LOKALT ARBEID MED LÆREPLANAR OG SKOLEBASERT VURDERING

Sulakommune

v/skolefagleg ansvarleg og rektorvedSulaungdomss kule

TILS YNSRAPPORT

LOKALT ARBEID MED LÆREPLANAR OG SKOLEBASERT VURDERING

SULA KOMMUNE – SULA UNGDOMSSKULE

Arkivnr.: 2012/1449 Dato:20.12.2012

Tilsynsteam:JorunnØenNesje,Annhild MereteLorentzenog JørnAndersThomassen

Innhold

1. Temafor tilsynet...3

1.1 Innleiing...3

1.2 Kommunensitt ansvar... 3

1.3 Overordnaformål medtilsynet...3

1.4 Lokalt arbeidmedlæreplanar...4

1.5 Skolebasertvurdering... 5

1.6 Individuelleopplæringsplanar...5

1.7 Avgrensingav tilsynet... 5

2. Gjennomføringav tilsynet... 5

2.1 Rettsleggrunnlagfor tilsynet...5

2.2 Tilsynsmetoden...6

2.3 Gangeni tilsynet...6

3. Kva er kontrollerti tilsynet...6

3.1 Skoleeigarsineplikter i sambandmedlæreplanarbeidet...6

3.1.1 Skoleeigarsitt systemfor å sikreforsvarlegelokalelæreplanar...7

3.1.2 Skoleeigarsinerutinarfor å sjåtil at skolebasertvurderingblir gjennomført...9

3.1.3 Kvalitetssikredenplanlagtefag- og timefordelinga...10

3.2 Skolensineplikter i sambandmedlæreplanarbeidet...11

3.2.1 Planlagtfag- og timetallsfordeling...11

3.2.2 Rektorsi organiseringav detlokaleplanarbeidet...12

3.2.3 Innhaldeti lokaleplanar(årsplanar)...14

3.2.4 Skolebasertvurdering...16

3.3 Arbeid medindividuelle opplæringsplanar...17

3.3.1 Skolensineplikter somgjeld enkeltvedtakom spesialundervisning...17

3.3.2 Rettentil individuell opplæringsplan... 19

3.3.3 Særlegom klassensin plan...19

3.3.4 Innhaldeti dei individuelle opplæringsplanane...21

3.3.5 Sammenhengmellom IOP og halvårsvurdering...22

4. Påleggom endring...23

5. Kartlegging...25

6. Oppfølgingav tilsynsresultat– krav om eigenerklæringom at lovbrotaer retta...25

7. Klage...25

1. Oversiktoverinnsendtdokumentasjon...25

2. Namnpådei intervjua...25

Dokumentasjonfrå skoleeigar:...26

Dokumentasjonfrå Sulaungdomsskule:...26

Vedlegg2: Namnpådei intervjua...28

1. Tema for tilsynet

1.1 Innle iing

Tilsynsverksemdaskalbidra til at barnog ungefår oppfylt rettanesinetil ei likeverdig opplæring.Utdanningsdirektorateter gitt i oppdragfrå Kunnskapsdepartementetå førebuog organiseregjennomføringaav tilsyn medoffentleg grunnopplæringi Norge.

Tilsynetskalkontrollereat viljen til lovgivar vert realisert slik denne er uttrykt i lov eller i medhald av lov. Dersomplikteneikkje vert overhaldne, skaltilsynsmyndigheita påleggje endringar i praksisenhosskoleeigarog/ellerhosskoleleiinga.

Temafor dettetil syneter læreplanverket,nærare bestemtdetlokalearbeidetmed

læreplanane. Temaetvert regulert i opplæringslova av 17. juli 1998nr. 61(oppll.)§ 2-2 om omfangetav grunnskoleopplæringa i tid, § 2-3 om innhald og vurderingi opplæringa, § 5-5 om individuell opplæringsplan, forskrift til opplæringslova av 23. juni 2006nr. 724§ 2-1 om skolebasertvurdering,§ 3-1 fjerdeog femteleddom rett til vurdering, og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet(LK06).

1.2 Kommunen sitt ansvar

Sjølv om opplæringslova leggansvaretpåskoleleiinga og detpedagogiske personaletfor den daglegegjennomføringa og etterlevingaav dei kontrollertereglane,vil detvere kommunen somhardetoverordna ansvaret.Det vert ogsåpeika pådettevedat opplæringslova § 13-10 om forsvarleg systemfor oppfølgingav lovkrava utgjer ein del av dei rettslegekrava somer gjenstandfor granskingi tilsynet.Det er kommunensomskoleeigarsommåsørgefor at skoleleiinga veddei kontrollerteskolaneetterleverkrava og pliktenei lova, og at dei tilbyr dei tenesteneog aktivitetanesomlova krev. Sjølv om skolenhardetdaglegeansvaretfor at lovkrava relaterttil lokalt arbeidmedlæreplanar blir etterlevdog oppfylt, er detkommunen somer ansvarleg for at elevanesinerettar blir oppfylt og somderforer adressatfor eventuelle påleggom endring i samsvarmedopplæringslova§ 14-1 tredjeledd.

1.3 Overordn a formål med tilsynet

Lovreguleringer eitt av statensine verkemiddel for å styresamfunneti ei ønska retning.

Tilsynetskalkontrollereat viljen til lovgjevarvert realisert slik denneer uttrykt i lov eller i medhald av lov. Dersomplikteneikkje vert overhaldne, skaltilsynsmyndigheita påleggje endringar i praksishosskoleeigarog/ellervedskolen.

Læreplanener detstyringsdokumentetsomkanskjebetyrmestfor skolensin praksis,og som vendersegdirektemot kjerneni skolensine oppgåver, detvil seie mot skolensine mål og innhald. Eit tilsyn meddetlokalearbeidetmedlæreplanener såleis eit sentraltverkemiddel for å få innsyni og kontrollerekorleislokaleinstansar tek i vareoppgåvene og pliktenesinei arbeidetmedå planlegge,organisere,underviseog evaluereut i frå læreplanensom

referanseramme,medei likeverdigopplæringfor alle somsiktemål.At detkanfå alvorlege

konsekvenserom detlokalearbeidetmedlæreplanar ikkje vert skjøtta etterforventningane, vert påpeika for eksempelgjennomfølgjandeformuleringi St.meld.nr. 31 (2007-2008)¹:

”… Det er imidlertid utfordringerknyttet til måtenKunnskapsløfteter utformetpå.

LæreplaneneiKunnskapsløftethar klare mål, menoverlatermyeav arbeidetmedå leggeoppundervisningeni tråd medmålenetil detlokalenivået.Dettekanføretil storevariasjonermellomkommunerog skoleri kvalitetenpå delokaleplanene,og dermedogsåinnholdeti opplæringen.”

Hovudformåletmedtilsyneter å sikreat elevanefår ei likeverdig og tilfredsstillande

opplæringi tråd medformålsparagrafenog læreplanensine intensjonar uavhengigav kvar ein bur i landet.

Hovedformåletmedtilsynetomfattarfølgjandedelmål:

- at skoleeigaraneog skolanedrive systematiskplanleggingsarbeidsombyggjer på, vidareutviklar og konkretisererLK06

- at skolebasertvurderingkanverke someit grunnlagfor utviklings- og planleggings- og undervisningsarbeidi skolen

- at skoleeigarane og skolanesørgjer for at elevar medrett til spesialundervisningfår planlagtog vurdertopplæringa si medutgangspunkti ei vurderingav og avveging mellom læreplanverketsine mål og intensjonar og elevensine føresetnader.

1.4 Lokalt arbeid med læreplanar

Læreplanverket, somer heimla i opplæringslova medtilhøyrandeforskrifter, utfyller skolen sine plikter til innhaldet i undervisninga i detenkeltefag og pådei ulike klassetrinna

(kvalitet), samtkor mangeundervisningstimar dei forskjelligefaga skalha(kvantitet).

Skolaneskaldrive undervisningi trådmeddei nasjonalelæreplanane. Læreplanener såleis eit sentraltverkemiddelfor at elevaneskalfå ei tilfredsstillandeopplæring og nåmåla i

formålsparagrafentil opplæringslova.

SamtidigsomLæreplanverketfor Kunnskapsløftet(LK06) er eit regulerandeog forpliktande dokumentfor skolen,er intensjonenat læreplanverketskaltilpassast, konkretiserastog brukastskjønnsmessig. Skolenharderforstor innverknadpåkorleislæreplanar blir omforma og vidareutvikla lokalt. Læreplanener ikkje utformasomeit ferdig dokumentsomkan

implementerasti praksis,menmåvidereutviklast, omformast,operasjonaliserastog forankrast lokalt.

