurensing, avfall og gjenvinning
Kommunen bør bruke sin myndighet og behandle forsøplingssaker og saker som gjelder ulovlig avfallsbehandling (dumping/brenning). Kommunen bør stille krav til
avfallsbehandling i bygge-/rehabiliteringssaker, og kartlegge nedgravde oljetanker.
Kommunen bør vurdere å vedta forurensningsforskriftens kapittel 1 om nedgravde oljetanker, og stille krav til oljeavskiller til virksomheter som har oljeholdig avløpsvann.
Vassdragsforvaltning - EUs vanndirektiv
Vannforekomstene i Lierne vurderes i hovedsak å være i god økologisk tilstand.
Utfordringene for vannmiljøet er særlig knyttet til spredning av fremmede arter.
Oppdateringen av «Vann-nett» mht. fremmede arter kan bli bedre, og det ønskes et samarbeid med kommunen om dette. Det forventes at Lierne kommune bidrar til å unngå videre
spredning av fremmede arter i vannforekomster.
Dersom kommunen er kjent med vannforekomster som ikke oppnår god økologisk tilstand som følge av kraftproduksjon eller andre fysiske inngrep. FM ønsker tilbakemelding om dette.
Motorferdsel i utmark
Lierne kommune har utøvd en liberal praksis i forhold til regelverket. Kommunen har ikke opprettet en leiekjøringsordning for snøskuter slik forskriften (§5a) forutsetter.
Dispensasjoner for barmarkskjøring etter § 6 har vært omfattende og kommunen har fremstått som svært liberal på dette feltet.
FM opphevet flere gitte tillatelser i 2010. FM gjennomførte i 2012 en helikopterbefaring i indre deler av fylket, herunder Lierne med deltagere også fra kommunen og politiet. Det ble
27
avdekket til dels betydelige kjøreskader på enkelte strekninger. FM tilrådde etter dette at kommunen gikk gjennom sin dispensasjonspraksis på området.
Energi- og klimaplanlegging
Lierne kommune har energi- og klimaplan fra 2010. Planen er moden for revidering. En ny plan bør, i tillegg til tiltak i gjeldende plan, i større grad vurdere virkemidler innen
arealplanleggingen sammen med krav i byggesaksbehandlingen. Tiltak bør beskrives i andre kommuneplaner der det er aktuelt (samfunnsplan, økonomiplan etc.).
GIS/digitale planer
Lierne er med i GIS samarbeidet for Indre Namdal. Kommunene har bra GIS-kompetanse i tillegg til at kommunen har tilgang til tjenester levert av Grong kommune som vertskommune for samarbeidet.
Kommunen har kommet langt med digitalt planregister. Dette er tilgjengelig via kartinnsynsmodulen til kommunen. Samling og samarbeid om kompetanse og felles programvare i regionen styrker kartarbeidet for alle kommuner som er med i samarbeidet.
28
8. Reindrift
Styrker
Stabilt reintall i god balanse med beitegrunnlaget.
Satsing på reindriftsrelatert næringsutvikling.
Utfordringer
Tap av beitearealer pga inngrep og forstyrrelser.
Store tap av rein på grunn av rovvilt. Dette gjør at det næringsmessige potensialet som ligger i reindriften ikke kan utnyttes optimalt.
Kartfestet informasjon om reindriftens arealbruk i Lierne finnes på http://www.gint.no og http://www.skogoglandskap.no/kart/kilden.
To reinbeitedistrikt; Tjåehkere sijte og Låarte sijte, driver reindrift innenfor Lierne kommune.
Tjåehkere har samarbeidsavtale med Jingevaerie sameby om bruken av Hartkjølen (Hestkjølen).
Tjåehkere sijte/Østre Namdal reinbeitedistrikt bruker områdene sør for Tunnsjøen/Limingen som gjennomflyttingsområde høst og vår. Flyttleiene og oppsamlingsområdene her er en viktig del av hovedflyttemønsteret inn til kalvingsland og sommerbeiter i Børgefjell. På høst/tidlig vinter fraktes reinen med bil ned til vinterbeitene i Bangsjøområdet.
Havdalsområdet kan også nyttes som vinterbeite.
Distriktet har kalvemerkegjerde ved Borvatnet på grensa mot Røyrvik og ei gjeterhytte i Jåma.
