Bakgrunn for vedtak
132 kV Elverum - Trysil
Elverum, Våler og Trysil kommuner i Hedmark
fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Eidsiva Nett
Referanse 201842907-33
Dato 10.04.2019
Notatnummer
Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer
Saksbehandler Katrine Stenshorne Odenmarck
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Eidsiva Nett tillatelse til å bygge og drive en 132 kV kraftledning fra Elverum til Trysil. Kraftledningen skal erstatte eksisterende 66 kV ledning.
Strekningen som skal oppgraderes er til sammen ca. 90 kilometer. Tiltaket innebærer også å rive ca. 8 km med 66 kV ledning mellom Herandsbygd og Løvbergsmoen (Posttjennet). I tillegg er det behov for nye tiltak i Løvbergsmoen, Lutufallet, Nybergsund og Trysil transformatorstasjoner. De berørte anleggene ligger i Elverum, Våler og Trysil kommuner. NVE gir samtidig Eidsiva Nett samtykke til ekspropriasjon av grunn- og rettigheter til bygging og drift av det omsøkte nettanlegget.
Dette innebærer utbyggingen
Det omsøkte tiltaket innebærer å bygge en ny 132 kV kraftledning fra Løvbergsmoen, via Lutufallet og frem til Trysil transformatorstasjon. Ledningen skal bygges som H-master i enten tre eller kompositt. Det skal også bygges nye elektriske installasjoner i de tre overnevnte
transformatorstasjonene.
I Nybergsund transformatorstasjon, skal eksisterende 66 kV anlegg rives, og stasjonen gjøres om til en ren koblingsstasjon for 22 kV nett. Dagens innføring til stasjonen med en 66 kV ledning skal derfor rives, når ny 132 kV ledning er bygget.
Mellom Herandsbygd og Lutufallet, skal eksisterende 66 kV kraftledning rives slik at ny 132 kV ledning kan bygges i samme trasé. Det blir derfor kun behov for å utvide ryddebelte som er om lag 16 meter, til ca. 30 meter i tillegg til nye litt større master. På delstrekninger mellom Løvbergsmoen og Lutufallet, vil utvidelsen av ryddebeltet kun skje på sørsiden av dagens trasé, etter ønske fra flere berørte grunneiere.
Mellom Lutufallet og Trysil transformatorstasjoner er dagens 66 kV ledning allerede klargjort for 132 kV spenning, men det er behov for å skifte ut en del av mastene, samt utvide ryddebelte til inntil 30 meter.
For å redusere de negative virkningene av tiltaket, har NVE satt vilkår om at Eidsiva Nett AS skal utarbeide en miljø-, transport- og anleggsplan.
Hvorfor gir NVE tillatelse
Bakgrunnen for omsøkte tiltak er behovet for å øke forsyningssikkerheten i spesielt Trysilregionen, og for å legge til rette for ny tilknytning av ny fornybar energi. Kapasiteten i området begrenses i dag av spenningsnivået, i tillegg til at ledningene er gamle og har behov for reinvestering. Utbyggingen av Kjølberget vindkraftverk har fremskyndet behovet for oppgradering av ledningene.
NVE mener omsøkte tiltak vil gi en større fleksibilitet for fremtidig nettutvikling i området, å sikre økt forsyningssikkerhet. Spenningsoppgraderingen sørger samtidig for tilstrekkelig kapasitet i nettet for tilknytning av ny fornybar produksjon, i tillegg til forventet forbruksvekst i Trysilregionen.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 2
1 Søknaden ... 3
1.1 Omsøkte tiltak ... 3
1.2 Utforming av ny 132 kV-ledning ... 4
2 NVEs behandling av søknaden ... 5
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon ... 5
2.2 Innkomne merknader ... 5
3 NVEs vurdering av Eidsiva Nett sin søknad etter energiloven ... 6
4 Vurdering av behov ... 6
4.1 Dagens nettsituasjon ... 6
4.2 Beskrivelse og vurdering av tekniske forhold ... 8
4.3 Vurdering av omsøkt, og alternative løsninger ... 10
5 Vurdering av kostnader ... 11
5.1 Kostnader ... 11
5.2 Ikke prissatte virkninger ... 11
5.3 Konklusjon ... 12
6 NVEs vurdering av virkninger for miljø og areal ... 12
6.1 Vurdering av visuelle virkninger ... 12
6.1.1 Visuelle virkninger for landskap og friluftsliv ... 13
6.1.2 Visuelle virkninger for kulturminner og kulturmiljø ... 16
6.2 Vurdering av naturmangfold ... 17
6.2.1 Kunnskapsgrunnlaget ... 17
6.2.2 Virkninger for fugl ... 18
6.2.3 Virkninger for flora, vegetasjon og naturtyper ... 19
6.2.4 Samlet belastning for naturmangfold, § 10 ... 20
6.2.5 Kostnader med miljøforringelse ... 20
6.3 Vurdering av skogbruk og jordbruk ... 20
6.4 Vurdering av bi-anlegg ... 24
6.5 Annet ... 25
7 NVEs vurdering av tiltak i transformatorstasjoner ... 26
8 NVEs vurdering av vilkår og avbøtende tiltak ... 29
8.1 Miljø- transport- og anleggsplan ... 29
9 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven ... 29
9.1 Oppsummering av NVEs vurderinger ... 30
9.2 NVEs vedtak... 30
10 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 31
10.2 Omfang av ekspropriasjon ... 31
10.1 Interesseavveining ... 32
10.1.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé ... 32
10.1.2 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ... 32
10.2 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 32
10.3 Forhåndstiltredelse ... 33
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 34
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser ... 36
1 Søknaden
1.1 Omsøkte tiltak
Eidsiva Nett søkte 18. desember 2018 om konsesjon etter energiloven § 3-1 for å oppgradere nettet mellom Elverum og Trysil fra 66 kV til 132 kV spenning. Tiltaket innebærer hovedsakelig å rive eksisterende 66 kV ledning, og deretter bygge ny 132 kV ledning i samme trasé. I tillegg må det gjøres tiltak i Løvbergsmoen, Lutufallet, Nybergsund og Trysil transformatorstasjoner.
Anleggene berører Elverum, Våler og Trysil kommune i Hedmark fylke. Eidsiva Nett begrunner søknaden med at det er behov for å styrke forsyningssikkerheten regionalt grunnet økt forbruk, ny produksjon og aldrende nett.
Figur 1: Kart over omsøkte kraftledning og de fire berørte transformatorstasjonene. Kilde: Norconsult, 2018.
Eidsiva Nett planlegger å gjennomføre oppgraderingen av nettet med følgende spesifikke tiltak:
• Riving av eksisterende 66 kV ledning mellom Heradsbygd, via Posttjennet og frem til Lutufallet transformatorstasjon (ca. 64 km).
• Bygging av ny 132 kV ledning mellom Løvbergsmoen, Posttjennet og frem til Lutufallet transformatorstasjon (ca. 58 km).
• Oppgradering av eksisterende 66 kV ledning mellom Lutufallet, Nybergsund og Trysil transformatorstasjoner. Oppgraderingen innebærer å skifte ut flere gamle master med nye, utvide ryddebelte og heve spenningen til 132 kV (ca. 32 km). Ved Nybergsund
transformatorstasjon må det også bygges en ny 132 kV ledning over et ca. 370 meter langt strekke.
• Sanering av gamle 66 kV ledninger ved innføringen til Nybergsund transformatorstasjon.
• Bygge ett ekstra bryterfelt med nominell spenning 132 kV i Løvbergsmoen transformatorstasjon.
• Utvide Lutufallet transformatorstasjon med tre nye 132 kV felter. Erstatte dagens 132/66 kV transformator med en ny 50 MVA 132/132 kV skilletransformator. Rive 66 kV
koblingsstasjon i Lutufallet.
• Rive 66 kV anlegg i Nybergsund transformatorstasjon. Stasjonen bygges om til koblingsstasjon for 22 kV.
• Utvide Trysil transformatorstasjon med tre nye felt på 132 kV og utvidet
transformeringskapasitet med ny 60 MVA 132/22 kV transformator, i tillegg til eksisterende transformator.
Eidsiva Nett tar sikte på å oppnå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere. For de tilfeller at frivillige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere ikke oppnås, søker de om tillatelse til ekspropriasjon etter oreigningslovens § 2 pkt. 19, av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene. Eidsiva Nett søkes samtidig om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens § 25, slik at arbeidet med anleggene kan påbegynnes før eventuelt skjønn er avholdt.
1.2 Utforming av ny 132 kV-ledning
Eidsiva Nett har søkt om å bygge den nye 132 kV ledningen med enten tremaster eller
komposittmaster. Mastene skal bygges med komposittisolatorer og byggeforbuds- og skogryddebelte vil være på ca. 30 meter.
Figur 2: Masteskisse over eksisterende 66 kV master til venstre, og nye planlagte 132 kV master til høyre. Kilde: Eidsiva Nett, 2018.