LK06 representererei endringsammenlikna medtidlegarelæreplanar. Den leggfærre føringarfor korleisundervisninga skalgjennomførast. Dentradisjonelleskildringaav kva lærestoffein skalarbeidemedpådeulike trinna i dei ulike faga, samt omtaleav

arbeidsmetodar, er i LK06 erstattetmedkompetansemålfor faga somelevaneskalhanådd vedutgangenav hovudtrinna. Sammenlikna medtidlegarelæreplanar styrerLK06 dermed vedå formulereforventningar til resultatog i mindregradvedå foreskrive korleis

undervisningaskalutformast. Hensikta er at skoleni høgaregradskalkunnetilpasseinnhald, arbeids- og organiseringsformertil lokaleog individuelle omsyn,medhøgaremåloppnåing somresultat.Dettevert uttrykt slik i St.meld.nr. 31 (2007-2008):”Intensjonenei

1

Kunnskapsløfteter at lokal dekomponeringav målenei denasjonalelæreplaneneog valg av lærestofftil dissemåleneskalbidra til tilpassetopplæringi tråd medlokaleforhold og prioriteringer.” (s. 71)

1.5 Skolebasert vurdering

Hensikta meddetlokalelæreplanarbeideter å gi læreplanenei lokal forankringgjennom vidareutvikling og tilpassing. Dettekrev at planlegginga kangjerastpå grunnlagav

systematiskkunnskapom skolen.Det aukahandlingsrommeti utforminga av undervisninga er derforfølgt av eit aukaansvarfor vurderingog rapportering.Gjennomsystematisk vurderingav eigearbeid,skal skoleeigarog skolar kunnestakeut kursog finne strategiar for vidare planleggings- og undervisningsarbeid.Det lokaleplanarbeidetmåderforknytasttett til skolensitt ansvarfor å gjennomføreskolebasertvurdering,samtskoleeigarsitt ansvarfor å sjå til at detteblir gjennomført,jf. opplæringslova § 2-1.

1.6 Individuelle opplæringsplana r

I utgangspunktetgjelderlæreplananefor dei respektiveskoleslaga ogsåfor

spesialundervisning.Denindividuelle opplæringsplanenskalbidratil å sikreat elevar med spesialundervisningfår eit likeverdigog tilpassa opplæringstilbod (jf. § 5-5). Samtidiger det eit avgjerandeprinsippat detspesialpedagogisketilbodetblir gjennomførtsomein integrert del av detårlege arbeidetsomelles gårføresegi skolennårdetgjeld planlegging,

iverksetting,gjennomføringog vurderingav opplæringstilbodettil denenkelte.

1.7 Avgrensin g av tilsynet

Tilsynsrapportengir ikkje ei heilskaplegvurderingav skoleeigarog skolen.Rapporten omhandlerberreresultatfrå tilsynetpådettemaetsomherer valt og gjennomført.

Tilsynsmetodener ikkje designa for å vurderedentotalekvalitetenpådetteområdet.Tilsynet avgrensar segderfortil å vurdereregeletterleving pådetoppgitte området.Det er opptil den enkeltekommuneog skoleå bestemmekorleisopplæringenskalutformast, sålengedeter innanfor ramma av lov og forskrift.

2. Gjennomfçring av tilsynet

2.1 Retts leg grunnlag for tilsynet

Etteropplæringslova § 14-1 andreleddhardepartementetheimeltil å føretilsyn med offentlege skolar. Dennerettener delegerttil Fylkesmannen.Tilsynsmakta skalhatilgangtil skoleanleggog dokumentasjon.

2.2 Tilsynsmetoden

Tilsynetinneheldto hovudaktivitetar:

i) Undersøking av praksis(hostilsynsobjekta), og ii) Påleggom korreksjonav lovstridigeforhold.

Fylkesmannenutarbeider ein tilsynsrapportfor kvar skolesomer gjenstandfor undersøking i tilsynet.

Tilsynetharvorte gjennomførtvedå henteinn og vurderedokumentasjon,skriftlege utgreiingarog munnlegeopplysninger.

Fylkesmannensine konklusjonar er omtaltsomlovbrot og blir følgt oppav pålegg.I tillegg operererfylkesmannenmedtilrådingar.

- Pålegger rettsleg bindandekrav til skoleeigarom å gjere visseendringar for å gjenopprettelovleg praksis.Heimelfor påleggom rettinger opplæringslova § 14-1 tredjeledd.

- Tilrådingarer rådfrå fylkesmannensomskoleeigarikkje er rettsleg forplikta til å følgje. Fylkesmannensine tilrådingargjeld endringar somettervår vurderingvil styrkeelevanesin rettstryggleik.

2.3 Gangen i tilsynet

Varselom tilsyn medpåleggom å sendeinn utgreiingog dokumentasjontil kommunenog skolanedatert27.02.2012

Mottak av dokumentasjonog utgreiingfra kommunenog skolane20.06.2012 Opningsmøteog intervju i kommunensine lokale27.09.2012

Varselom vedtakog førebelsrapportdatert26.10.2012 Sluttmøtei kommunensine lokale31.10.2012

Tilbakemeldingpåvarselom vedtakog førebelsrapportfrå kommunen13.11.2012 Endelegrapportmedvedtakmedpåleggom retting20.12.2012

3. Kva er kontrollert i tilsyn et

3.1 Skoleeigar sine plikter i samband med læreplanarbeidet

Kommunenskal, etteroppll. § 13-10 andreledd,etablereeit forsvarleg systemsomsikrar at alle krava i lova blir oppfylt. Forarbeida²leggfølgjandeføringar for skoleeigarsitt system:

Systemetskal vere eigna til å avdekkeeventuelleforhold som er i strid med lov og forskrift.

2

Det vert føresettjamlegresultatoppfølgingog vurderingav om lovverketvert etterlevd.

Systemetskal sikre at det blir sett i verk adekvatetiltak for å gjenopprette lovleg tilstanddersomlovbrot vert avdekka.

Skoleeigarane stårfritt til å utformedeira eignesystemsomer tilpassa lokale forhold.

Desseminimumskrava skalknyttasttil detlokalearbeidetmedlæreplanane. Detteinnebærat:

detlokalearbeidetmedlæreplanarskal kvalitetssikrast skolebasertvurderingblir jamleggjennomført

denplanlagde fag- og timefordelingenvert kvalitetssikra.

Innhaldet i minimumskrava blir skildranedanfor.

3.1.1 Skoleeigar sitt system for å sikre forsvar leg e lokale læreplan ar Skoleeigarhar ansvarfor at skolanelagar og jobbar etterlokaleplanar somtek i vareLK06.

Skoleeigarmåderforhaeit systemsomsikrar at detvert utvikla lokaleplanar for opplæringa og at desseer i tråd medmål og prinsippi LK06³, jf. oppll. § 13-10 annetledd,smh.§ 2-3 og forskrifta § 1-1.

Vidare måskoleeigarsjåtil at dei lokaleplananetek i vareelevensin rett til å kjennemåla for opplæringa, kva somblir vektlagti vurderinga av kompetansenog kva somer grunnlagetfor vurdering,jf. forskrifta § 3-1 fjerdeog femteledd⁴.

Rettslegekrav

Skoleeigarskalkunnedokumentereeit systemsomsikrar at skolaneutviklar eller hartilgang til lokalelæreplanar for opplæringasomtek i varemål og prinsippi LK06.

Skoleeigarskalinnhentedokumentasjonfrå skolensomgjer skoleeigari standtil å bedømme om dei lokalelæreplananetilfredsstillerkrava i læreplanverketog forskrifta § 3-1, samtat skolanenyttarplananei praksis.

3Innledning til trykket utgave av LK06, s. 10: ” Skoleeigar (kommune, fylkeskommune eller annen skoleeigar ) er ansvar leg for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift, herunder læreplaner. Læreplanane i faga forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, korleis opplæringen skal organiseres og hvilke

arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på loka lt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg vere en oppgave å fordele innhold mellom årstrinn. Generell del, læringsplakaten og læreplanane for fag er grunnlaget for skolens planlegging av opplæringen. Skoleeigar kan fastsette lokale læreplaner i faga som r amme for den enkelte skoles videre arbeid med planer for opplæringen. Skoler og bedrifter må selv vurdere hvilken

organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som er best egnet til å realisere innholdet i læreplanen for den enkelte elev, lærling og lærek andidat”.

4”Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæring a og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. opplæring slova § 13 - 10 fçrste ledd.”

Dokumentasjon

Fråskoleeigarer deter sendtinn «Systemfor kvalitetsvurderingav verksemdetter

Opplæringslova- i Sulakommune».Dettedokumentetsomer utarbeiddi 2007er lagasom eit systemsomskal oppfylle kravetsomer setttil skoleeigaretteroppll. § 13-10. Dendelen av systemetsomer mestrelevantfor å opplyseom kommunensitt systemfor å kvalitetssikre skolanesitt arbeidmedlæreplananeer «pkt.2.1 Sjekklistei høvetil opplæringslova».Her finn ein eit sjekkpunktpåoppll. § 2-3 om innhaldeti opplæringa. Dette gårpålovkravetom at opplæringskalværei samsvarmedgjeldandenasjonaleog lokalelæreplanar.Det er henvist til lokalelæreplanar,og rektor/lærarer settoppsomansvarlege.Sjekklistaharei kolonne medoverskrifta«OK – Dato,sign.ansv.»somsynestå veremeintsomsjekkpåat kraveter kontrollert. Det kjem ikkje fram dømepåutfylt skjemasomdokumentererat oppfølgingdeter lagt opptil faktisk blir gjennomført.

Det kjem fram av intervju at detsidandetnemndekvalitetssystemetvart lagai 2007har vore fleire skifte i skolafaglegansvarlegpåkommunenivå.Det kjem fram at rektoraneharulik forståingav kva kommunenivåsetsomkrav til detlokale læreplanarbeidet utepåskolane. Det er ikkje utarbeiddmalareller retningslinjerfor dettearbeidetpåkommunenivå.

