Bergen, Torsdag 23. september 1948.

(1)

11

l

Utgiff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

34. årg.

Bergen, Torsdag 23. september 1948.

Nr. 38

A bonn em en f kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: ~Fiskenytt".

Fiskerioversikf for uken som endte 18. september.

Ul\:en som endte 18. september ble en typisk uværsuke i hvert fall fra Vestfinnmark og søt·over. AH fiske har væ1·t pn~get av dette og gir lite g1·unnlag tH bedømmelse av mulighetene. Det bemerkes at hu:mmedjsket østpå som begynte

16.

septembm· har vært bra.

Fet sild- og s1nåsildf1"slcet.

Av småsild ble elet i uken opptatt 4192 hl og i alt i år er opptatt 443 143 hl, hvorav saltet 2999, til Værforholdene har hindret clri&ten og fang>Stene er hermetikk 95 343, sildolje 316 750 og agn 9459 hl.

overalt få og små.

Fra Nord-Norge meldes elet bare om en enkelt rapportert fangst, nemlig en drivgarnfangst på 20 kasser fin ,sdJcl tatt på I-Iåj a[j ord i Troms den 15.

september.

I TrØndelag ble de.t i uken hovet noe snurpesild i Orkanger - tils. 1213 hl småsiLd, stØrrelse 20-34, hv,orav blant annet levert til agn 841 hl. Fra lØrdag har det foregått litt ,snurping ved Levanger og i Åsenfjord. På MØre ble de.t ikke tatt nye fangster i uken, men hovet noe stild av tidligere satte lås, nemEg 823 hl fetsild, 1049 hl småsild mest på Sunn- mØre. I Bergensdistdktet har det foregått litt kasting nå og da

~i

fjordene ved FlorØ. Distriktets ukefangst er 1920 hl småsild, 36 hl fetsild. I Haugesundsdi- striktet foregår det fremdeles litt kasting i Ryfylke- fjordene. Ukepartiet var på 397 hl

fets~ild

og 10 hl småsild.

I alt er det i uken ti Noregs Sildesalslags distrikt tatt opp 1256 hl fetsild, tils. opptatt s1iden

l. juli 17 930 hl,

hvorav saltet 3681, til ·soldolje 7441 og agn 1300 hl.

BrisliJLg.fishet.

Fisket 1i det gjenåpnete område av Indre Oslo- fjord har vist seg ,skuffende. Det er bare tatt små- fangster.

Trålsildfis!?et.

Uværet hindret fisket, men en del båter tok til dels pent ,med sild i begynnelsen av siste uke. Den alminnelige mening er at det fremdeles er gode fangst- muligheter dersom været letter. Det

~samlete

resuLtat av fisket hittil (inkluderer ettermeldinger) er 46 807 hl, hvorav 12 082 hl er ilandbrakt i fersk stand, 34 648 hl er blitt saltet ombord og 77 hl levert til sildolje. Økingen i siste uke var for Øvrig på 8182 hl, hvorav ilandbrakt fersk 2148, saltet ombord 6034 hl.

Sildefislwt ved Island.

Daglig kom,mer det inn fartØyer fra Island -

mange har hatt en hård overfart. Det viser seg at

(2)

Nr. 38, 23. september 1948

fartØyene gjennomgående lig-g· er ikke så lite under de medfØrte tomtØnnetall i fangst. Hittil er det inn- kom,met til Fiskeridirektoratet rapport på innklare- ning av

120

fartØyer med ,tils.

92

697 tnr., hvorav

6503

skarpsaltet,

63 926

hodekappet,

5130

matj es,

9894

krydret, 6237 sukkersaltet og

1007

tnr. anner- ledes behandlet. Slik ;sarm de ankomne fangster ser ut tØr det være tvilsmnt om totalresultatet når opp i

200.000

tnr:

Banl~fisl~et

Fra Ålesund opplyses at

3-4

bankkuttere har trosset været og drevet ~kve,itefiske utfor Al<;tivnesset i siste ulke. Fangsten kom opp i inntil

5500

kg. I alt hadde fylket samlet fiskefangst på ca.

41

tonn, hvorav nevnes

6,6

tonn lange,

4

tonn brosn1e,

15,8

tonn kveite og

11, l

tonn pigghå. Håen var blitt taU utfor NordmØre.

Fra TromsØ mekles :at fisket har vært tubetyclelig grunnet stormfullt vær.

13 j ørnøyf'ishet.

I uken kom en enkelt båt inn til TromsØ med

10

tonn salt~isk.

Hil brandfishet.

Fisket var hindret av været. Det kom i uken inn

7

båter med

3000--10 000

l<'g hver, tilsammen ~med

30 000

kg.

Seisn~wpefisket.

Fra F,innmark meldes elet om godt seisnurpefiske tnecl til dels meget store fangster i N ordkyn- og l\1a- gerØyområclene og dertil om en del fangster lenger vest. Fra Hasvik meldes om dårHg vær hele uken, og ellers on1 dårlig vær i .slutten av uken. Noe sei- snurping har også foregått i fjorder ,i Nord-Troms, hvorfra TromsØ by i uken ble tilfØrt

51

tonn. Det er nå god avsetning i Finnmark især på velbehancllete sei,fangster.

J(}Jstfislcet for øvrig.

Lev~encletisklaget melder at værforholdene også har hatt uheldi'g innvirkning på rusefisket. I siste uke ble elet av levende torsk transportert til l\1os j Øen

20 000

kg, Tronclhein1

12 000

l<ig og Bergen

12 000

kg. sørover kysten for. Øvrig har elet vært meget

s~mått med f,isket. Stavanger melder at hermetikk- fabrikkene i den senere nid ikke har hatt tilfØrsler av 111a1krell-gydd. En ~er for Øvrig uviss tnecl hensyn til ut9iktene for gydcl-fisket. SØrlandet opplyser at Rev- fiskerne ikke kom seg ut i siste uke. Det er derfor ingen tilgang på torsk og- lite reker. Ukefangsten bestod av ca.

20 000

kg sei og lyr tatt .i fjordene.

I-hmznz er fisket.

De fØrste hun1111erfangster ble utbudt den

17.

september. I Austag~der og Telemark var f,isket ganske bra ~med ¹;4 til 2 hummer pr. teine o;g fangstmengden de

2

fØrste dager

11-12 000

kg. Eksporten pr. fly er allerede begynt. Fiskerne blir utbetalt forskudds- vis kr.

5

pr. kg for prin1a og kr.

2,50

for sekunda- hummer.

l? clwfislcet.

SØrlandet melder om et ukeparti på

3--4000

kg reker, TromsØ ha~clde 2700 l<'g. Prisene er som fØr.

J(rabbefisket.

