LOKALT ARBEID MED LÆREPLANAR OG SKOLEBASERT VURDERING

Sulakommune

v/skolefagleg ansvarleg og rektorvedLangevågskule

ENDELEG

TILS YNSRAPPORT

LOKALT ARBEID MED LÆREPLANAR OG SKOLEBASERT VURDERING

SULA KOMMUNE – LANGEVÅG SKULE

Arkivnr.: 2012/1449 Dato:20.12.2012

Tilsynsteam:Annhild MereteLorentzen,JørnAndersThomassenog JorunnØenNesje

Innhold

1. Temafor tilsynet...3

1.1 Innleiing...3

1.2 Kommunensitt ansvar... 3

1.3 Overordnaformål medtilsynet...3

1.4 Lokalt arbeidmedlæreplanar...4

1.5 Skolebasertvurdering... 5

1.6 Individuelleopplæringsplanar...5

1.7 Avgrensingav tilsynet... 5

2. Gjennomføringav tilsynet... 5

2.1 Rettsleggrunnlagfor tilsynet...5

2.2 Tilsynsmetoden...6

2.3 Gangeni tilsynet...6

3. Kva er kontrollerti tilsynet...6

3.1 Skoleeigarsineplikter i sambandmedlæreplanarbeidet...6

3.1.1 Skoleeigarsitt systemfor å sikreforsvarlegelokalelæreplanar...7

3.1.2 Skoleeigarsinerutinarfor å sjåtil at skolebasertvurderingblir gjennomført...9

3.1.3 Kvalitetssikredenplanlagtefag- og timefordelinga...10

3.2 Skolensineplikter i sambandmedlæreplanarbeidet...11

3.2.1 Planlagtfag- og timetallsfordeling...11

3.2.2 Rektorsi organiseringav detlokaleplanarbeidet...12

3.2.3 Innhaldeti lokaleplanar(årsplanar)...14

3.2.4 Skolebasertvurdering...16

3.3 Arbeid medindividuelle opplæringsplanar...18

3.3.1 Skolensineplikter somgjeld enkeltvedtakom spesialundervisning...19

3.3.2 Rettentil individuell opplæringsplan... 20

3.3.3 Særlegom klassensin plan...21

3.3.4 Innhaldeti dei individuelle opplæringsplanane...22

3.3.5 Sammenhengmellom IOP og halvårsvurdering...23

4. Påleggom endring...24

5. Kartlegging...26

6. Oppfølgingav tilsynsresultat– krav om eigenerklæringom at lovbrotaer retta...27

7. Klage...27

1. Oversiktoverinnsendtdokumentasjon...27

2. Navnpådei intervjua...27

Vedlegg1: Oversiktoverinnsendtdokumentasjon... 28

Dokumentasjonfrå skoleeigar:...28

Dokumentasjonfrå Langevågskule:...28

Vedlegg2: Namnpådei intervjua...30

1. Tema for tilsynet

1.1 Innle iing

Tilsynsverksemdaskalbidra til at barnog ungefår oppfylt rettanesinetil ei likeverdig opplæring.Utdanningsdirektorateter gitt i oppdragfrå Kunnskapsdepartementetå førebuog organiseregjennomføringaav tilsyn medoffentleg grunnopplæringi Norge.

Tilsynetskalkontrollereat viljen til lovgivar vert realisert slik denne er uttrykt i lov eller i medhald av lov. Dersomplikteneikkje vert overhaldne, skaltilsynsmyndigheita påleggje endringar i praksisenhosskoleeigarog/ellerhosskoleleiinga.

Temafor dettetilsyneter læreplanverket,nærare bestemtdetlokalearbeidetmed

læreplanane. Temaetvert regulert i opplæringslova av 17. juli 1998nr. 61(oppll.)§ 2-2 om omfangetav grunnskoleopplæringa i tid, § 2-3 om innhald og vurderingi opplæringa, § 5-5 om individuell opplæringsplan, forskrift til opplæringslova av 23. juni 2006nr. 724§ 2-1 om skolebasertvurdering,§ 3-1 fjerdeog femteleddom rett til vurdering, og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet(LK06).

1.2 Kommunen sitt ansvar

Sjølv om opplæringslova leggansvaretpåskoleleiinga og detpedagogiske personaletfor den daglegegjennomføringa og etterlevingaav dei kontrollertereglane,vil detvere kommunen somhardetoverordna ansvaret.Det vert ogsåpeika pådettevedat opplæringslova § 13-10 om forsvarleg systemfor oppfølgingav lovkrava utgjer ein del av dei rettslegekrava somer gjenstandfor granskingi tilsynet.Det er kommunensomskoleeigarsommåsørgefor at skoleleiinga veddei kontrollerteskolaneetterleverkrava og pliktenei lova, og at dei tilbyr dei tenesteneog aktivitetanesomlova krev. Sjølv om skolenhardetdaglegeansvaretfor at lovkrava relaterttil lokalt arbeidmedlæreplanar blir etterlevdog oppfylt, er detkommunen somer ansvarleg for at elevanesinerettar blir oppfylt og somderforer adressatfor eventuelle påleggom endring i samsvarmedopplæringslova§ 14-1 tredjeledd.

1.3 Overordn a formål med tilsynet

Lovreguleringer eitt av statensine verkemiddel for å styresamfunneti ei ønska retning.

Tilsynetskalkontrollereat viljen til lovgjevarvert realisert slik denneer uttrykt i lov eller i medhald av lov. Dersomplikteneikkje vert overhaldne, skaltilsynsmyndigheita påleggje endringar i praksishosskoleeigarog/ellervedskolen.

Læreplanener detstyringsdokumentetsomkanskjebetyrmestfor skolensin praksis,og som vendersegdirektemot kjerneni skolensine oppgåver, detvil seie mot skolensine mål og innhald. Eit tilsyn meddetlokalearbeidetmedlæreplanener såleis eit sentraltverkemiddel for å få innsyni og kontrollerekorleislokaleinstansar tek i vareoppgåvene og pliktenesinei arbeidetmedå planlegge,organisere,underviseog evaluereut i frå læreplanensom

referanseramme,medei likeverdigopplæringfor alle somsiktemål.At detkanfå alvorlege

konsekvenserom detlokalearbeidetmedlæreplanar ikkje vert skjøtta etterforventningane, vert påpeika for eksempelgjennomfølgjandeformuleringi St.meld.nr. 31 (2007-2008)¹:

”… Det er imidlertid utfordringerknyttettil måtenKunnskapslçfteter utformetpå.

LæreplaneneiKunnskapsløftethar klare mål, menoverlatermyeav arbeidetmedå leggeoppundervisningeni tråd medmålenetil detlokalenivået.Dettekanføretil storevariasjonermellomkommunerog skoleri kvalitetenpå delokaleplanene,og dermedogsåinnholdeti opplæringen.”

Hovudformåletmedtilsyneter å sikre at elevanefår ei likeverdig og tilfredsstillande

opplæringi tråd medformålsparagrafenog læreplanensine intensjonar uavhengigav kvar ein bur i landet.

Hovedformåletmedtilsynetomfattarfølgjandedelmål:

- at skoleeigaraneog skolanedrive systematiskplanleggingsarbeidsombyggjer på, vidareutviklar og konkretisererLK06

- at skolebasertvurderingkanverke someit grunnlagfor utviklings- og planleggings- og undervisningsarbeidi skolen

- at skoleeigarane og skolanesørgjer for at elevar medrett til spesialundervisningfår planlagtog vurdertopplæringa si medutgangspunkti ei vurderingav og avveging mellom læreplanverketsine mål og intensjonar og elevensine føresetnader.

1.4 Lokalt arbeid med læreplanar

Læreplanverket, somer heimla i opplæringslova medtilhøyrandeforskrifter, utfyller skolen sine plikter til innhaldet i undervisninga i detenkeltefag og pådei ulike klassetrinna

(kvalitet), samtkor mangeundervisningstimar dei forskjelligefaga skalha(kvantitet).

Skolaneskaldrive undervisningi trådmeddei nasjonalelæreplanane. Læreplanener såleis eit sentraltverkemiddelfor at elevaneskalfå ei tilfredsstillandeopplæringog nåmåla i

formålsparagrafentil opplæringslova.

SamtidigsomLæreplanverketfor Kunnskapsløftet(LK06) er eit regulerandeog forpliktande dokumentfor skolen,er intensjonenat læreplanverketskaltilpassast, konkretiserastog brukastskjønnsmessig.Skolenharderforstor innverknadpåkorleislæreplanar blir omforma og vidareutvikla lokalt. Læreplanener ikkje utformasomeit ferdig dokumentsomkan

implementerasti praksis,menmåvidereutviklast, omformast,operasjonaliserastog forankrast lokalt.

LK06 representererei endringsammenlikna medtidlegarelæreplanar. Den leggfærre føringarfor korleisundervisninga skalgjennomførast. Dentradisjonelleskildringaav kva lærestoffein skalarbeidemedpådeulike trinna i dei ulike faga, samt omtaleav

arbeidsmetodar, er i LK06 erstattetmedkompetansemålfor faga somelevaneskalhanådd vedutgangenav hovudtrinna. Sammenlikna medtidlegarelæreplanar styrerLK06 dermed vedå formulereforventningar til resultatog i mindregradvedå foreskrivekorleis

undervisningaskalutformast. Hensikta er at skoleni høgaregradskalkunnetilpasseinnhald, arbeids- og organiseringsformertil lokaleog individuelle omsyn,medhøgaremåloppnåing somresultat.Dettevert uttrykt slik i St.meld.nr. 31 (2007-2008):”Intensjonenei

1

Kunnskapsløfteter at lokal dekomponeringav målenei denasjonalelæreplaneneog valg av lærestofftil dissemåleneskalbidra til tilpassetopplæringi tråd medlokaleforhold og prioriteringer.” (s. 71)

1.5 Skolebasert vurdering

Hensikta meddetlokalelæreplanarbeideter å gi læreplanenei lokal forankringgjennom vidareutvikling og tilpassing. Dettekrev at planlegginga kangjerastpå grunnlagav

systematiskkunnskapom skolen.Det aukahandlingsrommeti utforminga av undervisninga er derforfølgt av eit aukaansvarfor vurderingog rapportering.Gjennomsystematisk vurderingav eigearbeid,skal skoleeigarog skolar kunnestakeut kursog finne strategiar for vidare planleggings- og undervisningsarbeid.Det lokaleplanarbeidetmåderforknytasttett til skolensitt ansvarfor å gjennomføreskolebasertvurdering,samtskoleeigarsitt ansvarfor å sjå til at detteblir gjennomført,jf. opplæringslova § 2-1.

