Visning av Paul Olaf Bodding som misjonær

PAUL OLAF BODDING SOM MISJONlER

av

OLAV HODNE

I

Samalmisjonen feiret ifjor silt hundrears jubileum. B1am de mange arbeidere i misjoncns tjeneste i disse fir, trer Paul Olaf Bodding Erenl som en ltV de mest markante og betydningsfullc skikkelser. Misjonen gikk mot slutten av de fprste 25 ar da Bod- dingi 1890 lam til misjonsmarkcn. Selvc gnlnnleggelsesperioden val' over, og del val' et ordnet, om cnn

pa

mange matereiendom·

melig, misjonsarbeid Bodding kam inn i.

net er skrevet en rekke artikler som bel)'ser Boddings innsats som sprakforsker og' vitenskapsmann.\ I'a dette omrilde star han

~om den fremste i Santalmisjonens og santalfolkets historic. Hans egentlige misjollxrgjerning er del derimot skrevetmegetlite om.::::

En kan jo ikke nekte for at Boddings legning og personlige inter·

esser gikk i vitenskapelig retning, noe han selv ofte ga uttrykk for. i\'fen hans vitenskapelige arbeid val' alltid unclerordnet mi·

sjona:rgjerningens totale krav. Dette (remhever ogsa Sten Konow i en minnetale han holdt over Bodding i net Norske Videnskaps- Akademi i Oslo i november 1938og hvo1' han sier: «~Iisjonsgjer.

ningen stod (or Bodding SOlll et hOit og hellig kall, men denne side av hans virke viI andre kunne bedpmme bedre enn jeg ...

Pa den annen side er det sikkert at det nettopp val' gjennom misjonen at han kom til

a

gjOre sin store intlsats ivic1rnskapens tjeneste.»3

I et brev til Studentenes i\ilissionsforening i Kristiania, shiver Bodding selv i april 1892: «Jeg reiste ud i Hedninge- verdenen, forcli jeg fplte det som et Guds Kald i mit indre, som kr~cvede Opofrelse af aile andre Pligter og Hensyn, og ele kunde veie tungt paa det naturlige Hjerte.»4 Neuopp forcti

mlsJonsgjcrning-cn krenle del, m;itte Bodding; i lange perjoder a\,sl:\ fra sine "itenskapelige stucIier sam i sa hpy grad fanget hans interesse.

Boddings fprti-fire aI'S misjollxrgjerning' faller i trc klan ad- skilte perioder:

I. SOIll slasjol/slcder og dislrilitslllisjol/rI'ri iUoilllljHtll!lI"i 1890- 19/0. Bortsett rra hiheIO\'ersette!sesarhei,kt innskrenket hans vitcllskapelige arbeid seg i dennc periodc til ct f1ittig samler- studium, som dallncL gnmnlaget for hans sellcre store litter~re

og viLcnskapelige produksjon,

2.510111 misjoncllS og hirhcl1s tilSyl1.Wl(l1Ill i DUII1/w 1911-1922, Hele denne periode var Bodding hovedsakelig opptatt med adminisLraLive spprsmal og saker som angikk misjoncn og menig- hctslivet.

~. SOIll vilel/slwjJc/igog lillerr,r arbeida i iUo/llIlj}{/ilari 1923- 19J.f. Den rplgende fremstiJling tar sikte p;, ,\ helyse Boddings innsats som 11IisjOl1{Cr. Hans litter;:ere arbeid blir derfor ber¢rt i den t1LSLrekning deL hal' direkte sammenhcng; mccl denne. l~rell1·

sLillingen bygger del vis pa materiale fr(l Santalmisjonens arkiver i India og Oslo, og leder hem Lil beg)'l1llclscn av 1923, da Bod·

ding forlot [ormannsstillingen i misjonen far uLelukkende

a

^vie

seg til det littcr~rcarbcid.

II

~'fohllirahari IlllsJonsstasjon ligger 15 engelske miles vest for Ebenezer. Stasjonen hie opprettet av Bprresen og SkrefsrucJ, pionermisjonxrene i Santalmisjonen, i 1880. Bodding ble den r\'lrsle ellropeiske misjonxr i ~Iohllipahari. Men rpr sin plasering del', oppholdt han scg en ti·mancders tid i Bcnagaria, Like ctter ankolllsten ba Skrefsrud ham om ;] omredigere hans sanLalleksi- kon rra salllali.engelsk til engcJsk·santali. Skrersrud ha,lcle den gangen samlet ea. 13000 ord til leksikonet. Det LOk Bodding lire maneder

a

gjpre dette. Samtidig tok han avskrift av det helc for egel bruk. DeL 'oar et ganske mekanisk arbeid, men ga ham en glimrcnde anledning Lil pa kort tid :i fa inn et llsedvanlig start ordrorrad po salllali. Skrefsrlld bekrcfter delte da han og en svensk

1l1iSJona:r i mlsJonens tjeneste eksaminerte Bodding i santali seks m5neder etter dennes ankomst.' Under sitt opphold i Bena·

garia gikk han ogsa gjennom santalenes tradisjoner som Skrefs- rud hackle sam let og skrevet ned pa santali, Hans tanker ble s5 opptatt med disse at de fleste brev han sender hjem til misjons·

vcnnene gjennom Sa.n/olen resten av tiret, for det meste er gjen- givelser av disse tradisjoner.^GHan salt imidlertid ikke ved skrive- bordet hele tiden, men yar nesten daglig ogsft ute blant folket i de ",ermeste landsbyer for 5 Ixre spr5ket og~5 fra folkets munn.