Det drives ,intenst kra,bbefiske langs kysten formodentlig med stØrst tyngde på l\1Ør.e og i SØr- TrØndelag.

V

æret hen11met driften noe mot slutten av uken, n1en det opplyses fra Ålesund at ukepartiet for en del vi1ktigere steder på MØre er på tils.

193 000

kg. Delta:kelsen i krabbefisket er betydelig og elet legger ,besl3Jg på mange fiSil<;ere som ellers ville deltatt 'i vanlig småfiske med garn og liner, og virker eler- med også til en v~iss grad reduserende på fisketil- gangen.

Sel- og håkjerringfangst.

Fra Ålesund meldes elet at »Isflora« er inl{iomn1et fra Danskest,reclet med tils.

445

.stk. dyr (sel),

14

tonn selspekk og

200

fat håkj erringtran. Ennviclere er »FlemsØy« innkommet med 270 fat håkjerring- tran. S~stnevnte far,tØy avreiste så sent fra Norge, at den ikke nådde å delta etter sel.

A verter "Fiskets Gang!R.f

(3)

Fiskehandlerne ønske~ å bli representert den sv~nske fiskerisfyrelse.

Svenska Fiskhanclelsforbunclet, GØteborg, har anmodet den kongelige regjering om at antallet av styremedlemmer i fiskeristyrelsen må bli Øket med minst 2, slik at både den private fiskeengro.shanclel og detaljhandel kan bli repre- sentert. Antallet av styremedlemmer er nå fem og forbun- det anser elet naturlig at styrelsen fØrst har sØrget for representanter for de forskjellige fiske grupper. Det er imidlertid av stor betydning at .også handelen representeres i denne styrelse. JVIecl elet nåværende antall styremedlemmer kan handelen imidlertid bare få en representant, mens elet også innen handelen finnes forskjellige synspunkter.

Det er ikke bare spØr,smål om foi·skj ellige forretningsfor- mer, som kooperativ handel og privatforretning, men også om detalj- og engroshandel. For tiden er den private handel helt uten representasjon i styrelsen, og dette må, sier forbundet, betraktes som uheldig ikke bare fra handelens synspunkt, men og;så av hensyn til sakenes behandling, især fordi den priva,te forretningsforetaksomhet besf6rger den uten sammenlikning stØrste del av fiskeomsetningen.

(Svenska Vastkustfiskaren).

Del hollandske sildefiske.

I uken som endte 4. september ble elet i Holland ilandbrakt ^{45 248}fiskepakkete tyJnner saltsild samt ^{262 650}kg fersksilcl. Siden sesongens begynndse ^18.mai er elet blitt ilandbrakt tils. ^{285 917}fiskepakkete tyJnner, hvorav ^{212 445} tnr. matjessild, ^{43 824}tnr. Jullsilcl, 29 050 tnr. overgaugs- silcl, ⁵⁹⁸tnr. tomsilcl. Hertil kommer ^{620 833}kg fersksild.

Det skotske

sildefiske.

Til utgangen av uken som endte 4. september var elet under elet skotske sildefiske saltet tils. 228 ³⁶⁸tnr. sild mot på samme tid i fjor ^{179 463}tnr. På de enkelte clistri.ktcr fal- ler fyJlgencle mengder: Lerwick ⁸⁴⁷⁹⁹ tnr., VI/ ick 14 582 tnr., Fra6erburgh ^{53 362}tnr., Buckie 6817 tnr., Peterhcad 39 608 tur., Stornoway 13 324 tnr., Kii1lochbervie ¹⁷³³tnr., Castlcbay ¹⁴⁶⁸tnr., Benvick ⁸⁴³tm., Pecl ⁷⁶⁴⁴tnr., An(l- glass 4168 tur.

Polens fiskerier.

Den l. januar 1 ar bestod den polske fiskeflåte av ²⁵ trålere, ¹⁷⁹kuttere og 1353 b;tter. I tillegg til dette var 77 kuttere .og ²⁹fiskebåter under bygig·ing og ⁶⁶kuttere og 348 fiskebåter lå inne for overhaling og reparasjon.

Ved utgangen av ¹⁹⁴⁷ var 3147 mann beskjeftiget i fisket. Antallet er stadig .stigende. I januar ¹⁹⁴⁶var tallet således 967 og. et år senere ^2640.

To store konserner - Dalmor og Lawica - driver fisket ikke bare langs kysten men også til havs.

Mens utbyttet av de polske kystfiskerier i ¹⁹⁴⁵var på 2604 tonn var fangsten i ^{1947 33}^LI⁵³tonn. I ¹⁹⁴⁷ble elet dessuten ilanclbrakt ⁵⁷⁵³tonn fisk fanget til havs.

Nr. 38, 23. september 1948 Om lag 20 pst. av fangsten blir tilvirket av ⁷⁸fabrikker, som i ¹⁹⁴⁷leverte 616 tonn hermetiserte fiskevarer, ⁶²⁶⁶ tonn r~6kete fiskevarer og ⁷⁴⁷⁰tonn saltet fisle.

På grunn av mangelen på sild i polske faryann ble det importert meget av denne vare, som er meget populær i hermetisert eller saltet stand, nemlig ^{33 436}tonn. Samtidig ble visse fiskesorter eksportert, derunder laks. Til Storbri- tannia ble det eksportert ²⁷³tonn frosset fisk, til Storbri- tannia, Østerrike, Tjekkoslovakia og Sverige ⁸⁸⁴ tonn ferskfisk og fiskefilet. (The Fishing N ew.s).

De svenske fiskerier.

De svenske fisker.ier ga i fyJrste halvår i år et usedvan- lig godt utbytte, særlig langs vest- og sØrkysten. Salget av fisk ved fiskeauksjon ene på vestkystl'n, fangstene av fisk ved iSf6rkysten og sal1g·et av stry)mming langs Østkysten har således utgj,ort ^{70 500}tonn, mot 45 100 tonn i rfj or og 55 900 tonn i ^1946.

Hollandsk kutter utklasser britisk tråler under fiske.

Det britiske landbruks- og fiskeridepartement har latt utfØre en rekke forsyJk for å få f,astslått den relative fangst·

kapasitet for for.skj ellige fartf6yer med forskjellige reclska ..

per. Resultatet av et av disse forsØk, som nylig ble foretatt, 1)6r være av særskilt interesse for de fiskere som driver i den ,sØrlige del av N ordsj yJen.

To trålere ·- den ene den forhenværende britiske mine ..

feier, nå tråleren ~-.Platessa<< av 90 fots lengde med motorer på 240 hk og den andre en hollandsk kutter a:v om lag 7 5 fots lengde med ²⁰⁰hk motor - fisket så nær ved hin- annen som gj )6rlig, satte og trakk redskapene ·samtidig i flere dager og- hadde en vitenskapelig .stab oml)orcl i hvert av fartØyene, som gjorde ^n~~iyeopptegnelser mecl hensyn til fangstresultatene.