Kommunenivåharhellerikkje hattpraksisfor i samleinn lokalelæreplanarfor kontroll eller kvalitetssikring.Ny leiing påkommunenivåharsettbehovetfor avklaringarog betrestruktur påkorleis detlokalelæreplanarbeidetskal drivast,menharavventakonklusjonanei dette tilsynetfør tiltak blir setti verk.

Det kjem fram av innsendtstrategiplanfor kompetanseutviklingfor perioden2005-2008at nokoav detnyei skolereformamednyelæreplanarav 2006, er at skolanefår størreansvarfor å vurdereog bestemmeinnhaldog arbeidsmåtari faget.Vidarekjem detfram at detvar planlagtskoleringom dei nyelæreplananei 2005.

Vurdering

Fylkesmannenserat deti plananeer intensjonarom at skoleeigarnivåskal kvalitetssikredet lokalearbeidetmedlæreplananeutepåskolane.Likevel, ut frå detsomer gjort greiefor over, finn ikkje fylkesmannenat detfram til no hareksistert eit operativtinternkontrollsystem, som påein systematiskmåteskaffartil veieinformasjonom detlokalelæreplanarbeidet, eller kvalitetssikrarinnhaldeti dei lokalelæreplanane.

Vi registrererat ny skolefaglegansvarlegharavdekkaulik forståingmellom skoleleiaraneav kva kommunenkrev av lokalt læreplanarbeidog har avdekkafor dårlegkvalitet på dette arbeidet.Fylkesmanneserpositivt påat deti sambandmedtilsyneter setti gangprosessarfor å betrekvalitetenpådetlokalelæreplanarbeidet.

Det utarbeiddekvalitetssystemetetteroppll. § 13-10 serikkje ut til å vereimplementerti organisasjonen, i alle fall ikkje nårdetgjeld å sikreat lov- og forskriftskravsomvedkjem lokalt arbeidmedlæraplanane.

Konklusjon

Skoleeigarharikkje eit operativtsystemsomsikrar at detvert utvikla lokaleplanar for opplæringa og at desseer i trådmedmål og prinsippi LK06, jf. oppll. § 13-10 andreledd, smh.§ 2-3 og forskrifta § 1-1.

3.1.2 Skoleeigar sine rutin ar for å sjå til at skolebasert vurdering blir gjennomført

Skoleeigarskalsjåtil at skolanevurderermåloppnåing i samsvarmedlæreplanverket.

Skoleeigarer ansvarleg for at skolanejamlegvurdereri kva gradorganiseringa,

tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nåmåla somer fastsett i LK06, jf. oppll. § 13-10 andreledd,smh.forskrift til oppll. § 2-1⁵.

Rettslegekrav

1. Kommunenskalhaeit skriftleg systemder følgjanderutinar for gjennomføringav skolebasertvurderinginngår:

a. Skoleeigarskalinnhenteskriftleg dokumentasjonfrå skolenfor å bedømaom vurderinga innhaldsmessigtilfredsstiller krava i regelverket.

b. Kommunenskalharutinar for oppfølgingav arbeidetmedskolebasertvurdering,detvil seiesettei verk nødvendigetiltak

2. Skoleeigarskalsjåtil at vurderinga vert gjennomført jamleg, i detminsteårleg.

Dokumentasjon

Skoleeigarsitt systemfor å sjåtil at skolanegjennomførerskolebasertvurderingfinn ein i kommunensitt kvalitetssystemetteroppll. § 13-10, somogsåer nemnti kapitteletover.Her finn ein i kap3 medunderpunkta3.1,3.2 og 3.3 skildraverktøyfor å vurderekvalitetenpå opplæringa.Kap. 4 omtalareksternvurderingi regi av «NordreSunnmøre

Kompetanseregion».

Ulike aktivitetarsomvil vereein del av denskolebasertevurderingaer lagt inn i ein årsplan somtidfestaraktivitetanetil månad, og nemnerkvensomer ansvarlegfor gjennomføringa.

Det kjem fram gjennomintervju at detharvore settbehovfor å revideresystemetfor å få det meir funksjonelt.Skoleeigarsi utgreiingviser til planom å hapåplassein revidertversjoni løpetav hausten2013.

Sulakommuneharsøktom og fått innvilga rettleiingfrå rettleiarkorpsi regi av

Utdanningsdirektoratet.Dettearbeidetstartaoppvinteren/våren2012.I sambandmeddette harein tatt i bruk verktøysom«Ståstedsanalyse»og «Organisasjonsanalyse».Det er vedlagt ei saksutgreiingfor politisk sakom strategifor systematiskkvalitetsutviklingi skolanefor perioden2012-2016.Her leggein opptil at nemndeverktøyfor analyseog vurderingskal nyttastannakvartår. Det er i saka settoppeit årshjulsomvisernårulike vurderingsaktivitetar skalgjennomførast.

Vurdering

Ut frå fylkesmannensi vurderingvil bruk av ståstadsanalyseog organisasjonsanalyse tilfredsstille kravatil skolebasertvurderingsomligg i forskrifta til oppll. § 2-1. Det er dåein

5Forskrift § 2 - 1: ”Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organise ringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomfçrt etter fçresetnadene.”

føresetnadat alle elementai analyseverktøyavert nytta.Ikkje berrekartleggingsdelane,men ogsådrøftinganeav kva somharskaptresultataog kva følgjer denkunnskapenom eiga verksemdein får fram skalfå for endrapraksisog nyetiltak.

Det kjem fram at nemndeanalysarskalskjeannakvartår, menat ein kvart år skaldrøfteog følgje oppresultatfrå elevundersøkingarog nasjonaleprøvar.

Konklusjon

Skoleeigaroppfyller kravasomer setttil dei nårdetgjeld å sjåtil at skolanejamlegvurdereri kva gradorganiseringa,tilretteleggingaog gjennomføringaav opplæringamedverkartil å nå målasomer fastsetti LK06, jf. oppll. § 13-10 andreledd,smh.forskrift til oppll. § 2-1⁶.

3.1.3 Kvalitetssikre den planlagte fag - og timeford eling a

Skoleeigarskalsikreat fag- og timefordelingablir planlagti samsvarmedforskrifta. Dette kangjerastentenvedat detvert utarbeidd ein fag- og timefordelingsplanpåkommunenivå eller vedat skoleeigarsertil at dettevert gjennomført somføresett påskolenivågjennom jamlegkontroll eller rapportering,for eksempelgjennominnhentingav fag- og

timefordelingsplanar, jf. oppll.§ 2-2 smh.forskrifta § 1-1⁷.

Rettslege krav

Skoleeigarskalhaeit systemfor å sikreat fag- og timetallsfordelinga blir setti verk i tråd medregelverket,

- vedoppdateringav obligatoriskefag- og timefordelingsplanar påkommunenivå - gjennomjamlegrapporteringav skolanesin fag- og timefordelingsplanar

Dokumentasjon

Av innsendtdokumentasjonfinn ein fag- og timefordelingsplanarfor barnetrinnetog ungdomstrinnetfor skoleåret2010/11.Det vert opplystat desseer vedtattpolitisk. Det er ikkje gjort politiskevedtakom fag- og timefordelingadei sisteto åra.

Det li gg ikkje føreskriftleg delegeringav vedtakom fag- og timefordelingtil skolenivå. Det blir ikkje frå skoleeigarsi sidekontrollertspesifiktat skolaneplanleggut frå sentraltvedtekne fag- og timefordelingsplanar.

Ved gjennomgangav innsendtfag- og timefordelingsplanfor barnetrinnetfinn ein at

fagnemninganeikkje er oppdatert.RLE-faget(religion livssynog etikk) harendånemninga KRL, for naturfager dentidlegarefagnemninganatur- og miljøfag nyttaog for mat og helse nyttarein framleisnemningaheimkunnskap.Det kjem ogsåfram avvik frå sentraltbestemt plannårdetgjeld totalt timetal. Nokrefag harfleire timar ennsentralplankrev, medanandre harfærre(matematikkog kunstog handverk).

6Forskrift § 2 - 1: ”Skol en skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter fçresetnadene.”

7Forskrift til oppll. § 1- 1: ”I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for

Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag og timefordelinga.”

I tilbakemeldingafrå Sulakommunepåførebelsrapport viserkommunentil at deti 2010vart bestemtå brukedenfleksibletimen til å styrkefagetengelsk.Dettesamsvararmedat

innsendtfag- og timefordelingsplanharhøgaretimetalennsentraltgitt plan.

For ungdomstrinneter fagnemninganekorrekte.Det er herinnført ei ordningmed«elevtid»

somhentartimar frå ulike fag, mendet er ikkje gjort tydelegkva for fag timaneer hentafrå.

For ungdomstrinnetstemmertotalt timetal medsentralnorm.Av intervjuakjem detfram at ein harendraordningamed«elevtid»,mendeter ikkje dokumentertkorleisdettehar påverka fag- og timefordelingsplanen.

Fråskoleåret2010/11til 2011/12vart detikkje gjort endringari sentralfag- og

timefordelingsplan. For skoleåret2012/13er detgjort endringarpåungdomstrinnetfor 8.

årsstegetvedat deter innført valfagog medmindreendringarfor andrefag og for totalt timetal.

Innsendtkommentartil førebelstilsynsrapportutdjuparog forklararkvifor kontrollrutinane rundtfag- og timeforedlingsplananehar voremangelfullei detsiste.

