RELEVANT MISJONSFORSTAELSE- RELEVANT MISJONSFORSKNING
Bengt SlIndkle,. 60
,I,.
av
OLAVGUTTOR~1MYKLEBUST
I
Hvilke tendenser og aksentueringer er det som gj!'lr seg gjel- dende i den kristne verdensmisjon idag, sammenliknet med tid- ligere tiders bestrebelser pa a virkeliggj9Jre det apostoliske oPP- drag: a forkynne evangeliet i hele verden, blant aile folkeslag?
F¢r vi svarer pa dette sp9Jrsma1 ma det f9Jrst sies noen ord om forandringen av villuirene for og rammen am det vi tradisjonelt forstar med «misjon», i og med det vesterlandske verdensveldes sammenbrudd og fremveksten av de nye, selvstendige stater i Asia og Afrika. Den hvite mann vii nok i kraft av sin videnskap og teknikk fortsatt 9Jve en bestemmende innflytelse pa verdens- utviklingen, men han er ikke lenger den selvf!'llgelige og suverene leder av denne.
Det er undergangen av en av de stolteste epoker i verdens·
historien vi er vidne til idag, - enten vi opererer med et per- spektiv pi\ 500 ar (Vasco da Gama-<eraen) eller pa 1500 ar (den konstantinske tidsalder), kommer i denne sammenheng ut pa etl. Menneskelig eksistens betyr idag deltagelse i et verdens- fellesskap, en verdenskultur, - en livsform av universell karak- tel'. nen nye epoke vi er giltt inn i, er en epoke hvor for f!'lrste gang menneskeslekten som helhet er trukket inn i den histo- riske prosess, hvor for flbrste gang det historiske hendelsesfor- llbp har global gyldighel.
Sa meget om vilkar og ramme. Nar det gjelder misjollsvi,.It- somhelen selv, er den avgj¢rende kjensgjerning forskyvningen av tyngdepunktet fra vesterlandsk ledelse til stedeget initiativ
og ansvar, i og med fremveksten av de unge kirker i Asia og Afrika samt Latin Amerika (som imidlertid av f1ere gTunner kommer i en s<erstilling). Denne forskyvning, denne fremvekst, har skjedd parallelt med og i n¢ye sammenheng med forandrin- gene pa det politiske, sosiale og ktllturelle omrade, men skyldes ogsa en bevisst malsetning hos misjonene selv. I likhet med de nye stater er ogsa de tinge kirker stedegne, selvstendige sl¢rrel- ser, - de har slatt rot i den lokale jord og star i et dialogforhold til det lokale milj¢, og de har frigjort seg fra formynderskaps- sittlasjonen og er fra na av alene om a ta avgj¢relsene.
Det er i dagens sittlasjon av den st¢rste betydning at de tinge kirker respekteres som selvstendige kirker, selv om de fortsatt er avhengige av ¢konomisk og annen hjelp fra misjonsselskapene i Vesten. De unge kirker ma betraktes og behandles, ikke som datterkirker, men som s¢sterkirker, dvs. som kirker som har full frihet til a lede arbeidet, disponere midiene, ga inn for nye ar- beidsformer, knytte de konfesjonelle og ekumeniske forbindelser de ¢nsker, og vedta den kirke- og gtldstjeneste-ordning og den formulering av troen og heren sam de finner er Illest tjenlige for evangeliet ut (Ta deres «stedegne» forutsetninger og bel:lOv.
Denne samarbeids-situasjon inneb~rer agsa at misjonen er vii- lig til a lytte til den kritikk de unge kirker gj¢r gjeldende, Leks.
av de vesterlandske uttrykksformer den kristne tro har fatt, og den patriarkalske innstilling som har karakterisert arbeidet.
Sa berettiget og gledelig denne utvikling er i seg selv, er den allikevel ikke uten problemer. Bestrebelsene pa a plante det kristne budskap i den stedegne kultur-, samfunns- og religions- sammenheng kan f¢re - og har ogsa f¢rt - til utglidninger i synkretistisk og/eller nasjonalistisk retning. Alvoret i den ut- fordring til kirken disse utglidninger inneb"'rer, kan ikke under- strekes sterkt nok, - det er intet mindre enn budskapet selv det star aID, dets autoritet, integTitet. eksklusivitet. Pa den annen side kan kirken, og ogsa dette finnes det Here eksempler pa, ut fra et y>nske Oin
a
«bevare sin sti rea» isolere seg fra sine om- givelser, - en fare SOlnsannelig ikke er mindre enn den vi nett- opp nevme. Sa forstaelig den siste tendens er (bl.a. pa bakgTlmnav den minoritets-situasjon de f1este unge kirker befinner seg i), ma den ikke desto mindre bestemt awises. En kirke som blir opptatt av seg selv og stenger seg inne i seg selv, hal' ingen hem- tid.