N oc forskjcUigc rcdslwjJcr. »Plates.sa« brukte en »Lmve·- stoft<< sisaltrål med heaclline-lengcle på ⁶²fot, utstyrt merJ

heaclline-flott~6rer, undertelne og »soft bosom« (uten bob- bins) bundet med kjetting og kj ettingfØtter mens kutteren brukte en noe lettere hampetråd med lengere vinger og mindre masker med heaclline på 110 fot uten heacllineflottyJrer, alle fØtter av tau og »the bosom« og unclervingene direkte festet til.en halvtoms kjetting istedenfor til footrope. Dy.lrene var av samme stØrrelse som »Platessa«s, men lettere og med brakketene påsatt lavere.

Ingen av fartØyene brukte 'hgneron-Dahl-redskap og begge hadde fiskeposer av samme maske,styJnelse, en enkelt kjetting ( tickler-chain) mellom dyJrene (kutteren brukte denne hare om natten) og tauet med hØyeste fart - kutterens var noe stØrre. Kutterens redskap ga clerrfor anledning til nesten dobbel så stor spredning mellom oterbordene som »Plates,sa«s, ^o~·dens unclertelne var slakkere og mer bevegelig.

Kutteren f,isket på banken Texel Hole om lag ²⁶n. m.

vest for TexelØya og på sandbunnen eler utklasset den »Pla- tessa<< med stor margin, idet den hadde over ⁶⁰pst. mer flyndre, 5 ganger så meget tunge, over dobbelt så meget piggvm, slettvar og hvitting samt ³⁰ganger mer he.sten1a- krell. Hestemakrellen unnslapp formodentlig gjennom vin- gene, skværene og forlengelsesmaskene ⁱ »Plates.sa<<s trål.

Kutteren sopte også med seg mer fra selve bunnen - hoYcdsakelig sjØstjerner.

(4)

Nr. 33, 23. september 1948

Fisk brakt i land til Finnmark i tiden 1. janua til 11. september 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l ^{Filet /}

l

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 35 762 6 222 344 17 303 ¹) 11 893 Hyse ... 10 369 8 428 4-7 142 l 752 Sei ... ²)14-394 4 090 - 5 408 4 312

Brosme

...

348 124 - 60 164

Kveite ... 1308 l 308 ^- - -

Flyndre .... 310 310 - - -

Uer ... 63 59 - 4 -

Steinbit .... 790 761 - 29 -

Andre

...

l l - - -

I alt 63 345 21 303 391 22 946 18 121 Merk: I forbindelse med fisketallene oppgis utvunnet.

18 137 hl damptran. Lever til annen tran 2972 hl.

Rogn 1255 hl, hvorav 818 hl saltet, 437 hl fersk.

1) Herav rotskjær 277 tonn. 2) Herav 584 tonn til fiskemel.

Ilandbrakt fisk til Troms ø tiden 1. janua1-11 september 1948.

l

^Filet

l

Saltet /Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... · ... ₈₅₅ ₃₉₅ ₁₅₈ ₂₉₃ ₉ Sei ... • • • • • • • o 553 37 481 35 -

Lange ... 7 4 - 3 -

Brosme ... 78 18 1 58 1

Hyse ' ... l. 883 745 113 14 11

Kveit.e ... 79 79 -- - -

Gullflyndre

...

' . ' 13 13 - - -

Smør.flyndre ... 9 9 - - -

Uer ... 27 22 - 5 -

Steinbit ... 25 24 - l -

Makrellstørje ... 7 7 - - -

Annen ... ,. 7 5 - 2 -

H.eker ... ₁₄₈ ₁₄₈ _- - - - -

-

^-

I alt 2 691 1 506 753 411 21 Lever D81 hl, damptran 553 hl, rogn 276 hl.

Disse resultater viser tydelig at på denne særskilte hav- bunnstype er en slik kutter, bemannet med 5 mann når be- skrevne redskaper benyttet, meget effektivt og Økonomisk fartØy, hovedsakelig på grunn av tråltypen og utstyret.

(Fish Tracles Gazette 21. august 1948).

Maine-sardiner vil nå også bli pakket i tomat og sennepssauser.

I »Fishing Gazette«s augustnummer skrives elet at Maine-sarcliner hittil bare har vært pakket i olje. Fra nå av vil imidlertid for fØrste gang på Østkysten Maine-sarcli-

ner bli pakket i tomat- og sennepssatlser. Det er firmaet North Atlantic Packing Company, Bar Har bor, .Me., som pakker under »Bar Harbor«-merket som vil gå i spissen.

Det nye produkt vil bli utsendt i 8-unser,s ovale esker uten nØkkel og uten innsnitt. Den vanlige 15-unsers ovale eske vil også bli brukt til sardiner i tomatsaus.

l - - -

Den polske stat bevilger en halv milliard zloty til in- vestering i Stetfins fiskeribedrift.

Szczecin (Stettin) med omegn og Swiniouj seie er i år under den polske investeringsplan blitt bevilget ca. en halv milliard zloty til formål i f01 bindelse nwd havfisket. Dette bel}!ipet er brukt nesten i sin helhet. Havfiskets bedrifter har fått den f'.tØrste tildeling. Herunder hy)rer utgiftene til gjenoppbygging av det sterkt )6clelagte kjØlelager i Lasztownia i Szczecin, bygging av et fryseri, ma;gasiner og en arbeiclshall ved kj plelageret, likedan utgiftene for bygging av et stort kjØlelager i den planlagte fiskehavn i Swiniouj seie.

Det som må gjØres fØrst:

KjØleanlegg er elet mest nØdvendige i Vest-Pommerns fiskehavner. Uten dem kan man ikke på tilfredss,tillencle måte distribuere fisken i sommertiden. Like vanskelig er elet uten is. Mangel på is har hittil vært årsaken til at Szczecins havn ikke kunne benyttes til lagring av fisk, som ble fisket langt fra land til tross for at Szczecin og særlig Sv.riniouj seie egner seg betydelig bedre for lossing av hav- fisk enn Gclyni,a hvor nesten all fisk må bringes inn.

Det nyoppbygde kjØlelager for havfiske har 15 kjØle- rom på 2853 m³ og kan romme 1500 tonn fisk ad gangen.

Isfabrikken produserer ca. 16 tonn is i dØgnet. Fryserom- met som blir ferdig i den nærmeste framtid kan fryse 20 tonn fisk i dØgnet. Kj Ølekamrene og kjØlelagrene vil kunne ta imot til kortvarig oppbevaring over 4000 tonn fersk fisk, for len1gere tid over 500 tonn frossen fisk, 4500 tonn salt sild og ca. 500 tonn hermetikk O@.' rØkete varer. Fiskeindu- striens bedrifter har i år bevilget 151 millioner zloty til in- vesteringsarbeicler, 41 millioner til hermetikkindustrien.