Det er også gjeterhytte i Hartkjølen (Lutterdalen), samt at det er søkt om etablering av permanent gjerde ved Pålfjellet.
Reindriftslovens § 62 pålegger reinbeitedistriktene å utarbeide distriktsplaner med
informasjon som er viktig for den offentlige planlegging. Gjeldene distriktsplan for Tjåehkere er utarbeidet i henhold til den gamle reindriftsloven og har behov for revidering.
Tjåehkere sijte består totalt av 12 siidaandeler fordelt med 6 i Jåma/Dærga-gruppen og 5 i Steinfjellgruppen. Det er i hovedsak Jåma/Dærga–gruppen som har reinbeite i Lierne
29
kommune. De fleste reineierne i de to driftsgruppene er hjemmehørende i Røyrvik kommune.
Den siste siidaandelen driver i samarbeid med svensk reindrift (Hartkjølen).
Høyeste reintall unntatt Hartkjølen er fastsatt til 4200. Samlet reintall før kalving våren 2014 var like i overkant av 4200 (ukorrigert tall pr 31.03.). For Hartkjølen er det fastsatt et norsk reintall på 800, i tillegg til at 4000 svensk rein kan beite der. Området brukes til vår- og sommer- og høstbeite, inkludert kalvingsland i indre strøk.
Takket være svært gode sommerbeiter i Børgefjell og god tilgang på vinterbeiter, har
produksjonen i reinflokkene i Tjåehkere tradisjonelt vært høy. Tall fra Ressursregnskapet for reindriftsnæringen viser at slaktevektene i distriktet normalt ligger over gjennomsnittet i Nord-Trøndelag.
Langtidsserier viser at produksjonen pr livrein i distriktet var oppe i hele 14 – 15 kg på slutten av 1980-tallet. Produktiviteten er i dag under halvparten av dette.
Som resten av reindriften i fylket melder også reineierne i Tjåehkere sijte om store tap av rein, og at tapene er økende. For driftsåret 2012/13 viser tallene 52 % tap av kalv og 9 % tap av voksne (28 % totaltap). Reineierne mener at mesteparten av dette tapet kan tilskrives rovdyr.
Produktiviteten målt som slakteuttak pr rein i vårflokk (kg pr livrein) er helt nede på 6,8 kg i driftsåret 2012/13. Slakteprosenten (% av vårflokk) var på 27 % og slaktet kvantum ca 30,4 tonn.
Låarte sijte/Luru reinbeitedistrikt har rett til reindrift i området vest for hovedvassdraget i Lierne. Lifjellet er distriktets sentrale vår- og sommerbeite. Områdene i Sørli, mot svenskegrensa, er mye brukt og gode vinterbeiter. Øvrige vinterbeiter og høstbeiter ligger lenger vest (Snåsa). Aksen Berglia – Luruvatnet markerer i stor grad skillet mellom vinter- og sommerområdet. Kalvingslandet er tradisjonelt nord for denne aksen, på Lifjellet, men pga rovdyrpress brukes også andre områder aktivt som kalvingsland i dag.
Distriktet har sommerboplass ved Høkla, samt gjeterhytter på Lifjellet. Den tradisjonelle kalvemerkeplassen er ved Høkla, men det er også gjerder i Brandsfjell og nord for Berglia.
Hovedslakteanlegget er på Snåsa-sida, men det er samlegjerder både ved Gjertsåsseteren og på Lifjellet (nyetablering på gang).
Det er et grensegjerde mot Sverige på strekningen Kingen – Bjørkvatnet. Dette er i god stand.
30
Distriktsplanen for Låarte er utarbeidet etter den gamle reindriftsloven og har behov for revidering. Distriktet har 6 siidaandeler. To av disse har bostedsadresse Lierne.
Høyeste reintall er satt til 2800 rein. Reintallet pr 31.03.2014 var 2187.
Slaktevektene for kalv har ligget forholdsvis stabile i siste 10-årsperiode på mellom 19 og 20 kg. Låarte er det distriktet i Trøndelag som trolig har de største utfordringer med tap til og forstyrrelser av store rovdyr. For driftsåret 2012/13 viser tallene 55 % tap av kalv og 7 % tap av voksne (28 % totaltap). Foreløpige tall for driftsåret 2013/14 viser litt høyere tap.