Nar en tar i betraktning den korte tiden han hadde v:en i landet.

ma en derfor si at Bodding \'ar \'e1 forberedt for sin gjerning cia han f1yttet til Mohulpahari.

Ved siden av evangeliseringsarbeidet ble bibeloversettelsen Boddings hovedverk i disse arene. Skrefsrlld oversatte i 1890- arene de fire evangelier, men overga deretter oversenelsesarbeidet til Bodding, som han var klar over haclele de beste forutsetninger for dette arbeid. Det nye testamente var avs!uttet i 1906 og ble i 1908 utgitt av Calcutta Auxiliary Bible Society (CABS).

Allerede i 1890-!lrcne gikk Bodding ogsa igang med over- settelse av Det gamle testamente til santali, Under et fellesm¢te i Benagaria i 1899 med utsendinger fra andre misjoner sam ar- arbeiclet blaut santalene, ble det besluttet tl legge Boddings over- settelse til grllnn for en feileslitgave. Denne skulle revideres av Bodding og en representant f1"3 Church Missionary Society (CMS), og Scottish Free Church Santal Mission (SFSM), med Skrefsrud som hovedansvarlig.' Fprste del av GT fra I. Mosebok til I.

Samuelsbok var ferdigtrykt i 1904 ..-\nnen del, fra 2. Samuelsbok til Ester forela i 1908. Hele GT var ferdigtrykt i 1914.'

Arne Thu hevder i en artikkel om Bodding i Tidsshi{l {or Teologi og Kir"e, 1939, s. 186, at det er en svakhet ,·ed Bodding~

oversettelse at han ikke hackle ellropeiske medarbeidere, men bare betjente seg av innfpdte medhjelpere. Som vi forst5r for- holdt ikke dette seg slik. Boddings flittige korrespondanse med skotten Andrew Campbell, sam representene den skotske san- talmisjon i bibeloversettelsen, viser at Campbell har ytet verdi·

fullt bidrag til denne.' A. Campbell ,·ar en betydelig spr5kmann,

som siden 1872 hackle hatt sitt arbeid blant santalene. I 1902 lIt- ga han en San tal Dictionary som inneholcler over 20 000 orel, ag' vatlt anerkjenneIse i viele kretser.¹⁰ Skrefsrllcl, sam i siste instans varden ansvarlige for o\'ersettelsen, gjorde sin innflytelse gjel- c1encle bade sam veileder og radgiver for Bodding', samtidig sam han la siste hand pa oversettelsen f('lr den ble trykt.^{l l} Canon Cole, sam representant for CNfS, gjorde derimot lite for

a

^{fTelulne en}

enhetslllgave, ogskapte heller"aasker forsamarbeicletY:::

Om oversettelsesarbeidet shiver l30dding i et lite shift om Salltalbibelells Tilblivelse (Kristiania 1915): «Det er en Naade at faa Lav til at v<ere med og gj¢re Boget af Herrens Tjeneste.

Naar man saa samtic1ig faar Lav til saa at sige at Jeve i Guds O1'd i Anr) hvo1' mangfoldig Grund faar man ikke til at takke.»t3 Utgivelsen av Kuk'li Puthi) n<ermest en tros]a=:re meet sp¢rsmal og svar bygget over de tre trosartikler, er et annet arbeic1 fra den- ne perioden som hal' hatt betydning for santalkirken.^H I ;~lrene

1890-1904 sto l30dding ogsa som redakt¢r av det santalske ma- nedsbladet Hol' Heponron Pera og skl'ev gjennom disse ar de f1este artiklel' til bladet, mest av oppbyggelig art, menOgSfl atskillig opp- lysende og ticIsaktuelt stoff. Bodding redigerte ogsa fem utgaver av den santalske salmeboken, og oversatte selv 35 salmer til santali.

Hans oversettelser er blitt betegnet til dels som beclre enn origi- nalene. Blant clisse er «Val' Cud han er sa fast en borg», «Den store hvite flokk» og «Sa ta da mine hender». Salmeoversettelsene er en innsats som viI mcrkes i all fremtic1 i den santalske kirke.