Vurdering

Fylkesmannenvurdererat kommunensi sikring av at detvert undervistettersentraltgitte fag- og timefordelingsplanarikkje er godnok. Dettebyggjerpåavdekkaavvik påbarnetrinnetog at detikkje er lagt fram oppdatertefag- og timefordelingsplanarfor inneverandeskoleår.

Mangelpåkontroll frå skoleeigarsidekanmedføreat elevar ikkje får rett timetali alle fag.

Konklusjon

Skoleeigarharikkje eit tilstrekkelegsystemfor å sikreat fag- og timetallsfordelingablir setti verk i trådmedregelverket.

3.2 Skolen sine plikter i samband med læreplanarbeidet

Skolener pålagtei rekkje oppgåver i sambandmeddetlokalelæreplanarbeidet.Skoleeigar hareit overordnaansvarfor at skolaneutførersinelovpålagteplikter, jf. oppll. § 13-10 første ledd.

3.2.1 Planlagt fag - og timetallsfordeling

Skolaneskalhaplanlagtundervisningi dei fag og meddettimetall som gårfram av LK06, jf.

oppll. §§ 2-2 og forskrifta § 1-1.

Rettslege krav

Det totaletimetaletfor kvart hovedtrinnskalsamsvaremedtimetaletsomer sett for kvart fag i læreplanen.

Det er ikkje tillate å flytte timar i norsk/engelsk/matematikkmellomhovudtrinna.

Dokumentasjon

Det ligg førefag- og timefordelingsplanvedtattkommunaltfrå og medskoleåret2010/12.Det kjem fram at denneharvorebrukt frå og medvåren2012.Det blir opplystat endringanesom kom frå og medhausten2012for 8. årstrinni sambandmedinnføringav valfager lagt til grunnfor timeplanleggingainneverandeskoleåret.

Vurdering

Det vert vist til at kapittel3.1.3overder vi konkluderermedat skoleeigarsi kvalitetssikring av fag- og timefordelingsplanarikkje er tilstrekkeleg.Vi harikkje avdekkaat undervisninga somvert planlagtvedSulaungdomsskulehar avvik frå sentralt fastsettplan.

Konklusjon

Det er sannsynleggjortat dettotaletimetaletfor kvart hovedtrinnvedSulaungdomsskule samsvararmedtimetaletsomer settfor kvart fag i læreplanen.

3.2.2 Rektor si organisering av det lokale planarbeidet

Rektorskalharutinar for å kvalitetssikreat skolensitt arbeider i trådmedgjeldande læreplanar, jf. oppll. § 2-3 fjerdeledd, jf. oppll. § 2-3 fjerdeledd⁸.

Rettslege krav

Rektorskalharutinar for å kvalitetssikreskolensitt arbeidmedlæreplanar gjennom:

- entenfellesmalar for årsplanar og/ellertilsvarendeperiodeplanar eller kontroll av årsplanarog/ellertilsvarandeperiodeplanar

- å sikreat alle kompetansemåla påtrinnetog hovedtrinnetblir dekt,entenvedat alle kompetansemåla for trinnet blir dekt i løpetav året,eller vedat detvert samordna mellom kollegerpåhøgare/lågaretrinn om fordelingav kompetansemål.

Dokumentasjon

Følgjandeinnsendtdokumentasjoner relevantfor å dokumentereplansystemetrundtlokalt arbeidmedlæreplanane:

Halvårsplanfor 10. trinn for hausten2011og våren2012.Desseplananeviserlærestoffeti ulike fag fordelt på vekergjennomåret. Det er vist til lærebøkerog ein finn ulike

detaljeringsgradfrå fag til fag.

Lokallæreplani matematikkfor 8.-10. årstrinn. Desseplananehar følgjandekategoriar:

kompetansemål,konkretisering,aktivitetsmålog arbeidsmåtar,lærestoffog læremiddel, organiseringog vurdering.Plananeer utfylt for nokrekategoriar,men har store manglari forhold til det somsynestå vere intensjonen.I planenfor 10. årstrinner det berre kompetansemålasomer fylt inn.

8 Se fotnote 24

Lokallæreplani norskfor 8.-10. årstrinner bygdopp på ein annanmåte vedat

kompetansemålailæreplanener fordelt mellom årsstega,men her manglarinformasjonom konkretisering,lærestoffetc.

Det er ogsålagt veddømepå lokaleplanarfor andrefag,men med ulik oppbygging.

Det er lagt fram eigenmeir fullstendiglokallæreplanfor fagetutdanningsval,utarbeiddi 2008.

Det er ogsålagt veddømepå vekeplanar.Dessehar følgjandeinnhaldsmoment:informasjon til heimen,mål for vekaog oversiktover lekseri nokrefag frå dagtil dag.Mål for vekaer utforma somlæringsmål.

Det er opplystat deter pågangeit arbeidmedå få til fellesmalarfor detlokale læreplanarbeidet.Forslagtil slike er påhøyringpå skolen.

Det kjem fram av intervju at lærebøkeneer detviktigastegrunnlagetfor undervisninga.Ein harbrukt ein del tid påå utarbeidelokalelæreplanar,menein har manglafelles malar.Arbeid medå få slike påplasser pågangno. Det blir gitt uttrykk for at dethar vorevanskelegå få til lokalelæreplanarsomfungerergodtsomhjelpemiddeli planleggingaog gjennomføringaav dendaglegeundervisninga,og ein hari stor gradmåttastøttesegpålærebøker.Det blir opplystat lærebøkeneblir vurdertoppmot kompetansemålai læreplaneni prosessenmedå velje ut nyelærebøker.Det er ikkje lagt opptil nokonkontroll i ettertidt.d. vedeventuelle endringarav læreplanarfor fag. Denlokalelæreplaneni fagetutdanningsvalblir oppgittå ha vore grunnlagetfor undervisningai dettefaget, og harvoreein tenlegreiskapi arbeidet.

Det kjem ikkje fram at detforegårein kontroll av desseplanane,mendeter i og med initiativet til å få påplassfellesmalarnødvendigvisidentifiserteit behovfor meir einsarta planarbeid.

Det blir opplystat deter avsetttid til arbeidmedlokalelæreplanarvedstudie- og

planleggingsdagarog ellesinnanfordenarbeidstidaarbeidsgjevarhar høvetil å organisere.

Det blir opplystat detogsåer forventningarom at slikt arbeidforegåri delarav den arbeidstidalæraranedisponerersjølve.

Det er gjennomtilsynetikkje avdekkaat detgår føresegnokonspesifikksikring av at alle kompetansmålai fagablir dekka.

Vurdering

Hensiktenmeddettekontrollpunkteter å sikreat opplæringablir planlagti trådmeddentil ei kvar tid gjeldanelæreplanen.Det blir ikkje stilt somkrav at skolaneskalha fullstendige læreplanari alle fag der detteikkje er nødvendigfor å sikredekkingav alle kompetansemåla.

Det er greitt at ein vedplanleggingaav undervisningatek utgangspunkti lærebøker.

Lærebøkenesomer utarbeiddetterLK 06 vil trulegi stor graddekkjedei vesentlegastedelane av kompetansemålaog i nokrehøvekanskjealle. Det finst no ikkje nokosentral

godkjenningsordningav læreverk,og læreplananefor fag blir medulike mellomromendraog revidert.Dei sentralelæreplananefor fag er no meir dynamiskeenntidlegare.Dettekrev eit lokalt arbeidmedlæreplananesomsikrarat alle kompetansemålablir forsvarlegdekt gjennomdei tre åraelevanegårpåungdomssteget.

Fylkesmannen si vurderinger at detteikkje i tilstrekkeleggrader påplassvedSula ungdomsskule.

Konklusjon

Rektorharikkje tilfredsstillanderutinarfor å organisereskolensitt lokalearbeidmed læreplanar, vedat detverkener fastsettfellesmalar,eller settav malar,eller vedat det foregårein tilstrekkelegkontroll meddei lokaleplananesomblir utarbeidd. Skolenharheller ikkje tilstrekkelegerutinerfor å sikreat alle kompetansemålai læreplanenblir dekka.

Fylkesmannenharlikevel merkasegat deter pågangeit arbeidfor å betrekvalitetenpådet lokale læreplanarbeidet.

Det er avsetttid til lokalt arbeidmedlæreplanane.

3.2.3 Innh aldet i lokale planar (årsplana r)

Skolaneskalutarbeidelokalelæreplanar(årsplanareller tilsvarandeperiodeplanar) somlegg til rettefor undervisningi samsvarmedprinsippog mål i LK06, jf. oppll. § 2-3 fjerdeleddog forskrifta §§ 1-1 og 3-1 fjerdeledd⁹. Kunnskapsløftetstiller storekrav til detlokale

læreplanarbeidet.Skolenhartradisjoneltbådehattfri domtil å tolke og omformeplananeetter lokaleog individuelleomsyn.Regionaltog lokalt planleggings- og utviklingsarbeider heller ikkje noko nytt, på1980-talet blei lokalt planleggingsarbeidfor alvor sett pådagsordenvedat innføringa av målstyringkravdenyedesentraliseringsstrategiar. Det arbeidetsom

Kunnskapsløftetpålegglokalenivå er likevel langtmeir omfattendeog grunnleggjandeenn tidlegare. Årsaka er at Kunnskapsløftetikkje stiller oppbetingelsanefor undervisninga, men mål påelevanesin kompetanseog dugleik. Kompetansemåla kanveregenerelleog vage,og måoperasjonaliserast. Kompetansemåla gir mål for læring,ikkje mål på læring.¹⁰Skolenskal lagedenstrukturenfor opplæringensomLK06 ikkje gir. Dennestrukturenvert til gjennomå knytteresultatmåltil eit innhald, detvil seiekva skal ein lærenår.Målet medstruktureni undervisninga er å danneein progresjon,ein raud tråd,i lærestoffet.Denneskalskolensjølv utformegjennomdetlokale arbeidetmedlæreplanar.