Den kristningsprosess som er satt i gang i Asia og AfTika, og som hal' fatt de store dimensjoner den vitterlig hal' fatt, er sa meget mer bemerkelsesverdig som det parallelt med denne hal' gatt en bevegelse i motsatt retning i den vestlige verden. Vi sik- tel' seivfl'llgelig til sekulariseringen, en bevegeise som inneb<erer at det store £lertall av mennesker i de omrader vi til na hal' kalt
«kristenheten», ikke hal' et personlig forhold til kristendommen, selv om de - jfr. statskirkene pa det europeiske kontinem - ikke sier 01'1' sitt kirkelige medlemskap. De andsverdier kirken star for, synes ikke a illleressere dem, enn si engasjere demo
Vart liv blir idag - individuelt og kollektivt - bestemt, ikke av religionen, men av videnskap og teknikk. Videnskapen, skriver C. F. von \Veizacker, den verdenskjente fysiker og filosof, hal' i stor utstrekning tatt religion ens plass. Emen han viI det eller ikke, er videnskapsmannen tvunget til a utl'lve de funksjoner som hittil hal' v<ert forbeholdt presten. Den nye situasjon, slik vi her hal' skissert den, medfl'lrer nl'ldvendigheten av en ny gjennom- tenkning av hva det vii si a v<ere misjonerende kirke, eller tyde- ligere uttrykt: hva det viI si a virkeliggjflre det uforanderlige oppdrag i en verden som karakteriseres nettopp av forandring, ja, omveitning. At en slik ny gjennomtenkning er i gang, er aile som hal' satt seg inn i det som skjer i den kristne verdens- misjon idag, klar over. Men spl'lrsmalet er om misjonsvennene i alminneiighet og misjonslederne i s<erdeleshet for alvor har hegym 1\ tenke i den nye tids kalegorier, og om de pa dette grunnlag hal' funnet frem til et nylt ml'lnster for virksomheten.
Det er a frykte at den geografiske forstl\else av misjonen som verdensmisjonsml'ltet i Edinburgh i 1910 val' et slikt over be- visende ultrykk for, er den herskende ogsa idag: inndelingen av verden i to om rader, nemlig det kristne Europa/Amerika og del ikke-kristne Asia/Afrika, i kraft av sin kristne, resp. ikke- kristne karakter henholdsvis misjonens operasjonsbase og misjo-
nens operasjons[elt. Det er videre a [rykte at man gar inn for, og det endog bevisst, a opprettholde arbeidsfonner som ble til i en helt annen tid og under helt andre lorhold, til tross for at det SOln trenges, er nye strukturer, strllkturer preget av be- vegelighet og tilpasning.
Det er pa ingen mate slik at Inisjonens tid er forbi. Det ma tvert imot sies at den kjensgjerning at Kristi kirke er blitt en verdensvicl virkelighet, inneb"'rer bade et sterkere kall til kristen innsats blant folkene og langt st¢ne muligheter til virkelig- gj¢relse av dette. Kristi kirke star idag i en misjonssituasjon i ane land, over hele jorden. Det er ett oppdrag clet dreier seg om i en verden - det ene oppdrag i den ene verden.
Og det er i siste instans ogsa en kirke - den ene kirke - clet dreier seg om. H va annet er vel kirk en enn det Guds folk som har fatt seg budskapet betradd, og som er begynnelsen til og manifestasjonen av den nye menneskehet i Kristus? Den eku- meniske dimensjon er et vesentlig trekk i kirkens liv, og clet er av avgj¢rende betydning at clenne dimensjon kommer klart til uttrykk i virksomheten «hjemme» og «lite». i\llisjonen ma bli forstatt og praktisert som det den er: en forpliktelse kirkene er felles om, uten hensyn til geografisk ener sosiologisk situasjon.