2 NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 132 kV av 18.
desember 2018 ble sendt på høring 15. januar 2019. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 19. februar 2019. De berørte kommunene ble bedt om å legge ut søknaden til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i Østlendingen og Hamar Arbeiderblad, og Norsk lysingsblad.
Følgende instanser fikk søknaden på høring: Elverum kommune, Våler kommune, Trysil kommune, Fylkesmannen Innlandet, Hedmark fylkeskommune, Avinor AS, Den Norske Turistforening, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Fortidsminneforeningen i Hedmark, Forum for Natur og friluftsliv Hedmark, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Hedmark Bondelag,
Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, Norges Bondelag, Norges Miljøvernforbund, Norges naturvernforbund, Norkring AS v/Terje Nordtorp, Norsk Ornitologisk Forening avd. Hedmark, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Statens vegvesen - region Øst, Statnett SF, Telenor Norge AS.
NVE arrangerte informasjonsmøte for Elverum, Våler og Trysil kommuner tirsdag 5. februar 2019.
Både fylkeskommunen og Fylkesmannen var også invitert til disse møtene, men deltok ikke. Samme kveld arrangerte NVE ett offentlig informasjonsmøte på Scandic Elgstua i Elverum. NVE
gjennomførte på dagtid en befaring av utvalgte områder langs traseen, 2.2 Innkomne merknader
NVE mottok totalt 21 høringsuttalelser til søknaden. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B, men hovedpunktene fra innspillene er kort oppsummert nedenfor. Eidsiva Nett kommenterte uttalelsene i brev av 18. mars 2019 og i brev av 1. april 2019.
Til sammen fire grunneiere har bedt om at traseens ryddebelte kun bør utvides på sørsiden av
ledningen mellom Løvbergsmoen og Lutufallet. Det er også flere som er opptatt av at anleggsarbeidet skal gjennomføres på en skånsom måte, og helst på vinterstid. Også hensynet til hekkende fugl er et tema som tas opp i forbindelse med anleggsarbeidet, og spesielt Elverum kommune anmoder om at Eidsiva Nett hogger utenom hekketid. Mange av de som har levert innspill er også bekymret for den nye ledningens visuelle ulemper, spesielt ved parallellføring. Eidsiva Nett har til dette kommentert at parallellføring ikke er aktuelt å gjennomføre lenger. Flere grunneiere har mindre ønsker om justering av trasé eller flytting av master for å minske de negative virkningene traseen har på deres eiendom.
Eidsiva Nett kommenterer at de ønsker å gjennomføre de foreslåtte endringene.
Flere kommenterer også utbyggingen av Kjølberget vindkraftverk. NVE vil i denne sammenheng påpeke at vi ikke vurderer eller kommenterer forhold som angår vindkraftverket, da denne saken er ferdigbehandlet i Olje- og energidepartementet, NVE ref. 201206641-128. Innspill som omhandler vindkraftverket konkret vil derfor ikke tas med inn i de videre vurderingene i dette notatet.
3 NVEs vurdering av Eidsiva Nett sin søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
Det er i forbindelse med dette prosjektet fremskaffet mye informasjon om mulige konsekvenser innenfor ulike fagtema. Etter NVEs vurdering gir framlagt søknad og opplysninger framkommet i høringsuttalelsene et godt beslutningsgrunnlag for å fatte et konsesjonsvedtak i denne saken. NVE finner ikke grunnlag for å be om ytterligere utredninger.
I de neste kapitlene vil NVE redegjøre for våre vurderinger av de omsøkte nettanleggene og innkomne merknader. Først vurderer vi behovet for det omsøkte nettanlegget, dernest de tekniske og økonomiske forholdene. Videre vurderer NVE anleggenes visuelle virkninger for landskap og friluftsliv,
kulturminner og kulturmiljø, naturmangfold og skog- og jordbruk. Til slutt er det et kapittel om anleggets utforming og vurdering av avbøtende tiltak. I kapittel 9 er det en oppsummering av NVEs avveininger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 10 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
4 Vurdering av behov
4.1 Dagens nettsituasjon
Eidsiva Nett ønsker å ruste opp nettet i Elverum, Våler og Trysil kommune. Bakgrunnen for
oppgraderingen er økende forbruk i Trysil kommune, etablering av Kjølberget vindkraftverk i Våler kommune og et aldrende nett. Eidsiva Nett vurderer tiltaket til å være en regional forsterking som øker kapasiteten og reduserer sårbarheten i nettet.
Til sammen vil de omsøkte tiltakene gi gjennomgående nettspenning på 132 kV og en tosidig forsyning til alle stasjonene. Eidsiva Nett har også vurdert at et gjennomgående 132 kV nett i såkalte
«Trysilringen», vil gi et mer robust nett og mer fleksibilitet med tanke på mulige driftsbilder dersom Kjølberget vindkraftverk kobles til nettet. Ellers har lasten i Trysil-regionen økt mye de siste årene.
Dette knytter seg hovedsakelig til hytteturisme, med større og mer strømkrevende hytter, stor
popularitet i skitrekkene og høyt utbyggingstempo i området. De største forbrukstoppene (lasttoppene) kommer i typiske hytteperioder som nyttårshelg, vinterferie og påske, og i 2017 var topplasten på 37,5 MW. I 2017 ble det også installert ni nye nettstasjoner med en samlet ytelse på omtrent 4,4 MW.
Eidsiva Nett forventer at veksten vil fortsette i fremtiden. Området har samlet sett et betydelig kraftunderskudd på vinteren, og Eidsiva Nett mener både ny lokal produksjon og et høyere
spenningsnivå vil være gunstig for overføringsbehovet. Et avbrudd vinterstid vil være krevende og uheldig for lokal industri, næring og forbruk.
Eidsiva Nett skriver også at det de siste årene har blitt observert et økende behov for tiltak i 66 kV nettet mellom Elverum og Trysil. I Sør-Østerdalen er regionalnettet svært gammelt. Ledningen fra Løvbergsmoen til Lutufallet er fra 1962, og har et snarlig reinvesteringsbehov. Også 66 kV
koblingsanleggene i Lutufallet, Nybergsund og Trysil er gamle og modne for oppgradering. Eidsiva Nett har derfor vurdert at de må beregne reinvesteringskostnader i løpet av noen år, uansett om ledningen spenningsoppgraderes eller ikke.
De driftstekniske og tilstandstekniske utfordringene, kombinert med et økende kapasitetsbehov, gjør at Eidsiva Nett vurderer det som lønnsomt å fase ut 66 kV spenning til fordel for 132 kV i store deler av
Sør-Østerdalen. Oppgraderingen i regionalnettet i Elverumsområdet vil være et første trinn til 132 kV, og en naturlig forlengelse er å gå videre til Trysil. Forsyningen til Trysil har utfordringer som nevnt ovenfor, men det er også lange strekninger og det vil være betydelige besparelser i nettapene knyttet til en overgang til 132 kV.
Figur 3: Eksisterende nett i det aktuelle området. I dag er det 66 kV mellom Løvbergsmoen og Lutufallet i sør og Lutufallet og Nybergsund i øst. Disse er vist i kartet ved hjelp av røde piler. Det planlagte vindkraftverket på Kjølberget er vist som en grønn trekant på grensen til Sverige mellom Løvbergsmoen og Lutufallet. Fra Rendalen i nord og ned til Innbygda i Trysil er det i dag 132 kV nett.
Oppgraderingen av nettet til 132 kV spenning er også omtalt i den regionale kraftsystemutredningen (KSU) for Hedmark og Oppland 2018.
I denne utredningen har Eidsiva Nett presentert tre ulike alternativer for å etablere en tosidig forsyning for Trysil:
Nullalternativ: Reinvestere i dagens nett mellom Trysil – Elverum på 66 kV Alternativ 1: Oppgradere nettet mellom Trysil – Elverum til 132 kV
Alternativ 2: Oppgradere nettet mellom Trysil - Lutufallet, rive nettet mellom Heradsbygd - Lutufallet. Alternativet gir reserve fra Sverige.
Alternativ 1 gir sammenhengende drift på 132 kV fra Løvbergsmoen til Trysil. Eidsiva Nett har vurdert at denne løsningen gir lavest avbruddskostnader og mest fleksibilitet, og har valgt å omsøkte denne løsningen.
4.2 Beskrivelse og vurdering av tekniske forhold Ledninger
På bakgrunn av samfunnsøkonomiske vurderinger, beredskapsmessige forhold og funksjonalitet, har NVE vurdert at omsøkte tverrsnitt (FeAl 120) på den oppgradert kraftledningen er tilstrekkelig. Dette tverrsnittet vil ved 20 grader ha en maksimal overføringskapasitet på 167 MW. Det er allerede i dag et tverrsnitt på FeAl 120 mellom Lutufallet og Trysil, og NVE mener det er fornuftig at det benyttes samme tverrsnitt mellom Løvbergsmoen og Lutufallet også. Tverrsnittet vil gi tilstrekkelig kapasitet til å koble til Kjølberget vindkraftverk ved behov, samt at det er fornuftig med hensyn til forventet vekst i kraftforbruk og produksjon for øvrig.