III

En skulle tra at med l30ddings bibelm'ersettelsesarbeid og annet litter""rt arbeid ville del' ikke 1evnes mye tid til direkte misjon""r- virksomhet. Men han fikk lItf('lrt forballsende mye nettopp pa dette omradet i perioden fra 1891 til 1910. Den erfaring" han h¢stet ^SOIll c1istriktsmisjon~ri ~'Iohulpahari, ga et godt grunn- lag far hans senere virke son1 misjanens og kirkens tilsynsmann i Dumb.

~"Iahulpaharival' et meget begTenset c1i~trikt geagTafisk setL

Dette val' en av gnmnene til at Skrefsrud og B¢rresen plaserte ham nettopp del'. ~1en Bodding' matte etterhvert ta seg av mye orbeid utenror sitt eget distrikt. Det som vel gledet Bodding Illest, varden rike innh¢sting som fant sted i noen av de omrader han hodde tils)'n mee!. Mohulpahori, som pa mange mater hodde v<ert et hardt og vanskelig distrikt, opplevde en varlvJsning ettcr at Sido) en av de bctydcligstc menn misjoncn nocn gang' hal' hatt, ble omvendt og d\1lpt i 1903. Han val' leng'e en av de hardestc mot- standere av kristendommen, som gjennom sin innflytelsesrike stilling som Desm3njhi, overh¢vdingens medhjelper og steelEor·

treder, skapte store vansker for de kristne. SieJo val' megct intelli- gent, og en mann meel stor karakterstyrke. Han ble utnevnt til Honorary ~1agistrateav myndighetene. Bodding haelcle bruk for en medhjelper i sitt oversettelsesarbeid, ogo visste ingcn bech-e

a

sp¢rre enn Sido, selv om denne ikke val' en kristen. Sielo val' villig. Ettersom oversettelsen skred (rem, ble Sido mer og mer grepet av Cnds orel. En dag bad han om

a

^bIiundervist med tanke pr, dap. Han ble d\1lpt den II. juni 1903. Dogen f\1lr dapsdagen lot han trommeslagere fOrlelle om dapen Era markedsplassen n<er Mohulpahori. Familie og slektning'cr fors\1lkte a hindre ham i a bli

el~jpt, men ingenting kunne holele Sido Iii bake. Dapselagen ble en merkedag for menigheten. I manedene fremover ble atskillige d\1lpt eller fikk en n)' innstilling til kristenelommen.¹⁵ I november 190'1 !leveler Bodding at Sidos overgang til kristendommen hal' virket som et kraftig vidnesbyrel, og at ikke fa av hans sIektninger val' blitt d\1lpt.^lO

Deue aret utga Bodding' en bok med titelen jHissio1lens lV¢d·

vendighed og Velsignelse (Kro. 1904). Under et samtalem¢te mcd elanske santalmisjonsledere i 1907 ultaltc hon: «Hvis De heser den lilIe Bog, jeg hal' skrevet - l\'Iissionens N¢dvendighed og Vel- signelse - vii De finde min egen udvikIing, hvorclan jeg' ser paa Forholdene; jeg tror det er sundt og rigtig-L»1' Boken er meget dyptgaencle og viser hans innlevelse i de santalske samfunns- forhold. Den gil' ogsa en klar fremstilling av de kristnes stilling i samfunnet, og hvordan de samfunnsforhold de lever under, former deres Iivssyn ogo trosliv.

Nar Bodding fors~ktefl vurdere den kristne innflytelse i san·

talsamEunnet og den kristne Illenighets andelige stilling, trakk han ikke sammenligninger med SiLt hjemlands kristendomsform, men d~·jn1te ut fra det hedenskap som omga clem. Han forsto

a

sette pris p~l den innsats sam pionermisjonxrene hadde gjon, samtidig sam han hadde et klan s)'n for svakhetene. Del' f. eks.

Skrefsrucl hadde lagt vekt pa a vinne massene, glkk Bodding inn for 5 vinne den enkelte. Da han i 1910 etterfulgte Skrefsrtld ^SOIll misjonens leder, ble hans hovedprog1'am, nar det gjaldt menig.

hetsarbeidet, 5 gi Guds ord til den enkelte i form av fork)'nnelse, samtalc og k1'istcndomslIndervisning og oppb:~ring pi, et langt bredel'e plan enn tidl ig·ere.

IV

Stl'aks Bodding overtok lede1sen av misjonen, skjedde del' man·

ge fo1'andl'inger. ~Iisjonens hovedk\'arter ble flyttet fra Benaga1'ia til Dumka. Denne by e1' senlrUlll for den sivile administrasjon av Santal Pa1'ganas, og val' godt skikket som nytt hovedkvarter. Da den f¢rste 5rsberetning kom ut etter Skrefsruds d¢d, bar den over·

shiften Re!Jort of the Santhal Mission of the No,·tlwrn Churches.

lngen forkla1'ing er gilt p1 denne forandring av misjonens navll pa misjonsmarkcll, men den er i konfonnitet med betegnelsen Den llordishe Sanlalmisjoll som vanligvis ble bl'ukt i hjem- landene.'s Denne forandring er forklarlig. <\Iisjonen haclcle alt i midten av l870·arene mistet sin kal'akter av en Illdian flome Mission. De skotske og engelske komiteer sam i 1880-1890 ,hene hadde stfJttet misjonen betyde1ig, val' galt i opplpsning, og misjo·

nen berodde na pa hjelp ETa Danmark, ~orgeog de skandinavisk lutherske kirker i Amerika.