Misjon er ikke f91rst og fremst utbredelse av evangeliet fra ett land til et annet, men videref¢ring av budskapet fra kirken til verden, - uansett politisk, sosial, kulwren ener religi¢s sam- menheng. Misjon er Guds folk i virksomhet lor evangeliet hvor som heist dette folk finnes. Misjon er kirken i funksjon med
sikte pa dem som er n",r ved sa vel som dem som er langt borte.
Det er kirkens oppgave - over alt og til enhver lid - a b",re frem «det kristne budskap i en ikke-kristen verden». Slik ma clet n91dvendigvis v",re, dels fordi et samfunn eller folk IlVor en kristen tradisjon er skapt, an tid pany og pany ma m¢te evange- liets innbydelse og utlordring om clenne tradisjon ikke skal visne og cl¢, dels fordi clet anticl viI finnes samlunn eller folk som enna ikke har h¢rt budskapet eller i hvert fan ikke [att det forkynt [or seg pa en slik mate at clet er blitt forstatt og mottaLt. Dette svarer til den siwasjon som apenbart Det nye testa mente regner med,
nemlig den situasjon som beherskes, ikke av den territoriale motsetning: kristenhet - misjonsmark, men av den ~ndelige
motsetning: kirke - verden, dvs. Kristi kirke som samlingen av de mange sma og store kirker eller menigheter spredt utover jorden som kontakt- og gjennombruddspunkter for det Bibelen kaller «den kommende verdens krefter». Kristus er kirkens og dermed ogs~ misjonens Hen·e. Men han er ogsa verdens og his- toriens Herre. I ham nar bade universet og det enkelte menneske sin bestemmelse.
II
Hensikten med den skisse vi har levert, er ~ sette i relieff den videnskapelige bragd Be>lgt Sun"kle,. har pvet, - og som vi na vii si lilt am.
Det stprste ved denne bragd, slik vi vurderer den, er den ago giornamenlo han med slik kraft og konsekvens, og med slik
enest~ende dyktighet, har gjennomf\'lrt i misjonsforskningen, med bevisst konsentrasjon om de nye spprsm~lsstillinger den koper- nikanske revolusjon i misjonen - for~ bruke Hendrik Kraemers uttrykk - har f\'lrt med seg.
Det er symptomatisk at den tiltredelsesforelesning Sundkler holdt for tyve ar siden som professor i kirkehistorie med misjons- historie ved Uppsala Universitet, hadde som tema «Teologien og de unge kirkene». Misjonskirkenes eksistens ag innsats, hev·
det han, utgj\'lr den nye dimensjon og en fornyende eleksir i kirkens gamle historie og i den teologiske forskning. I de unge kirkers problematikk er det kirkehistoriens gamle gTunnproble- mer sam aktualiseres, men med nye fortegn under nye stjerne- bilder.
Sin overbevisning om at den aktuelle misjonsvirkelighet i al- minnelighet og de unge kirkene i szerdeleshet m~ vzere misjons- forskningens primzere anliggende, gay Sundkler et par ar senere en mer fullstendig fremstilling av og begrunnelse for i skriftet
«Missionsforskningens arbetsuppgiften>. Her heter det bl.a.:
«Vi havdar har att missionsforskningens viktigaste och rikaste arbetsuppgift nu ar sjiilva missionssiltlaliollell, sjiilva kOlllaklylan
mellan hedendomen och del hislna budshapel, honlakl- och kontliilltiillel mellan hedniskl samhiille, sed och 1,.0 oeh den
llnga k,"isll1a forsarnlingen och k)lr/wn samt (l1-len av det trons iiI' sam !eves i de kristna fiirsamlingarna oeh den unga kyrkan chirute. Vi ~ir djarva nag att gora gallande: detta
a1'
icke mindre velenskapligl legiliml elle,. belydelsestnlll an andra intresses- farer. Missionsforskningen hal' danae i Tanganjika eUer KOl1go, Assam eller Sumatra del 5.dlaste laboratorium som Finns.»Misjonsforskningen, hemholder Sundkler i delle skrift sam tross sitt beskjedne sidetall st5r sentralt i hans produksjon, m5 ogsa internasjonalt bevisst siktes inn nettopp
pa
misjonskirken som helhel, dvs. dens relasjoner til del hedenske samfunn og til kolonipolitikken (idag: den stedegne, selvstendige stat!), men fS'!rst og hemst til den unge kirkes eget IiI' og indre problema- tikk. Det m5 imidlertid ikke bli noe sneven, noe nasjonalt eller provinsielt over dette stuclium. Det er intet mindre enn en uni- versell kirkehislorie det dreier seg om. Det er viktig og del er riktig at dette helhelsperspektiv f5r sl5 gjennom ogs5 av den grunn at i misjonssituasjonen, i den unge kirken, hele kirke- historien l.Itfolder seg, og det Mde venikalt og horisontalt.I og med de unge kirkene hal' teologien f1m et nytt og verdi- fullt materiale 5 arbeide meel. De forsk jellige teologiske disi pij- ner har meget ~ Ia::re av misjonsvirksomheten og misjonsviden- skapen. Sundkler slutter sitt skrift med c1isse ord:
«Det kan till sist havdas alt missionen staller teologien infOr fdgan, am inte i dag, i Vast oeh 0st, dess angelagnaste uppgift ar att bli missionsteologi: en teologi, sam vet sig stalld i en hed- nisk varld med uppgiften att oversatte Evangeliets fralsningsord.»