Rettslege krav

Skolenskalhaårsplanareller tilsvarendeperiodeplanarfor faga der:

- kompetansemåla er brotnened/operasjonaliserti læringsmåleller tilsvarandeskildring av kva elevaneskalkunneeller meistre,detvil seiemål for læring,

- læringsmåla er knytt til eit undervisningsinnhald

- kjenneteikn påulik gradav måloppnåing er oppgitt, detvil seiemål på læring, ikkje nødvendigvisfor alle kompetansemåla, meni alle fall for grupperav kompetansemål.

9§ 2 - 3 fjerde ledd: ”Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomfçre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med § 1- 1 og forskrifter etter § 1 - 5.”

Forskrifta § 1 -1: ”I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapslçftet.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplana ne for faga og fag og timefordelinga.”

Forskrifta § 3 -1 fjerde ledd: ”Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent f or eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og atferd”.

Dokumentasjon

Det er i kapittel3.2.2over lista oppkva for planarsomkanknytasttil lokalt læreplanarbeid og somer sendtinn somdokumentasjon.

Sjølv om innhaldet og malar for innsendteplanarer ulike og i ulik gradutfylt, finn ein at lokaleplanarfinst.

Det er etablerteit systemder kompetansemålblir brotne nedgjennompraksisenmedå ha læringsmåli vekeplanane.

Dei ulike plananesomer sendtinn inneheldalle innhaldsmoment,kva for lærestoffsomskal gjennomgåast, og skildrar i nokongradarbeidsmåtar.

Det er oppgittat ein i stor gradogsåstøttarsegpåinnhaldsmomentog arbeidsmåtari læreverk medlærarrettleiingartil desse.

Kjenneteiknpåulik gradav måloppnåingmanglari alle innsendte planar.Nokrehar

«vurdering» somein av kategorianei planen,men underdenneoverskriftafinn ein av og til berrenokoom kva for vurderingsformer somskalnyttast, skriftleg eller munnlegetc., men vurderingskriteriermedkjenneteiknpåmåloppnåingmanglar.

Det kjem fram gjennomintervju at lærarararbeiderein goddel medvurderingskriteriersom ein del av lærararsitt planleggingsarbeid.Det kjem derimotikkje fram at detfinst

retningslinjereller eit gjennomgåandesystemfor korleisvurderingsarbeidetskal knytasttil kompetansemålai læreplanen.

Vurdering

Hensiktamed kontrolltemaeti dettekapitteleter å undersøkjeom detlokalelæreplanarbeidet utfyller dei betingelsanefor opplæringasomikkje er dektgjennomkompetansemålai sentral læreplan.Det som krevster at detlokalt blir gjort ei operasjonaliseringtil læringsmål,eit utval av lærestoffog val av arbeidsmåtarog ei avklaring/ fastsetjingav kriterier for måloppnåing.

Det lokalelæreplanarbeidetvedSulaungdomsskulesynest, ut frå dei undersøkingane fylkesmannenhargjort, eit stykkepåvegå oppfylle kravetom å utarbeidelæringsmålog å gje opplæringaeit innhaldog relevantearbeidsmåtar.Sjølv om dettekangjerastmeir strukturertog planmessig, vurderervi at kvalitetenpådettearbeidetvert betragjennomdet arbeidetsomfølgjer av påleggetgitt i sambandmedkravasetttil rektorsi organiseringav det lokalelæreplanarbeidet,jf. kap.3.2.2over.Vi vurderedetsåleisikkje somnødvendigå gje påleggpådettepunktet.

Sjølv om vi har inntrykk av at detblir gjort mykje braarbeid,i alla fall av enkeltlærar,medå utarbeidekriterier for måloppnåing,og medå informereelevaneom kva somkrevst i fagafor å oppnålåg, middelselleghøgmåloppnåing,er detfor skolen samlasettfor lite strukturog systempådettearbeidet.Elevanesin rett til å bli gjort kjent medkva somer målafor opplæringaog kva somblir vektlagti vurderinga, er såleisikkje godtnok sikra(jf. forsk. til oppll. § 3-1, 4. ledd).

Konklusjon

Skolenharlokaleplanarfor opplæringasomeit stykkepå vegbryt ned/operasjonaliserer kompetansemålai læringsmåleller tilsvarandeskildring av kva elevaneskalkunneeller meistreog læringsmålaer langtpåvegknytt til eit undervisningsinnhald. Kjenneteiknpåulik gradav måloppnåing, detvil seiemål på læring, er i sværtliten gradoppgitt.

3.2.4 Skolebasert vurdering

Skolaneskalgjennomføreskolebasertvurderingdermåloppnåing i samsvarmed læreplanfesta mål blir vurdert,jf. forskrifta § 2-1.

Rettslege krav

- Det skalvereei skriftleg vurdering.

- Det skalgjennomførastjamlege vurderingar, minimum kvart år.

- Vurderinga skalhandleom skolensitt arbeidnårdetgjelderorganisering,tilrettelegging og gjennomføringav undervisning.

- Vurderinga skalhandle om i kva gradskolensitt arbeidmedverkar til å nåmåla i LK06, detvil i detminsteseieei vurderingav måloppnåing (nasjonale

prøvar/kartleggingar/eksameno.l.), setti sammenhengmedanalyser av skolensitt undervisnings- og læringsarbeid.

- Involvertepartar vedskolenskaldeltai analyse- og konklusjonsarbeidet,detvil seieat ikkje berreskoleleiinga, menogsålæraraneeller representantar for læraranemådelta gjennomå analysereresultatog utformetiltak.

- Alle konklusjonar skalskriftliggjerastog kommuniserasttil involvertepartar og til skoleeigarsomgrunnlagfor avgjerderom oppfølgings- og utviklingstiltak.

Dokumentasjon

I rektorsi utgreiingkjem detfram at denskolebasertevurderingamellomannabestårav følgjandeaktivitetar:

Nasjonaleprøvar med drøfting av resultatai plenumog meir detaljert på trinna, og på liknandemåte drøfting aveksamensresultat,og her med samanlikningarmed fylkesnivå.

Elevundersøkingader leiingapeikarut kritiskeområdefor drøfting i kollegiet,av behovetfor endrapraksis/nyetiltak.

Årsmeldingarog tilstansrapportartil kommunenivå.

Gjennomførtståstadsanalyseog organisasjonsanalysei sambandmed bistandfrå

«Veilederkorps»

Rapportfrå eksternvurderingav «Veilederkorpset»frå våren2012er vedlagt.Påsamemåten harvi fått tilsendt«Ståstedsanalyse»og «Organisasjonsanalyse»gjennomførtvåren2012.

Med utganspunkti analysaneog vurderinganesomer gjort i kollegietmedhjelp av desse verktøyahar skolen peikaut sitt satsinsgområde(«Vurderingfor læring»).

Det er ogsåoversendtverksemdplanfor skolen for skoleåret2011/12.

Det kjem fram av intervjuaat lærarkollegietdelteki dettevurderingsarbeidet.Det vart ogsåi intervju nemntfleire tiltak somer setti verk pågrunnlagav denskolebasertevurderinga, mellom annaetableringav lesekurs,endringari vaktordningai friminutta, endringari bruk av veke-/ lekseplanarog endraorganiseringav undervisningai basisfaga.

Vurdering

Ved at detno er etablertei ordningmedå nytte «Ståstedsanalyse»og

«Organisasjonsanalyse»,vil ein om dessevert nyttaetterintensjonenoppfylle kravaein kan setjetil denskolebasertevurderingamedutgangspunkti forskriftene§ 2-1. Ut frå

gjennomgangav innsendtdokumentasjonserein at det utoverei systematiseringav dataom elevresultatetc.er gjort vurderingarmedutgangspunkti kjenneteiknpågodtpraksisinnanfor sentraleområdeav opplæringa.Det er godgjortat vurderinganehandlarom ting somharmed organiseringatilreteleggingaog gjennomføringaav undervisningaå gjere.

Vurderinganeer skriftleggjortog gjort kjent for kommunenivåog andrepartar

Ved å vurdereoppnådderesultatvedeksamen,nasjonaleprøvarog temafrå elevundersøkinga vil detteogsåvereei vurderingrelaterttil mål i læreplanen,bådefrå generelldel og

fagplandel.

Heile lærarkollegiethar voremedi arbeidet, og kravetom at vesentlegedelarav skolesamfunneter medi vurderinganeer tilfredsstilt.

Konklusjon

Sulaungdomsskuledriv ei skolebasertvurderingsomoppfyller kravai forskriftenetil opplæringslova

§ 2-1.

3.3 Arbeid med individuelle opplærings planar

3.3.1 Skolen sine plikter som gjeld enkeltvedtak om spesialundervisning

Elevar somikkje kanfå tilfresstillandeutbytteav denordinæreundervisninga, har rett til spesialundervisning,jf § 5-1. Avgjerd om spesialundervisningskalfattasti form av eit enkeltvedtak, jf. oppll. § 5-3 førsteleddsmh.fvl. 2 førsteleddlitra b.