Transformatorstasjoner
Løvbergsmoen transformatorstasjon har fra tidligere fått konsesjon av NVE for
spenningsoppgradering fra 66 til 132 kV. Stasjonen er også klargjort for et ekstra felt som er lagt til grunn i det omsøkte alternativet.
Ved Lutufallet transformatorstasjon søker Eidsiva Nett om å samle to eksisterende koblingsanlegg.
Eidsiva Energi som drifter Lutufallet vannkraftverk har lagt fram et krav om at Eidsiva Nett må legge nye nettforbindelser sør for eksisterende 66 kV ledning for å gjøre det lettere å drifte vannkraftverket.
NVE er enig i vurderingen om at Eidsiva Nett bør unngå trasealternativer som innebærer at kraftverkets nettilknytning må kobles ut ved drift og vedlikehold.
I Nybergsund ønsker Eidsiva Nett å flytte transformeringen til Trysil da det ikke er plass til å utvide Nybergsund transformatorstasjon til 132 kV. Eidsiva Nett vil istedenfor etablerere tre nye felt på 132 kV og rive eksisterende 66 kV felt samt installere en ny 60 MVA 132/22 kV transformator i Trysil transformatorstasjon. Nybergsund transformatorstasjon blir derfor omgjort til en ren koblingsstasjon for 22 kV nettet. NVE mener dette er en fornuftig og fremtidsrettet teknisk løsning.
Annet
NVE mottok innspill fra Statnett som påpekte at Eidsiva Nett må gjøre rede for hvordan
spolekompensering og sikring av slukkebetingelser i Østnettet er planlagt. Eidsiva Nett kommenterer hvordan tiltak de ønsker gjennomføre for å ha en tilstrekkelig spolekapasitet og sikring av
slukkebetingeler i Østnettet, i brev av 18. mars 2019. Brevet er sammenfattet i vedlegg B i dette notatet. Kort oppsummert har Eidsiva Nett vurdert at de vil sikre god spolekapasitet i nettet og at de er godt innenfor de kravene som stilles til tilstrekkelig jordslutningsstrøm. NVE legger til grunn at Eidsiva Nett har gjort nøye vurderinger, og sikrer at tekniske krav til spolekompensering og sikring av slukkebetingelser er ivaretatt.
NVE mottok også innspill fra flere privatpersoner som ba om at det bygges kabel på deler av
strekningen, spesielt ved området rundt Enberget og frem mot riksgrensen til Sverige for å redusere de visuelle ulempene for kulturminner og kulturlandskap i områder. Også i områder som ledningen kan utgjøre en risiko for kollisjoner for fugl, har det kommet innspill på bruk av jordkabel. Eidsiva Nett har kommentert at de ikke vurderer bruk av jordkabel på grunn av høye kostnader forbundet med kabling av ledninger på 132 kV spenningsnivå.
Når det gjelder bruk av jordkabel, viser NVE til gjeldende forvaltningsstrategi som er nedfelt i Stortingsmelding nr. 14 (2011-2012). Forvaltningsstrategien setter rammen for NVEs
konsesjonsbehandling og for hvordan kabling skal vurderes på ulike spenningsnivåer. Det
fremkommer at bruken av kabel skal være gradvis mer restriktiv med økende spenningsnivå, men at kabel som alternativ til luftledning alltid skal vurderes. Jordkabel skal velges som alternativ til luftledning dersom:
• luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som ved kryssing av sjø eller der den kommer nærmere bebyggelse enn tillatt etter gjeldende lover og forskrifter.
• luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster.
• kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel der alternativet ville vært en innskutt luftledning på en kortere strekning av et kabelanlegg, eller ved at kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste av hensyn til bebyggelse og nærmiljø.
• kabling av eksisterende regionalnett kan frigjøre traséer til ledninger på høyere spenningsnivå og dermed gi en vesentlig reduksjon i negative virkninger av en større ledning, eller oppnå en vesentlig bedre trasé for den større ledningen.
• kablingen er finansiert av nyttehavere med det formål å frigjøre arealer til for eksempel
boligområder eller næringsutvikling, samtidig som bruk av kabel for øvrig er akseptalt ut fra andre hensyn.
I tråd med kablingspolicyen, mener NVE er på generelt grunnlag at det skal velges luftledning på dette spenningsnivået dersom ikke spesielle forhold tilsier valg av jordkabel. NVE vurderer at omsøkte kraftledning i dette tilfellet ikke oppfyller kriteriene for å kunne bygge jordkabler på deler av strekket mellom. Ny 132 kV kraftledning skal erstatte dagens kraftledning, og planlegges bygget i eksisterende trasé på hele strekket mellom Elverum og Trysil. NVE vurderer derfor at det ikke vil bli vesentlig nye negative visuelle virkninger som følge av tiltaket. Ny ledning vil få noe større master og bredere ryddebelte der det er skog, men skal ellers utformes tilsvarende som eksisterende ledning.
4.3 Vurdering av omsøkt, og alternative løsninger
NVE har gjennomført en omfattende samfunnsøkonomisk vurdering av de alternativene løsningene Eidsiva Nett har vurdert.
Det omsøkte alternativet (se figur under) gir sammenhengende drift på 132 kV fra Løvbergsmoen til Trysil, via Kjølberget og Lutufallet, og sikrer Kjølberget vindkraftverk nok kapasitet til konsesjonsgitt effekt.
Figur 4: Omsøkte alternativ med 132 kV spenning fra Løvbergsmoen til Trysil.
I tillegg til den omsøkte løsningen, har Eidsiva Nett har vurdert tre alternativer til:
• 132 kV Løvbergsmoen – Kjølberget og 132 kV Lutufallet – Trysil
• 132 kV Kjølberget – Trysil
• 66 kV Heradsbygd – Trysil
Det første alternativet gir innmating av produksjon fra Kjølberget mot Løvbergsmoen, via en 132 kV radial. Den eksisterende 66 kV linja mellom Kjølberget og Lutufallet vil da bli revet. I søknaden viser Eidsiva Nett til at løsningen ikke oppfyller tilknytningsplikten ovenfor Kjølbergets konsesjonsgitte volum, og at det i tillegg vil kreve bruk av Sverigeforbindelsen Lutufallet – Høljes som reserve.
Det andre alternativet kopler produksjonen fra Kjølberget mot Trysil via Lutufallet. Eksisterende 66 kV ledning mellom Løvbergsmoen og Kjølberget blir revet. Eidsiva Nett kommenterer at denne lange produksjonsradialen gir lavere ytelse for Kjølberget og flere utfordringer i driften med tanke på stabilitet.
Det tredje alternativet er å beholde dagens spenning på 66 kV, og reinvestere i utstyr på dette
spenningsnivået. Løsningen er tatt ut av de videre vurderingene til Eidsiva Nett da de ikke ser det som aktuelt å bygge nye 66 kV ledninger, når Elverumsområdet i vest uansett skal bygges om til 132 kV spenning.
NVE er enig med Eidsiva Nett i at løsningen er robust og fleksibel med hensyn til driftssikkerhet og tilstrekkelig kapasitet. Omsøkte alternativ vil heller ikke medføre endret bruk av forbindelsen mot Sverige, og dagens transformatorytelse i Lutufallet kan derfor beholdes. NVE vurderer at det konsesjonssøkte alternativet er den mest fremtidsrettede løsningen. Alternativet legger til rette for fremtidig utvikling i hele området, og vil medføre mindre nettap som følge av de lange strekningene mellom transformatorstasjonene. Det er heller ikke vurdert at en reinvestering i eksisterende 66 kV nett er rasjonelt dersom spenningsnivået i store deler av Østerdalen på sikt skal over på 132 kV.
5 Vurdering av kostnader
I høringsinnspillet NVE mottok fra Statnett går det fram at det er plass til Kjølberget vindkraftverk i alle de fire alternativene Eidsiva Nett har skissert. Alternativene oppfyller også leveringsplikten til nåværende, og framtidig prognoser for strømforbruk i området. På bakgrunn av dette legger NVE til grunn at alternativene har tilnærmet like nyttevirkninger og har derfor valgt å gjøre en
kostnadseffektivitetsanalyse der alternativene blir rangert etter total nåverdi av kostnader.
5.1 Kostnader
Eidsiva Nett presenterer et kostnadsoverslag for alle de omsøkte anleggene. Investeringskostnaden estimeres til 2.4 MNOK/km, der nye 132 kV ledninger koster 1.8 MNOK/km og
spenningsoppgradering fra 66 til 132 kV koster 1.2 MNOK/km. Til sammenlikning gir NVEs egne tall en investeringskostnad på nye 132 kV ledninger på 1.8 MNOK/km. NVE mener prisen for
spenningsoppgraderingen virker fornuftig når en tar hensyn til at Eidsiva Nett i søknaden forventer at 60 % av mastene må skiftets ut. Totale investeringskostnader er av Eidsiva Nett til å være beregnet til ca. 218 MNOK.