Hermetikkindustriens statsanlegg er blitt bevilget over 41 millioner zloty. For dette belØp er elet på kaien Olco opp- fØrt kjØlelager, rØkerier, en fiskehermetikkfabrikk og et fryseri. Fryseriet vil innen årets utgang kunne produsere ca. 1000 tonn is. FØrst og fremst kommer det til å tjene hermetikkindustrien og den lokale fiskehandel. Mangelen på transportmidler og redskaper til å knuse isen har inntil nå gjort elet umulig å forsyne fiskeskØytene med is. Hver båt fØrer med seg 40-50 tonn is når de drar ut på havfiske.

Statens hermetikkbedrifter kommer videre i år til å bygge opp i1gjen for de nåværende bevilgninger, 3 fiske- hermetikkfabrikker, »Olco<<, »Kaszub«, »S,;viato·wicl<< som skal produsere hundrevis av tonn fiskehemetikk og røket fisk. Det de allerede eier av hermetikkbokser og raffinert olje blir til stor hjel p for dem.

Ø

kuing av tallet på inn/i; j Ø pssentraler. Den Kooperative fiskesentral har for de bevilgninger den har fått, (31 millioner zloty), bygget lagerhus for fisk og butikker for detalj salg, og den tar seg av fordelingen både innen- og utelancls, av fiskeproduktene som leveres av fiskerne eller bedriftene.

Sentralen disponerer over 10 innkJØpssentraler som elet leveres fisk til fra 47 kuttere, 288 fiskeskØyter og 139 mo,

(5)

t01·båter. Sentralen har i lØpet av annet halvår 1948 til hensikt å kjØpe 3000 tonn direkte fra fiskerne for så å selge fisken igjen i partier på hj emmemarkeclet o:g ekspor- tere resten til Tyskland, Tsjekkoslovakia, Østerrike og Ungarn.

De andre kooperativer, som f. eks. »Pomorski Przemysl Rybny«, »Baltycka Spolka Rybna«, »Rekin<<, »Sandacz«,

» \i\Tengorz« o,g »Sp6lclzielna Rybna PPR<< har satt seg samme mål, men i mindre omfang. De nevnte kooperativer har fått 10 millioner zloty til rådighet til inyesteringen, og de bruker dette belØpet til å bygge lagre, hermetikkfabrikker m. v.

Firmaene »Dalmor<< (havfiske) og »Arka« (fiske i ØstersjØen) har foretatt store investeringer i sine bedrifter i Szczecin og Kolobrzeg. »Dalmor« «har for 10 millioner zloty byg1get et anlegg· i Szczecin hvor firmaet kan ta imot fiskelast, levere varer og bearbeide fisken. »Dalmor<<

kan levere 10 000 tØnner saltfisk i lf!pet av sesongen.

Adnrh1istrasjonen av fisl<e1·koloniene. Fiskebåtbygge- riene i Szczecin har fått 111 millioner zloty til disposisjon til investeringer. De gjennomfØrer nå planer for bygging og reparasjon av fiskeflåten. Nesten like store summer er bevilget til fiskerkoloniene. Havfiskernes Bank disponerer 29 millioner, og styret for Szczecins gjenoppbygging har fåt 51 millioner. Med disse summer vil koloniene kunne utbedres. Innenfor rammen av disse bevilgninger er det også meningen å bygge en koloni i nærheten av fiskehavnen i S winiouj seie.

En har heller ikke glemt havforskningen. En særlig sum er bevilget til et laboratorium for vitenskapelig forsk- ning i S\!t;iniouj seie. Dette laboratoriet blir en underavde- ling av laboratoriet i Gdynia og vil bli tatt i bruk mot slutten av sommeren.

Klippfiskeksporten fra Kanada juli 1948.

Juli J an.fjuli Cwts. C-vvts.

Bermuda. ... . 92 l 782 Britisk Guia.na ... . 89 l 306 Trinidad ... . 2 239 16 024 Leeward og \Vindward øyer ... , 631 6 486 Hondurås ... , .. lO Brasil ... . 336 8 702 I{uba ... . 8 935 48 562 Hellas ... . 15 524 Haiti ... . 564 4 468 Italia ... .

Liberia ... . Panama ... . San Domingo ... , . . . l 280

24451 40 3 726 3 907 865 9 591 5 501 Virgin Islands . . ... , ..

Puerto Rico . . . 442 Jugoslavia ... , ... . De Forente Stater . . . . . . 2 260 Costa Rica ... . Albania ... . J\1exico . . . 90 Nederlandsk Vest-India . . . 293 Venezuela ... .

14 334 475 500 120 457

- --- l Total 17 251 166 832

Nr. 38, 23. september 1948 Fjsk brakt i land i lVI ø r e og R o m s d a l fylke i tiden

l. januar-11. septbr .. 1948.

l

^Filet

l

^Saltetj

H~f~e-jHengt

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... ¹)888 815 - 62 11 -

Sei ... ²)4 414 3 328 285 36 35 691 Lyr .. o • • • • • • • • 2 2 - -

-

- Lange o • • • • • • • • 2 683 1 705 - 978

- -

Blålange f • • • • • 224 141 - 83 -- -

Brosme ... 1470 854

-

6lfi

-

Hyse ... 531 531 - - -- -

Kveite ... 956 95fi - -

-

^-

Gullfl., rødsp .. 16 16 - ^- - -

Smørflyndre ... 12 l.Z -

- -

^-

Uer (rødfisk) 3 2 -- - - -

Steinbit ... l l - - - -

Skate, rokke .. 199 l

199 - - - -

Annen fisk .... 63 63 - - -- -

Håbrand ... 44 44 - -

-

^-

Pigghå ... o • • 999 999 - - ^- -

Hummer

...

46 45 -- - l -

Reker t • • • . . . 40 40 - - -

-

Krabbe • • • • • • l 136 _{- - -}- - - 136 ^-

- - - -- - -- - -

I alt 12 727 ³)9 7 53 285 l 776 183 691 Herav til:

Ålesund4) .... 4 750 3 793 - 957 - - Kristiansund N. 2 301 2 08R. - 123 88 2

Smøla ... 886 501 - 32 - 314

Bud-Hustad 417 ²⁵³ ^-- 150 14

-

Ona- Bj ørnsund 609 473 - 136 -

-

Bremsnes •.. ' l l 730 l 471 -- 29 17 213

Haram .. , ... 145 102 - 4 39 -

Søre Sunnmøre 966 596 - 345 25 ^-

Grip ... 621 174 285 - - 162

Kornstad ... 273 273 · - - - -

Lever 4 718 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden.

