E I L E R T S U N D T SOM M I S J O N I E R
a"
H. C H R . M A M E N
Det norske postverket har i i r gitt ut c t fri~rrcrkc riled Eilcrt Sundts bilde i anlcclning hundre5rs-jubileet ti1 Oslo Arbeider- samftunn so111 S n n d ~ stirtet og dcr lian var den f@rstc formann.
En omfattcntle biografi er ogsi korlnnet pi markedet, skrevet av clr. pliilos. H.O. C:hristopl~ersen, tned titelen Eilcl-t S ~ ~ n d t . E?2 dihlel- i k j e ~ z s g j c ? ~ z i ? z g e r . (Gyldenclal Norsk Forlag 1962.) Det el. e t betyclelig verk b i d e kvalitativt og kvanlitativt (500 sider).
Det ~ n i t t c bli en stor bok, da Sundt spetlte over et otnfattende register soln Norges IqWste sosiolog og d e ~ n o s ~ a f , statistiker, saln-
funnsreformator, redakt#r og prest.
Kjzert barn l ~ a r tnang-c navn, og Sundt har Titt mange vakre oppnavn: Fattigmancls Apostel, Kjzrliglletens ilpostel og Fante- S u ~ l d t . Det l ~ l i r on1 Fante-Sundt vi her skal skrive, for i Corhol- (let ti1 fantenc og o~nstreiferne var lran nlisjo?~rt.r.
Suntlt var iffilge Cl~ristopliersen gjentro~n hele sitt liv sterkt opptatt av den kristelige i~~isjonsvirksomlret og av tnisjonatren so111 type. Bide Egedc og Stockfleth hfirte lned ti1 hans kristne forbilder. Ha11 s a m ~ n c n l i ~ n e t Egecles alvor og verdiglret ~ n e d Stockfletlls glade hjertelighet. Begge passet, lrver p i sin mite,
ti1 den oppgave de Ilaclde tatt p i seg. G u d utvclger og llelliger li(.iyst ulike anlegg og Saver. For Sundt var clette en god iakt-
lagelse. Ha11 !rille ikke a t Herrelrs tjenere sknlle unifor~neres og I ~ l i kopier av andre. Selv har han £@It seg Iremmed for det muin- ster s o ~ l l tiderr krevcle av de geistlige. Men han s i p i sin forsker- og op~~lysningsvirksornl~et son1 en ekte prestegjerning, son1 e t ledtl i folkets indue misjon.
S u n r l ~ ktrtine nok tenkc seg % vrere prest, nierr ikke i en menig-
het, ikke i et administrativt begrenset omride. Stockfleth ble hans forbilde da han oppga sitt embete som sokneprest for i
kunne vie seg helt ti1 studiet av salnenes sprik og folkeliv, og vzre en hpiyere stillet prest, en formann og fgrer for sine preste- brpidre i Finnmark.
Vi m i imidlertid regne med at Sundt som misjonzr for sig- piynere og omstreifere i Norge har llatt andre eksempler som ikke er nevnt av Christophersen. Eilert Sundt ble nemlig f@dt i Farsund i i r e t 1817. Hail kom altsi ti1 verden i den delen av Norge llvor misjonstanken tidlig viknet, og det nettopp i Sundts moclningsir. Noi-ges fgrste afrikamisjonrer, H. C. Knudsen, hadde sitt bjem her en tid. Han hadde sitt indelige gjennombrudd nettopp i denne byen i iret 1834. Ikke lenge etter dro han ti1 Tyskland for i g i pii misjonsskole, og i 1839 kom han p i bes@k i hjemlandet fgr utreisen ti1 Spir-Afrika. Sammen med sin far reiste H. C. Knudsen fra Kristiania og langs kysten ti1 Stavanger, talte misjonssaken og stiftet foreninger. I Farsund fikk den ny- bakte misjonskandidat preke i kirken, men det resulterte i en hot, fordi den geistlige overpivrighet ikke var blitt spurt. Dette var sipass oppsiktsvekkende at Eilert Sundt m i ha merket seg Knudsens navn. Han hadde neinlig avhrutt sine teologiske stu- dier i hovedstaden p i grunn av dirlig helse og oppholdt seg i hjemhyen i 1838-40.
Eilert Sundt gikk i gymnasiet i Stavanger, selve hovedsen- tret for den viknende misjonsvilje og misjonsind i Norge. Han avsluttet sin skolegang her i 1835, sju i r fpir Det norske misjons- selskap ble stiftet. Men saken var under modning og det var ikke mulig for en som skulle studere teologi, i unngi samtaler og dis- kusjoner om <<Missions-Vzsenets i Stavanger i de iirene.
Eilert Sundt tok examen artium samme iir som H. P. S. Schreu- der, den fpirste utsending i Det norske misjonsselskaps tjeneste.