1.6 Individuelle opplæringsplana r

I utgangspunktetgjelderlæreplananefor dei respektiveskoleslaga ogsåfor

spesialundervisning.Denindividuelle opplæringsplanenskalbidratil å sikreat elevar med spesialundervisningfår eit likeverdigog tilpassa opplæringstilbod (jf. § 5-5). Samtidiger det eit avgjerandeprinsippat detspesialpedagogisketilbodet blir gjennomførtsomein integrert del av detårlege arbeidetsomelles gårføresegi skolennårdetgjeld planlegging,

iverksetting,gjennomføringog vurderingav opplæringstilbodettil denenkelte.

1.7 Avgrensing av tilsynet

Tilsynsrapportengir ikkje ei heilskaplegvurderingav skoleeigarog skolen.Rapporten omhandlerberreresultatfrå tilsynetpådettemaetsomherer valt og gjennomført.

Tilsynsmetodener ikkje designa for å vurderedentotalekvalitetenpådetteområdet.Tilsynet avgrensar segderfortil å vurdereregeletterleving pådetoppgitte området.Det er opptil den enkeltekommuneog skoleå bestemmekorleisopplæringenskalutformast, sålengedeter innanfor ramma av lov og forskrift.

2. Gjennomfçring av tilsynet

2.1 Retts leg grunnlag for tilsynet

Etteropplæringslova § 14-1 andreleddhardepartementetheimeltil å føretilsyn med offentlege skolar. Dennerettener delegerttil Fylkesmannen.Tilsynsmakta skalhatilgangtil skoleanleggog dokumentasjon.

2.2 Tilsynsmetoden

Tilsynetinneheldto hovudaktivitetar:

i) Undersøking av praksis(hostilsynsobjekta), og ii) Påleggom korreksjonav lovstridigeforhold.

Fylkesmannenutarbeider ein tilsynsrapportfor kvar skolesomer gjenstandfor undersøking i tilsynet.

Tilsynetharvorte gjennomførtvedå henteinn og vurderedokumentasjon,skriftlege utgreiingarog munnlegeopplysninger.

Fylkesmannensine konklusjonar er omtaltsomlovbrot og blir følgt oppav pålegg.I tillegg operererfylkesmannenmedtilrådingar.

- Pålegger rettsleg bindandekrav til skoleeigarom å gjere visseendringar for å gjenopprettelovleg praksis.Heimelfor påleggom rettinger opplæringslova § 14-1 tredjeledd.

- Tilrådingarer rådfrå fylkesmannensomskoleeigarikkje er rettsleg forplikta til å følgje. Fylkesmannensine tilrådingargjeld endringar somettervår vurderingvil styrkeelevanesin rettstryggleik.

2.3 Gangen i tilsynet

Varselom tilsyn medpåleggom å sendeinn utgreiingog dokumentasjontil kommunenog skolanedatert27.02.2012

Mottak av dokumentasjonog utgreiingfrå kommunenog skolane20.06.2012 Ettersendtdokumentasjon

Opningsmøteog intervju i kommunensine lokale27.09.2012 Varselom vedtakog førebelsrapportdatert26.10.2012 Sluttmøtei kommunensine lokale31.10.2012

Frist for tilbakemeldingpåvarselom vedtakog førebelsrapport14.11.2012 Endelegtilsynsrapportmedvedtakmedpåleggom rettingdatert20.12.2012

3. Kva er kontrollert i tilsynet

3.1 Skoleeigar sine plikter i samband med læreplanarbeidet

Kommunenskal, etteroppll. § 13-10 andreledd,etablereeit forsvarleg systemsomsikrar at alle krava i lova blir oppfylt. Forarbeida²leggfølgjandeføringar for skoleeigarsitt system:

Systemetskal vere eigna til å avdekkeeventuelleforhold som er i strid med lov og forskrift.

2

Det vert føresettjamlegresultatoppfølgingog vurderingav om lovverketvert etterlevd.

Systemetskal sikre at det blir sett i verk adekvatetiltak for å gjenopprette lovleg tilstanddersomlovbrot vert avdekka.

Skoleeigarane stårfritt til å utformedeira eignesystemsomer tilpassa lokale forhold.

Desseminimumskrava skalknyttasttil detlokalearbeidetmedlæreplanane. Detteinnebærat:

detlokalearbeidetmedlæreplanarskal kvalitetssikrast skolebasertvurderingblir jamleggjennomført

denplanlagde fag- og timefordelingenvert kvalitetssikra.

Innhaldet i minimumskrava blir skildranedanfor.

3.1.1 Skoleeigar sitt system for å sikre forsvar leg e lokale læreplan ar Skoleeigarhar ansvarfor at skolanelagar og jobbar etterlokaleplanar somtek i vareLK06.

Skoleeigarmåderforhaeit systemsomsikrar at detvert utvikla lokaleplanar for opplæringa og at desseer i tråd medmål og prinsippi LK06³, jf. oppll. § 13-10 annetledd,smh.§ 2-3 og forskrifta § 1-1.

Vidare måskoleeigarsjå til at dei lokaleplananetek i vareelevensin rett til å kjennemåla for opplæringa, kva somblir vektlagti vurderinga av kompetansenog kva somer grunnlagetfor vurdering,jf. forskrifta § 3-1 fjerdeog femteledd⁴.

Rettslegekrav

Skoleeigarskalkunnedokumentereeit systemsomsikrar at skolaneutviklar eller hartilgang til lokalelæreplanar for opplæringasomtek i varemål og prinsippi LK06.

Skoleeigarskalinnhentedokumentasjonfrå skolensomgjer skoleeigari standtil å bedømme om dei lokalelæreplananetilfredsstillerkrava i læreplanverketog forskrifta § 3-1, samtat skolanenyttarplananei praksis.

3Innledning til trykket utgave av LK06, s. 10: ” Skoleeigar (kommune, fylkeskommune eller annen skoleeigar ) er ansvar leg for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift, herunder læreplaner. Læreplanane i faga forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, korleis opplæringen skal organiseres og hvilke

arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, best emmes på lokalt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg vere en oppgave å fordele innhold mellom årstrinn. Generell del, læringsplakaten og læreplanane for fag er grunnlaget for skolens planlegging av opplæringen. Skoleeigar kan fastsette lokale læreplaner i faga som ramme for den enkelte skoles videre arbeid med planer for opplæringen. Skoler og bedrifter må selv vurdere hvilken

organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som er best egnet til å realisere innholdet i læreplanen for den enkelte elev, lær ling og lærekandidat”.

4”Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæring a og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurderin g og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. opplæring slova § 13 - 10 fçrste ledd.”

Dokumentasjon

Fråskoleeigarer deter sendtinn «Systemfor kvalitetsvurderingav verksemdetter

Opplæringslova- i Sulakommune».Dettedokumentetsomer utarbeiddi 2007er lagasom eit systemsomskal oppfylle kravetsomer setttil skoleeigaretteroppll. § 13-10. Dendelen av systemetsomer mestrelevantfor å opplyseom kommunensitt systemfor å kvalitetssikre skolanesitt arbeidmedlæreplananeer «pkt.2.1 Sjekklistei høvetil opplæringslova».Her finn ein eit sjekkpunktpåoppll. § 2-3 om innhaldeti opplæringa. Dettegårpålovkravetom at opplæringskalværei samsvarmedgjeldandenasjonaleog lokalelæreplanar.Det er henvist til lokalelæreplanar,og rektor/lærarer settoppsomansvarlege.Sjekklistaharei kolonne medoverskrifta«OK – Dato,sign.ansv.»somsynestå veremeintsomsjekkpåat kraveter kontrollert. Det kjem ikkje fram dømepåutfylt skjemasomdokumentererat oppfølgingdeter lagt opptil faktisk blir gjennomført.

Det kjem fram av intervju at detsidandetnemndekvalitetssystemetvart lagai 2007har vore fleire skifte i skolafaglegansvarlegpåkommunenivå.Det kjem fram at rektoranehar ulik forståingav kva kommunenivåsetsomkrav til detlokale læreplanarbeidet utepåskolane. Det er ikkje utarbeiddmalareller retningslinjerfor dettearbeidetpåkommunenivå.

Kommunenivåharhellerikkje hattpraksisfor i samleinn lokalelæreplanarfor kontroll eller kvalitetssikring.Ny leiing påkommunenivåharsettbehovetfor avklaringarog betrestruktur påkorleis detlokalelæreplanarbeidetskal drivast,menharavventakonklusjonanei dette tilsynetfør tiltak blir setti verk.

Det kjem fram av innsendtstrategiplanfor kompetanseutviklingfor perioden2005-2008at nokoav detnyei skolereformamednyelæreplanarav 2006, er at skolanefår størreansvarfor å vurdereog bestemmeinnhaldog arbeidsmåtari faget.Vidarekjem detfram at detvar planlagtskoleringom dei nyelæreplananei 2005.