Reineierne mener at mesteparten av dette tapet kan tilskrives rovdyr. Produktiviteten målt som slakteuttak pr rein i vårflokk (kg pr livrein) er nede på 7,9 kg i driftsåret 2012/13.
Slakteprosenten (% av vårflokk) var på bare 20 % og slaktet kvantum var på knapt 16 tonn.
Nærmere informasjon om produksjon og tap finnes på Landbruksdirektoratets hjemmeside;
http://Ressursregnskap for reindriftsnæringen 2012/13
Fylkesmannens betraktninger
Nasjonale myndigheter har gjennom lovgivning og retningslinjer for arealplanleggingen pekt på kommunene som den sentrale aktør for å sikre at reindriftsnæringen har tilstrekkelige og egna arealer for sin næringsutøvelse. I tillegg er næringen definert som en urfolksnæring og er ut fra det spesielt viktig for å ivareta hensynet til det sørsamiske levesett og kultur. Jf de internasjonale konvensjoner som Norge har ratifisert.
Reintallet i begge reinbeitedistriktene er i god balanse med beitegrunnlaget, og det er ingen indikasjoner på at beitene spesielt i Lierne kommune er utnyttet for mye.
Store tap av rein til rovdyr gjør at det næringsmessige potensialet som ligger i reindriften i Namdalen ikke kan utnyttes på en optimal måte. Låarte har sine kalvingsområder liggende innenfor yngleområdene for både jerv og bjørn, noe som byr på særlige utfordringer.
Reinbeitedistriktene har over tid hatt store utfordringer med inngrep i sine beiteområder. Dette gjelder kraftutbygginger (spesielt vannkraft i Tjåehkere sijte), vei- og hytteutbygginger. NVE har til behandling flere planer om vindkraftverk. I Tjåehkere er det planer på Mariafjellet (Lierne og Røyrvik) og Grønlifjellet (Namsskogan). Det foreligger her også store
utbyggingsplaner (hytter og idrettsanlegg) knyttet til Skorovass (Namsskogan). Utbygginger som så sterkt berører reinbeiter vil kunne føre til at beiteområder elles i distriktet får større verdi for reindriften. Dette vil også kunne gjelde beiter i Lierne kommune.
31
Lierne kommune har et sterkt snøscootermiljø. Reindriften i området er avhengige av at kommunen tar tilbørlig hensyn til deres interesser ift til regulering av snøscooterbruken.
Reineiere både i Låarte og Tjåehkere sijte satser en del på reindriftsrelatert næringsutvikling og her kan det være samarbeidsmuligheter, både i forhold til kommunal virksomhet og privat næringsvirksomhet i kommunen. Lierne Viltforedling er en sentral aktør ift reinkjøtt i Midt- Norge. Fylkesmannen er glad for at kommunen har vært en så viktig ressurs i oppbyggingen av foredlingsbedriften.
32
9. Landbruk
Styrker
Fjellandbrukssatsingen i Indre Namdal har allerede gitt resultater i Lierne i form av framtidstro og utbygging
Investeringsvirkemidlene i landbruket er sterkt rettet inn mot å stimulere til utvikling og vekst i Fjellregionen i perioden 2014-2016
Nedgang i melkeproduksjon er snudd til økning i omfang og ny vilje til satsing
Kommunen har en betydelig skogressurs som utnyttes aktivt, stor avvirkning og planting
Gjennom blant annet Naturarven og Nasjonalparksenteret er Lierne i ferd med å ta en plass i forhold til utmark- og naturbaserte opplevelser som gir muligheter framover Utfordringer
Beitenæringa er bygd ned over de siste 20 årene og store unytta beitearealer står i fare for gjengroing og endring av kulturlandskap
Mange søknader om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, dette tilsier behov for rullering slik kommunen har prioritert i sin planstrategi
Betydelig behov for å øke aktiviteten innenfor ungskogpleie for å sikre god kvalitet på skog i framtida
Sysselsetting, jord- og skogressurser
Direkte sysselsetting fra landbruk (NILF:notat 2013-4), viser at landbrukets andel utgjør 11,3
% av samlet sysselsetting i Lierne (2010). Kommunen hadde totalt 13 877 dekar jordbruksareal i drift i 2014, fordelt på 63 foretak. Samlet jordbruksareal i drift har blitt redusert med 9 % de siste 10 årene. Halvparten av reduksjonen er av teknisk kartmessig art, mens resterende er reelt og skyldes redusert etterspørsel etter innmarksbeiter som følge av redusert omfang i beitenæringa. I følge landbruksetaten er det stor etterspørsel etter leie av fulldyrka areal. I Lierne er det videre en betydelig skogressurs, med et produktivt skogareal på 720 km2.