Enkeltvedtaketskalavgjere om elevenhar rett til spesialundervisningetter§ 5-1 førsteledd.

Dersomelevenvert innvilga spesialundervisning,skalenkeltvedtaketta stilling til kva somer eit forsvarleg tilbod for denaktuelleeleven,jf. § 5-1 andreledd.Enkeltvedtaketmåfor øvrig oppfylle dei krav somvert stilt etterforvaltningslova kap.III om sakshandsamingved enkeltvedtak.

Rettslege krav

Enkeltvedtaketmåvereskriftleg og innehalde:

- Grunngjevingfor kvifor elevenskalhaspesialundervisning - Kor stort omfangspesialundervisningenskalha,i form av tid

- Kva for opplæringstilbudelevaneskalha,i form av prinsippa for innhaldet i opplæringa (kva for fag, om detvert opnafor avvik frå LK06 i størreeller mindregrad,mål), den organisatoriskegjennomføringa og eventuellestøttetiltak

- Informasjonom høvetil å klage.

Dokumentasjon

Vi harmottattfleire dømepåenkeltvedtakfor elevarpå10. årstrinn. Vedtakaer utformapå grunnlagav ein mal medinnhaldsmomentsom visertil rettentil spesialundervisning,omtalar innhald,omfangog organiseringav spesialundervisninga,ogsåtidsromog grunngjevinger nemnt.Det er opplystom klageretten.

Vedtakaer sjablonmessigutforma.Når detgjeld innhalder formuleringanelikelydandefor alle vedtaka,og medslik formulering:«Innhaldeti spesialundervisningablir lagt i samsvar medsakkunnigtilråding og individuell opplæringsplan(IOP). IOP vil vereklar [dato].»

Omfangeter oppgitti årstimar,mendetkjem ikkje fram om deter 45 eller 60 min einingar.

Organiseringaer kort omtala,og seiernokoom undervisningaskalskjei mindregrupperi einetimareller påannanmåte.Fagadetskalgjevastspesialundervisningi er upresist formulert,td. slik: «Spesialundervisningavil bli gjevei basisfagasamti nokreav dei teoribasertelesefagstimane.»

Grunngjevingafor vedtakaer ogsålikt formulert i dei flestevedtaka,og altsålite

individualisert.I mangevedtakstårdetat kompetansemålafor Kunnskapsløftetskalvere utgangspunktfor opplæringa.Det er altsåikkje tydeleggitt opningfor avvik frå nokreeller fleire kompetansemål.

Vurdering

Eit enkeltvedtakom spesialundervisningskalveresåtydelegsområder påkva innhaldeti opplæringaskalvere. I innsendeenkeltvedtakvert dethervist til sakkyndigtilråding. Dette harein høvetil dersomsakkyndig tilråding er tydelegog klar påinnhaldet, og påein slik måte at dei sommottekvedtaketlett kanforståkva innhaldeter. Formuleringane i desse vedtaka seierogsåat innhaldetskalverei samsvarmedIOP, ein IOP somikkje endåer laga.Detteer ikkje tilfredsstillande.Det er IOP somskalhar eit innhaldsombyggjerpåvedtaket,ikkje omvendt.Det er enkeltvedtaketsomer detrettslegbindandedokumentet,og somforeldre/

føresettehar klagerettpå.IOP harikkje ein slik status.Dennepraksisenundergrevklageretten vedat mottakarav vedtaketikkje har tilstrekkeleggrunnlagfor å vurdereom

opplæringstilbodeter tilfredsstillande.

Påsamemåtener mangelenpåå veretydelegpåom kva for fag elevenskal få

spesialundervisningi utilfredsstilande.Spesialundervisningi eit konkretfag gir ogsåvisse mulegheitertil avvik/ fritak påandreområde.Til dømeskanspesialundervisningi

matematikkgje grunnlagfor å vurdereom elevenvil hautbytteav å deltapånasjonaleprøvar.

Foreldrakanbestemmeat elevarmedspesialundervisningi eit fag skalfritakastfrå vurdering medkarakteri faget.Det måsåleiskometydelegfram i kva fag elevenspesifikt har

spesialundervisning.Tiltak etter§ 5-1 kansjølvsagtveremeir generellehjelpetiltakutanat detdreiarsegom eit spesieltfag,mendettemåveretydelegi vedtaket.

Ogsådetat ein i vedtaketer utydelegom opplæringaskal gjevastetteralle kompetansemålai læreplanener i strid medregelverket.Læreplanener ei forskrift og gir skoleni utgangspunktet ei plikt til å gje alle elevaneopplæringetteralle kompetansemåla.Det er berreeit tydeleg vedtaketter§ 5-1 somkangje grunnlagfor nokoanna.Dettekjem altsåikkje tydelegfram i

dei innsendevedtaka.Vi finn td. formuleringsom«…. Kunnskapslçftetvil vereutganspunkt for opplæringa,mendetkanvereaktueltå gjereavvik frå læreplanmåla.».Detteframstårsom ei «blankofullmakt»for undervisningspersonaletil å gje avvik frå læreplanmålanårdet passar,og vil undergraverettentil å få opplæringetterLK06. Det er undertilsynetavdekkaat detofte førekjemat elevarfår avvik frå enkeltekompetansemålut frå vurderingarav kva som er formålstenlegog til bestefor eleven.Dettekan nokregongervereriktige vurderingar,men vil bli for tilfeldig. Det er kun enkeltvedtaketsomkanopneoppfor slike avvik for at det juridiske grunnlaget skalverepåplass.

Konklusjon

Enkeltvedtakatilfredstiller ikkje lovkravamedomsyntil å veretydelege påkva for

opplæringstilbudelevaneskal ha,i form av prinsippafor innhaldeti opplæringa(kva for fag, om detvert opnafor avvik frå LK06 i større eller mindregrad),denorganisatoriske

gjennomføringaog eventuellestøttetiltak.

3.3.2 Retten til individuell opplæringsplan

Det skalutformastindividuelleopplæringsplanar(IOP) for alle elevarmedenkeltvedtakom spesialundervisningetter§ 5-1, jf. oppll. § 5-5 førsteledd.

Rettslege krav

Det skalutarbeidastein ny IOP kvart år for alle elevarmedenkeltvedtakom spesial- undervisning.

Dokumentasjonog vurdering

Det er vedlagtIOP for alle vedtakasomer innsendt.Ut frå intervju og dokumentasjonserdet ut til at deter innarbeidrutinerog praksisfor kvart år å utarbeideIOP for alle elevarsomhar vedtakom spesialundervisning.

Konklusjon

Sulaungdomsskuleoppfyller lovkravetpådetteområdet.

3.3.3 Særleg om klassen sin plan

IOP og vurderingamåsjåasti samanhengmedklassensin plan,jf. forarbeida til oppll. § 5-5.

For å ivaretaelevensin opplæringssituasjonsomein heilskap, vert detstilt krav om at IOP er samordnamedplanenfor denordinæreopplæringa, detvil seiebasisgruppa sin

årsplan/halvårsplan.Det skalgåfram i kva fag og delar av eit fag detskal gjevast spesialundervisningi, og i kva fag eller delar av eit fag elevenskalfølgje planenfor den ordinæreundervisninga. Detteinneberei avveging mellomomsynettil individuell tilpassing og inkludering,detvil seieå vurderekva for aktivitetar og arbeidsmåtar somkangjerast integrertmedklassen/basisgruppa, og når og kvar deter behovfor størretilpassingarsom ikkje kangjennomførastintegrerti klassensitt innhald, aktivitetar og arbeidsmåtar.

Rettslege krav

Denindividuelleopplæringsplanenskalveresamordna medklassensin periodeplan.Det vil seieat deti IOP måkomefram/spesifiserast:

- I kva for fag og delerav et fag detskal gjevastspesialundervisning

- I kva for delar av fagetelevenskalfølgje planenfor denordinæreundervisninga.

Detteinneber at detikkje er nok å spesifiserei IOP kva for fag detskal gjevast

spesialundervisningi. Dessstørredelar av denordinæreopplæringeni fagetelevenkan inkluderasti, dessstørrevil behovetverefor å spesifiserekva for delar av fagetdetskal gjevastspesialundervisningi og i kva for delar av fagetelevenkanfølgje planenfor den ordinæreundervisninga. Dersomelevenskalhaall opplæringa i eit fag utanfor planenfor den ordinæreundervisningen,kandetverenok å spesifiseredettei IOP.

Dokumentasjon

Dei individuelleopplæringsplananesomer sendt inn byggjer påein fellesmal. Dei inneheld forutaninformasjonom elevenog føresette, informasjonom planlagdesamarbeidsrutinar rundtelevensi opplæringog informasjonom kva for kartleggingarsomer gjennomførtog planlagtgjennomførtfor periodenIOP-en gjeld for. Vidarefinn ein følgjandetemaomtala:

elevensinesterkesider,elevensinevanskar,ressursaretterenkeltvedtaket,behovutoverdet genrelle,realistiskeopplæringsmålhentafrå sakkunnigtilråding og overordnalangsiktige mål. I tillegg finn ein planfor gjennomføringav tiltak utformasomein tabellmedfølgjande kollonneoverskrifter: fag/område,kortsiktigemål, metode/innhald/læremiddelog

organisering.