2) Herav fiskemel 39 tonn. ³) Herav levende 479 tonn.

Foregår det noe under overflaten ved importen av ferskfisk i England.

En av »The Fishing N cws« vellnformerte korresponden- ter har .skrevet til bladet angående elet inserat skrevet av en av kystgrossistene, ~om bladet inneholdt i et av sine siste numre, hvor elet ble fremholdt at innlandsgrossistene mottok fisk direkte konsignert fra utlandet til langt under de fastsatte maksimal-kontroll-priser.

F.aktum er, meddeler skribenten, at Billings,gate og andre store distribusj onsmarkecler svirrer av forskjellige slags rykter som beskylder noen importØrer for misligheter av en eller annen sort, som resulterer i at eksportØrer i andre land mottar flere penger enn de rettelig ,skulle ha for for- sendelsene, og dermed på ingen måte mottar noe som ligger under maksimalprisene.

(6)

Iland brakt fisk til Andenes i tiden ^l.januar-11. september 1948.

l l

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn

Torsk ... l 347 596 518 233 Sei. ' ' l . l .• , •. ' . l 494 288 153 53

Lange

...

'

...

³⁸ ²⁶ ⁴ ⁸

Blålange ... 128 66 52 lO

Brosme • • • • • l l . l . 165 89

l

42 34

Hyse ... 86 83

-

³

Uer • • • • • • ' l • • l . l 526 463 63 --

Kveite ... 73 73

- -

Blåkveite ... 296 296 - ^-

Annen

...

^l ^l ^- ^-

I alt 3154 1981 832 341

Dessuten 2280 hl lever hvorav utvunnet 996 hl damptran.

JI!I erlwerdig forhold. Som et resultat av undersØkelser som blad ert har latt foreta ved hjel p ^{:.1 v} en særskilt representant på grunn av omtalte besværinger, er elet blitt brakt på elet rene at det forekommer atskillig misfornØyelse blant grossister om saken. ForespØrsler ⁱB illings1gate for eksem- pel har åpenbart elet foruroligende faktum at mange ^eler~

værende firmaer ,som fØr krigen under holdt en ganske ut- strakt importforretning især med Dalimark og Norge - flere av dem kan regnes med blant pionerene i denne for- retningsgren - nå neppe noensinne mottar en enkelt kasse, mens andre handlende, hvorav enkelte overhode ikke drev fiskeforretning fØr krigen, bol(jsta velig talt forhandler hundrevis av forsendelser.

Den mening som trenger seg fram i forgrunnen på mar- kedet, konstaterer vi, er at disse tidligere mottakere (og de inkluderer et antall av de stØrste og me,st respektable firmaer) blir straffet fordi de nekter å avvike fra den snor- rette ærlighetens kurs i sin handel med utlendingene.

I februar i år, lot det til, på grunn av den voksende misfornØyelse med den påståtte omgåelse av prisbestemmelsene ved remisser til utlandet, at Ministry of Foocl fat- tet en særskilt bestemmelse - S. R. and O. 1948 No. 78, som endret prisbestemmelsene slik at maksimal-prisene også ble gjort anvendbare overfor ferskfisk importert fra utlandet unntatt Eire. Kortelig fastsatte denne bestemmelse maksimalpriser som inkluderte a Ile omkostninger inntil fiskens anJwmst til havn i U. K.

Det ,srpr,ingende punkt synes dermed å være om det har lyktes å finne måter å omgå denne bestemmelse på, og eler- som elet er tilfelle, framg~angsmåten. Det er nesten ugj Ør- lig å finne .svaret på dette og fØlgen er at ryktene simpelt- hen svirrer, men elet er 1ganske innlysende at elet er noe alvorlig galt på ,ferde -- det er tydeligvis ingen rØk uten ild.

Blant de foranstaltninger, vi erfarer har vært overveiet, for å lØse vanskelighetene, har vi festet oss ved en, som går ut på at Ministry of Foocl skulle påta seg eneansvaret for denne import og fordele fisken på kvotebasis mellom firmaer, som var beskjeftiget med fiskeimport fØr krigen.

Forts. s. 438.

Avstemning blant sildefiskerne.

Som kunngjort tidligere har Fiskeridepartementet bestemt at elet i tider;.

15.

september--15. oktober

1948

skal holdes ny avstemning i IviØre og Roms- dal, SØr-TrØndelag og i de herreder (byer) i Nord- Try)nclelag som ligger til Trondheimsfjorden om spØrstmålet om grensen mellom Fetsi1dfiskernes Salgs- lag og Sild- og Brislingsalslaget.

Eebt til å stemme har alle fiskere som i lØpet av

1944, 1945

^eller

1946

har drevet regulært fiske etter sild, herunder trålsilcl (utenom storsild, vårsild og islandssild), eller brisling og som i

1947

sto i fiskermanntallet eller som i henhold til erklæring fra vedkommende reder sto i sj9J111(tll1'nstrygden i

1947

(on1- fatter fiskere på fartØyer på 50 br.,reg. tonn og derover). Stemmerett har også trålsildfiskere som deltok i trålsildfisket i

1947.

Stemmerett har videre de som i

1947

var eier av båt (uten at de etter gjeldende be- stemmelser skulle stå i sjØmanns:trygden eller fiskermanntallet) og hC!!r nyttet bM en til nevnte fiske i 1)6pet av

1944, 1945

eller

1946

(eller til trålsilclfiske i

1947).

Der kan i så fall bare avgis en stemme selv on1 veclkomn1ende båt eies av flere eller veclko:m- mende eier flere båter.

I elet tiHelle båt eies a1r flere og vedkommende ikke står i fiskermanntallet eller s j Ømannstrygden .skal vedlmmmende som avgir stemme legge fram en av samtlige eiere nndentegnet erklæring om at vedkommende er bemyndiget til å avgi stemme på båtens vegne. Dette gjelder ikke ak,sj e.selskaper hvor dispo- nent er ansatt. Her stemmer disponenten.

Stemmeberettigete fiskere som har vært ombord i fartØyer på 50 br.reg. tonn og derover (altså slike som står i sjØmannstrygden) må ved framm9Jte til avstemning legge fram erklæring fra reder om at vedkommende .sto i s j Ømannstrygclen i

194

7.

Alle stemmer skal avgis personlig ^p[tvalgmØte på vedkommendes hjem sted. Eiere av båt som ikke står i fiskermanntallet eller s j )6mannstrygclen stemmer eler hvor bå:ten er hjemmehØrende. F orfa1lssten1mer goclkj ennes ikke. Sten1meberettigete som overfor valgstyrets forn1ann på sitt h j en1stecl framlegger en et,ter formannens mening tilstrekkelig begrunnelse for at han ikke kan avgi stemn1e på elet fasts~at1te

avstemningsmØte, kan avgi ,forhåndsstemme til valgstyrets formann.