Jordbruk og husdyrhold
100 % av det produktive jordbruksarealet utnyttes til grovfôrproduksjon. 5,6 % av arealet er karensareal eller omlagt til økologisk areal. Dette er noe lavere enn gjennomsnittet i fylket på 8 %.
33
I perioden 2005-2014 har antall aktive foretak i Nord-Trøndelag blitt redusert med 18 %.
Reduksjonen i Lierne er i samme periode 25 %. Det vil si at hvert fjerde bruk er lagt ned i løpet av de siste 10 årene. Melkeproduksjon er viktig for sysselsetting og verdiskaping, men produksjonen har blitt redusert noe i samlet volum de senere årene, men trenden er nå positiv med kvoteøkning fra 2014 til 2015. For 2015 er det 20 aktive foretak, med en gjennomsnittlig kvote på 187 tonn. Det er 8 av foretakene som er samdrifter. Spesialisert kjøttproduksjon på ammekyr øker, men er så langt ingen produksjon av stort omfang. I forhold til denne
produksjonen er det ambisiøse målsettinger i Fjellandbruksprosjektet.
Innenfor saueholdet har det over tid vært en dramatisk nedgang i omfang på grunn av tap til rovvilt. Midt på 1990-tallet var det 45 produsenter og omtrent 3.500 vinterfôra sau i Lierne.
20 år senere er antallet produsenter redusert til 11 og antall sau til 740, og fortsatt er det en reduksjon i omfanget år for år. To bruk sluttet med sau i 2014. I perioden 1994-2008 er det gitt omstillingsstøtte til 28 bruk. Kompensasjonen har bidratt til å gi muligheter for ny næringsvirksomhet på brukene som erstatning for tapte inntekter fra saueholdet. Den store reduksjonen i antall beitedyr som dette representerer, gir utfordringer når det gjelder
gjengroing av kulturlandskapet, samtidig som det er ressurser som ikke utnyttes til produksjon av mat.
Det var i 2014 ingen beitelag eller enkeltforetak som søkte om tilskudd til organisert beitebruk i Lierne kommune. Det er derfor heller ikke rapportert om hvor mange sau det er sluppet på utmarksbeite og tapsprosent. Tapstall som foreligger er derfor hentet fra
erstatningssøknader som miljøvernavdelingen får fra foretak som søker på grunnlag av tap til fredet rovvilt.
I 2014 var det 2 foretak som beitet tradisjonelt med slipp på fjellbeite. Resterende har en driftsform med rovviltavvisende inngjerding eller annen form for inngjerding. Det er en rekke utfordringer med å få til en god dyrevelferdsmessig og økonomisk drift med slike
inngjerdinger. Arealene som er inngjerdet er av varierende kvalitet og størrelse. Felles for alle praktiserer denne driftsformen er stort parasittpress. Dyr som beiter på samme område både vår og høst, smitter beitene med innvollsparasitter som overlever i beitet til neste beitesesong.
For å forebygge høyt smittepress på unge dyr, kreves det god planlegging av prøvetakings- og behandlingsregime i nært samarbeid med veterinær. Høyt forbruk av antiparasittmidler er forbundet med resistensutvikling, noe som kan gi dårlig allmenntilstand hos dyr til tross for behandling. Stor parasittbelastning vil igjen kunne medføre dårlig tilvekst. Fylkesmannen
34
representert ved Miljøvernavdeling og Landbruksavdelingen har de siste årene arbeidet aktivt for å ta tak i denne utfordringen. Sammen med Mattilsynet skal det utarbeides
informasjonsmateriell. I de nye avtaler mellom foretak med rovviltavvisende gjerder og miljøvernavdelingen om tilskudd til inngjerding, stilles det krav om avtale veterinær.