Eidsiva Nett oppgir at kostnadene for ordinær drift og vedlikehold av anleggene er ventet å være relativt like per stasjon og per km ledning for de fire alternativene.
Totalt oppgir de en kostnad på omlag 7400 kr/år per km ledning. Den totale mengden med ledning i det omsøkte alternativet er 90 km og resulterer i en årlig vedlikeholdskostnad på 0,7 MNOK/år.
For transformatorstasjonene har Eidsiva Nett satt årlige drifts og vedlikeholdskostnader til 1,5 % av investeringskostnaden for stasjonene. Det utgjør tilsammen 1,1 MNOK/år
NVE har ingen egne erfaringstall for driftskostnader, men bruker 2 % av investeringskostnaden som en hovedregel for årlige driftskostnader. Dette gir litt høyere drifts- og vedlikeholdskostnader enn Eidsiva Netts estimat. NVE mener samtidig at det er Eidsiva Nett som har best grunnlag for å estimere drifts- og vedlikeholdskostnader i sitt nettområde, og har derfor valgt å benytte disse tallene videre.
Eidsiva Nett har estimert nettap for alle relevante ledninger ved hjelp av lastflytanalyser. De har tatt utgangspunkt i en driftssituasjon med høy produksjon og lite forbruk for å beregne de maksimale nettapene. NVE har også beregnet endringer i tap for de tre 132 kV alternativene og resultatet samsvarer i stor grad med Eidsiva Netts tall.
5.2 Ikke prissatte virkninger
NVE mener at det er flere fordeler ved det omsøkte alternative som ikke kommer fram i de tallfestede kalkylene. De to radielle tilknytningsløsningene av Kjølberget vindpark krever reserveløsning mot Sverige, noe som NVE mener kan være utfordrende dersom utfallet oppstår mellom Rendalen og Engerdal, og all last må forsynes fra Sverige. Eidsiva Nett må også involvere svenske aktører når de skal gjennomføre revisjon av traseen.
Det omsøkte tiltaket gir tosidig forsyning på 132 kV til alle stasjonene langs Trysilringen, og en er ikke avhengig av reserveforsyning fra Sverige. NVE er enig med Eidsiva Nett at et likt spenningsnivå med tosidig forsyning gjør det enklere å drive vedlikehold og håndtere brudd langs linja.
NVE har vedtatt endringer i KILE-satsene for hushold med virkning fra 1.1.2020. Dette gjør at avbruddskostnadene i alternativene til den omsøkte løsningen kan bli enda høyere enn det som er beregnet.
Den omsøkte løsningen etter NVEs mening gi større fleksibilitet for tilknytning av ny kraftproduksjon og etablering av ny industri, sammenliknet med de andre tre alternativene som ikke er konsesjonssøkt.
5.3 Konklusjon
NVE mener omsøkte alternativ som innebærer å oppgradere hele nettet mellom Elverum og Trysil til 132 kV spenning, samlet sett er den beste tekniske og økonomiske løsningen. NVE legger til grunn at Eidsiva Netts alternative løsning ved å kun oppgradere ledningen mellom Kjølberget og Trysil er billigere, men har ulemper ved høyere ikke-prissatte kostnader som NVE vekter høyere i denne saken.
De ikke-prissatte kostandene omhandler redusert forsyningssikkerhet, spesialregulering og fleksibilitet. I tillegg mener NVE at bygging av et sammenhengende 132 kV nett kV nett gjennom regionen etablerer en fremtidsrettet tosidig forsyning til alle stasjonene langs traseen, og samlet sett er derfor omsøkte alternativ er en fornuftig løsning, med flest fordeler både teknisk og økonomisk.
6 NVEs vurdering av virkninger for miljø og areal
6.1 Vurdering av visuelle virkninger
Med visuelle virkninger menes hvordan tiltaket visuelt vil påvirke landskapet, landskapselementer og de som bor eller ferdes i landskapet.
NVE vil understreke at opplevelsen av visuelle virkninger i stor grad vil være subjektiv. For noen mennesker vil en kraftledning oppleves som sjenerende så lenge den er mulig å se, mens andre opplever andre landskapselementer som mer fremtredende og legger mindre merke til kraftledninger.
Ofte oppleves denne typen inngrep som mindre iøynefallende etter noen år, når omgivelsene har vennet seg til det. I beskrivelsen av visuelle virkninger må det derfor skilles mellom synligheten av anlegget og opplevelsen av det som landskapselement.
Eidsiva Nett har i forbindelse med utarbeidelse av konsesjonssøknaden gjennomført en befaring med landskapsarkitekt i august 2018. I tillegg er eksisterende informasjon om området fra kartverket benyttet.
I søknaden beskriver Eidsiva Nett at tiltaksområdet omfatter de områdene som berøres av tiltaket, anleggsveier og riggområder. Influensområdet omfatter de områdene ledningen blir synlig fra. Eidsiva Nett vurderer at influensområdet i dette tilfellet ikke strekker seg langt utenfor tiltaksområdet, da ledningen går i mye flatt skogsterreng og er lite synlig på avstand.
Figur 5: Kart over landskapsregionene i tiltaksområdet fra Herandsbygd til Trysil. landskapsregionene er skrevet med stor skrift og underregioner i liten skrift. Kilde: Norconsult, 2018.
Tiltaksområdet strekker seg fra Herandsbygd i sørvest, til Trysil i Nord, og ligger for det meste i landskapsregion Skogbygden» i Elverum og Trysil, og noe innom regionene Sør-Østerdal, Finnskogen og Dalbygdene. Kartet over (figur 8) viser de ulike landskapsregionene som ledningen berører.
I vurderingene av de visuelle virkningene er strekningene delt inn i fire delstrekninger/delområder;
- Herandsbygd – Løvbergsmoen (Posttjennet) - Løvbergsmoen (Posttjennet) – Lutufallet - Lutufallet – Nybergsund
- Nybergsund – Trysil
NVE gjør også oppmerksom på at virkninger av omsøkte tiltak av de fire berørte transformatorstasjonene og bi-anlegg, vurderes i egne kapitler.
6.1.1 Visuelle virkninger for landskap og friluftsliv Herandsbygd-Løvbergsmoen (Posttjennet)
Landskapet mellom Herandsbygd og Løvbergsmoen (Posttjennet) er preget av store sammenhengende myrområder i nord, og mer fragmenterte moer av skog videre sørover ned til Herandsbygd. Området er også preget av skogsbilveier, kjørespor og eksisterende kraftledningstraseer. Eidsiva Nett har vurdert delområdet å ha middels landskapsverdi, og som et typisk forekommende landskap i denne regionen.
Omsøkte tiltak innebærer at Eidsiva Nett skal rive ca. 8 km med 66 kV ledning mellom Herandsbygd og Løvbergsmoen (Posttjennet). Denne ledningen går i dag parallelt med en annen 132 kV ledning som vil fortsette å bestå. Kraftledningen er i dag mest synlig der den passerer tett på bebyggelse ved Herandsbygd, og er mindre synlig i tett skogsterreng lengre nord. Likevel vil traseen være synlig enkelte plasser i overgangen fra åpne områder med dyrket mark eller myr, til skogkledd ås. Bildet under viser eksisterende master og traseeer ved Årtjennskjølen, som er et typisk stort og
sammenhengende myrområde mellom Herandsbygd og Løvbergsmoen (Posttjennet).
Figur 6: Fotografi av dagens kraftledningstraseer bed Årtjennskjølen. Kilde: Eidsiva Nett, 2018.
NVE vurderer at tiltaket totalt sett vil medføre en positiv konsekvens for delområdet med hensyn til visuelle virkninger og friluftsliv. Tiltaket vil medføre at dagens ryddebelte til 66 kV ledningen kan gro til med ny skog, og traseen vil kunne fremstå som mindre dominerende i landskapsbildet. I
anleggsfasen vurderer NVE at bruken av området som friluftslivsterreng påvirkes noe, da det vil bli økt anleggstrafikk og støy fra arbeidet med å rive kraftledningen.
Løvbergsmoen (Posttjennet)-Lutufallet
Denne strekningen er ca. 57 km lang og strekker seg fra Løvbergsmoen i vest, til Lutufallet i øst.
Området består hovedsakelig av flate skog- og myrområder, med enkelte dalsøkk, åser og grender med jordbruk og bebyggelse. I skogsområdene finnes det også en god del hyttebebyggelse. Strekningen berører landets største tømmerproduserende region, og av denne grunn finnes det mange grus- og skogsbilveier i hele området. Eidsiva Nett har vurdert delområdet å ha middels landskapsverdi, og som et typisk forekommende landskap i denne regionen.