Det val' b5de hjemlandenes og Boddings ¢nske 5 f5 en mer demokratisk st)'reform

pa

misjonsmarkcn, og ogsa fl gi hjem·

landene del i st)'1'ct. S~rlig fra Norge kom det sterke krav om dette. Arbeidet for Santalmisjoncn val' savel her sam i Danmark CUer hvert kommet inn i fasterc fonner.

Sammen med to eldre misjon~rer lltarbeidct Bodding et ut·

kast til regler for misjonen.¹⁹

Pa

misjonsmarken skulle del' inn-

fpres et konferansesystem hvor mlSJon",rer som hadde oppholdt seg p~ feltet i tre ~r og hadde avlagt de foreskrevne spr~keksame­

ner, skulle ha stemmerett. Aile saker ville bli avgjort med stem- memajoritet. Konferansen skulle velge en rOl"mann for en fem- arsperiode, Iued to radgivere sam ble valgt for to ar om gangen.

Konferansen skulle holdes~rligog ta aile bestemmelserang~ende

arbeidet. Under et mpte i Oslo i 1910 med representanter for dansk santalmisjon, ble disse regler "edtatt. Konferansesystemet ble straks innfpn, og den fl<lrste konferanse i misjonens historie ble holdt i Dumb i mars 1911. Del' ble Bodding valgt til ny formann. I april 1916 reiste Bodding til Europa over Amerika.

I august 1916deltok han p~ et fellesmpte for de danske og norske styrer i Kristiania, og de reviderle regler Bodding hadde utar·

beidet og bragt med seg fra India, ble godkjent.'"

De nye regler val' atskillig endret i forhold til de [ra 1910ogga atskillig mer 111yndighet til formannen. ] et brev til den danske S<1ntalmisjons sekret"'r (daten 15/10 1918), shiver sekret"'ren for norsk santalmisjon om den endrede situasjonen p~ misjons- marken. Han hal' mattatt brev Era Bodding som klager over

misjon~renesselvradighet, ogEraen anllen misjomer scm beretter at da Bodding under kon[eransen like etter sin tilbakekomst leste opp de nye regier, ble aile tause. Ing'en sa et ord. Vedkommende hadde til[pyd at dersom hjemmestyrene laget flere slike regier, sa ville det g~ fullstendig galt ute pa misjonsmarken." I et brev skrevet like etter den ordin"'re konferanse i april 1921, skri,'er Rosenlund til Den danske santalmisjons [onnann og gjl<lr rede for sitt personlige inntrykk av forholdet mellom [ormannen og kon[eransen. Rosenlund forklarer at hjcmmestyrene hal' mis[or- statt Bodding og gjort ham urett. Kravet om en kontrollerendc kon[eranse val' ikke blitt oppgitt, og lovkomiteen hadde frem- salt et forslag scm rommet se)vmotsige)ser. Han hevdet at for- mannen pa den ene side ikke kunile Vlere ansvarlig leder for mi- sjonen ag Inenighetene, ag samtidig en slags sekretzer for kanfe- ransen.

I mars 1922 infol'lnerte Bodding i bade brev og ved telegTam at han val' rcdc til ;'\ trckke scg tilbakc fra formannsstillingen og

ga over til lilterxn arbeid." Bodding fll'llel etter Ct kon opphold hjemme IiI Mohulpahari, hvor han fikk en rik og huktbar periode frem Iii 193·1.

V

Bodding var j kraft av lTIlsJonens Icdelse ogsa kirkens tilsyns- mann.²³ !vfisjonens gTulltwcgler grep ikke bare inn i misjonens slyre og stell, men i like h!'ll' grad i kirkens, idet de la all ml'ndig- hct angaende menighetsordning og menighetslivcl, anscttelse av kirkens preSler og arbeidere m. tll. i konferansens hender.:?4 Dette kom til a virke hemmende pa kirkens l\tl·ikling i de kom- mende ar. Pionermisjonxrene hadde innf!'lrt manedsm!'ltene som en fast institusjon i kirkell. Kirl.;.ens arbeid i Santa} Parg"anas val' sentralisen i manedsm!'llet, som alllid ble holdt i Benagaria. Ar- beidet i Assam hadde silt manedsm!'lte i Grahampur, o(le lIten at noen misjo11xr var til steele, men rapponer n-a msJtcl1c ble sendt til Benagaria. Gjennom disse m!'lter hold I misjonxrene kon- lroll med arbeidet. Pa samme lid ble de krislne selv Ixn opp til a della i ansvaret (or arbeidet. Gjennom mlmedsm9ltet !'lvet de ganske stor innflytelse pa arbeidets Iedelse og lItvikling."' Et eksempel pa delle er Dinajpur-MaJda misjonen. Utflyttede san- taler hadde gjennom en kristen santal beg-ynt

a

interessere seg£01'

kristendommen. De sendle bud IiI Benagaria og bad om hjelp.