Nærmere kunngjØring om tid og sted for avstem- ningsmØte m. v. innen cle enkelte herreder og byer vil bli foretatt av vedkommende valgstyre. N ærmcre opp1y;sninger om avstemningen kan .fåes ved henvendelse til valgstyrets for.mann (lensmennene i distrik- tene og politimes,trene i byene).

(7)

Beskrivelse av parfrål og bruk av redskapet efter de erfaringer en har fått ved Fiskerfagskolen på Aukra.

Av Styrer Arne Grønningsæter.

Den parh·ål som har vært brukt under forsØkene er en trål i halv stØrrelse av den som ble innfØrt fra England.

Den

in111fØr~te

trål var på 240 fot headline (flå eller overteln), ca. 280 fot unclerteln eller grunn, og dens totale lengde vm· ca. 240 fot. De f01·,skj ellige

sel~s

jo- ners mål, kan fåes enten hos Sandvik, Kristiansunds

Trålfa~bril<Jk

eller ved Fiskarfagskolen, Aukra. Trålen var laget av venstrelagt han1petråd som for tiden ikke var å oppdrive her i landet.

Trålen ser ut som vedla.g.te skisse.

Den trål som ble laget for skolen av hr. Harald Sanclvig, ble en enig om å lage i halv stØrrelse av den innfØrte, idet en håpet at dette reclslmp ville passe for et par 50-60 fots båter meclmin,st 50 hk. maskin.

Trålen ble laget av ha;mpesnØre i de dimensjon er som tilsvarte den tråclstØrrelse en fa111t i originalen.

De samme innbyrdes maskevidder ble beholdt ufor- andret,

og skytingen ble også så vidt mulig gjort

akkurat som i originalen.

Den innfØrte trål som var montert hadde hverken flØtt eller sØkker monterrt:. I-Ieller ikke har elet lyk- kes meg å skaffe nØyaktige tall for de forskjellige stØrrelser fra Spania, og både fra vår side og fra Fiskeridirektoratet har elet vært gjort forgjeves for- sØk på

å

få de nØdvendige data.

En var derfor nØdt til

·å

eksperin1entere seg fram.

Det en hi1ttil er kommet fram til er en noe tung not som egner seg for

t~råling

på god jevn bunn.

FlØyt (kuler)

og vekter er fordelt som angitt i

skisse

~nr.

2, idet en

i

alt har en ,oppdrift på ca. 58 kg

og sØkker på ca.

60 kg.

Fra de generelle beskrivelser en har fra Spania framgår at eler bruker en til dels nØter ni.ecl positiv oppdrift, etter de erfaringer en er kommet til her må dette være for fiske på dårlig· bunn. Det er dog mulig vi kan komn1e til en litt lettere not her, men de hskearter vi har hatt anledning til å prØve etrt:er har ikke gitt oss hØve til å prØve stort lettere, og vi er derfor blitt stående ved en trin1ming so111 gjØr at noten under utsetning synker langsomt.

De kuler som har vært anvendt er almniniun1s- kuler fra Nordisk Aluminiumsfabrikker, samt alminnelige glasskuler.

SØkk ene langs grunnet har vært kj ettingstyk.l.:::er på ca. 3 kg hver. Da bly nå er tilgjengelig vil en erstatte en del av kjettingene (ca, 40 kg) med bly-

~Økker

benslet

~til ~grunnet,

.n1ens en vil beholde en del kj

ett1ngvel~ter

ela en her lettest ser hvordan noten

h~r

gått langs bunnen.

Da de nØter som blir laget her er en del »indivi- duelle« må

~en

1f'or hver enkelt not gjØre en del prØve- slep

og trimme vekter og sØkker til en får noten til å

gå riktig. Den skal da vise jevn filing langs grunn- telnen. En må påse at også armene tar nedi, da elet har vist seg lett å flØy,te disse, f. eks. ved for stor spredning

~mellom

båtene, og ved for meget »lØft« på armens forreste del. V ed å henge s:må kj ettingstyk- · ker langs grunnet ser en ela hvor mange lØkker som blir filet blank

og en kan på denne rnåte kon1me til

et riktig resultat.

Fra » bØrtreene« (danlinoene) eller åkene har en nå en slepeline på 25 favner gjort av

or~metau

på ca.

l1j2

tommes omkrets.

En

~er

blitt stående ved denne lengde, ela elet har vist seg å være tilstrekkelig for manØvre under ut-

s~etting og innhiving av trålen.

(8)

Nr .. 38123. september 1948

So'A·A-'

26 K,9 l&n7dr' lon9.s hvl?r ur.m Ø 9rvn.net 0.9 t9 k,.9 l m/~/7.

F/.:l ('overreln) /RO' Grvnn (v.-'t> ... ?'l?(.-..) IW)'

7"alvm

Der s j akles nå sammen med trålerens slepewire (trål wiren), og på samme sted sj akles inn de kj et- tingvekter som skal holde

~redskapene

ned mot bun- en. Se skisse nr. 3.

Vi er

~ko:rnmet

til at •med denne notstØrrelse kan en klare seg med 200 kg kjetting på hver arm. En må da på .grunnere og rnidlere dyp opp til l 00 favner bruke ca. 5 ganger dybden når en beregner trålwi:rens lengde.

Der må naturligvis være et bestemt forhold n1el- lom notens stØrrelse, den anvendte fart, kjettingenes tyngde og lengden på trålw.ire i forhold til dybden.

En kan derfor muHgens ha behov for å variere disse tall etter fisket, f. eks. om en Øker fanten må en Øke enten vekten, eller lengden av t.rålwire eller begge dele. Skifter en maskevidde eller bruker tyngre mate- riale i noten, vil denne også naturlig strekke n1er bakover og prØve å reHe ut slepet, og en 1nå ela gå til andre lender, eller om en ikke har plass :til mer \vire Øke vektene. En tror imidlertid at den beste måte vil vær·e å bruke r.ikellg med wi·re, og fØrst når en går på store .dybder over l 00 favner kan en nØye seg med prosentvis kortere trålwire.

434 De to slepeliner frH kjettingen og bakover til trå- len sjakles lettest inn ved hjelp av et par spesiallyk- ker ( tråls j alder) så de bare er til å hukke ut når en har hevet kjettingene opp over eller til rekken.

Trålwiren, som er fra l tom·s om,krets for n1inclre båter og oppover, og har en lengde på fra 250 til 500 favner eller mer for stØrre båter eller for n1inclre båter som vil br.uke dypt, ledes gj ennon1 vanlige blok- ker i daviter eller galger .til wirevinsjen som må være utstyrt med god bre1ns. Da selve redskapet er lett klarer en seg ·med en ganske alminnelig vinsj koblet til hovecl:n1otoren. ]\1ed en god vinsj vil en spare tid, men ela eler er stoppegarn (flap) i trålen spiller innhivingsfar.ten mindre rolle.