Omsøkte tiltak innebærer at det bygges ca. 1 km med ny kraftledning fra Løvbergsmoen og frem til Posttjennet i en gammel trasé som ikke lenger er i bruk. Det går i dag to andre 132 kV ledninger på strekningen frem til Posttjennet, og ryddebeltet vil derfor bli totalt ca. 70 meter når omsøkte ledning er bygget. Fra Posttjennet og frem til Lutufallet skal eksisterende 66 kV kraftledning rives, og den nye omsøkte 132 kV ledningen bygges deretter i samme trasé over et ca. 56 km langt strekke. Ny ledning vil bli noe høyere og ryddebeltet vil bli bredere, sammenliknet med dagens kraftledning.
Mellom Løvbergsmoen og Posttjennet vurderer NVE at de visuelle virkningene som følge av tiltaket endres lite sammenliknet med dagens landskapsbilde. Ledningen skal bygges i en gammel trasé, som ikke lenger er i bruk. Det er derfor ikke behov for å rydde nytt terreng, og de visuelle virkningene vil kun bestå av at det bygges nye master og liner over et kort strekke. Det er allerede to eksisterende 132 kV kraftledninger på strekningen, og NVE mener derfor omsøkte tiltak ikke vil utgjøre et spesielt visuelt ekstra element mellom Løvbergsmoen og Posttjennet.
Fra Posttjennet til Lutufallet vil ny ledning bygges i den gamle traseen til eksisterende 66 kV ledning som først rives. Ryddebeltet vil øke fra ca. 16 meter, til ca. 30 meter bredde. De nye mastene vil utformes som dagens H-master med planoppheng, men Eidsiva Nett har beskrevet i søknaden at det ikke er avklart om mastene skal bygges i tre eller av kompositt. Tremaster vil etter Eidsivas vurdering gli bedre inn i skoglandskapet enn komposittmaster. NVE har også mottatt flere høringsinnspill som påpeker at de ønsker bruk av tremaster, både av visuelle hensyn, men også på grunn av lokale næringsinteresser. NVE vurderer at omsøkte ledning mellom Posttjennet og Lutufallet vil gi små nye visuelle virkninger for landskapet og friluftslivet i området. Det bredere ryddebelte vil være det som kan øke synligheten av inngrepet noe. Bebyggelsen ved Brennfjellet, Kynnberget og Brenna på Sørsiden av Flisberget vil også kunne påvirkes av at mastene blir noe større enn de som står der i dag.
Traseen går eller hovedsakelig gjennom skogsterreng, og det vil være få steder ledningen blir synlig på lang avstand. Der turstier krysser traseen eller i åpne myrområder, vil utvidelsen ryddebeltet og nye større master bli mest synlig. NVE mener det totalt sett ikke er snakk om vesentlige endringer av landskapsbildet som følge av ledningen mellom Posttjennet og Lutufallet.
Lutufallet-Nybergsund
Mellom Lutufallet og Nybergsund er det ca. 26 km. Strekningen følger daldraget langs Trysilelva, og det går i dag kraftledninger på begge sider av elva. Området preges av skog, men på enkelte steder finnes det bebyggelse og områder preget av kulturlandskap. Eidsiva Nett har vurdert delområdet å ha middels landskapsverdi.
Omsøkte tiltak på denne strekningen innebærer kun å oppgradere eksisterende kraftledning med noen nye master. Ledningen er allerede forberedt for 132 kV spenning, men flere steder er mastene i dårlig forfatning, og de må derfor byttes ut. De nye mastene blir noe høyere enn de eksisterende.
Kraftledningens ryddebelte vil også økes fra ca. 16 meter til 30 meter.
NVE vurderer at det blir små nye visuelle virkninger som følge av omsøkte tiltak mellom Lutufallet og Nybergsund. Den største endringen blir at ryddebeltet økes, og dette kan øke synligheten for brukere av området som krysser traseen, eller som bor så nærme at de kan se ledningen. Tiltaket vil samtidig medføre at det blir færre mastepunkter enn hva dagens kraftledning har, noe som kan være positivt for det totale landskapsbildet.
Nybergsund-Trysil
Fra Nybergsund til Trysil er det ca. 6 km, og ledningen vil hovedsakelig gå i skogsterreng. Området er preget av slake skogkledde lier, og det finnes både veier og eksisterende kraftledninger langs strekket.
Trysilelva preger også området. Eidsiva Nett har vurdert delområdet til å ha middels landskapsverdi, og som et typisk forekommende landskap i denne regionen.
I likhet med Lutufallet-Nybergsund, er også denne ledningen forberedt for 132 kV spenningsnivå, men her er det ikke behov for å skifte ut master. Ryddebeltet blir likevel utvidet fra 16 til 30 meter. NVE mener de visuelle virkningene av oppgraderingen er meget små mellom Nybergsund og Trysil.
Synligheten av ledningen for nærmiljøet vil være størst dersom man krysser traseen eller bor så nærme at man kan se ledningen.
Oppsummering
NVE vurderer at oppgraderingen mellom Elverum og Trysil samlet sett vil gi små nye visuelle virkninger for nærmiljøet, friluftsliv og landskap. Strekningen består hovedsakelig av store
sammenhengende skogsområder, myrer, små tjern, noe bebyggelse og elvene Glomma og Trysilelva.
Området er preget av menneskelig aktivitet i terrenget med mye skogsbilveier, og eksisterende anlegg for kraftproduksjon. Kraftledningen vil bygges i eksisterende trasé, foruten et kort strekke mellom Løvbergsmoen og Posttjennet (1 kilometer). Tiltaket vil også medføre at ca. 8 km med 66 kV ledning mellom Herandsbygd og Løvbergsmoen (Posttjennet) rives, uten at det bygges ny ledning på strekket.
NVE vurderer at det vil være i perioden med anleggsarbeid som kan gi mest visuelle virkninger for nærmiljøet. Det er viktig at Eidsiva Nett sørger for raskt og godt oppryddingsarbeid etter endt anleggsarbeidet i områder som blir benyttet til friluftsliv og rekreasjon. Dette vil spesielt være i områder der turstier krysser traseen, og der anleggsarbeidet blir godt synlig for ferdene i terrenget.
NVE vil i en eventuell anleggskonsesjon sette et eget vilkår i MTA-planen om at Eidsiva Nett
beskriver hvordan oppryddingsarbeidet etter anleggsperioden gjennomføres i områder som benyttes til friluftsliv.
6.1.2 Visuelle virkninger for kulturminner og kulturmiljø
Eidsiva Nett har vurdert kulturminner og kulturmiljø for influensområdet til kraftledningen. Det er kartlagt høy konsentrasjon av automatisk freda kulturminner på enkelte deler av utredningsområdet, særlig kullgroper og fangstgroper (Herandsbygd og områder sør for Løvbergsmoen). Det er også registrert nyere tids kulturminner, i hovedsak SEFRAK-registrerte bygninger, men også setre og skogfinske kulturmiljøer er blant prioriterte temaer i Hedmarks fylkesdelsplan for kulturminner.
I kulturmiljøet mellom Herandsbygd og Posttjennet er det et høyt antall kjente automatiske freda kulturminner, særlig vest og nord for stasjonen. Det er også registrerte SEFRAK-bygninger, og området er av Eidsiva Nett vurdert å ha stor verdi for kulturminner og kulturmiljø. Det er ingen kulturminner eller kulturmiljøer som berører eksisterende 66 kV ledning direkte. NVE mener riving av eksisterende 66 kV ledning på denne strekningen vil få ingen, eller litt positiv virkning for
kulturmiljøet og kulturminner i området.
Mellom Løvbergsmoen og Lutufallet er det enkelte områder med automatisk fredag kulturminner og nyere tids kulturminner, og området er av Eidsiva Nett vurdert å ha stor verdi for kulturminner og kulturmiljø. Tre kulturmiljøer/kulturminner er vurdert å ha stor verdi på strekningen. Den første er Enberget, et helhetlig kulturlandskap med flere SEFRAK-registrerte bygninger. Den andre er Kjølbergmyra, hvor det er registrert to jernvinneanlegg og 10 kullgroper. Den tredje er Grenserøyser Rr 109-111, som er en 1630 km lang grenserøys til Sverige. Ingen av disse tre
kulturminnene/kulturmiljøene berører omsøkte tiltak direkte, og det blir derfor ingen negativ
konsekvens som følge av oppgraderingen. Ellers på strekningen vil noe større master kunne føre til en liten negativ visuell konsekvens for kulturmiljøer eller kulturminner, men ingen av disse er vurdert å ha mer enn noe/middels verdi. Samlet sett vurderer NVE at det for strekningen mellom Løvbergsmoen og Lutufallet er liten negativ visuell virkning for kulturminner og kulturmiljø som følge av
oppgraderingen til 132 kV spenning.