Vurdering

Fylkesmannenserat deti plananeer intensjonarom at skoleeigarnivåskal kvalitetssikredet lokalearbeidetmedlæreplananeutepåskolane.Likevel, ut frå detsomer gjort greiefor over, finn ikkje fylkesmannenat detfram til no hareksistert eit operativtinternkontrollsystem, som påein systematiskmåteskaffartil veieinformasjonom detlokalelæreplanarbeidet, eller kvalitetssikrarinnhaldeti dei lokalelæreplanane.

Vi registrererat ny skolefaglegansvarlegharavdekkaulik forståingmellom skoleleiaraneav kva kommunenkrev av lokalt læreplanarbeidog har avdekkafor dårlegkvalitet pådette arbeidet.Fylkesmanneserpositivt påat deti sambandmedtilsyneter setti gang prosessarfor å betrekvalitetenpådetlokalelæreplanarbeidet.

Det utarbeiddekvalitetssystemetetteroppll. § 13-10 serikkje ut til å vereimplementerti organisasjonen, i alle fall ikkje nårdetgjeld å sikreat lov- og forskriftskravsomvedkjem lokalt arbeidmedlæraplanane.

Konklusjon

Skoleeigarharikkje eit operativtsystemsomsikrar at detvert utvikla lokaleplanar for opplæringa og at desseer i trådmedmål og prinsippi LK06, jf. oppll. § 13-10 andreledd, smh.§ 2-3 og forskrifta § 1-1.

3.1.2 Skoleeigar sine rutin ar for å sjå til at skolebasert vurdering blir gjennomført

Skoleeigarskalsjåtil at skolanevurderermåloppnåing i samsvarmedlæreplanverket.

Skoleeigarer ansvarleg for at skolanejamlegvurdereri kva gradorganiseringa,

tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nåmåla somer fastsett i LK06, jf. oppll. § 13-10 andreledd,smh.forskrift til oppll. § 2-1⁵.

Rettslegekrav

1. Kommunenskalhaeit skriftleg systemder følgjanderutinar for gjennomføringav skolebasertvurderinginngår:

a. Skoleeigarskalinnhenteskriftleg dokumentasjonfrå skolenfor å bedømaom vurderinga innhaldsmessigtilfredsstillerkrava i regelverket.

b. Kommunenskalharutinar for oppfølgingav arbeidetmedskolebasertvurdering,detvil seiesettei verk nødvendigetiltak

2. Skoleeigarskalsjåtil at vurderinga vert gjennomført jamleg, i detminsteårleg.

Dokumentasjon

Skoleeigarsitt systemfor å sjåtil at skolanegjennomførerskolebasertvurderingfinn ein i kommunensitt kvalitetssystemetteroppll. § 13-10, somogsåer nemnti kapitteletover.Her finn ein i kap3 medunderpunkta3.1,3.2 og 3.3 skildraverktøyfor å vurderekvalitetenpå opplæringa.Kap. 4 omtalareksternvurderingi regi av «NordreSunnmøre

Kompetanseregion».

Ulike aktivitetarsomvil vereein del av denskolebasertevurderingaer lagt inn i ein årsplan somtidfestaraktivitetanetil månad, og nemnerkvensomer ansvarlegfor gjennomføringa.

Det kjem fram gjennomintervju at detharvore sett behovfor å revideresystemetfor å få det meir funksjonelt.Skoleeigarsi utgreiingviser til planom å hapåplassein revidertversjoni løpetav hausten2013.

Sulakommuneharsøktom og fått innvilga rettleiingfrå rettleiarkorpsi regi av

Utdanningsdirektoratet.Dettearbeidetstartaoppvinteren/våren2012.I sambandmeddette harein tatt i bruk verktøysom«Ståstedsanalyse»og «Organisasjonsanalyse».Det er vedlagt ei saksutgreiingfor politisk sakom strategifor systematiskkvalitetsutviklingi skolanefor perioden2012-2016.Her leggein opptil at nemndeverktøyfor analyseog vurderingskal nyttastannakvartår. Det er i sakasettoppeit årshjulsomvisernårulike vurderingsaktivitetar skalgjennomførast.

5Forskrift § 2 - 1: ”Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomfçringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga b lir gjennomfçrt etter fçresetnadene.”

Vurdering

Ut frå fylkesmannensi vurderingvil bruk av ståstadsanalyseog organisasjonsanalyse tilfredsstille kravatil skolebasertvurderingsomligg i forskrifta til oppll. § 2-1. Det er dåein føresetnadat alle elementai analyseverktøyavert nytta.Ikkje berrekartleggingsdelane,men ogsådrøftinganeav kva somharskaptresultataog kva følgjer denkunnskapenom eiga verksemdein får fram skalfå for endrapraksisog nyetiltak.

Det kjem fram at nemndeanalysarskalskjeannakvartår, menat ein kvart år skaldrøfteog følgje oppresultat frå elevundersøkingarog nasjonaleprøvar.

Konklusjon

Skoleeigaroppfyller kravasomer setttil dei nårdetgjeld å sjåtil at skolanejamlegvurdereri kva gradorganiseringa,tilretteleggingaog gjennomføringaav opplæringamedverkartil å nå målasomer fastsetti LK06, jf. oppll. § 13-10 andreledd,smh.forskrift til oppll. § 2-1⁶.

3.1.3 Kvalitetssikre den planlagte fag - og timefordeling a

Skoleeigarskalsikreat fag- og timefordelingablir planlagti samsvarmedforskrifta. Dette kangjerastentenvedat detvert utarbeidd ein fag- og timefordelingsplanpåkommunenivå eller vedat skoleeigarsertil at dettevert gjennomført somføresett påskolenivågjennom jamlegkontroll eller rapportering,for eksempelgjennominnhentingav fag- og

timefordelingsplanar, jf. oppll.§ 2-2 smh.forskrifta § 1-1⁷.

Rettslege krav

Skoleeigarskalhaeit systemfor å sikreat fag- og timetallsfordelinga blir setti verk i tråd medregelverket,

- vedoppdateringav obligatoriskefag- og timefordelingsplanar påkommunenivå - gjennomjamlegrapporteringav skolanesin fag- og timefordelingsplanar

Dokumentasjon

Av innsendtdokumentasjonfinn ein fag- og timefordelingsplanarfor barnetrinnetog ungdomstrinnetfor skoleåret2010/11.Det vert opplystat desseer vedtattpolitisk. Det er ikkje gjort politiskevedtakom fag- og timefordelingadei sisteto åra.

Det ligg ikkje føreskriftleg delegeringav vedtakom fag- og timefordelingtil skolenivå.Det blir ikkje frå skoleeigarsi sidekontrollertspesifiktat skolaneplanleggut frå sentraltvedtekne fag- og timefordelingsplanar.

Ved gjennomgangav innsendtfag- og timefordelingsplanfor barnetrinnetfinn ein at

fagnemninganeikkje er oppdatert.RLE-faget(religion livssynog etikk) harendånemninga KRL, for naturfager dentidlegarefagnemninganatur- og miljøfag nyttaog for mat og helse

6Forskrift § 2 - 1: ”Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomfçringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigare n har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomfçrt etter fçresetnadene.”

7Forskrift til oppll. § 1- 1: ”I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for

Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag og timefordelinga.”

nyttarein framleisnemningaheimkunnskap.Det kjem ogsåfram avvik frå sentraltbestemt plannårdetgjeld totalt timetal.Nokrefag har fleire timar ennsentralplankrev, medanandre harfærre(matematikkog kunstog handverk).

I tilbakemeldingafrå Sulakommunepåførebelsrapportviserkommunentil at deti 2010vart bestemtå brukedenfleksibletimen til å styrkefagetengelsk.Dettesamsvararmedat

innsendtfag- og timefordelingsplanhar høgaretimetalennsentraltgitt plan.

For ungdomstrinneter fagnemninganekorrekte.Det er her innført ei ordningmed«elevtid»

somhentartimar frå ulike fag, mendeter ikkje gjort tydelegkva for fag timaneer hentafrå.

For ungdomstrinnetstemmertotalt timetal medsentralnorm.Av intervjuakjem detfram at ein harendraordningamed«elevtid»,mendeter ikkje dokumentertkorleisdetteharpåverka fag- og timefordelingsplanen.

Fråskoleåret2010/11til 2011/12vart detikkje gjort endringari sentralfag- og

timefordelingsplan.For skoleåret2012/13er detgjort endringarpåungdomstrinnetfor 8.

årsstegetvedat deter innført valfagog medmindreendringarfor andrefag og for totalt timetal.

Innsendtkommentartil førebelstilsynsrapportutdjuparog forklararkvifor kontrollrutinane rundtfag- og timeforedlingsplananehar voremangelfullei detsiste.

Vurdering

Fylkesmannenvurdererat kommunensi sikring av at detvert undervistettersentraltgitte fag- og timefordelingsplanarikkje er godnok. Dettebyggjerpåavdekkaavvik påbarnetrinnetog at detikkje er lagt fram oppdatertefag- og timefordelingsplanarfor inneverandeskoleår.

Mangelpåkontroll frå skoleeigarsidekanmedføreat elevar ikkje får rett timetali alle fag.

Konklusjon

Skoleeigarharikkje eit tilstrekkelegsystemfor å sikreat fag- og timetallsfordelingablir setti verk i trådmedregelverket.

3.2 Skolen sine plikter i samband med læreplanarbeidet

Skolener pålagtei rekkje oppgåver i sambandmeddetlokalelæreplanarbeidet.Skoleeigar hareit overordnaansvarfor at skolaneutførersinelovpålagteplikter, jf. oppll. § 13-10 første ledd.

3.2.1 Planlagt fag - og timetallsfordeling

Skolaneskalhaplanlagtundervisningi dei fag og meddettimetall som gårfram av LK06, jf.

oppll. §§ 2-2 og forskrifta § 1-1.

Rettslege krav

Det totaletimetaletfor kvart hovedtrinnskalsamsvaremedtimetaletsomer sett for kvart fag i læreplanen.

Det er ikkje tillate å flytte timar i norsk/engelsk/matematikkmellom hovudtrinna.