Det finst ikkje tydelegomtaleav kva for delarav fagetelevenskalfølgje denordinære opplæringa.

Det kjem fram av intervjuaat deter prøvdut ulike måtarå organserespesialundervisningapå.

Det er nemntat ein har brukt spesialundervisningsressusarpåå deleklassari mindregrupperi basisfaga,for meddenneorganiseringabetrekunnehjelpeelevarmedenkeltvedtak.

Vurdering

Kravetom at IOP skalvisei kva for fag og delarav fag detskalgjevastspesialundervisningi er eit stykkepå veginnfridd. Underkollonna«kortsiktigemål»finn ein omtalakva det

spesifiktskalfokuserastpåi enkeltfagfor denenkelteeleven.Underkollonna

«metode/innhald/læremiddel»finn ein dømepåat koblingatil denordinæreundervisningaer nemnt,mendetteer ikkje gjennomgåandeog deter ufullstendigomtala.

Det finst dømepåat mål for spesialundervisningafor elevarpå10. årssteger å beherskedei fire rekneartane,læregangetabellenog andremål påsværtgrunnleggjanderekne- og

talforståing,menutanat sameelevanehar avvik frå kompetansemåli LK06. Ut frå intervju kjem detfram at elevarmedbehovfor såpassgrunnleggjandeundervisning faktisk blir fritatt frå å arbeidemedkompetansemålsomgårpåforholdsviskrevjandematematikksomarbeid medfunksjonarog likningar. Slikt skalkomefram av IOP-enog byggjepåei meir spesifikk opningfor avvik frå læreplaneni enkeltvedtaket.

IOP-aneharaltsåein goddel informasjonom kva spesialundervisningaskalinnehalde,men harfor ufullstendigomtaleav samanhengenmeddenordinæreopplæringa.Denblir såleis ikkje ein tilstrekkelegreiskapfor å skapegodnok heilskapi opplæringatil eleven.

Konklusjon

Dei individuelleopplæringsplananevedSulaungdomsskuleomtalarkva spesialundervisninga skalvektleggje,mener ikkje samordnamedklassensin periodeplan.Det kjem ikkje

tilstrekkelegfram i kva for fag og delerav et fag detskalgjevastspesialundervisning,og i kva for delarav fagetelevenskalfølgje planenfor denordinæreundervisninga.

3.3.4 Innh aldet i dei individuelle opplæringsplan ane

Dei individuelleopplæringsplananeskalutarbeidasti samsvarmedLK06, pålik linje med krava til tilretteleggingav ordinærttilpassetopplæring,jf. § 5-5. Ein IOP skaldermedfor kvart fag somdetettervedtaketskalgjevastspesialundervisningi, setteoppmål og innhald for skoleåretog fordeleinnhaldet utoveråret.Det kjem fram av forarbeida¹¹at måla og innhaldet skalveretydeleg relaterttil LK06. Måla og innhaldet i undervisninga måderfor veretilstrekkeleg konkretiserttil å kunnebli vurderti ein halvårsrapportog tydeleggjere avvik fra læreplanen.

Rettslege krav

- IOP må vereutforma påbakgrunnav mål og hjelpetiltaki enkeltvedtaket.Det er ikkje adgangtil å fastsetteandremål og hjelpetiltaki IOP enndet somkanutleiastav enkeltvedtaket.Dersom kompetansemåla i denindividuelleopplæringsplanenvik frå måla i LK06, mådettefor eksempel veregrunngitti enkeltvedtak.

- Denindividuelleopplæringsplanenmåomfattealle faga deter vedtattå gi spesialundervisningi.

- Denindividuelle opplæringsplanenmåinnehalde: operasjonalisertekompetansemål(læringsmål eller tilsvarande),innhald/lærestoffknytt til måla, kjenneteikn påmåloppnåing (mål på læring)og plan for organisering.

Dokumentasjon

Det vert vist til omtalenav kva IOP-anefrå Sulaungdomsskuleinneheldi kap3.3.3over.

Vurdering

Det er ikkje spesifiktundersøktom spesialundervisningselevarfår detsame timetaletsom andreelevar,menut frå intervju og dokumentasjonkjem detikkje fram informasjonsom tyderpåat såikkje er tilfelle.

Det er omtalti kapittel3.3.1om enkeltvedtaketat deter manglarvedinnhaldeti

enkeltvedtakavedat dessevisertil at innhaldetskalverei samsvarmedIOP (somendåikkje er laga).Vi presisererigjen at deter hjelpetiltakai IOP somskal utleiastav enkeltvedtaket.

Detteer ikkje tilfelle i innsendtdokumentasjonsomein følgje av at enkeltvedtakaer mangelfulle.IOP-anevisertil realistiskeopplæringsmålfrå sakkunnigeuttalar,og byggjer trulegpådesse,mendesseer sværtgenerelleog upresiseog lite eignatil å utleiehjelpetiltak

11Ot.prp. nr. 46 (1997 - 98)

ut frå. Vi finn her målformuleringarsom«Å gåigjennomulike delarav læreplanen gjennomdelvisforenklaopplegg.»i fleire av IOP-ane,i nokremanglarmål fra sakkunnig uttale,og i nokresakerfinn ein meir presisemål her.Mål og hjelpetiltaki IOP byggjeraltsåi for lit engradpåenkeltvedtakai og medmanglaneveddesse.Vi vel likevel å ikkje gje pålegg i forhold til dettesidanoppfyllingaav pålegggitt til utformingaav enkeltvedtakaogsåvil kunneretteoppdennemangelenpåsamanhengmellom vedtakog IOP.

Sjølv om deti enkeltvedtakaer nokoupresisti kva fag detskal gjevastspesialundervisningi, samvararIOP-anegodtmedenkeltvedtakavedat dei omfattarsamtlegefag og områdesomer nemnti enkeltvedtaka.

IOP-aneinneheldlæringsmål,og eit stykkepåveginnhald/lærestoffog planfor organisering.

Dei manglarvurderingskriterierfor måloppnåing.Det kanikkje spesifiktsetjasteit krav om at IOP-aneskalinnehaldevurderingskriterierfor måloppnåingdersommålasomer oppsetter såpasskonkreteat dessei segsjølv kanfungeresomvurderingskriterier.Det somer viktig er at kva ein skaloppnåmedspesialundervsningablir såpasskonkretformulert at deti ettertid kanevaluerastgradenav måloppnåing.Målformuleringanei IOP-aneer vurdertå haeit konkretiseringsnivåsomkanoppfyller eit minstekravpådetteområdet.

Konklusjon

IOP-anevedSulaungdomsskuleoppfyller detein etterregelverketkanoppsettesomeit minstekravfor slike planar.

3.3.5 Sammenheng mellom IOP og halvårsvurdering Skolenskalutarbeidehalvårlege oversikteroveropplæringa til elevarmed

spesialundervisning,jf. oppll. § 5-5. Vurderinga skal gjerastmedbakgrunni IOP.¹²IOP skal dermedveretilstrekkeleg konkrettil at denlet segvurdere.

Rettslege krav

- Det skalutarbeidastein vurderingsrapportkvart halvårfor alle elevarsomharvedtakom spesialundervisning.

- Vurderinga skalhenvisekonkrettil måla somer sett i opplæringsplanenog knytasttil dei fastsette kriteria for måloppnåing.

- Vurderinga skalgi retningtil detvidare arbeidet,detvil seiegi konkreteinnspel til kva tiltak ein kanvidareføreog kva sombør endrast.

Dokumentasjon

Det finst halvårsrapportarfor alle sakenedeter sendtinn dokumentasjonpå.

12Ot.prp. nr. 46 (1997 - 98) merknad til § 5 - 5 annet ledd

Dei innsendtehalvårsrapportaneer langtpåvegutarbeiddetterein fellesmal, menein ser vissevariasjonar.

Eit eksempelpåhalvårsrapportinneheldfølgjande:

Personopplysningar

Informasjonom samarbeidi perioden

Informasjonom resultat frå kartleggingarog prøvari perioden

Informasjonom omfangog organiseringav spesialundervisningai perioden.

Evalueringav tiltak i forhold til målai IOP

Lærarensi vurderingav vidaretiltak og organisering

I andreeksempelhar ein overskrifta«Evalueringav tiltak» i stadenfor «Evalueringav tiltak i forhold til målai IOP»

Vurdering

Ved gjennomgangav halvårsrapportaneservi dømepåat enkeltekonkretvisertil målasetti IOP og gir ei vurderingav måloppnåinga.I andrehalvårsrapportaneer evalueringanemeir generelleog lite presise.Døme:«Enkeltvedtaketseie …t/v medspesialundervisningog ….

t/v medassistent.[namn]er utei mindregruppei [fag1], [fag 2] etc.Stortsettverkardette greitt. Særlegi ….timanejobbarelevengodtog effektivt. Ettervår vuderingvil elevenha størrebehovfor einetimarenn dethanfår no.»Altså lite presistog utanhenvisingtil konkrete mål i IOP.

Avsnitteti rapportanesomomtalarlærarensi vurderingav vidaretiltak og organiseringer utfylt for alle innsenderapportar.Det er variasjonari kor tydelegedesseer, men samlasett vurderervi at kravetom at rapportenskal gi retningtil detvidarearbeideti form av konkrete innspeltil kva fortiltak somkanvidareførastog kva sombørendrastoppfylt.