Det program tlltredelsesforelesningen og skriftet om misjons- forskningens arbeidsoppgaver risser apI', hal' Sundkler 1'5 en forbilledlig m5le sell' realisert gjennom sitt forfalterskap. Vi tenker 1'5 den fonrinlige studie «lJng kyrka i Tanganjika» og de store nndersS'!kelser «Bantu Prophels in South Africa» (de uavhengige, ahikanske kirker og sekter), «Church of South India» (enhetsbevegelsen £rem til grunnleggelsen i 1947) og «The Christian 1\1inistry in Africa», men ogsa en rekke minclre avo
handlinger, i festskrifter, tidsskrifter og andre pllblikasjoner, om tilsvarende emner: «Lokalt oeh regionalt i afrikansk kyrko- historia», «Response and Resistance La the Gospel in a Zulu Congregation», «AfTika mellan gardag oeh morgondag», «Kristi kyrka i nytt AfTika», «Den sydindiska kyrkollnionen sasom kyrkohistoriskt problem», «De lInderlltveekJade landerna oeh missionen» og «En varld oeh den Ende» (for bare
a
nevne noen fa, men karakteristiske titler).Av SlIndklers tallrike artikler i Svensk Missionstidskrift, som under hans redaksjon er blitt et fornemt og levende organ,
ma
stcfskilt nevnes «Missionens idegivare». med den fine analyse av de to banebrytere for den nye misjonstenkning: Hendrik Krae- mer og Walter Freytag. Men SlIndkler selv hl'lrer hjemme i dette selskap. Ogsa han har va:rt en idegiver, en banebryter, - og det ikke bare pa de omrader som er nevnt ovenfor. Allerede sa tid- lig som i 1937 lItga han sin berl'lmte avhandling - skrevet pa fransk - om «.Jesus og hedningene», hvor nye, insiterende synspllnkter pa spl'lrsmalet om misjonens bihelske grllnnlag gjl'lres gjeldende. Hva han skylder sin la:rer i nytestamentlig teologi, nordmannen Anton Fridriehsen (som i en arrekke var professor i Uppsala) har han gitt lIttrykk for i forOl·det til de misjons- studier av Fridrichsen han hal' redigert og lItgitl under tite·
len «Den nedbrutna skiljemuren». Ut [Ta sin sentrale forankring i den bibelske apenbaringsvirkelighet har SlIndkler behandlet bl.3. forholdet mel 10mevangeliet og religionene, et problem som han karakteriserer som «sjalv3 centralproblemet» i misjonen. En kortfattet, men instruktiv og engasjerende fTemstilling av misjons- teologien har var forsker gitt i det fl'lrste hovedavsnitt av boken
«Missionens varld», - de ~vrige hovedavsnitt gil' dels en over- sikt over den aktuelle situ3sjon, dels et riss av den historiske bakgrunn for denne.
Misjonshistorien, ja! Ogsa denne har Sundkler viet stor 01'1'- merksomhet. Vi sier «misjonshistorien», men en riktigere be- tegnelse er nok «misjonsdimensjonen i kirkehistorien». Kirke er misjon, og misjon er kirke, - slik det presenteres for oss 1>l.a.
i artikkelen «K)'rka - mission - kyrka» (i festskriftet til Eo
Ciertz). J\