Bruksmåten blir nå fØlgende:

Når en har tatt utrustningen ombord, fortØyes begge båter side om side slik at en fra styreplassen på begge har et godt tvePsmerke på den annen båt.

Begge båter setter fast enden i sine trålwirer

i

land og •går sammensurret utover til en har gåJt.t ut den lengde en vil merke opp. En ,strekker med ·god kraft på maskinen til begge wirer er akkurat Hke og bendsler på et n1erke ved ;f:.rålg.algen eller akter, og et ved vinsj en. Begge wirer er no like, og en kaster loss og går til feltet enten for .trim·ming eller fiske.

Den båt .som har noten ombord setter nå denne idet en begynner med Æiskeposen, en kan sette over ' hekken eller dr•ive noten ut til lovart over siden.

Når hele noten er tute hives en line over til par- båten. Denne har sin tråhvire .med kj ettingvekt klar over siden, han haler ved hjel p av hivelinen enden av den 25 .favner lange slepeline ( m·metau) over og hukker inn på sin trål wire ved kjettingen. En hukker nå selv den annen slepeline inn i egen wire ved kj ettin- gen som er hevet klar over rekken. Begge båter st•rek- ker nå noten klar mellom seg etter slepelinene og når en ser at noten flØyter seg klar og i orden, og n1an er på trålkurs lar man gå i bremsen på begge båter samtidig, idet man lar farten Øke og trålwiren renne fritt ut.

Når en kommer til m.erkene sakkes farten til gcunske .sakte inntil en er sikker på at trålen er i bunnen og en begynner nå å dra med trålfart, ca. 2 til

21j2

kl1lop.

Selve fisket vil jo være som 0111 to tSnurrevadbåter tok snurrevadet mellom seg og gikk med elet, idet de tvang det 1til å fØlge bunnen ved hjel p av kj et.tingene på armene. Trål typen likmer jo og et snurrevad mer enn en ote1·trål.

Våre ertfaringer under fisket hittil er at man bare kan tråle

N!ed

eller

mot

vinden og helst også med

eller mot s.trpmmen, . .

(9)

D. v. s. en må ikke ha noe stØrre avdri:fit på båtene, og en kan naturligvis i alminnelig lett bris tråle slik en vil.

Skulle en 111erke at den ene båt n1å bruke mer maskinkraft enn den annen for å holde seg tvers kan en gå ut fra at elet er båten på le side som tar vekten

og

drar noten etter elet ene Øret.

V ed å passe på at trål wiren viser rett akterover eller litt innover n1ot pat·båten kan en sikre seg mot denslags. Viser den ut til den »fri« siden er eler noe

i

veien med drift og en bØr endre kurs til alt er nor- maLt.

En må passe nØye på at begge båter er like langt fremme, d. v. s. tvers

og

styrer samme kurs. Det kan lØnne ,seg å rigge opp etpar overett-merker av langtroer eller lil<mencle til en får Øvelse i å bedØmme dette.

A vstanclen mellon1 båtene for denne tråls1tØrrelse på n1idlere dybder er vi ko1nmet til bØr være vel 100 n1eter, men

i~kke

over 150. Dette vil igjen avhenge av dybder og lengder av wire som er ute. Det er jo

visn~iugen

som er den avgjØrende, og hvis en ,sprer noten 1for n1eget ut så armene v:Vser for meget tvers vil en oppnå å flØylt:e grunnet langs arm,ene selv om en beholder midten ved eller nær bunnen. En viser til det som ble sagt om å

under~sØke

om grunnet ( un- dertelnen) ,med kj etting,er har filet jevnt mot bunnen.

For å holde avs1tanden 1111ellon1 båtene kan en strekke en line til en får Øvelse i å bedØmme denne, eller en kan bruke en sekstant og n1åle hØyclevinkelen fra masten ned til rekken.

Etter endt slep hi\r,er begge båter inn til de har kjettingene ved rekken, den ene båt hukker ut sin slepeline og sender denne over til den båten som skal ha noten, en hiver da inn begge armer. Når en har fåttt fiskepos,en Langs ,siden kan en enten sy denne opp langs siden og håve den tom som spaniolene bruker, eller en kan hive den inn i ,en eller flere hiv etter fiske- tyngden slik som det hrukes under vanlig tråling.

V i har brukt trålen i ganske friskt vær og har ikke funnet det noe vanskelig for to båter å manØvrere noten ut og inn.

En gjØr merksam på at spaniolene bruker å hive inn over en baugrull ,slik at de l(jan ligge på været når noten hives inn.

Vi har brukt båter med vanlige trålgalger og har ikke funnet det noe vans'kelig å hive inn en på hver båt. Vi har til dels gått sagte forover, og dels gått tilbake mot trålen under hivingen, alt etter som vær og pås1tand på vinsj en har gj orrt det Ønskelig.

De båter son1 har vært brukt til å slepe denne trål har hatt ca. 50 hk maskiner

og

har vært 52 fot lange av vanlig type.

Nr. 38 23. september 1948

B

Det har på opptil 55 favner dybde ikke vært nØd- vendig å 1bruke full fart på langt nær, og trålerne son1 v,anhgvis bruker en meget lett oter ( skov le) trål på 50--60 fot headline 1bruker ikke på langt nær så meget kraft for å trekke den store

par~trål,

som de gjØr under vanlig fiske.

En ænå regne nred at oterbordene tar on1 lag % av slepekraften og når disse kan erstattes med kjetting- vekter vil våre bankbårt:er kunne dra et like stort og aktivt redskap som det der brukes av stortrålerne i dag, og de stØrre båter, 70 fots og over vil kunne dra et flere ganger så stort redskap (el. v. s. åpningen) enn det som brukes nå.

Forsøksfiske efter fetsild.

I samarbeid med N ore,gs Sildesalslag har direktoratet engasjert skipper Ole Otterlei, EkkilsØy til med sitt fartØy ms. »Myra<< lVI - 27 - BS å foreta drivgarnsforsØk etter fetsild på havet utfor ky.sten av NordmØre og TrØndelag, til undersØkelse av hvorvidt silden er til stede der og kan være gjenstand for fiske med hØvelige redskaper. FartØyet er utstyr,t med ekkolodd og radiotelefon og for øvri1g utrustet på beste måte for formålet.

(10)

~

w

O'

Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar

til

4. september 1948 og uken som endte 4. september.

Fersk Fersk Frossen Frossen

Fersk l Fersk

Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk

sild i alt vårsild storsil fetsild forfangst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild forfangst og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre

sild sild sild småsild

TOLLSTEDER - - - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

4031-35 4032 4031 4034 4033 403s 4041-45 4042 4041 4'A4 4043 404s 4051-16 4051 405• 4052 4053 407 4061 4064

l

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad

...