De to har altsi studert teologi samtidig; men Sundt mitte
-
som nevnt
-
avbryte sine studier og dra bjem et par i r . Schren- der ble kandidat i 1841, Sundt fpirst i 1846. Schreuder fikk misjonskallet allerede under sitt fgrste i r som teologisk student, men han holdt det for seg selv, inntil han soin kandidat sendteut skriftet Nogle Ord ti1 Norges Kirke om cl~l-istelig Pligt naed Hensyn ti1 Omsorg for iklzech~istne Medbr$d~es Salighed (1842). Hvor n z r disse to studiekamerater bar stitt hverandre, vet vi ikke. Men vi bar merket oss at Schreuders far i 1832 ble foged p i Lista med bopel i Farsund, og at Eilert Sundts eldre s@ster Martine ble gift ined Abraham Beckmann, som var fetter ti1 den senere s i b e 3 m t e misjonsbiskop H . P. S. Schreuder.
Schreuders pionkrinnsats som grunnlegger av den lutherske kirken blant zulufolket og hans vitenskapelige innsats som sprik- forsker m i Sundt ha merket seg. Schreuders Grammatikk for Zulusproget ble i 1850 gitt ut i Kristiania som universitetspro- gram med forord av professor C. A. Holmboe.
Eilert Sundt tok den teologiske eksamen med utmerkelse;
o g i p i denne initen liar ban noe tilfelles med Schreuder. I 10- i r e t 1840-50 var det fire teologer som fikk karakteren lauda- bilis med innstilling: den senere filosofiprofessor Marcus Mon- rad, teologiprofessoren Gisle Johnson og de to som er nevnt ovenfor: Schreuder og Sundt.
Sundt begynte sin karriere som universitetsstipendiat i kirke- historic. Det var f@rste gang at virt unge universitet hadde en egen lzrestol i denne vitenskapsgren, og Sundt kastet seg over studiet av oldkirken
-
kirkens ferste misjonstid-
med liv og lyst. For ham selv har dette studium hatt stor betydning, men det satte ikke spor etter seg i hans forfatterskap. Den eneste frukt av hans tid som kirkehistoriker var hans utgave av Hans Egedes dagbok som ble trykt i 1860. Han skrev ogsi ellers om misjonsarbeidet. Om Livingstones misjonsreiser skrev han en rekke beretninger i Folkevennen (1859), et blad som Sundt re- digerte i mange ar. Han anmeldte ogsi Stockfleths Missions- r e i s e ~ i Finmayken i 1860, og i det samme bladet hadde han en artikkel om Afrika og misjonsarbeidet der (irg. X, s. 492 flg).Sundt var altsi tnisjonslna~ln llele sitt liv, men han oppdaget et ikke-kristent folk i Norgc, og ban s i at her var et felt som var inodent for hest: Sigflynerne og omstreiferne.
Det var p i Kristiania Tugthus a t Sundt kom i forbindelse med oinstreiferne, - hail ble nemlig i 1845 ansatt som sendagsskole-
lzrer her. Mange av disse var inndamt ti1 konfirmasjonsforbere- delse, og det viste seg at mange av dem heller ikke var d@pt eller at deres d i p ikke var etterfulgt av noen som helst form for kristen opplzring. Det var en s@ndag ettermiddag straks etter nyttir 1847 da Sundt sto i en krets av 30-40 mannspersoner i Tukthu- set og katekiserte at han i det sparsomt opplyste rom fikk se inn i et par @yne som intenst fulgte hans bevegelser. Mannens hir, hans sterke skjegg og buskede bryn var ravnsort, og hnden var m$rkere enn man £inner p i et alminnelig solbrent norsk ansikt.
Sundts interesse var vakt. Det viste seg at mannen som fulgte ham s i oppmerksomt, var en sig@yner. Av ham l a t e Sundt et halvt snes ord av taterspriket, romani. Ordene viste slektskap med det gamle indiske spriket sanskrit. Sundt forsto snart at det var forskjellig fra ask@ierspriketx, przvelikvant, som ble talt av de jyske mattmennu. Han forsto ogsi at spriket var den vik- tigste mur omkring det hemmelighetssystemet som alle tatere omga seg med og som gjorde dem ti1 en stat i staten, et folk utenfor,vir kultur og religion.
Kort etter traff Sundt en taterslave p i Akershus festning. Fred- rik Larsen Hartmann. Mannen hadde god intelligens og var av
spesielle grunner svzrt villig ti1 i lzre fra seg sigoynerspriket.
N i lzrte Sundt s i meget av romani som det var mulig her i lan- det. Hartmann kom ved Sundts hjelp p i rett spor: Han slo seg ned som blikkenslager, ble gift og ble ti1 stor glede for Sundt.