Dokumentasjonog vurdering

Det er frå skoleninnsendtog ettersendtto samlaoversikteroverfag- og timebyteplanfor alle trinn vedLangevågskule.Beggeplananeer datert01-08.2010og er vedtattkommunaltfor skoleåret2010/11. Det kjem fram at planenharvore brukt ogsåfor skoleåret2011/12og i planleggingaav 2012/13.

Ved kontroll av fag- og timebyteplanslik Fylkesmannentolker desse,finn vi at plananeikkje er i samsvarmedkravai sentraltgitt fag- og timefordeling.Dettegjeld såvel oppdateringav namnpåfag og timetal.

Konklusjon

Skolenharfag- og timefordelingsplanarsomfor kvart hovudtrinnikkje samsvararfullt ut medrettenamnpåfag, og timetalletsomer settfor kvart fag i sentraltgitt fag- og

timefordeling.

3.2.2 Rektor si organisering av det lokale planarbeidet

Rektorskalharutinar for å kvalitetssikreat skolensitt arbeider i trådmedgjeldande læreplanar, jf. oppll. § 2-3 fjerdeledd, jf. oppll. § 2-3 fjerdeledd⁸.

Rettslege krav

Rektorskalharutinar for å kvalitetssikreskolensitt arbeidmedlæreplanar gjennom:

- entenfellesmalar for årsplanar og/ellertilsvarendeperiodeplanar eller kontroll av årsplanarog/ellertilsvarandeperiodeplanar

- å sikreat alle kompetansemåla påtrinnetog hovedtrinnetblir dekt,entenvedat alle kompetansemåla for trinnet blir dekt i løpetav året,eller vedat detvert samordna mellom kollegerpåhøgare/lågaretrinn om fordelingav kompetansemål.

Dokumentasjonog vurdering

I varselom til synblei følgjandeplanarfrå Langevågskuleetterspurt:

Skolensineårsplanareller tilsvarandei faga norskog matematikkfor 3. trinn og faga naturfagog matog helsepå 7.trinn (eventueltkunstog handverkdersommatog helseikkje er lagt til 7.trinn), inkluderteventuellemalar.

I innsendtdokumentasjonfrå Langevågskule var følgjandeetterspurdeårsplanar eller tilsvaranderelevantefor tilsynetlagt ved:

HalvårsplanNorsk3. klasse

8 Se fotnote 24

2 HalvårsplanarMatematikk3. klasse

Metodeheftefor Langevågskule2010-2011,Vedlegg:Læringstrapperi norskog matematikk.

Metodeheftefor Langevågskule2011-2012 Årsplankunstog handverk7. trinn 2011/2012 Periodeplanfor KOH- 7. trinn

Teikneforming2011/12(3- deling) 7. klasse

Mal for Vekeplan( i Metodeheftefor Langevågskule2011- 2012)

Lokal Læreplani norskMuntlige teksterKompetansemåletter2. årstrinn(Ettersendt 27.09.12)

Lokal læreplani norskSkriftlegetekstarKompetansemåletter2. årstrinn(Ettersendt27.09.12) Lokal Læreplani norsksamansettetekstarog språkog kultur (Ettersendt27.09.12)

Mål i norsk1 klasse(Ettersendt27.09.12)

Årsplan2011/12Fag:N&M, Klasse: 7 (Ettersendt27.09.12) Kompetansemåletter7. trinn (Naturfag)(Ettersendt27.09.12) Diverseutfylde vekeplanarfor 3., 4. og 7. trinn (Ettersendt27.09.12)

I dokumentasjonfrå skolenog gjennomintervju kjem detfram at prosessenmedå utvikle lokalelæreplanarharvoretung.

I utgangspunktetvar detikkje vedlagt malarfor årsplanar,halvårsplanareller periodeplanar, menvedlagtmal for vekeplan. Gjennomintervju blei detverifisertat detikkje er fellesmalar, menopptil denenkelte lærarå utarbeidehalvårsplanarog eller årsplanar.Det kjem og fram at vedsamanslåingav LangevågskulemedMolværskule,serein behov for å hafellesmalarfor lokalefagplanarog at prosessenmedmal og utarbeidingav fellesplanari fag har starta.Vi fekk i etterkantav intervjuaettersendtdømepåplanarsomer utarbeiddi denneprosessen.

Det kjem fram at detno er meir motivasjon i kollegiettil å utvikle lokalelæreplanar.

Då skolenikkje har hatttradisjonfor å drive lokalt læreplanarbeidetteravklartemalar er det destoviktigareat leiingavedskolensamlarinn plananefor å kvalitesikredei og ta stikkprøvar av dessemedtilbakemeldingarom forbetringved behov.Fylkesmannenfinn ikkje i innsendt dokumentasjoneit systemfor det.Gjennomintervju kjem detfram ulike signalom kva for kontroll ein har av dei lokale læreplanane.Fylkesmannenfinn ikkje ein systematikki dette somer eignatil å korrigeresvakheiteri planarbeidet.Det kjem ikkje fram praksisfor at planar blir korrigertpågrunnlag av kontroll oppmot sentraleeller lokalekrav.

Det er sett av planleggingsdagarhaustog vinter og tid påtrinnmøtetil arbeidmed halvårsplanar/årsplanar.

Når detgjeld kontroll av om alle kompetansemålai læreplanablir dektpåhovedtrinnet,kjem detfram at ein i stor gradtek utgangspunkti lærebøkene.Sidandetno ikkje finst ei

godkjenningsordningfor lærebøkerfrå sentralt hald,eller ein kontroll av lærebøkerpå

kommunaltnivå, er detviktig at læraraneog skolenkontrollererat alle kompetansemålablir dekt.Det kjem fram i intervju at deti enkeltehøveharblitt kontrollertom lærebøkerdekkjer kompetansemåla,ein kan visetil at innhaldetlæreverkharblitt sjekkaopp mot kvarandreog tiltak er settinn derdetmanglaemnei gammelt læreverk,mendeter ikkje eit gjennomgåande systemfor dette.Det er ogsåavdekkaat nyelæreverkikkje er kontrollertpådennemåten.

Utfyllandemerknad:

Hensiktameddettekontrollpunkteter å sikreat opplæringablir planlagti tråd meddentil ei kvar tid gjeldandelæreplanen.Det blir ikkje stilt krav om at skolaneskalha fullstendige læreplanari alle fag der detteikkje er nødvendig for å sikredekkingav alle kompetansemåla.

Det er greitt at ein vedplanleggingaav undervisningatek utgangspunkti lærebøker.

Lærebøkenesomer utarbeiddetterLK06 vil truleg i stor graddekkjedei mestvesentlege delaneav kompetansemålaog i nokrehøvekanskjealle.

Det finst somnemntikkje nokosentralgodkjenningsordningav læreverk,og læreplananefor fag blir medulike mellomromendraog revidert.

Dei sentralelæreplananefor fag er no meir dynamiskeenntidlegare.Dettekrev eit lokalt arbeid medlæreplananesomsikrarat alle kompetansemålablir forsvarlegdektgjennomdei sju åraelevanegåri barneskolen.Fylkesmannensi vurderinger at detteikkje i tilstrekkeleg grader påplassvedLangevågskule.

Konklusjon

Rektorharikkje fullt ut tilfredsstillanderutinarfor å organiseredetlokalearbeidetmed læreplanar.Det blir sattav tid til å utarbeidelokaleplanari faga,mendet harikkje vorefelles malarfor lokalelæreplanar,og ein finn ikkje at leiingai stornok gradvurdererplananeog kvalitetsikrardei ut ifrå sentraltgitte krav.

Det harheller ikkje til no vorepåplasseit systemsomkvalitessikrarfordelingav kompetansemålmellomtrinnai alle fag for å sikreat kompetansemålablir dekt.

Fylkesmannenharlikevel merkasegat deter pågangeit arbeidfor å betrekvalitetenpådet lokalelæreplanarbeidet.

3.2.3 Innh aldet i lokale planar (årsplana r)

Skolaneskalutarbeidelokalelæreplanar(årsplanareller tilsvarandeperiodeplanar) somlegg til rettefor undervisning i samsvarmedprinsippog mål i LK06, jf. oppll. § 2-3 fjerdeleddog forskrifta §§ 1-1 og 3-1 fjerdeledd⁹. Kunnskapsløftetstiller storekrav til detlokale

læreplanarbeidet.Skolenhartradisjoneltbådehattfri domtil å tolke og omformeplananeetter lokaleog individuelleomsyn.Regionaltog lokalt planleggings- og utviklingsarbeider heller ikkje noko nytt, på1980-talet blei lokalt planleggingsarbeidfor alvor sett pådagsordenvedat innføringa av målstyringkravdenyedesentraliseringsstrategiar. Det arbeidetsom

Kunnskapsløftetpålegglokalenivå er likevel langtmeir omfattendeog grunnleggjandeenn tidlegare. Årsaka er at Kunnskapsløftetikkje stiller oppbetingelsanefor undervisninga, men

9§ 2 - 3 fjerde ledd: ”Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomfçre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med § 1 - 1 og forskrifter etter § 1 - 5.”

Forskrifta § 1 -1: ”I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapslçftet.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag og timefordelinga.”

Forskrifta § 3 -1 fjerde ledd: ”Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for

mål påelevanesin kompetanseog dugleik. Kompetansemåla kanveregenerelleog vage,og måoperasjonaliserast. Kompetansemåla gir mål for læring,ikkje mål på læring.¹⁰Skolenskal lagedenstrukturenfor opplæringensomLK06 ikkje gir. Dennestrukturenvert til gjennomå knytteresultatmåltil eit innhald, detvil seiekva skal ein lærenår.Målet medstruktureni undervisninga er å danneein progresjon,ein raud tråd,i lærestoffet.Denneskalskolensjølv utformegjennomdetlokale arbeidetmedlæreplanar.