SPflrsmalet ble behandlet pa manedsm!'ltet den 30. juni 1900.

B!'lrresen ga ullrykk (or at misjonen pa den lid ikke pa noen mate kunne ta opp noe nYll arbeid. Da beslultet de krislne santaler pa manedsm!'lle den 2. oktober samme

ar

a begynne misjons- arbeide i Dinajpur-~'Ialcla pa egen hand. De stiftet en [Ol·ening.

«Ebenezer ~.'fisjonsforening»Jmed en 3Y cleres preSler som le- der.:?G ."-ret cuer ble en ung santal. Jalpa Soren, ordinert, og sendt til det nye feltet.²¹ De kTistne viste at de var sitt ansvar bevisst.

Bodding beretter uncler et oppholcl i Danmark om cleres iver for

a

samle ris og mais sam ble soIgt og overgitt til kasserercn.²⁸ NIan·

ge ga manedlige bidrag og det er interessant

a

se bidragsproto·

koBen som er oppbevart i misjonells arki" i Dumka.

Den santalske kirke underholdt med egne micller ell prest

og flelT arbeidere frem IiI 191J. I disse ar ble det dopt nxrmere 900. Bodding fremholder ogsa at de kristlle ledere i Dinajpm- Ivlalda gjennomf~rtc ct undervisningss)'sLcm som hhtc ·til at

sa

godl som aIle krisll1c del' kunne lese og skriye.::W Jnllf~jre]sen av konferanseordningcll gjorde s]Utl )x1 mfilldesmptcnc, og den mulighet som disse Ilalurlig 1a til reLtc [or utbyggingcn av en kirkeorganisasjon, ble ikke benyttel. Konferanseordningen, som ('Ltcl' hven f~ne til en demokratisering av misjoncns 5lyre, inn- f¢ne samtidig et aUlOrit;ert misjon;:erstyrc i kirken.:lO Senlrum for kirkclivet ble misjonsslasjonene, In"or misjon;:erene salt som Iedere (or sine respekti\'c distrikter, og h\lo1' misjonxrens inn- stilling ble bestemmende nar det gjaldt hvor langt de kristlle sth' skulle fa del i ansvaret gjennom sine presler og ledere. Son1 en fs:11ge av denne ordning ble «Ebenezer i\risjonsforening» opp- IflSl. Det skjedde etter et besflk av Bodding i Dinajpur i 1911.

Hadde man oppmuntret kirken til" fort sette dette Il'lfterike aI'- beid iSledenfor a um)'ndiggjflre den, er det mlllig at nettopp dette arbeid ville gilt en basis for det selvhjeJpsprogTam som fflrst i de senere ar med store vanskcr er blitt organisert. Det tok tid ff1r santalkirken korn over dette ncderlaget.

Bodding'

llla

jo ba::re hovedansvaret for dennc utvikling". Han

sa

stort

pa

^dette

a

utvikle et rikt andelig menighctsli\'. men han hadde intet syn for Ct organisen kirkesamfunn. Det er da ogsa belcgnende at mens en i pionermisjollccrenes korrespondanse sta- dig stpter pa betegnelsen hirhe, mflter en sjclden pa ordet hos Bodding. For Bodding val' del hele konsentrert i misjonen. Den- ne fikk under Bodding en rivende l1t\,jkling. Del' ankom i tids- rom met 1910-1923 tretti-tre nye misjon:erer (inkllldert misjo- n:erhustruer). Deres oppgave Yar iffllge Bodding «hemfor alt det- le at v~re ledende o\'crfor de inf~(he kristne, . .. og ledende i det kristelige Arbejde».31 Med innrykket av aile disse misjonxrer skiftet hele misjonen karakter og ble en typisk institllsjonsmi- sjon mec\ opprettelse av skoler, sykehlls, spedalskekoloni, barne- hjem og indllstriskole. Denne linje ble fortsatt etter at Bodding' gikk. av som formann, ag' selv om institl1sjonene ogsa hal' hatt sin store betyc\ning for kirken som sadan, er forholc1el mellom

kirkcn og dens institllsjoner ct av de vanskeligSlcSl~rsmal kirken i dag har

a

l¢se. En annen ting som hindret ulviklingen imot en organisert kirke hvor de krislne ledere selv fikk (lve sin inn- flytelse, val' Boddings isolasjonspolitikk. Han deltok i den illler·

nasjonale verdensmisjonskonferanse i Edinburgh i I9IO,3~ men uttrykte i et brev til sekret;:eren for den amerikanske santalmi- sjon sin nvilje moL ~ delta." Denne konferanse fikk jo stor be- tydning nar det gjaldt samarbeid i stprre sammenheng" bade i misjonslandene sa vel sam pa misjonsmarken. Bodding visle imid- lertid ingen interesse for samarbeid med andre. Han holdt sin misjon, sam Arne Thll utlrykker det, «in splendid isolation.»3!