Sundt kastet seg ogsi over studiet av sig@ynernes europeiske situasjon og historie. Utlinslistene p i UB i Oslo viser at Sundt i ]@pet av 1847 linte alt som fantes om emnet.
Eilert Sundt var ikke den eneste som var interessert i vire om- streifere. Christophersen forteller at Stavanger Amtsformann- skap i 1844 pekte p i det problemet, som de omstreifende skapte.
Det var naturlig at det var misjonsbyen Stavanger som f@rst pekte p i den misjonsoppgaven som vi her hadde. Forslaget fra Stavanger ble delvis inkorporert i den nye fattiglov som Stor- tinget vedtok i 1845. Samtidig fors@kte man ved folketellingen i £5 en oversikt over hvor mange fanter det var i landet. Resul- tatet viste 1145 personer.
Det var imidlertid Sundts fortjeneste at man etterhvert o p p fattet fantene som en kaste for seg. Uten i ha blikk for det kaste- aktige nyttet det ikke i nzrme seg dem, hevdet han. Samtidig understrekte han at de var medmennesker, og at de hadde krav p i mednlenneskelig behandling.
I flere av de offisielle innberetninger om fantene ble det fore- slitt at kirken skulle sende misjonzrer ut blant dem eller at de skulle samles i landbrukskolonier og derved foredles og vinnes for et ordnet samfunnsliv. I 1848 fikk Sundt den ferste bevilg- ning av regjeringen for i reise rundt i landet og studere pro- blemet mer inngiende.
Revolusjonsiret 1848 ledet Sundt i det hele i en mer sosial retning. Han tok avstand fra Marcus Thranes ytterliggiende radikalisme. Men han ville ikke at samfunnet skulle finne seg i forholdene som de var. Han ble almuens Venn, og det var fante- saken som satte ham p i sporet. Derimot hadde han ingen sym- pati for dem som fors@kte i sli politisk mynt p i fattigdommen og den sosiale ned.
Tatrene i Tukthuset hadde sett p i Sundt med mistenksomhet, da de trodde at han var politispion. Men da han hadde lzrt seg deres eget spr%k, vant han deres tillit. Her er hans egen beret- ning om den f@rste preken han holdt p i sigeynernes eget sprik:
aJeg samlede dem for mig alle paa engang, omtrent 20 Mands- personer i Tallet, gamle og unge, som nesten alle gik ti1 Kon- firmation paa Tugthuset. Det var S#ndag Formiddag, og jeg
holdt et Foredrag for dem. Jeg fortalte dem om Adam og Eva i Paradis, om Moses paa Sinai, Christus paa Golgata og om Pintse- dagsunderet og dets Betydning, at Guds Lov og Evangelium skulde forkyndes i alle Tungemaal og for alle Folk; dette skulde ogsaa opfyldes nu, ytrede jeg; Guds Ord skulde ogsaa om kun en enkelt Gang forkyndes paa rommani, ti1 Tegn paa, at Gud ikke forsmaar selv det Usleste, og at dette ikke skal bruges ti1 Gnds Fort@rnelse; med dette Forord og ikke uden Engstelse foredrog jeg i dette fast ugudelig Sprog en Overszttelse, jeg saa godt det vecl Fredr. Larsens (Hartmanns) Hjzlp lod seg gj#re, havde sat sammen af Parablen om den forlorne Sen, denne Sum
af Naadens Evangelium. Og jeg havde den Glzde, at £@st En, saa en Anden, tilsidst alle hine sort@iede, vilde Mznd kom hen ti1 mig og sagde, at de forstode det nzsten A1tsammen.n
Det var som Christophersen bemerker, et lite historisk @ye- blikk i virt samfunns utvikling.
Stortinget bevilget
-
etter forslag fra Sundt-
penger ti1 % hjelpe disse mennesker ti1 et nytt liv. Noen fikk et fosterhjem, andre fikk hjelp ti1 i starte et verksted. Presten Julius Knudsen og bonden Sivert Ellefsen Bore p i Klepp, Jzren, tok seg av hele 33 personer av fantefolket.Som legen f@rer sykejournal, f@rte Sundt journal for hver enkelt ornstreifer som mottok hjelp.
Midten av forrige irhundre var en nybrottstid p i mange om- rider. Misjons- og avholdssaken hadde fitt vind i seilene, fattig- pleien, fangebehandlingen og otnsorgen for de sinnssyke ble for- bedret vesentlig. D@vstummeskoler og barneasyler ble opprettet.
Alt dette var ti1 det gode ogsi for omstreifer-misjonen. Sundt skriver:
aDen almene Iver mod Brzndevinsdrik £. Ex. har jo bragt det dertil, at Fantene kunne nu ikke saa let hengive sig ti1 denne sin Skjedesynd. Den Omstzndighed, at Tusinder a£ Almuen ere blevne Missionsvenner, har gjort, at det Meget i Fantenes Vzsen, som minder om Hedningenes Gudl@shed, nu sees med andre Qine end f @ r . ~
Det var staten som lannet Sundt og finansierte hans arbeid.