Rettslege krav

Skolenskalhaårsplanareller tilsvarendeperiodeplanarfor faga der:

- kompetansemåla er brotnened/operasjonaliserti læringsmåleller tilsvarandeskildring av kva elevaneskalkunneeller meistre,detvil seiemål for læring,

- læringsmåla er knytt til eit undervisningsinnhald

- kjenneteikn påulik gradav måloppnåing er oppgitt, detvil seiemål på læring, ikkje nødvendigvisfor alle kompetansemåla, meni alle fall for grupperav kompetansemål.

Dokumentasjon

Det er i kapittel3.2.2i rapportenlista oppkva for planarsomkanknytasttil lokalt læreplanarbeidog somer sendtinn somdokumentasjon.

Sjølv om innhaldet og malarfor innsendteplanarer ulike og i ulik gradutfylt, finn ein at lokaleplanarfinst. Det er etablerteit systemderkompetansemålblir brotnenedgjennom praksisenmedå halæringsmåli vekeplanen.Det kjem fram gjennomintervju at skolenhar hattein gjennomgangav vekeplananeog dethar voreein prosessi å utarbeidelæringsmålut frå kompetansemåli læreverkog eller kompetansemåli LK06. Det kjem fram ein praksisfor å gjennomgåmål i startenav vekaog ein gjennomgangav mål for timen.

Dei flesteulike plananesomer sendtinn inneheldoversiktoverkva vekeein harsettav til innhaldsmoment,kva for lærestoffi læreverketsomskalgjennomgåastog skildrar i liten eller mindregradarbeidsmåtar.

Det kjem fram av dokumentasjonfrå rektorat ein goddel av undervisningaer styrt av lærebøkerog at års- og halvårsplanari stor grader tatt ut frå læreverka.Det harog vore ei satsingi lesingog rekning medleselystaksjonarog matematikkaksjonarsomikkje framgårav læreplanane.

I matematikkog norskvert detvist til eit omfattandearbeidmedutarbeidingav

læringstrapper.Dettearbeideter er lagt til sidesfor å kunneprioritereandresatsingarsom arbeidet medvurderingfor læring,klasseleiingog tilpassaopplæring.Det kjem fram av intervjuaat læringstrappeneer utarbeidd ettereit tidlegarelæreverk.Dei fungerteikkje så godti praksisog lærarrettleiingarblir meir brukt i kvardagenennlæringstrappene.

Det vert vist til at detikkje er læreverki kunstog handverk,meninnsendtårsplaner meir omfattandeog er inndelt i utfylte kolonnersomviser:Hovudområdeog kompetansemål, Tilknytning til grunnleggjandeferdigheiter,Trinn, Konkretisering, Arbeidsmetodar, Læringsmiddel/nettstader,Vurderingog Veke.Kolonna«Vurdering»og «Veke»manglar innhald.

10 Sivesind, K. et.al. (2011). Kunnskap og læringsambisjoner for ungdom i seks land. Utdanningsdirektoratet.

«Periodeplanfor KOH-7.trinn»og «Planfor Teikneforming2011»viserdelmålsomer operasjonalisertfrå kompetansemål,innhaldsomkonkretiserarkva ein skal lageog arbeidmåtarfor å kommefram til produktet.

Kjenneteiknpåulik gradav måloppnåingmanglari alle innsendteplanar.Det kjem fram av intervju at dettefeltet er eit områdesomikkje er godt nok utvikla påskolenog i heile kommunen.Det blir likevel sagtat detblir utprøvdpåenkeltetrinn, menvi manglar dokumentasjonpådette.Det kjem fram av dokumentasjonog intervju at vurderinger eit satsingsområdeframover.

Vurdering

Hensiktamedkontrolltemaeti dettekapittelet, er å undersøkjeom detlokalelæreplanarbeidet utfyller dei kravafor opplæringasomikkje er dektgjennomkompetansemålai sentral

læreplan.Det somkrevster at detlokalt blir gjort ei operasjonaliseringtil læringsmål,eit utval av lærestoffog val av arbeidsmåtarog ei avklaring/fastsetjingav kriterier for måloppnåing.

Det lokalelæreplanarbeidetvedLangevågskulesynest,ut frå dei undersøkingane

Fylkesmannenhargjort, eit stykkepåvegå oppfylle kravetom å utarbeidelæringsmålog at opplæringaer gjeveeit innhaldog i nokongradrelevantearbeidsmåtar.Sjølv om dettetil no ikkje er gjort i alle fag, og kunneblitt gjort meir strukturertog planmessig,vurderervi at kvalitetenpådettearbeidetvert betragjennomdetarbeidetsomfølgjer av påleggetgitt i sambandmedkravasetttil rektorsi organiseringav detlokalelæreplanarbeidet,jf. kap.3.2.2 over.

Vi serogsåav skolensineprosessari sambandmedsamanslåingmedMolværskuleat dette arbeideter i godfremdrift. Vi vurdererdetsåleisikkje somnødvendigå gje påleggpådette punktet.

Sjølv om vi har inntrykk av at deter startaeit arbeidmed vurdering,og serat deti idéplanfor norsker lagaforslagtil korleiselevanesjølv skalvurdereom dei harnåddulike mål, er detfor skolensamlasettfor lite strukturog ferdig arbeidpådetteområdet.Elevanesin rett til å bli gjort kjent medkva somblir vektlagti vurderinga,er såleisikkje godtnok sikra.(jf.forskr.til oppll. § 3-1, fjerdeledd)

Konklusjon

Skolenharlokaleplanarfor opplæringasomeit stykkepåvegbryt ned/operasjonaliserer kompetansemålai læringsmåleller tilsvarandeskildring av kva elevaneskalkunneeller meistreog læringsmålablir synleggjorti vekeplananefor elevarog foreldre.Læringsmålaer i størreog mindregradknytt til eit undervisningsinnhald.

Kjenneteiknpåulik gradav måloppnåing,detvil seiemål på læring,er ikkje oppgitt.

3.2.4 Skolebasert vurdering

Skolaneskalgjennomføreskolebasertvurderingdermåloppnåing i samsvarmed læreplanfesta mål blir vurdert,jf. forskrifta § 2-1.

Rettslege krav

- Det skalvereei skriftleg vurdering.

- Det skalgjennomførastjamlege vurderingar, minimum kvart år.

- Vurderinga skalhandleom skolensitt arbeidnårdetgjelderorganisering,tilrettelegging og gjennomføringav undervisning.

- Vurderinga skalhandleom i kva gradskolensitt arbeidmedverkar til å nåmåla i LK06, detvil i detminsteseieei vurderingav måloppnåing (nasjonale

prøvar/kartleggingar/eksameno.l.), setti sammenhengmedanalyser av skolensitt undervisnings- og læringsarbeid.

- Involvertepartar vedskolenskaldeltai analyse- og konklusjonsarbeidet,detvil seieat ikkje berreskoleleiinga, menogsålæraraneeller representantar for læraranemådelta gjennomå analysereresultatog utformetiltak.

- Alle konklusjonar skalskriftliggjerastog kommuniserasttil involvertepartar og til skoleeigarsomgrunnlagfor avgjerderom oppfølgings- og utviklingstiltak.

Dokumentasjonog vurd ering

Av dokumentasjoner følgjandeoppsettav dokumentrelevantefor å klargjerekor vidt skolen driv medaktivitetarmedkarakterav skolebasertvurdering:

Utgreiingfrå rektor:«Planfor skulebasertvurdering»

Møteplanfor Langevågskulehausthalvåret2011og vårhalvåret2012 Diverseoversikteroverinnhaldi fellesmøta,fagmøta,team og i Plangruppa Evalueringav skuleåret2010/2011(vedlegg12 i dok)

Evalueringav skuleåret2009/2010

Skulevurderingsdokumentfor Langevågskule- 2010(vedlegg11 i dok) Langevågskule- Årsmelding2011(vedlegg10 i dok)

Ståstedsanalysefor Langevågskule14. mars2012(vedlegg9 i dok) Organisasjonsanalyse11/12(vedlegg8 i dok)

Skolensi samlavurderingog val av satsingsområde(vedlegg7 i dok) Referatfrå fellesplangruppemøtetysdag27.03.12

Elevundersøkelsen(2007-2012)- Langevågskule(vedlegg5 i dok) Lærerundersøkelsen(2007-2012)- Langevågskule(vedlegg6 i dok)

Det kjem fram av utgreiingafrå rektorat i botnenfor skolebasertvurderingligg

opplæringslovaog andrevedtekneretningslinerog satsingsområdesamtkommunalplanfor kvalitetsvurdering.

Resultatafrå dei ulike kartlegginganeog undersøkinganeskolendelteki, somt.d nasjonale prøverog kartleggingsprøver,foreldreundersøkingarog elevundersøkingarvert lagt fram i FAU, samarbeidsutval,elevrådog i møtemedassistentgruppapåskolen/SFO.Dettegjeld og ståstedsanalysenog organisasjonsanalysensomblei gjennomførtvårhalvåret2012i samband medat skolener medi eit nasjonaltveiledningsprosjekti regi av Udir. Detteblei verifiserti intervju medlærararog rektor.

Då Langevågskuleog Molvær skuleer i ein samanslåingsprosess,valde beggeskolaneå nytteanalysanetil å finne fellesutviklingsområde.Plangruppanevart nyttatil analyseav resultataav ståstadanalysenog organisasjonsanalysen.Tiltak vart lagt fram for skolane,og i fellesmøtefor beggeskolane.Fellestiltak medsatsingpå«Vurdering for læring»og

«Motivasjonfor læring»er utarbeidd.Gjennomintervju kjem detfram at i detligg óg felles arbeidmedå utvikle nyemalarfor mellom annavekeplanarog læreplanar.Ein har mellom annastartaeit arbeidmedfellesplanari kunstog handverk og musikk.