Bade felleskirkelig samarbeid og arbeid for a organisere kirken begyntc f¢rst euer Bodding val'gattav.^3a

Derimot gjorde Bodding mye for

a

fremme et rikere menighets·

liv. F~r hans «trosl",re», Kllk'li Pllthi, forel~i 1899 hadde en bare Luthers lille Katekisme og Y. YogtS Bibelhislorie i oversettelse, samt salmeboken. Kli/{'li Plithi, sam er pa over 200 sider og er blilt trykt i mange opplag, gil' en klar innf¢ring i de kristne sannheter lit (ra et luthersk gTlIllllsyn. I 1915 lItarbeidet han en ny litllrgi, bygget dclvis

pa

den norskc kirkes gamic ritual, delvis

p~ det nye (p~ det tidspnnkt ikke alltoriserle). Han fremholder at det ikke var hans hensikl ~ innf~reen norsk eller dansk liturgi.

men en santalsk liturgi pa hjemlandenes kirkers gnllln.:·;t' Det ble da ogs~ tatt lilb~rlig hensyn til folkeskikker og folkeeien- dommeligheler. Dette rilllalel ble innf~rt i 1917.3; Inmil da hadde en benyttet seg av Skrefsruds ritual Fra 1892.³³

Dt;/Jsritualet haclcle inllskrenket scg lil selve dapsbcfalingcll (Mat. 28. 18-20), forsakelsen og troen, og d~pshandlingen ble foretalt lite i det frio N~ bllr barned~penlagt til kirkehllSet og f5rsin rette plass i gudstjeneslen og menigheten. Voksendap fore- tar en gjerne fremdeles ute. Bodding kritiserle at pionermisjo-

n~relle inllfprte barnedap

pa

et sa sent tidspunkt, og fremhever at det val' uheldig [or kirken.³⁹ For ham var barnedapen en scI\'- klar ling ttt fra hans teologiske syn. r..rcn dessuten hadde han den oppfatning at «familiedap» var Iloe som fait nallirlig for 5all- talene:^1o

Nar det gjaldt llallvcrdrilua/cl flligle nodding det nye Ilorske ritllal. Det ble i denne periode lItf¢rt et stort opplysningsarbeid for

a

gi nalt\'erden den relle plass i menighelslivcl.⁴¹

KOl1jirlllasjol/. var ikke tidligere innf¢rt i kirken. ~len en brllkte iblant en opptakelsesseremoni i forbindelse med den f¢rste altergang.⁴² Bodding fulgte for konfinnasjonen det gamle norske rilllalet. Det ble ikke innf9in norn kon{irmasjonstvang.⁴³ men lIndervisning med cllerfplgende konfirmasjon ble mer og mer alminnelig. Den hal' na sin Caste plassikirkens liv.

I forbindelse med det nye ritllalet fikk ogsa de ytre Conner et mer kirkelig preg. Aile stasjonskirker ble lItstyrt med aller og altening. Prestedrakt ble inn[¢rt i 1917,'<' og der hIe mer fast- het og orden over det hele.

Det val' slOr mangel pa presler i kirken, og ingen instilllsjoll for

a

1I1dannc prester.^4{j nodding fremhevet nere ganger behovet for en slik institusjon, og det f¢rte til al en lItdannelsesanslalt for vordende presler ble opprettet i Bcnagaria i 1915.⁴⁶ Denne hal' spill en betydelig rolle j kirkens senerc 1I1vikling.^4'

SeI\' am Bodding ikke hadde syn for en organisen kirke. hie han en foregangsmann nar del gjaldt;,1skape et rikere og mer fast lltformet menighelsliv. sam gjorde arbcidct belydelig· leuere for en arganisering av kirken pa et sen ere tidsram.