Et frivillig organisasjonsarbeid for dentle minoritet i virt folk
-
ogsi for nordmenn som var kommet p i vandring-
fikk visom kjent i 1892, da sokneprest J. R. S. Walnnm stiftet <Fore- ning ti1 Omstreifervzsenets Modarbeidelses, eller xNorsk Mi- sjon blant Hjeml@sea som navnet n i lyder. Foreningen arbeider i n z r tilknytning ti1 statsmyndighetene.
Det vil f@re for langt 5 omtale Sundts @vrige virksomhet. Det er rett hva hans biograf sier at han er forl@per for den moderne velferdsstat, ved siden av Marcus Thrane og presten Honoratius Halling. Misjonsilden drev ham inn i nybrottsarbeid, f@rst for en fors@rnt minoritet innen Norges grenser, siden for de fattige,
de dirligst stillede, blant Norges egne s@nner og d@tre. Edrue- lighets-, sedelighets- og rensligheutilstanden, ernzringen, byg- ningsvesenet, husfliden, organisering av sykekasser, forebyggelse av drukningsd@den p i havet, og skolevesenet er noen av de mange, mange sakene han tok opp. Han favnet vidt, men han hadde et fast stade i den kristne tro. Pietist var han ikke, han m i regnes som grundtvigianer.
Det var mange som mente at Sundt blandet seg opp i saker som han ikke hadde noe med. Legestanden tok avstand fra en- kelte av hans synspunkter, men ettertiden har gitt Sundt rett.
Rasjonalistene tok avstand fra det man Cppfattet som romantikk hos ham. Pietistene mente at han ikke hadde syn for omvendel- sens nfldvendighet. Mange mente at ban var dilettant p i de fleste felter som ban betridte. Det er noe berettiget i endel av den kritikk som han m$tte. Han kunne f. eks. trekke altfor vidt- giende slutninger av sitt statistiske materiale. Hans vitenskape- lige forskerglede ledet ham inn p i sidespor. Han kan av og ti1 minne om en forlflper for den religi@st utvannede asocial gospel>>-retning i begynnelsen av 20. irhundre.
P i den annen side m i vi si at mange av de tilsynelatende peri-
£ere saker som han tok opp, likevel ikke var s i kirkelig irrele- vante som det kan synes. Et eksempel er hans interesse for hus- bygging: Det var skikken i la tjenestefolk av begge kjann sove sammen i fj@s eller i ett kammers som han ville tillivs. Skikken var gammel og innarbeidet, og en av grunnene var at det mange steder ikke fantes brukbare husrom. For Sundt var det ikke nok i preke omvendelse; husene mitte utstyres med nfldvendige be- kvemmeligheter, ellers ville det fortsatt bli f@dt mange barn utenfor ekteskap. Hans studier av hus hadde derfor direkte sam- menheng med hans arbeid for 5 kristne og sivilisere Norges folk.
Christophersen gj$r et lite tankeeksperitnent: Sett at Eilert Sundt hadde fortsatt som kirkehistoriker og var blitt ved Det teologiske fakultet? Sett at Marcus Monrad og Eilert Sundt hadde rykket inn i universitetsteologien i stedet for Gisle John- son og Carl Caspari? S i lite var virt indsmilj@ den gangen at en
slik bemanning p i de sentrale poster kunne ha f i t t utslags- givende betydning.
Vi kan ogsi spprre oss selv om hvordan det ville ha g i t t hvis Sundts misjonssinn hadde fprt ham ti1 Afrika. Ogsi der ville han ha blitt en udikter i kjensgjerningerx. en misjonasr som arbei- det vitenskapelig, en misjonzr for hvem intet menneskelig ville v z r t frem~ned og uvedkomtnende, en mann sotn ville kristne alt folkets liv: det religipse, det sosiale, det kulturelle, det pko- nomiske. Det gikk imidlertid annerledes, og vi m i jo si at hail trengtes her hjemine. I slutten av biografien sier Christopher- sen om Eilert Sundt: uHan hadde for den norske almue vzrt som en Stockfleth for Ffnnmark, som en Egede for G r p n l a n d . ~
O g et annet sted heter det at han levde i sitt kall etter det ord som han hadde sluttet sin beretning. om fattigfolket i Kristiania med: <En ren og ubesmittet Gudsdyrkelse for Gud og Faderen er denne: a t bes#ge Faderlpse og Enker i deres Trzngsel, at be- vare seg selv ubesmittet av Verden.a
E t studium av biografien om Eilert Sundt vil vzre fruktbart ogsi for vire misjonzrer.