Ein serav innsendtdokumentasjonat skolenellesdriv medulike former for skolebasert vurdering gjennomheileskoleåretmellomannavedat ein etternasjonaleprøver,

elevundersøkingarog lærarundersøkingarharpåfølgjandedrøftingar i fellesmøte.På bakgrunnav detteutarbeiderskolen såtiltak. I diverseoversikter over innhaldi fellesmøta, fagmøta,teamog i plangruppafinn ein at deter praksisfor å jobbemeddessetemai dei ulike møtefora.Tiltak skolensettinn påbakgrunnav oppsummeringar,analyserog vurderingar ser ein igjen mellomannai justertplanfor nesteskoleår og i skolensitt metodehefte.

Metodehefteter eit omfattandedokumentsominneheldskolensineoverordnamål og visjon, ulike planar,metodar,satsingarog organisering.Metodeheftetserut til å vereeit levande dokumentmedårlegrevisjon.

Skolenharsomnemnttidlegare,ei plangruppebeståandeav leiing og teamleiarar. Når skolen kvart år evaluerer segsjølv somvist i innsendtdokumentasjon,vel plangruppaut nokretema ut i frå mellomannasatsingsområde,utviklingsarbeid,hendingaroasompersonaletskal evaluere.Dettevert gjort i teammedskriftlegesvartil rektorsomoppsummerari felles vurderingsrapport.Det er godtgjortat vurderinganehandlarom ting somhar med

organiseringa,tilretteleggingaog gjennomføringaav undervisningaå gjere.Vurderinganeer skriftleggjortog gjort kjent for kommunenivå.

Gjennomintervju fekk vi verifisertdømepåat lesingharvoreog er eit satsingsområdeetterei slik evalueringsprosessi kollegietdåresultatfrå nasjonaleprøvari lesingvar låg.Resultatfrå nasjonaleprøversisteårahar bedrasegog dei somer intervjuameinerat skolensin innsatspå lesingharpåverkaresultatai positiv retning,menat detførstovertid vil veremålbart.

K onklusjon

Langevågskuledriv ei skolebasertvurderingsomoppfyller kravai forskriftenetil opplæringslova§ 2-1.

3.3 Arbeid med individuelle opplærings planar

3.3.1 Skolen sine plikter som gjeld enkeltvedtak om spesialundervisning

Elevar somikkje kanfå tilfresstillandeutbytteav denordinæreundervisninga, har rett til spesialundervisning,jf § 5-1. Avgjerd om spesialundervisningskalfattasti form av eit enkeltvedtak, jf. oppll. § 5-3 førsteleddsmh.fvl. 2 førsteleddlitra b.

Enkeltvedtaketskalavgjere om elevenhar rett til spesialundervisningetter§ 5-1 førsteledd.

Dersomelevenvert innvilga spesialundervisning,skalenkeltvedtaketta stilling til kva somer eit forsvarleg tilbod for denaktuelleeleven,jf. § 5-1 andreledd.Enkeltvedtaketmåfor øvrig oppfylle dei krav somvert stilt etterforvaltningslova kap.III om sakshandsamingved enkeltvedtak.

Rettslege krav

Enkeltvedtaketmåvereskriftleg og innehalde:

- Grunngjevingfor kvifor elevenskalhaspesialundervisning - Kor stort omfangspesialundervisningenskalha,i form av tid

- Kva for opplæringstilbudelevaneskalha,i form av prinsippa for innhaldet i opplæringa (kva for fag, om detvert opnafor avvik fra LK06 i størreeller mindregrad,mål), den organisatoriskegjennomføringa og eventuellestøttetiltak

- Informasjonom høvetil å klage.

Dokumentasjonog vurdering

I utgreiingafrå rektorkjem detfram at skoleeigarharnedsettei arbeidsgruppesomskal justere,oppdatereog utvikle rutinanenår detgjeld spesialundervisninga.I arbeidetmed samanslåingav dei to skolaneer detteogsåeit satsingsområde.

Vi harmottekedømepåenkeltvedtakfor elevarpå3. årstrinnog 7.årstrinn.Vi harog fått ettersendtfleire dømepåenkeltvedtakdåvi spurdeom det.Gjennomintervju kjem detfram at detblir fattaenkeltvedtakvedavslagpåspesialundervisning.Detteskjersjeldan.

Ut frå dokumentasjonog informasjonfrå intervjuaer detsannsynleggjortat detvert utarbeidd enkeltvedtakfor alle elevarsomikkje får tilfredstillandeutbytteav detordinære

opplæringstilbodet.

I dei innsendteenkeltvedtakaer alle gitt ei indivduell grunngjevingut ifrå vanskanetil den enkelteelevenog at elevenikkje kanhjelpastinnanfordetordinæretilbodet.

Omfangetav spesialundervisningaer oppgitti form av årstimareller veketimari 38 veker, mendetkjem berrefram i eitt av vedtakaom deter 45 eller 60 min einingar.Det kjem tydeleg fram kor mangetimar somer avsetttil spesialundervisningmedpedagogog kor mangetimar elevenskalhamedassistent.

Denorganisatoriskegjennomføringaer nemntmedorganiseringi mindregrupper, individuelle økter eller støttei klassen.

Nokreav enkeltvedtakafrå skoleåret2011/12seiernokoindirektekva fag detskalgjevast spesialundervisningi. Vi finn formuleringarsom«allefag mensærskiltfokuspåbasisfaga»

og «norsk,matematikk,engelskog andreteorifag».

Ettersendteenkeltvedtak for skoleåret2012/13har ei nokoannautforming.Her er avvik frå kompetansemålai læreplanenLK06 omtala.Formuleringanegir ei form for «blankofullmakt»

for avvik frå kompetansemåli heilefag.Det vert vist til at avvikaskalspesifiserasti IOP, men ein finn ogsådømepåat deter opnaoppfor at behovafor avvik kanvurderastundervegs.

Detteer etterFylkesmannensi vurderingfor upresisttil å avklarenårelevenskalfølgje læreplaneni fagaog nårdeter opnaoppfor avvik. Opplæringetterkompetansemålai læreplanener ein rett elevenhar,og avvik frå dettemåframgåmeir presisti enkeltvedtaket for at klagerettenskalverereell. Det er ikkje klagerettpåIOP.

Ein finn godeskildringari organiseringog eksempelpåmetode.

Enkeltvedtakagir informasjonom klagerettog klageinstans.

Konklusjon

Enkeltvedtakatilfredsstillerikkje fullt ut lovkravamedomsyntil å veretydelegnok påkva for opplæringelevaneskalha,vedat vedtakaer for upresisei å angikompetansemåleller grupperav kompetansemålein kangje avvik frå. Det er ikkje tilstrekkelegat detteeventuelt kjem fram av IOP.

3.3.2 Retten til individuell opplæringsplan

Det skalutformastindividuelleopplæringsplanar(IOP) for alle elevarmedenkeltvedtakom spesialundervisningetter§ 5-1, jf. oppll. § 5-5 førsteledd.

Rettslege krav

Det skalutarbeidastein ny IOP kvart år for alle elevarmedenkeltvedtakom spesial- undervisning.

Dokumentasjonog vurdering

Det er vedlagtIOP for alle vedtakasomer innsendtfør tilsynet.Påtilsyndagenfekk vi

ettersendtnyeenkeltvedtakfor skoleåret2012/2013medein ferdig IOP. Dei andrevar under utarbeidingdådetvar tidleg påskoleåret.Ut frå intervju og dokumentasjon kjem detfram at deter innarbeiddrutinerog praksisfor kvart år å utarbeideIOP for alle elevarsomharvedtak om spesialundervisning.Det kjem fram av IOP at kontaktlærarog sosiallærarstårfor

utforming,menkontaktlærarharhovudansvar.

Konklusjon

Langevågskuleoppfyller lovkraveti oppll. § 5-5 førsteleddpådetteområdet.

3.3.3 Særleg om klassen sin plan

IOP og vurderingamåsjåasti samanhengmedklassensin plan,jf. forarbeida til oppll. § 5-5.

For å ivaretaelevensin opplæringssituasjon somein heilskap, vert detstilt krav om at IOP er samordnamedplanenfor denordinæreopplæringa, detvil seiebasisgruppa sin

årsplan/halvårsplan.Det skalgåfram i kva fag og delar av eit fag detskal gjevast spesialundervisningi, og i kva fag eller delar av eit fag elevenskalfølgje planenfor den ordinæreundervisninga. Detteinneberei avveging mellomomsynettil individuell tilpassing og inkludering,detvil seieå vurderekva for aktivitetar og arbeidsmåtar somkangjerast integrertmedklassen/basisgruppa, og når og kvar deter behovfor størretilpassingarsom ikkje kangjennomførastintegrerti klassensitt innhald, aktivitetar og arbeidsmåtar.

Rettslege krav

Denindividuelleopplæringsplanenskalveresamordna medklassensin periodeplan.Det vil seieat deti IOP måkomefram/spesifiserast:

- I kva for fag og delerav et fag detskal gjevastspesialundervisning

- I kva for delar av fagetelevenskalfølgje planenfor denordinæreundervisninga.

Detteinneber at detikkje er nok å spesifiserei IOP kva for fag detskal gjevast

spesialundervisningi. Dessstørredelar av denordinæreopplæringeni fagetelevenkan inkluderasti, dessstørrevil behovetverefor å spesifiserekva for delar av fagetdetskal gjevastspesialundervisningi og i kva for delar av fagetelevenkanfølgje planenfor den ordinæreundervisninga. Dersomelevenskalhaall opplæringa i eit fag utanfor planenfor den ordinæreundervisningen,kandetverenok å spesifiseredettei IOP.

Dokumentasjonog vurdering

Dei individuelleopplæringsplananesomer sendtinn byggjerpåein fellesmal. Dei inneheld forutaninformasjonom eleven,informasjonom planlagdesamarbeidsrutinarrundtelevensi opplæringog informasjonom kva for kartleggingsomer gjennomført og planlagt

gjennomførtfor periodenIOP-engjeld for. Vidarefinn ein følgjandetemaomtala:elevensine sterkesider/interesser,elevensinevanskar,ressursaretterenkeltvedtaket,behovutoverdet generelle,overordna/langsiktigemål for 2-3 år og ein planfor gjennomføringav tiltak.