På strekningen mellom Lutufallet-Nybergsund-Trysil er det flere kjente automatiske freda kulturminner og nyere tids kulturminner. Nyere tids kulturminner er hovedsakelig SEFRAK-
registrerte bygninger. Ingen av de registrerte kulturminnene er vurdert å ha høyere verdi enn middels, og disse vil heller ikke komme i direkte berøring med omsøkte tiltak. Tiltaket innebærer på denne strekningen kun utskifting av noen mastepunker, og NVE vurderer virkningene for kulturminner og kulturmiljø på denne strekningen som ubetydelig.
NVE har mottatt høringsinnspill som omtaler ulike kulturminner og kulturmiljøer mellom Elverum og Trysil. Fylkeskommunen ber Eidsiva Nett om å ta hensyn til eventuelle lokale kulturminneverdier som ligger innenfor eller i nærheten av tiltaksområdet, samt registrerte SEFRAK bygninger innenfor og i nærheten av tiltaksområdet. NVE legger til grunn at alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturmiljø, skal avklares mot kulturminneloven. Før bygging skal det være gjennomført undersøkelser for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner (jf.
kulturminneloven § 9). Eidsiva Nett kommenterer at de har returnert skjema om arkeologisk registrering, og befaring er satt opp for gjennomføring vår/sommer 2019.
Oppsummering
Samlet sett mener NVE at tiltaket ikke vil få nevneverdige virkninger for kulturminner og kulturmiljø.
Det er kun snakk om at kraftledningen kan bli noe mer synlig fra enkelte kulturminner/kulturmiljøer som følge av større master, og det vil ikke bli noen direkte påvirkning da tiltaket innebærer å bygge i eksisterende trasé. Det er likevel viktig at Eidsiva Nett tar hensyn til registrerte lokaliteter under anleggsarbeidet, og at det i størst mulig grad benyttes eksisterende anleggsveier og riggplasser. Der det er nødvendig med terrengkjøring må det tas hensyn til kjente automatisk freda kulturminner (jf.
Kulturminneloven §3). Dersom det under anleggsarbeidet fremkommer automatisk freda kulturminner, skal arbeidet straks stanses og Hedmark fylkeskommune må kontaktes (jf.
Kulturminneloven §8.2)
6.2 Vurdering av naturmangfold
Virkningene for biologisk mangfold ved bygging av kraftledninger og transformatorstasjoner av denne størrelsen knytter seg hovedsakelig til risiko for fuglekollisjoner, elektrokusjon av fugl og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller viktig vegetasjon. Direkte inngrep i viktige
naturtyper kan ofte unngås med justering av traseen eller masteplassering. Risiko for fuglekollisjoner og elektrokusjon vil være avhengig av hvilke arter som finnes i et område, ledningens plassering i terrenget og mastetype/lineoppheng.
I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 skal drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
6.2.1 Kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven § 8 første ledd krever at vedtak som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget i denne saken bygger på beskrivelse av tiltaket og vurdering av konsekvenser i søknaden.
Eidsiva Nett har benyttet følgende datakilder i utredningen:
- Naturbase
- Artskart inkludert artsobservasjoner fra Artsdatabanken - NGU (Geologiske forekomster)
- NIBIO/Kilden (Miljøregistreringer i skog)
- Befaring av tiltaksområdet fra 21. – 22. august 2018
NVE har også undersøkt naturtyper og arter i det aktuelle området i Naturbase og Artsdatabanken, jf.
naturmangfoldloven §§ 4 og 5. En viss usikkerhet om hvorvidt vi besitter fullstendig kunnskap om de biologiske verdiene i influensområdet vil alltid være tilstede. NVE vurderer at den samlede
dokumentasjonen som foreligger gir tilstrekkelig grunnlag for å drøfte og vurdere effekten av kraftledningen har på naturmangfoldet ut fra sakens omfang og risikoen for skade, i samsvar med naturmangfoldloven § 8.
6.2.2 Virkninger for fugl
I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre fugl og annet dyreliv, og medføre at fugl og annet vilt trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for
forstyrrelser vil kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare.
I driftsfasen er det fare for kollisjon med linene som er hovedulempen for fugl. Hva som faktisk vil skje dersom ledningen bygges i eksisterende trasè som omsøkt, er vanskelig å forutsi, fordi graden av forstyrrelser vil kunne ha stor betydning. Fugl reagerer også ulikt på forstyrrelser. I noen tilfeller er det registrert at rovfugl fortsetter hekking selv om anleggsarbeid pågår, mens det i andre tilfeller er
registrert at reir blir forlatt.
Eidsiva Nett oppgir i søknaden at det finnes 15 forskjellige rødlistede fuglearter innenfor
influensområdet til ledningen som er registrert som enten sterkt truet (EN) eller sårbar (VU). De artene som er registrert som EN er; Vipe, Brushane, Hubro, Knekkand, Myrhauk, Myrkrise, og Makrellterne.
NVE har også mottatt innspill om observasjoner av storfugl som har kollidert med eksisterende ledning i deler av terrenget med myr og åpne områder. NVE legger til grunn storfuglen er en dårlig flyver og er derfor utsatt for kollisjon med kraftledninger. Storfuglen er også var for habitatendringer rundt spillplassene, og hogst gjennom eventuelle leikområder vil være negativt. Generelt er også storfugl avhengig av større, sammenhengende områder med eldre skog for å trives.
Elverum kommune påpeker i sitt innspill at de oppfordrer til å gjøre skadereduserende tiltak med tanke på kollisjonsfare for fugl, og å bidra inn i forskning på tap av fugl ved kollisjon. De anmoder også om å hogge utenom hekketid, at Eidsiva sjekker ut eventuelle sårbare biotoper og rovfuglreder. Eidsiva kommenterer til dette at de vil ta hensyn til hekketiden så langt det lar seg gjøre.
Fylkesmannen Innlandet foreslår i sitt innspill at avbøtende tiltak må bli vurdert og konkretisert i vedtaket, både for anleggsfasen og driftsfasen, og at spesielt hensynet til fugl må tas hensyn til med tanke på kollisjonsproblematikk.
Eidsiva kommenterer at fugleavledere på utsatte områder kan være fornuftig, og at det i åpne myrområder vil kunne monteres fugleavvisere som et avbøtende tiltak med hensyn til kollisjonsfare for fugl. NVE legger til grunn at kollisjonsfaren for fugl øker dersom det er flere liner i høyden. I dette
tilfellet søker Eidsiva Nett om å bygge H-master med ett planoppheng, slik eksisterende ledning har.
NVE mener derfor kollisjonsrisikoen ikke blir større for fugl i området enn hva dagens kraftledning medfører, som følge av omsøkte tiltak.
NVE vurderer at omsøkte tiltak kan få negative konsekvenser for fugl i de berørte områdene, spesielt dersom anleggsarbeidet utføres i hekkeperioden til storfugl. I følge Eidsiva Nett, er det ingen
lokaliteter av hekkende eller revirhevdende skjermede fuglearter som direkte berøres av omsøkte tiltak. NVE legger likevel til grunn at det kan være forekomster av spesielt storfugl, som kan bli forstyrret av anleggsarbeidet dersom dette gjennomføres ved aktive leikplasser. NVE mener derfor det er viktig at Eidsiva Nett etterstreber å ta hensyn til eventuelle leikplasser i perioder da det foregår leik, og vil sette krav til at dette beskrives i en MTA-plan.
6.2.3 Virkninger for flora, vegetasjon og naturtyper
For vegetasjon er det anleggsfasen som gir størst ulemper på grunn av kjøring i terrenget og
opparbeidelse av anleggsveier. I driftsfasen vil de direkte konsekvensene for naturtyper og vegetasjon i hovedsak dreie seg om mastefestene, skogryddebeltet og eventuelle kantsoneeffekter.
Direkte konflikter med sårbar flora kan i stor grad unngås ved tilpasninger av mastefester, skånsomt utført anleggsarbeid og vilkår knyttet til driftsperioden, som for eksempel begrenset skogrydding.
Omsøkte tiltak vil ikke berøre vernede naturområder, men ledningen berører i dag to viktige
naturtyper. Disse registrerte områdene er Årtjernskjølen og Vitasmyra, og er begge myrområder som vil bli berørt av anleggsarbeid i forbindelse med riving av eksisterende ledning og bygging av ny. I tillegg vil nye mastepunker også gi varig beslag av mindre arealer.
Det er også registrert en rekke rødlistearter innenfor influens- og tiltaksområde til omsøkte tiltak. De som kan berøres er en registrert gråsotbeger (VU) og gubbeskjegg (NT) og flere rødlistede sopparter.