En kan heller ikke lInnlate a nevne at Bodding hackle et klart syn far misjanens ansvar {or

a

drive arbeid blant andre raser

pa

misjonens felter. Han [remhe"er at «5anthalerne er ikke de eneste sam hal' Ret til at faa Evangeliet forkyndt for seg.»48 I denne periode hlir misjonens arheid hI ant hengaler opptan, et arbeid sam senere sladig er lItvidet.⁴⁹

Rosenlund, Boddings venn og medarbeider gjennom mange

aI',

shiver om ham (og el hedre vitneshyrd kan neppe gis):

«For mange mennesker blev del paa en eller £Jere maader afgjprende for livet at V£Ere i ber9irillg med Bodding. Det vii baade Sanlaler og "i andre vedblive at vXre taknemlig for. Naar han lalle am krislelldom, fors¢gte han aldrig paa at finde nyc og interessante udtryk, men i gamIc tilvante orcI lagde han ordels hele indhold, saa at det o[te hlev vidllnderligt ny!. For eksempel

naar han nxvnte ordet Herren saadan ganske cnfoldigt og ~er­

ligt. Kunde det n~csten give et SXl i en. SQIll 0111 ch'!)ren pludselig gik op. og kongen traadte ind i stuen. Han kom tit i prxdiken til at sige: «Gaa til Jesus, og bliv saa hos ham.» Dette kan siges af saa mange andre, men det Kommer an paa. hvorledes det blir sagt. Bodding ha\'de en inderlig foragt for al talekl1nst, men hans ord slog ind ag blev siddende i sindet.»:>o

NOTER

AR

=

Allllllal Rcport of The Indian Hornc Mission to the Santals og The Santal Mission of the Northern Churches.

CABS= Calcutta Auxiliary Uit>lc Socict)".

CMS

=

Church Missionary Society.

I-hol'det ikke prt :I1111('n lIl,hc cr alll~dct,finncs allc brc\' hcndst til, i original cllcr kopi, i Santalmisjollcns arki\' i Oslo.

1 Se f.cks. Sten Kono\\': .Minnclale o\'er Misjollsprcsl Paul Olaf Bodding., i ,rfbok for Det IIOHke Viclt:lISkaps-Akacltmi i Oslo, 1938, s. 81. Videre Soh'cig Tunold: SUllIalia-Xor\·cgic.l. i Noruegica, Oslo 1933; Hans Hpcg: cPo O. Bodding.

i LllllleNk Kirketiclellcle, 1938, s. 513 f; Maglle Haugstad: cMisjona:rcn og grunsb.- ren Paul Olaf Booding_ i Nonk Hdllclbok for Misjoll. Oslo 19-19. s. 217 ff:Johan·

ncs Gausdal: cSanlalbibclcn_ i ^H. ChI'. Mamcn (retl.): Nors/(e misjo1Uuer som bibelovenel/ere, Oslo 1950, s. 174 ff; Johall Nyhagen: cEn kulturinnsats i cl primitivt folb, i Norsk Tidsskrift for Misjoll, 19,)3, s. 229 ff; Georg Morgen·

slicl'llc: .P. O. Bodding og det lIorske fOl'sknil1gS\"cl'k blalll santalCIlC- i Norsk Tidsskrifl for Misioll, 1966, s. 22 H. Sc ogs;\ Godding. Panl Olaf, i iVorsk MisjOIIS' leksikoll, J.Oslo 1965, spaltc 220-223.

2 Jfr. artiklcnc ncvllt i notc J, som ogsl gil' cnkcltc trckk til belysning av Bo<ldings dirckte misjona:rgjcrning. Dcn IUest ulfprligc al'tikkel mcd dette som s}'nspunkt cr skrnct a\' Arne Tim (misjonxr i Santalmisjollcn 1920-1934) i Tid,·

skl-ifl for Teologi og Kirke, 1939, s. 181 H.

3 Stcn KOllO\\': cMinnctalc m'er ~fisjonsprcslPaul Olaf Modding-, i A.-bok for Del llorske Videmkaps·Akademi i Oslo, 1938.s.77f.

" Salllole11, 1892, s. 6i. aJfr. SOlltale1l, 1890, s. 182.

GIbid., s.83ff; 117ff; 132ff; 148ff; 16·1 H.

i Mil/lites of a COllferellce of Sallial missiOllaries held at BCllagaria 0'/ AI/glUt 231"f1, /899, c.'\GS, Calcutta.

8 Jfr. Historical Catalogue of Prill ted Bibles, Pan IV, CABS, Calcutta.

vjfl'.Boodings Lettcl' nooks 1899og UIO\'cr.

10 Jf1'. Andrew Campbcll, Missiollary to the Salltals, Edinburgh (1920).

11 FrClll til 1906 brttktc Skrefsnld IllYc lid p1 rc\"isjonell :I\" CT. Ellcr 1906 fait dCl mcstc a\' dcUe arbcid pa HOdding og Campbell. )ft'. brcy fra Hodding lil A. W. Young, Secreta!'}' of the Calcutta Auxiliary Bible Socicty, datcn 5/5 1906.

12 lfplge bre\' fra nodding til Campbell, 2O/i 1906; Kilgour til A. W. Young 2</10 1912. CABS.

13 P. O. Hodding: Lidl om Santalbil>elcns Till.>li\·clse. Kbh. 1918, s. 39.

B Santalen, 1896, s. 58. 15 Santalen, 1903, s.18i ff. 16 Sanlalen. 1904, s. 189ff.