Sistnemndeer utformasomein tabellmedfølgjandekolonneoverskrifter:Fag/område, Kortsiktigemål, Metode/innhald/læremiddelog Organisering.

Det finst ikkje eigenomtaleav kva for delarav fagetelevenskalfølgje denordinære opplæringa.

Det kjem fram av dokumentanalyseog intervju at detikkje fremgårklart av IOP nåreleven følgjer klassenog nårelevenhareigeopplegg.Det er vanskelegå samordnenårelevener ute i til dømeshalvpartenav timaneog resteninnei klassen.Det er ingentradisjonfor å

konkretiserekva for kompetansemålein ikkje skalhai dei ulike planane.

Undertemaet«Elevensinevanskar» finn ein kva fag og kva delarav fag elevenstrevarmed.

Underkolonna «Fag/område» finn ein ei meir detaljertpresiseringav kva temai fagaeleven skaljobbemedog vidarekva læringsmålsominngårog nokoom val av metodefor å oppnå måla.

Ut i frå dettefinn ein at kravetom at IOP skalvisei kva for fag og delarav fag detskal gjevastspesialundervisningi langtpåveger innfridd.

Det finst dømepåat mål for spesialundervisningafor elevarpå7. årssteger «å kunne automatisereaddisjonog subtraksjon», «læregrunnleggandeomgrepi geometri», «lære klokka og verdienav pengaropptil 1000kr» og andremål pågrunnleggjanderekne- og talforståing,menutanat sameelevanehar avvik frå kompetansemåli LK06. Påsamemåteer mål for spesialundervisningi grunnleggjandeengelsklista opp,og derein nyttarlæreverkfrå 4. årsstegutanat deter vist til at elevaneharavvik frå kompetansemåli LK06.

Ut frå intervju kjem detfram at deter elevarsomfølgjer klassensinekompetansemålog planar,menmedtilpassaprogresjonog vanskegrad.

Vidareblir detog vist til elevarsomikkje klararfull måloppnåingog ikkje haralle

kompetansemålai faga,mendeltekpåpraktiskog enkelkvardagstrening.Slikt skalkome fram av IOP-enog byggjepåavvik frå kompetansemåli LK06 i enkeltvedtaket.Vedei konkretiseringi enkeltvedtaketpåavvik frå kompetansemålein serat elevarikkje kannå, etterå hablitt utredaog testa,kanein bruketida til å jobbemeddei kompetansemålasomer realistiske for denaktuelleeleven.

IOP-aneharaltsåein goddel informasjonom kva spesialundervisningaskal innehalde,men harfor ufullstendigomtaleav samanhengenmeddenordinæreopplæringa.Denblir såleis ikkje ein tilstrekkelegreiskapfor å skapegodnok heilskapi opplæringatil eleven.

Konklusjon

Dei individuelleopplæringsplananevedLangevågskuleomtalarkva spesialundervisninga skalvektleggjeog kva fag og delerav fag detskal gjevastspesialundervisningi.

Det gårimidlertid ikkje godtnok fram i kva delerav fagaelevaneskalfølgje planenfor den ordinæreundervisninga.

3.3.4 Innh aldet i dei individuelle opplæringsplan ane

Dei individuelleopplæringsplananeskalutarbeidasti samsvarmedLK06, pålik linje med krava til tilretteleggingav ordinærttilpassetopplæring,jf. § 5-5. Ein IOP skaldermedfor kvart fag somdetettervedtaketskalgjevastspesialundervisningi, setteoppmål og innhald for skoleåretog fordeleinnhaldet utoveråret.Det kjem fram av forarbeida¹¹at måla og innhaldet skalveretydeleg relaterttil LK06. Måla og innhaldet i undervisninga måderfor veretilstrekkeleg konkretiserttil å kunnebli vurderti ein halvårsrapportog tydeleggjere avvik fra læreplanen.

Rettslege krav

- IOP måvereutforma påbakgrunnav mål og hjelpetiltaki enkeltvedtaket.Det er ikkje adgangtil å fastsetteandremål og hjelpetiltak i IOP enndet somkanutleiastav enkeltvedtaket.Dersom kompetansemåla i denindividuelleopplæringsplanenvik frå måla i LK06, mådettefor eksempel veregrunngitti enkeltvedtak.

- Denindividuelleopplæringsplanenmåomfattealle faga deter vedtattå gi spesialundervisningi.

11

- Denindividuelle opplæringsplanenmåinnehalde: operasjonalisertekompetansemål(læringsmål eller tilsvarande),innhald/lærestoffknytt til måla, kjenneteikn påmåloppnåing (mål på læring)og plan for organisering.

Dokumentasjon

Det vert vist til omtalenav kva IOP-anefrå Langevågskuleinneheldi kap 3.3.3over.

Vurdering

Det er ikkje spesifiktundersøktom elevarmedspesialundervisningfår detsametimetaletsom andreelevar,menut frå intervju og dokumentasjonkjem detikkje fram informasjonsom tyderpåat såikkje er tilfelle.

Gjennomanalyseav innsendteIOP-ar finn Fylkesmannenat plananeer utledaav

enkeltvedtaketog dei omfattardei fagaog områdadeter vedtattå gi spesialundervivsningi.

Det er til dømesikkje anledningtil å leggjeopptil hjelpetiltaki IOP somikkje kanutledast frå vedtaket,mål i sentrallæreplaneller somopplæringslovamedforskrifter genereltopnar for.

IOP-aneinneheldoverordna/langsiktigemål for 2-3 år. DettevurdererFylkesmannensom positivt for dåharein nokolangsiktigein kanstrekkjesegetternårein settoppmeir kortsiktigemål og læringsmål.Vidareinneheldplananekonkretelæringsmål, innhald/lærestoffog ein planfor organisering.

IOP-anemanglarvurderingskriteriumfor måloppnåing.Det kanikkje spesifikt setjasteit krav om at IOP-aneskalinnehaldevurderingskriterierfor måloppnåingdersommålasomer

oppsetter såpasskonkreteat dessei segsjølv kanfungeresomvurderingskriterier.Det somer viktig er at kva ein skaloppnåmedspesialundervisningablir såpasskonkretformulertat deti ettertidkanevaluerastgradenav måloppnåing.Målformuleringanei IOP-aneer vurdertå ha eit godtnok konkretiseringsnivåtil å oppfylle kravetpådetteområdet.

Konklusjon

Langevågskuleoppfyller detein etterregelverketkansettesomeit krav til individuelle opplæringsplanar

3.3.5 Sammenheng mellom IOP og halvårsvurdering Skolenskalutarbeidehalvårlege oversikteroveropplæringa til elevarmed

spesialundervisning,jf. oppll. § 5-5. Vurderinga skal gjerastmedbakgrunni IOP.¹²IOP skal dermedveretilstrekkeleg konkrettil at denlet segvurdere.

Rettslege krav

- Det skalutarbeidastein vurderingsrapportkvart halvårfor alle elevarsomharvedtakom spesialundervisning.

12Ot.prp. nr. 46 (1997 - 98) merknad til § 5 - 5 annet ledd

- Vurderinga skalhenvisekonkrettil måla somer sett i opplæringsplanenog knytasttil dei fastsette kriteria for måloppnåing.

- Vurderinga skalgi retningtil detvidare arbeidet,detvil seiegi konkreteinnspel til kva tiltak ein kanvidareføreog kva sombør endrast.

Dokumentasjonog vurdering

Det framkommerat detvert utarbeiddhalvårsrapportarfor elevarsomharvedtakom spesialundervisning.

Halvårsrapportaneharalle ei evalueringav tiltak derdetførststårlitt genereltom korleis elevenharjobba.Dernester detein evalueringav dei faga og områdaelevenharjobbamedut frå IOP. Her kjem dettydelegfram om elevenno beherskardei områdaog læringsmålasom elevenharjobbamedeller fortsattbør haldefram. Til slutt er detei vurderingfrå lærarom vidaretiltak. Samletsettvurderervi at kravetom at rapportenskalgi retningtil detvidare arbeideti form av konkreteinnspeltil kva for tiltak somkanvidareførastog kva sombør endrast.

Konklusjon

Langevågskulehar praksisfor å utarbeideein vurderingsrapportkvart halvårfor alle elevar somharvedtakom spesialundervisning.

Vurderinganehenviseri storgradtil målasomer setti opplæringsplanen.

Vurderinganeer utformaslik at dei gir retningtil detvidarearbeidet.

4. Pålegg om endring

Påbakgrunnav detsomkjem fram av kapittel3 gir Fylkesmannenslikt pålegg:

Skoleeigarsineplikter i sambandmed det lokale arbeidet med læreplanen Skoleeigarsitt systemfor å sikrelovmessigelokalelæreplanar

1. Sulakommuneskalsikreat Langevågskulelagar eller jobbar etterlokaleplanar som oppfyller LK06. Sulakommuneskali sambandmeddette:

a. Ha rutinar for å skaffeinformasjonom skolen sitt arbeidmedlokale læreplanar.

b. Ha rutinar for å kvalitetssikreinnhaldet i lokalelæreplanar.

c. Gjennomføretiltak derrapporteringaeventueltavdekkjermanglandekvalitet påeller bruk av dei lokalelæreplanane.

Kvalitetssikredenplanlagtefag- og timefordelingen

2. Sulakommuneskalsikreat skolanei kommunenfordelerfag- og timar i samsvarmed regelverket.Sulakommuneskali sambandmeddette:

a. Vedalle endringari sentraltgitt fag- og timefordelingsplan,antenpå kommunaltnivå vedtaplanarmedfordelingav timanemellom årstrinna innanforrammeneav sentraltgitt plan,eller

b. vedeventuellskriftleg delegeringav myndetil å vedtafag- og

timefordelingsplanarpåskolenivå, kontrollereat skolanesineplanarligg innanforrammeneav sentraltfastsettplan.