Gråsotbeger er en type lavart som ofte lever på tørr, lyseksponert død ved. Den registrerte forekomsten i influensområdet er funnet på en gammel seterbygning som står rett under dagens trasé. Såfremt seterbygningen ikke berøres av tiltaket, mener NVE tiltaket ikke vil få noen negativ virkning på artsforekomsten. Forekomsten av gubbeskjegg er funnet i et skogområde med stor andel granskog, og arten er relativt alminnelig i området. Dersom ryddebeltet blir utvidet der arten er registrert, vil arten kunne påvirkes negativt. Det samme gjelder også områdene med registrerte rødlistede sopparter, som også kan påvirkes negativt dersom anleggstrafikk eller etablering av mastepunkter forekommer i områder der disse er registrert.
Elverum kommune oppfordrer også til at Eidsiva Nett gjennomføres anleggsarbeidet på vinteren over de store myrområdene og at traseen tråkkes i god tid fra høsten for å gi en god bæreevne på myrene til anleggsarbeidet starter. Eidsiva Nett kommenterer at hogst og bygging på de våteste myrområdene vil så langt som mulig skje på vinterstid.
Omsøkte tiltak strekker seg over store naturområder, og NVE legger til grunn at tiltaket vil kunne få negative virkninger for naturtyper og rødlistearter, men at dette hovedsakelig dreier seg om virkninger fra anleggsperioden. NVE mener det vil være viktig med et godt planlagt anleggsarbeid for å redusere virkningene på registrerte rødlistearter innenfor influens- og tiltaksområde. NVE mener det derfor vil være nødvendig i en eventuell anleggskonsesjon å sette vilkår om at MTA-planen beskriver hvordan anleggsarbeidet skal gjennomføres for å ta hensyn til disse. I tillegg må mastepunker i utsatte områder planlegges slik at disse ikke berører utsatte rødlistearter direkte. Samlet sett vurderer NVE virkningene for flora, vegetasjon og naturtyper som akseptable.
6.2.4 Samlet belastning for naturmangfold, § 10
NVE mener tiltakene ikke vil ha betydning for forvaltningsmålene for naturtyper, økosystemer og arter, jf. Naturmangfoldloven §§ 4 og 5.
Etter naturmangfoldloven § 10 skal påvirkningene på et økosystem vurderes ut fra den samlede
belastningen det er eller vil bli utsatt for. I følge forarbeidene (Ot.prp. 52 (2008-2009) s. 81-382) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket som sådan. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak og påvirkningen på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til allerede eksisterende inngrep og forventede fremtidig inngrep.
Det finnes i dag andre ledninger og flere kraftverk i området, samtidig som det er planlagt et nytt vindkraftverk på Kjølberget. NVE vurderer at et nytt vindkraftverk på Kjølberget, sammen med omsøkte tiltak, vil kunne påvirke den samlede belastningen på storfugl i området. Når det gjelder vannkraftverkene i området, mener NVE disse hovedsakelig påvirker flora og fauna i umiddelbar nærhet av vannstrengen. Kraftledninger vil i større grad påvirke fugl og andre dyrearter som er avhengig av større, sammenhengende naturområder i sin livsutfoldelse og kan derfor gi virkninger for helt ulike arter og funksjoner i økosystemet. Oppgraderingen av ledningen mellom Elverum og Trysil innebærer også å erstatte eksisterende ledning med en ny ledning i samme trasé, og NVE vurderer at tiltaket i liten grad vil medføre vesentlig mer total belastning på naturmangfoldet, enn dagens ledning.
NVE legger likevel til grunn at anleggsarbeidet i en begrenset periode vil kunne gi sumvirkninger for dyre- og fugleliv i planområdet i form av økt støy og ferdsel, dersom både oppgraderingen av
kraftledningen og nytt vindkraftverk på Kjølberget bygges samtidig.
6.2.5 Kostnader med miljøforringelse
Naturmangfoldloven § 11 tilsier at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse. NVE har anledning til å legge føringer i konsesjoner for eventuelle avbøtende tiltak som reduserer virkninger for naturmangfoldet.
I naturmangfoldlovens § 12 står det at skader på naturmangfoldet skal unngås ved bruk av
driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene. NVE legger til grunn at konsesjonsbehandlingen skal medføre at tiltaket lokaliseres der de samfunnsmessige ulempene blir minst, jf. energilovforskriften § 1-2. Samtidig vil NVE i en eventuell konsesjon legge føringer for hvilke avbøtende tiltak Eidsiva Nett må gjennomføre for å minimere skadene på blant annet naturmangfoldet. På bakgrunn av dette mener NVE at naturmangfoldloven §§
11 og 12 er hensyntatt. NVE viser til vurderingene gjort i kapitel 6.2 «Naturmangfold» og kapitel 8
«NVEs vurdering om vilkår og avbøtende tiltak».
6.3 Vurdering av skogbruk og jordbruk
Mellom Elverum og Trysil er det hovedsakelig skogsarealer med mye skog av middels og høy bonitet, og skogbruksressursene er vurdert å være av stor verdi. Ledningen krysser også mindre områder med fulldyrket jordbruksarealer.
Mellom Herandsbygd og Posttjennet vurderer NVE at virkningene vil bli positive for berørt skogbruk, da eksisterende ledning skal fjernes. Eidsiva Nett har beregnet at ledningen på denne strekningen over ca. 6 km, til sammen vil frigi ca. 60 daa med skogsareal. Elverum kommune oppfordrer i sitt
høringsinnspill til å etablere et forskningsprosjekt på skogbehandling der det skal vokse opp ny skog langs linjen til Heradsbygd. Eidsiva Nett kommenterer at prosjektet "Sterkere Skog" er et
forskningsprosjekt som Eidsiva Nett allerede er en del av. Her er et av tiltakene som har kommet opp etablering av "skjøtselsbelte", dvs. at det inngås avtale med grunneier om redusert planting og ungskogpleie/tynning for å etablere en ny, solid kant. Dette vil gi en økt vedlikeholdskostnad, likevel er dette, eller tilsvarende tiltak, noe som vurderes for denne strekningen på eget initiativ av Eidsiva Nett.
Mellom Lutufallet og Trysil er dagens ryddebelte 16 meter (Lutufallet – Nybergsund) og 22 meter (Nybergssund – Trysil). Dette innebærer at det må hogges ca. 400 daa skog, i tillegg til at det må hogges noen trær i forbindelse med utskifting av mastepunkter på deler av strekningen.
NVE mottok innspill fra Arve Bekk som er grunneier i Sørskogbygda. For å unngå konflikt med den dyrka marka hans, ba han om at mastene ble flyttet ca. 10-12 meter østover. Eidsiva Nett kommenterte at de tar med innspillet inn i prosjekteringen og vil tilstrebe å flytte den nevnte masten ut av dyrket mark. NVE legger til grunn at dersom det ikke er nevneverdige tekniske utfordringer ved å flytte mastepunktene som berører Bekk sitt jordbruksareal, skal Eidsiva Nett etterstrebe å finne en god plassering av mastene som gir best løsning for Bekk og nærmiljøet ellers.
Mellom Løvbergsmoen og Lutufallet vil oppgraderingen innebære at ryddebeltet utvides fra 16 meter til 30 meters bredde. Om lag 51 km av strekningen går igjennom skog, og tiltaket vil derfor innebærer at om lag 700 daa med skog må hogges. Når ryddebeltet utvides blir det en ny svak kantsone ifølge Eidsiva Nett, som utgjør risiko for vindfall langs kraftledningen. I tillegg er det risiko for trær som faller over kraftledningen. NVE har mottatt mange innspill fra berørte grunneiere som driver med skogsbruk i området. Flere ønsker at Eidsiva Nett kun skal utvide traseens ryddebelte på sørsiden av eksisterende traseen for å unngå kantskader/ustabile kanter. Sørsiden har også noe mindre eldre skog enn nordsiden ifølge Statskog. NVE ba på grunnlag av disse innspillene, Eidsiva Nett gjøre en vurdering av kostnader og virkninger forbundet med et slikt tiltak. I notat av 27. mars 2019 har Eidsiva Nett redegjort for disse vurderingene, og er omtalt i eget avsnitt under.