Konklusjon

Sulaungdomsskulehar praksisfor å utarbeideein vurderingsrapportkvart halvårfor alle elevarsomhar vedtakom spesialundervisning.

Vurderinganehenviser i nokre,menikkje i alle sakenekonkrettil målasomer setti opplæringsplanen.

Vurderinganeer utformaslik at dei gir retningtil detvidarearbeidet.

4. Pålegg om endring

Påbakgrunnav detsomkjem fram av kapittel3 gir Fylkesmannenslikt pålegg:

Skoleeigarsineplikter i sambandmed det lokale arbeidet med læreplanen Skoleeigarsitt systemfor å sikrelovmessigelokalelæreplanar

1. Sulakommuneskalsikreat Sulaungdomsskulelagar eller jobbar etterlokaleplanar somoppfyller LK06. Sulakommuneskali sambandmeddette:

a. Ha rutinar for å skaffeinformasjonom skolen sitt arbeidmedlokale læreplanar.

b. Ha rutinarfor å kvalitetssikreinnholdeti lokalelæreplanar.

c. Gjennomføretiltak derrapporteringaeventueltavdekkjermanglendekvalitet påeller bruk av dei lokalelæreplanane.

Kvalitetssikredenplanlagtefag- og timefordelingen

2. Sulakommuneskalsikreat skolanei kommunenfordelerfag- og timar i samsvarmed regelverket.Sulakommuneskali sambandmeddette:

a. Vedalle endringari sentraltgitt fag- og timefordelingsplan,antenpå kommunaltnivå vedtaplanarmedfordelingav timanemellomårstrinna innanforrammeneav sentraltgitt plan,eller

b. vedeventuellskriftleg delegeringav myndetil å vedtafag- og

timefordelingsplanarpåskolenivå, kontrollereat skulanesineplanarligg innanforrammeneav sentraltfastsettplan.

Skolen sine plikter i sambandmed det lokale arbeidet med læreplanen Rektorsorganiseringav detlokaleplanarbeidet

3. Sulakommuneskalsørgje for at rektorvedSulaungdomsskulekvalitetssikrar skolen sitt arbeidmedlæreplanar. Sulakommunemåi sambandmeddettesjåtil at Sula ungdomsskole:

a. Antenetablererfellesmalarfor årsplanarog/ellertilsvarendeperiodeplanar eller utførernødvendigkontroll av årsplanarog/ellertilsvarandeperiodeplanar.

b. Sikrarat alle kompetansemålapåtrinnetog hovedtrinnetblir dekt,entenvedat alle kompetansemålafor trinnetblir dekti løpetav året,eller vedat detvert samordnamellomkollegerpåhøgare/lågaretrinn om fordelingav

kompetansemål.

Innholdet i lokale planar (årsplanar eller tilsvarende)

4. Sulakommuneskalsørgje for at Sulaungdomsskuleharårsplanareller tilsvarende periodeplanarfor faga der kjenneteiknpåulik gradav måloppnåing,detvil seiemål på læring,blir oppgitt, ikkje nødvendigvisfor alle kompetansemåla,meni alle fall for grupperav kompetansemål.

Skolensarbeid med individuelle opplæringsplanar

Skolensplikter somvedkjemenkeltvedtakom spesialundervisning

5. Sulakommuneskalsørgje for at Sulaungdomsskulefattar enkeltvedtakom rett til

spesialundervisningi samsvarmedforvaltningslova. Sulakommuneskali sambandmed dettesjå til at Sulaungdomsskule:

a. I vedtakom spesialundervisninggjer dettydelegkva for opplæringstilbud elevaneskalha,i form av mål og prinsippafor innhaldeti opplæringa. Dette inneberogsåat deter tydelegkva for fag spesialundervisningagjeld for og om detvert opnafor avvik fra LK06 i størreeller mindregrad.

Informasjonom høvetil å klage Særleg om klassensplan

6. Sulakommuneskalsørgefor at Sulaungdomsskulesamordnar IOP medklassensin periodeplan.Sulakommuneskali sambandmeddettesjå til at Sulaungdomsskule lagar rutinerfor å utarbeideindividuelleopplæringsplanarderdetkjem fram i kva for fag og delar av eit fag detskalgjevastspesialundervisningog kva for delar av faget elevenskalfølgje planenfor denordinæreundervisninga.

Sammenheng mellom IOP og halvårsvurdering

7. Sulakommuneskalsørgefor at Sulaungdomsskuleutarbeiderein halvårleg vurderingsrapportfor alle elevarsomharvedtakom spesialundervisning.Sula kommuneskali densamanhengensjåtil at vurderinganei alle sakerhenvisekonkret til målasomer setti opplæringsplanen.

5. Kartlegging

Kartleggingsspørsmålasomikkje er del av lovlegheitskontrollengårut i dennerapporten.

6. Oppfçlging av tilsynsresultat – krav om eigenerklæring om at lovbrota er retta.

Tiltak for å rettelovbrotaskalsetjasti verk umiddelbart.

Sulakommuneskalgje ei skriftleg erklæringpåat lovbrotaer retta og dokumentereat dei kravasomer setter oppfylt i samsvarmedpålegga.

Erklæringaskalvisetil korleisretting er gjort påsystemnivåog innehaldedei nyerutinane.I dengraddeter moglegskalkommunendokumenterepraksisendringarsomviserat endringa er implementerti praksis, eventueltkorleisendringaer tenktgjennomført.

Frist for innsendingav slik erklæringer 31.01.2013.

7. Klage

Tilsynsrapportener eit enkeltvedtaketterforvaltningslova§ 2 bokstavb, og kanklagastpåtil Utdanningsdirektoratet.Ein eventuellklageskalsendasttil Fylkesmanneninnantre vekerfrå det tidspunktetunderretningom vedtaketer komenfram til kommunensomskoleeigar,jf.

forvaltningslova§§ 28 og 29. Sjå forvaltningslova§ 32 om utformingav klage.

Med helsing

Alv Walgermo JørnThomassen

Utdanningsdirektør Ass.utdanningsdirektør

Vedlegg:

1. Oversiktover innsendtdokumentasjon 2. Namn pådei intervjua

Vedlegg1: Oversiktoverinnsendtdokumentasjon

Dokumentasjon frå skoleeigar:

Utgreiingfrå kommunenvedkommunalsjefkultur og oppvekst

Systemfor kvalitetsvurderingav verksemdetter opplæringslovai Sulakommune(vedlegg1) Strategiplanfor kompetanseutvikling2005-2008«Kunnskapsløftet- den nyeskulereforma»

(vedlegg2)

Fag- og timebyteplanfor kommunen1.-7. trinn pr. 01.08.2010,og fag og timebyteplanfor Sulaungdomsskule2010/11 (vedlegg3)

Saksframleggtil Fagutvalfor oppvekst«Oppvekst–stretegifor systematiskkvalitetsutvikling 2012-16, møtedato31.01.2012(vedlegg4)

Referatfrå møte i oppvekstutvaletom skuleeigaranalyse2012(vedlegg5) Tilstandsrapportfor grunnskuleni Sula,datert 18.05.2012(vedlegg6)

Prosjektbeskrivelsemed arbeidstittel:Styrkeog videreutvikletverrfagleginnsatsfor barn og unge(vedlee7aog 7 b)

Refleksjonsnotat: «Utfordringarkommunenstår overfor slikegsomleiar serdet no.»

Dokumentasjon frå Sula ungdomsskule:

Utgreiingfrå rektor

Fag- og timebyteplanfor Sulaungdomsskulefor skuleåret2010/2011

Utdanningsdirektoratet:Rapportfrå eksternvurderingpå Sulaungdomsskule,veke17-2012 Ståstadsanalyse(med verktøyet frå skoleporten), datert 19. juni 2012

Organisasjonsanalysegjennomførtskoleåret 2011/12 Verksemdsplan

Dømepå vekeplanar:

o Klasse8 d – veke12 o Klasse9 a – veke16 o Klasse9 – veke16

o Klasse10 b – veke9

Mal for elevsamtalarfor høvesvis8., 9. og 10. årssteget

Halvårsplanfor 10. trinn hausten2011og våren2012med faga:norsk,matematikk,engelsk, samfunnsfag,naturfagog RLE

Lokallæreplani matematikkfor 8.-10. årstrinn Lokallæreplani norskfor 8.-10. årstrinn

Lokallæreplani utdanningsvalfor Sulaungdomsskule Lokallæreplani RLEfor 10. årstrinn

Lokallæreplani samfunnsfagfor 10. årstrinn Lokallæreplani spanskfor 10. årstrinn

Lokallæreplani kroppsøvingfor 8.-10. årstrinn Lokallæreplani naturfagfor 8.-10. årstrinn

Halårsrapportarfor våren2011med påfølgjandeenkeltvedtaketter oppll. § 5-1 for skoleåret 2011/12med tilhørandeIOP(individuelleopplæringsplan)for 10 elevarfrå 10. årstrinn skoleåret 2011/12

Vedlegg 2: Namn på dei intervjua

Namn: Funksjon

IreneMyklebustÅkre timelærari 10. klasse

RogerEiksund Matematikklærar10. kl

PålAndreHolen Kontaktlærar10. kl

HildegunnPedersen rektor

Anne GretheSkjærseth Kommunalsjef(skulefaglegansvarleg)