Skolen sine plikter i sambandmed det lokale arbeidet med læreplanen Planlagtfag- og timefordelingvedskolen

3. Sulakommuneskalsørgjefor at Langevågskulehar fag- og timefordelingsplanarsom ivaretekkravai læreplanen.Sulakommunemåi densamanhengsjåtil at Langevåg skule:

a. Utarbeiderfag- og timefordelingsomfor kvart hovudtrinn samsvarermed oppdatertenamnpåfag, og timetalet somer sattfor kvart fag i sentraltgitt læreplan.

Rektorsorganiseringav detlokaleplanarbeidet

4. Sulakommuneskalsørgje for at rektorvedLangevågskulekvalitetssikrar skolensitt arbeidmedlæreplanar. Sulakommunemåi sambandmeddettesjåtil at Langevåg skule:

a. Antenetablererfellesmalarfor årsplanarog/ellertilsvarendeperiodeplanar eller utførernødvendigkontroll av årsplanarog/ellertilsvarandeperiodeplanar.

b. Sikrarat alle kompetansemålapåtrinnetog hovedtrinnetblir dekt,antenvedat alle kompetansemålafor trinnetblir dekti løpetav året,eller vedat detvert samordnamellomkollegerpåhøgare/lågaretrinn om fordelingav

kompetansemål.

Innhaldet i lokale planar (årsplanar eller tilsvarande)

5. Sulakommuneskalsørgje for at Langevågskuleharårsplanareller tilsvarende periodeplanarfor faga der kjenneteiknpåulik gradav måloppnåing,detvil seiemål på læring,blir oppgitt,ikkje nødvendigvisfor alle kompetansemåla,meni alle fall for grupperav kompetansemål.

Skolensarbeid med individuelle opplæringsplanar

Skolensplikter somvedkjemenkeltvedtakom spesialundervisning

6. Sulakommuneskalsørgje for at Langevågskulefattar enkeltvedtakom rett til

spesialundervisningi samsvarmedforvaltningslova. Sulakommuneskali sambandmed dettesjå til at Langevågskule:

a. I enkeltvedtakom spesialundervisninggjer dettydelegkva for

opplæringstilbudelevaneskalha,vedå angiom detvert opnafor avvik frå LK06 i størreeller mindregradeller ikkje

Særleg om klassensin plan

7. Sulakommuneskalsørgefor at Langevågskulesamordnar IOP medklassensin periodeplan.Sulakommuneskali sambandmeddettesjå til at Langevågskulelagar rutinerfor å utarbeideindividuelle opplæringsplanarderdetkjem fram kva for delar av fagetelevenskal følgje planenfor denordinæreundervisninga.

5. Kartlegging

I etterkantav intervjuablei detsendtut kartleggingsspørsmåltil læraranesomdeltoki

tilsynet. Desseinngårikkje somendel av lovlegheitskontrollen,mensomeit grunnlagfor å få breiareinformasjonog forståing for tematikken knytta til lokalt arbeidmedlæreplanane.

Følgjandepunktoppsummererresultata av kartleggingsdelen:

- Spørsmålom skoleeigarfastsett retningslinjerfor kva lærebøker/læremidlarsomskaltakast i bruk:

Har ikkje lengerlæreboknemndi kommunen.Innkjøpdrøfastpårektormøte

- Spørsmålom erfaringar med læreverka– er det samsvarmellom læreverkog læreplan?

Inneheldlæreverketreferansartil kompetansemålai læreplanen?

Vore i fasemedutskifting av lærebøker.Bøkeneer i trådmedkunnskapsløftetog visertil kompetansemåla.I kunstog handverkikkje læreverk.

- Spørsmålom tiltak for å hevekompetanseni lokalt arbeid med læreplanar:

Ikkje særskiltskuleringpålokalelæreplanar.Lagalæringstrappari matteog norsk=lokale læreplanar.Lokaleplanari andrefag pågår

- Spørsmålom læreplanenhar endra måten ein jobbe på som lærar:

Meir fokuspåmål og måloppnåing.Klargjeremålafor elevanei mål for timen og mål for veka.Bevisstheitpåom ein når måla.

- Spørsmålom korleis læreplanenfungerer som arbeidsverktøy:

Blir eit kontrollorganpådetein harsettsegsommål.Læreplanenblir eit arbeidsverktøyved utarbeiding av vekeplanar

- Spørsmålom læreplanensin relevans,omfang og nivå:

Bra i forhaldtil relevans.Nedjusterei forhaldtil enkeltefag dåkravai LK06 er høg.

- Spørsmålom kva somer dei konkrete utfordringaneknytta til læreplaneni faget no:

Tidsbrukenpåå lagelæreplanar.Utfordring vedskifte av læreverk.

6. Oppfçlging av tilsynsresultat – krav om eigenerklæring om at lovbrota er retta.

Tiltak for å rettelovbrotaskalsetjasti verk umiddelbart.

Sulakommuneskalgje ei skriftleg erklæringpåat lovbrotaer rettaog dokumentereat dei kravasomer setter oppfylt i samsvarmedpålegga.

Erklæringaskalvisetil korleisrettinger gjort påsystemnivåog innehaldedei nyerutinane.

I dengraddeter moglegskalkommunendokumenterepraksisendringarsomviserat endringaer implementerti praksis,eventueltkorleisendringaer tenktgjennomført.

Frist for innsendingav slik erklæringer 31.01.2013.

7. Klage

Tilsynsrapportener eit enkeltvedtaketter forvaltningslova§ 2 bokstavb, og kanklagastpåtil Utdanningsdirektoratet.Ein eventuellklageskalsendasttil Fylkesmanneninnantre vekerfrå dettidspunktetunderretningom vedtaketer komenfram til kommunensomskoleeigar,jf.

forvaltningslova §§ 28 og 29. Sjå forvaltningslova§ 32 om utformingav klage.

Med helsing

Alv Walgermo JorunnØenNesje

Utdanningsdirektør Rådgivar

Vedlegg:

1. Oversiktover innsendtdokumentasjon 2. Navnpådei intervjua

Vedlegg 1: Oversikt over innsendt dokumentasjon

Dokumentasjon frå skoleeigar:

Utgreiingfrå kommunenvedkommunalsjefkultur og oppvekst

Systemfor kvalitetsvurderingav verksemdetter opplæringslovai Sulakommune(vedlegg1) Strategiplanfor kompetanseutvikling2005-2008«Kunnskapsløftet - den nyeskulereforma»

(vedlegg2)

Fag- og timebyteplanfor kommunen1.-7. trinn pr. 01.08.2010,og fag og timebyteplanfor Sulaungdomsskule2010/11 (vedlegg3)

Saksframleggtil Fagutvalfor oppvekst«Oppvekst– strategi for systematiskkvalitetsutvikling 2012-16, møtedato31.01.2012(vedlegg4)

Referatfrå møte i oppvekstutvaletom skuleeigaranalyse2012(vedlegg5) Tilstandsrapportfor grunnskuleni Sula,datert 18.05.2012(vedlegg6)

Prosjektbeskrivelsemed arbeidstittel:Styrkeog videreutvikletverrfagleginnsatsfor barn og unge(vedlegg7aog 7 b)

Refleksjonsnotat: «Utfordringarkommunenstår overfor slikegsomleiar serdet no.»

Dokumentasjon frå Langevåg skule:

Utgreiingfrå rektor

Fag- og timebyteplanfor Langevågskuledatert pr. 01.08.2010for skuleåret2010/2011 Kalender/infohefte

Metodeheftefor Langevågskule2011-2012

Informasjonsheftefor vikararog nytilsette2011-2012

Metodeheftefor Langevågskule2010-2011med læringstrappari matematikkog norsk Elevundersøkelsen(2007-2012)- Langevågskule

Lærerundersøkelsen(2007-2012)- Langevågskule Skolensi samlavurderingog val av satsingsområde Organisasjonsanalysegjennomførtskoleåret2011/12 Ståstedsanalysegjennomført2012

Årsmelding-Langevågskule2011

Skulevurderingsdokumentfor Langevågskule-2010med skolensinepedagogiske satsingsområde

Evalueringav skuleåret2009/2010og 2010/2011 Handlingsplan- arbeidsmiljø

Møteplanarfor Langevågskule- hausten 2011og vårhalvåret2012med plan for innhaldav diversemøtar

Planfor vurdering

Mappemedenkeltvedtak,halvårsplanarog IOPfor 3. og 7. trinn, skuleåret2011/2012 Ny kartleggingsplan2012/2013

Planarfor 3. trinn i matematikkog norsk Planarfor 7. trinn i matematikkog norsk Planarfor kunstog handverkfor 7. trinn

Eksempelpå målprøvefor 3. trinn i matematikk Rutineri høve§ 9a (oppll.kap9a)

Ettersendteksempelpå mal for norsk/leseopplæring Ettersendteeksempelpå enkeltvedtakog ein IOP Ettersendteutfylte vekeplanarfor 3., 4. og 7. trinn med

Ettersendtfag- og timebyteplandatert pr. 01.08.2010-Sulakommune Ettersendtmål i norsk1. klasse

EttersendtÅrsplan2011/12i Fag:N&M Kompetansemåletter 7. trinn (naturfag)

Vedlegg 2: Namn på dei intervjua

Namn: Funksjon

ElnaHesjedal Kontaktlærar3. kl

Jan-Egil Tryggestad Kontaktlærar3. kl

AslaugHaugland Kontaktlærar7. trinn

Tor A Kroken Timelærar7. trinn

Marit ToneAasen Rektor

AnneGretheSkjærseth Kommunalsjef(skulefaglegansvarleg)