Justering av ryddebeltet mellom Løvbergsmoen og Lutufallet
I forbindelse med høring av konsesjonssøknad 132 kV Elverum-Trysil har det kommet fire
høringsinnspill med ønske om hogst kun på én side av traséen, hovedsakelig sørover. Innspillene har kommet fra:
- Elverum kommune
- Statskog (gnr/bnr 184/1 i Elverum, 86/1 i Våler og 71/7 i Trysil) - Våler kommune
- Per Kristian Hammer (gnr/bnr 69/1 i Trysil)
To av innspillene kommer fra grunneiere og gjelder deres egne eiendommer, mens de to andre innspillene kommer fra kommuner. Våler kommunes innspill gjelder eiendom hvor Statskog er grunneier og er derfor omfattet av Statskog sitt innspill. Elverum kommune sitt innspill gjelder mange eiendommer, og det er derfor usikkert om alle grunneiere faktisk ønsker utvidelse på denne måten eller ikke. Eidsiva Nett skriver i notatet av 27. mars 2019 at det kun er fornuftig å utvide på en side av traseen gitt visse kriterier:
- Ingen nye grunneiere blir berørt (dvs. grunneiere utover de som allerede er omfattet av endringen og inkludert i informasjon og høring)
- Ingen vesentlige endringer for bygninger, særlig boliger og fritidsboliger
- Medfører ikke etablering av uhensiktsmessig mange vinkelpunkter - Andre grunneiere er enige i endringen
- Medfører ikke vesentlig konflikt med kulturminner
Eidsiva Nett har utarbeidet et forslag til en løsning de mener oppfyller disse kriteriene. For å kunne utføre forskyvninger over lengre strekninger og unngå mange nye vinkelpunkter, er forskyvningen også foreslått på eiendommer i nærheten av de to grunneierne som sendte innspill. Noen av disse grunneierne har Eidsiva Nett allerede informert om høringsinnspillene, mens andre vil bli informert i løpet av kort tid. Løsningen som skisseres i notatet er et forslag, hvor eventuell motstand fra
grunneiere eller skogforhold som ikke er avdekket på nåværende tidspunkt, kan gjøre at opprinnelig løsning for hogst beholdes. Endelig plan for hogst/utvidelse vil også fremkomme i MTA-planen. Kart og beskrivelse under viser de foreslåtte justeringene til Eidsiva Nett:
Løvbergsmoen-Posttjennmyra
På denne strekningen bygges ny ledning sør for de to eksisterende og det er derfor ikke snakk om noen justering. Ved Posttjennmyra trengs uansett en vinkel, slik at dette medfører ingen ekstrakostnad.
Posttjennmyra - Granli i Sørskogbygda
Eidsiva Nett foreslår her justering sørover. Embretskoia (80 meter unna dagens linje på sørsiden) vil ikke ha noen visuell påvirkning av denne endringen. Ledningen vil komme nærmere to små bygg (antatt garasje/lagring) vest for Sørskogbygda, men sikkerhetsavstander vil ivaretas. Alternativt (dersom disse bygningene blir et problem) beholdes dagens trasé med utvidelse på begge sider.
Gjennom Sørskogsbygda (Granli forbi Fjellet)
Eidsiva Nett foreslår justering nordover. Dette krever etablering av en ekstra vinkel ved Granli for å gi fra sørsiden til nordsiden, samtidig som dyrket mark unngås. Justeringen er positiv for gårdstunet ved Fjellet.
Sørskogbygda (Fjellet) - Gropbekken
Eidsiva Nett ønsker ingen endring på denne strekningen, dvs. utvidelsen vil skje på begge sider. Dette fordi utvidelse sørover medfører involvering av en ny grunneier, samt at ledningen i dag går midt mellom to gårdstun ved Nordbekk.
Gropbekken - Vinkel før Ulvåsen
Eidsiva Nett foreslår justering sørover på denne strekningen. Dette innebærer at en eldre koie ved Rensjøen som ligger under ledningen i dag vil komme nord for ledningen. En garasje i samme området (ca. 30 meter sør for ledningen i dag) vil komme noe nærmere, mens fritidsboligene ved Rensjøen ikke får traséen tettere på enn den er i dag.
Vinkel før Ulvåsen - Flisflodammen
Eidsiva Nett ønsker ingen endring på denne strekningen, dvs. utvidelsen vil skje på begge sider. Dette fordi utvidelse sørover medfører involvering av en ny grunneier, samt at ledningen vil komme tettere på et hyttetun ved Rogndalsberget.
Flisflodammen – avgreining Kjølberget vindkraftverk
Eidsiva Nett foreslår justering sørover på denne strekningen. Dette medfører to mindre vinkler ved Flisflodammen. Justeringen fører til at traséen kommer lenger unna bebyggelse ved Damkoia og Brenna.
Avgreining Kjølberget vindkraftverk – Vinkel Nordjøen
Eidsiva Nett foreslår at endring av forskyvning fra sør til nord skjer på denne strekningen øst for avgreiningen for å unngå ekstra vinkelmast i myr. Avstand til kulturminner (fra ca. 100 m og oppover) vil være så å si uforandret.
Vinkel Nordsjøen - Vinkel ved Oria
Eidsiva Nett foreslår justering nordover på denne strekningen. Eidsiva Nett ønsker ikke utvidelse sørover på denne strekningen fordi det involverer en ny grunneier. Justering nordover medfører at traséen kommer nærmere kulturminner ved Vidmyra (kullgroper), men de mener at dersom mastepunktene plasseres lengst mulig unna, er virkningen av justeringen liten. Alternativt dersom dette blir problematisk kan eksisterende trasé beholdes.
Vinkel ved Oria - Vinkel på gnr/bnr 69/1 Eidsiva Nett foreslår ingen justering her.
Vinkelpunkt på gnr/bnr 69/1 - Lutufallet
Eidsiva Nett foreslår justering sørover på denne strekningen.
Figur 7: To kartutsnitt som tilsammen viser hvor på stekningen mellom Løvbergsmoen og Lutufallet, Eidsiva Nett planlegger og kun utvide ryddebeltet på sørsiden av traseen. Kilde: Eidsiva Nett, 2019.
Kostnader
Forslaget over innebærer ca. 150 000 i ekstrakostnader. Én ekstra vinkel ved Granli (50 000) og to små vinkler Flisflodammen (100 000). Anslaget på 50 000 per vinkel er med forbehold om at det ikke blir problematisk med høyde og/eller grunnforhold.
Oppsummering og vurdering
Omsøkte tiltak berører skog av middels og høy bonitet, og det finnes mye skogbruksressurser av stor verdi i området. Ledningen vil også krysse noe landbruksarealer med dyrket mark. NVE mener tiltaket vil få en liten positiv konsekvens for skogbruket mellom Herandsbygd og Posttjennet, da det på denne strekningen blir mulig for ny skog å vokse opp i den gamle kraftledningstraseen. Ellers vil tiltaket stort sett medføre at dagens ryddebelte vil utvides fra ca. 16 meter til 30 meter, som vil medføre host av mye skog og fremtidig beslagleggelse av skogsarealer. NVE mener det er positivt at Eidsiva Nett ønsker å innfri ønskene til de grunneierne som kun vil ha hogst og utvidet ryddebelte på sørsiden av traseen mellom Løvbergsmoen og Lutufallet. NVE mener et slikt tiltak vil redusere ulempene for den enkelte grunneier, og at justeringen kan gjøres innenfor den omsøkte traseen i søknaden. Samlet sett mener NVE ulempene for skogbruk og jordbruk som følge av den nye kraftledningen er akseptabel i driftsfasen av ledningen, og at de største negative virkningene vil være som følge av anleggsarbeidet.
6.4 Vurdering av bi-anlegg
Eidsiva Nett har ikke søkt om noen permanente nye anleggsveier eller riggplasser. Det er kun snakk om å benytte eksisterende skogsbilveier, og midlertidige riggplasser for premontering, lagring og parkering. Midlertidige riggplasser skal fjernes etter endt anleggsvirksomhet, og områdene skal tilbakeføres. Kartet under viser eksisterende skogsbilveier og punkter som kan bli aktuelle å benytte under anleggsfasen.
Figur 8: Eksisterende skogsbilveier merket med rosa linjer. Midlertidige riggplasser er merket med gule sirkler. Kilde:
Norconsult, 2018.
6.5 Annet Fiber/bredbånd
Elverum kommune har bedt om at Eidsiva Nett utreder muligheten for bygging av fiber/bredbånd langs ledningen. Eidsiva Nett har ikke kommentert på dette spesifikt, og NVE legger til grunn at et slikt tiltak kan gjennomføres dersom Eidsiva Nett ønsker det. Tiltaket er ikke noe NVE vil sette vilkår eller krav til hvordan gjennomføres, og Eidsiva Nett må eventuelt komme i dialog med kommunen og andre aktuelle instanser for videre planlegging.
Grunnvannskilder
Trysilfjellet Utmarkslag har kommentert at Eidsiva Nett må ta hensyn til grunnvannskilder i anleggsperioden. De påpeker også at de kan bistå med å påvise de kildene de kjenner til dersom Eidsiva Nett har behov for dette. Eidsiva Nett kommenterer at de tar innspillet om grunnvannskilder med inn i prosjektgjennomføringen. NVE legger til grunn at Eidsiva Nett tar hensyn til eventuelle grunnvannskilder, og forholder seg til de krav og retningslinjer som ligger til grunn for dette.
Espoo-konvensjonen
Bente Rudberg har i sitt innspill kommentert hvorvidt tiltaket burde vært hørt hos svenske myndigheter av hensyn til Espoo-konvensjonen. Eidsiva Nett har kommentert at de har vurdert at tiltaket har tilstrekkelig avstand til Sverige og at det ikke er Espoo-relevant.I tillegg påpeker de at det er snakk om å oppgradere eksisterende ledning, og at tiltaket ikke innebærer en ny ledning i området.