Investeringsbehov og bruk av investeringsvirkemidler
Landbruksavdelingen har i perioden 2011 til 2014 gjennomført spørreundersøkelser til alle foretak i fylket innenfor produksjonene melk, svinehold og sau. En vesentlig større andel av melka i Lierne produseres i lausdriftsfjøs sammenlignet med gjennomsnittet for fylket, men produsentene svarer at det er store behov for å fornye driftsbygningene. Kun 1 av 3 svarer at levetiden for eksisterende driftsbygning er over 10 år. Dette betyr at det er store behov for investeringer i melkesektoren.
I løpet av årene 2010-2014 er det gitt investeringsstøtte fra Innovasjon Norge til 8 prosjekter innenfor tradisjonelt landbruk (6,3 mill. NOK) og til 2 utviklingstiltak/nye næringer (1,1 mill.
NOK). Av investeringsstøtten til tradisjonelt jordbruk, er det i 2014 gitt støtte på hele 4,5 mill.
NOK til 3 nye melkefjøs. I perioden hvor Fjellandbrukssatsingen pågår, 2014-2016, er det i Regionalt Næringsprogram for Nord-Trøndelag gitt en sterk stimulans gjennom en utvidet ramme for støttenivå til investeringer i fjellregionen.
Fjellandbruket 2014-2016
Lierne er en av tre kommuner i Indre Namdal som deltar i Fjellandbrukssatsinga. Initiativet til prosjektet ble tatt av lokale ildsjeler, som ønsket bedre utnytting av beiter og lokale ressurser til økt matproduksjon. Målene for prosjektperioden for de tre kommunene samlet er å øke produksjonen av melk med 1 million liter, øke storfekjøttproduksjonen med 100 tonn og løfte grovfôravlingene per dekar med 20 %. Det er i løpet av 2014 satt i verk 3 nye byggeprosjekt på melk, 2 prosjekt med ammeku og et nybygg med eggproduksjon. Flere nye byggeprosjekt ventes iverksatt i 2015. I tillegg til å stimulere til satsing og utbygging har prosjektet satset utradisjonelt med å etablere en mentorordning for tett oppfølging av gårdbrukere som satser.
Trening og trivsel stimuleres også gjennom delprosjektet Sprek og glad bonde.
Fjellandbruksprosjektet har allerede gitt resultater i Lierne i form av framtidstro og utbygging i landbruket. Fylkesmannen håper at prosjektet kan resultere i mer utbygging og da særlig innenfor storfekjøttproduksjonen. Det vil gi mulighet til å ta i bruk mer beiteland, en ressurs som det er overskudd på i Lierne. Dette vil også ha betydning for å opprettholde et åpent kulturlandskap. Fylkesmannen håper og det kommer varige nyskapinger som utnytter lokale
35
ressurser gjennom prosjektet. Fjellandbruket er en tidsavgrenset satsing og det er viktig at kommunen fortsatt er engasjert i fjellandbruk etter prosjektavslutning i 2016.
Skogbruk
Lierne kommune har et produktivt skogareal på 720 km2 og avvirket i 2014 60.000 m3, noe som utgjør 10 % av samlet avvirkning i fylket. Siste 10 års-periode et det avvirket
gjennomsnittlig 41.000 m3 per år.
Planteaktiviteten er stabil, med en planting i størrelsesorden 200.000 planter per år. Selv om ungskogpleieaktiviteten har økt noe de siste to årene har Lierne behov for å øke aktiviteten betydelig. Lierne er en del av Namdal skognettverk og med bistand fra skogpådriverne i prosjektet bør det være gode muligheter for å øke aktiviteten i kommunen.
Ved siste skogbruksplanprosjekt i Lierne var det en stor andel skogeiere som ikke bestilte skogbruksplan og miljøregistreringer. Miljøregistreringer er en del av sertifiseringen fra 1.
januar 2016, og flere skogeiere har derfor blitt nødt til å foreta etterbestilling av registrering for å ha mulighet til fortsatt salg av virke. Dette er en lite effektiv og ressurskrevende arbeidsform, men påkrev for å sikre rett til leveranse.
Lierne er fylkets største skogkommune. Det er et potensial til økt aktivitet og verdiskaping fra skogbruket.