1j Jfr. cforoorag_. Disse cForedrag. er holdt i samtaleforll1 moo danske sanlal- misjonslcdcrc SOllllUeren 190i i Hra:ndcrup under Boddings opphold i Danmark

i 1907. Slcnogl'afcrt og maskinskrC\'CL l\.opi i dansk og norsk S:llllaimisjonsarkh'er, Kbh. og Oslo. jfl'. hrc\' frJ. johannes SchrPder til E. Willington 2912 1908.

18 Olav Hodne: L. O. SkrC£srud, Missionar)' and Social Refonncr among the Sanlals of Santal Parganas, Oslo 1966, s. 71.

1944 AR, s.G. Bo<ldings kopibok viser at han :lIleredei 1909hadde klargjon for hjcmmCst)TenC grunntrekkcnc i de n}'c regler. jfT. bre\' 3\' september 1909.

~ jfT. 50 AR, s. 66.

~t Kopi^:l\'brc\'et i Santalmisjonens arkh·. Oslo.

:?:? Brc\' til det norskc og dct danske st)Te for S:lIltalmissionen 17/" 1922 og telegram av 15/4 1922.

23 Jfr. Grundreglcr a\' 1910,§38.

2-1 Ibid., s. 13.

25 Bo<lding: .Forcdrag.,S. 100; 30 AR s. 18.

2G Ibid., s. 84: johannes Callsdal: Snntnlmisjollells hislol';e pel misjollsmarken.

Oslo 1937, s 152 f.

27 Causdal: Anf. skr. s. 155 f.

28 Bodding: • rorcdrag' , s. 84 f. 29 Ibid., s. 85.

30 jfT. Callsdal: Anf. sh., s. 300 f. 3t Bo<lding: .Foredrag •. s. III £.

32 Causdal: An£. skI'., s. 302.

33 Ure\' til j, H. llIegcn 819 1909. Kopi SM, Dumka.

3-1 A. Thu: TTK, 1931, s. 189.

:\5 I 1920 tok lllisjollen imot in"itasjon til :\ delta i den 3. felles lutherske kon- (eranse i Clllltur i Syd India. Skj15nt konferansen oppfordret ham til a reise, gjorde ikke Bodding delle. I 1927 oppne\'llte konfcransen et ut\'alg til ft arbeide Illed kirkeforfatningell. I ~tr fremover ble det nedlagl et stan arbeid med denne, samtidig sam 11Icnighetsr:id, rcgionalc del og et felles rtld for hele kirken ble clannct. Den siste \'enlcnskrig sk:tpte vansker for <lrbeidet. I 1950 blc The Nor- thern Evangelical Lutheran Church (f~l'stunder na"IlCl The Ebenezer E\'angclical Luthcran Church) organiscl"l med sin egen konstitllsjon.

30 ilre" til Oldenburg 2/7 1915.

:37 Jr-r. dct forslag til n}'tt ritual som ble sendt til hjemmestyrene og i midten av april 191r, o\'el'sendt til stiftprost G. Jcnsen p:\ anlllodning fra nodding. Jcnsens .Noter til S:lntalmissionens gudstjencste-ol'dning. ble o\"crscndt misjonens styre den 24/4 1915.

38 O. Hodne: Anf. skI'., s. 203. 39 Ibid.,S. 140.

40 P. O. Bo<lding: Friske Skud, Kbh. 1925, s. 35.

4l R. Roscnlund: FraSalllalisltl1l,Kbh. 1920, s. 236ff.

·12Jr-r.Refel'al fra konfCl'anSCll 4.-5. mars 1914. SM, Dumk:'!.

43 jfr. konferanserC£erater i arenc 1911-1919. Sp~rsmAlet Olll kon£irmasjon og konfirmantlilldervisning ble dr15ftel p~ ncstell aile konferanscr i delle tidsrom.

H Spprsmtltet ble tatt opp under konferanscn i Dumb i mars 1915, og del ble forcslhl a innfjjre dell prestedrakt sam ble brukt i den danske misjon i S)'d India. Dette !.lIe go<1Latt pa en felleskonferanse a\' danske og norske misjons·

leclcre i Oslo 2·1. - 26. oktober 1916. Jfr. m15tereferat.

46 Vcd shttten av 1911 var der 6 indiske prester i aktiv tjcneste. 44 AR, s. II.

Statistikkcli fOI" kirken viser et samlct antall av 16966 d15pte dette tlr. 44 AR, s.

.1<1.

40 Rosenlund: Anf. skr., s. 211.

47 Santal Theological Seminary, Fiftieth Annivcrsary 1916-1966. Bcnagarial966.

'IS Bo<lding: .Foredrag" s. 80. Seogs5. Boddings lille bok Arbeidet Mandl andre )'(Iser (Kra. 1923).

49 Se f.eks. H. P. H. Rampp: Bellg(llere)' i S(lIIt(llmissiolle'l, Kbh. 1955.

60 S(lnlnlm;ssiolltrl"ell, 1939,s. 42.