²

- - -

^- ²

- - - - - ^-

³⁴

^- ^- ^- ^- ^- ^- ^-

Oslo

... - - - - - - -

^-

-

^-

- -

³²⁶ ²⁶³ ³ ^l ⁴¹

-

⁶

-

Kristiansand S . . . . 117 89

- -

²⁸

-

^-

- - - ^- ^-

¹⁵⁶⁶

^- ^-

^- ^- ¹⁵⁴¹

^-

^l

Egersund

...

3 722 3 722

- - - -

^-

- - - - -

⁷

- - -

^- ^-

- -

Stavanger ... -

- - - -

^- 3 359 1916 1301

-

¹⁴²

-

³¹

^-

^- ^-

^-

²

Kopervik ... 413 413

- - - -

⁴⁸⁰ ³⁰⁵ ¹²⁵

-

⁵⁰

-

⁸

-

^-

- - - - -

Haugesund .•... 38 238 26 263 11736

-

²³⁹

-

2 013 1380 497

-

¹³⁶

-

¹⁴¹ ⁸

-

²⁵ ³¹ ⁵⁵

- ^-

Bergen •... 44 420 12130 30 603

-

¹⁶⁸⁷

-

5 077 2 460 2175

-

⁴⁴²

-

^{8 196} ^{3 481} ¹²⁶ ⁵⁵³ ^{2 160}

-

³⁸⁵ ¹⁵¹

Florø

...

3 855 3 619 - - 236

-

³³⁵ ²³³ ¹⁰²

- - -

⁷

- - -

^l

-

^-

-

Måløy ... 2 574 2 021

- -

⁵⁵³

-

⁶³⁴ ³⁴² ²²⁷

-

⁶⁵

-

^{l 221} ¹¹² ¹³² ² ¹³

-

⁴³ ⁷

Ålesund ... 14 890 2 244 12 314

-

³³² ^- 7 830 2 815 4 017 - 998

-

^{2 225} ⁷⁵⁹ ⁵⁵⁶ ¹⁹ ²¹⁹

-

¹¹⁶ ^lO

Molde ... 59

- - - -

⁵⁹ ⁷⁶¹ ³²³ ⁴⁰⁷

-

³¹

-

^lO ³

- - - -

² ^-

Kristiansund N.

.. - - -

^-

- -

¹²¹⁷ ³⁶⁵ ⁸⁴³

- -

⁹ ³⁸⁶ ¹²⁰ ⁹

361

23

-

⁴¹ ^Il

Trondheim ... 103 -

- - -

¹⁰³ ⁶¹⁰

-

⁶¹⁰

- - -

^{3 278} ¹⁶⁸² ⁴¹ ⁸³⁹

-

³²⁴ ¹⁶²

Bodø ...

- -

^-

- - -

^-

- - - - - - ^- ^- ^-

^-

Svolvær ...

- - - - - - - - - - ^- ^-

¹⁹¹³ ^{l 761} ^l ²⁶ ⁶

^-

²⁷ ²⁹

Tromsø

... - - - - - - - - - ^- ^- ^-

^{3 726} ¹⁹⁰⁶ ¹⁶ ¹⁹¹ ^{l 023}

^-

²⁹¹ ⁴⁷

Hammerfest

...

^lO

- - - ^-

^lO

^- ^- ^- ^- ^- ^-

^{] 088} ³¹⁴ ² ¹¹⁷ ³¹⁸

^-

⁸ ^l

Vardø ...

- -

^-

- -

^- ^-

-

^-

- - -

^{2 728} ⁸⁰⁴

-

⁵⁶ ¹⁶⁵⁰

-

³⁵ ^lO

Andre ... 47 7

- --

⁴⁰ ^- ^-

- ^- ^- ^- ^-

⁵⁷⁴ ³⁷

^- 91

⁴⁴ ¹⁶⁷ ²²⁴ ¹⁸

Ialt.~ 108450 50.508 54 653 - - -

3115 174 22 316 10 139 ]0 304 ^{- - -} 1864 9 27 465 11250 886 l 035

6368

l 763 l 502 449 I uken~

--so

^- ^-

-

^-

-so -

^-

- -

l - - 161 - - 2 - - 2 ~,-=-l 27 9

- · · - - - - - - -

*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av uketalle::1e ikke alltid stP-mme med tallene for bi alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppg]ørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med ⁱuken, men kommer bare med i tallene hittil i å:::.

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen ål uer brosme pigghå båbrand laks Steinbit rogn fisk fisk i alt

TOLLSTEDER - - -- - - -- - - -- - - _{Stat. nr.}

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 Stat. nr.

412 409 405s 4141 4142 4111 410 416 62.63.65.66 4171-31

8.112.13.15

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad

···

³⁴ ^-

^- ^- ^- ^-

^-

^- ^- ^-

Oslo

... -

^- ²

- -

^l

-

⁸ ^l ¹⁷⁹

Kristiansand S. . .. 7

- -

^-

^- ^- ^-

^- ¹⁷ ²

Egersund

... - - - - - - - -

⁷

-

Stavanger ... 8

- - - - - - -

²¹ ⁷⁰¹

Kopervik ... 8 -

- - - - - - -

²⁴⁷

Haugesund ...

- -

³ ¹⁵

- - -

^- ⁴ ³⁵⁵

Bergen ... 82 l 174 371 485 40 68 110 9 922

Florø

... -

^-

-

⁶

- - - -

^- ¹⁴

Måløy ... 3

-

²¹ ⁸⁶⁷

-

²

-

² ^]7 ⁹⁷

Ålesund ...

- -

¹⁵¹ ²¹⁰ ¹⁶ ⁶ ⁶ ⁴² ¹¹⁵ ⁴³⁶

Molde ...

- - -

^l

- - - -

⁴ ^-

Kristiansund N. .. 2 - 3 148

-

² ^l ⁸ ¹⁸ ^{2 982}

Trondheim ...

-

^l ⁷³ ^l

-

²⁶ ⁾ ⁹⁰ ² ⁷⁷³

Bodø ... -

-

^-

- - - - - -

¹⁴⁸⁵

Svolvær ... -

-

⁴

-

² ^-

-

^l ⁵⁶ ^{l 865}

Tromsø ... -

-

⁸³

- - -

⁴⁶ ¹²³

-

¹¹³²

Hammerfest

... -

² ¹⁶

- - -

³¹⁰ ^- ^- ^l

Vardø ...

-

^l ⁶ ^- ^-

-

¹⁵⁶ ^{10 l} ^- ⁴

Andre ... 60 - - - - 2 -

39!-j

⁸ ⁴⁵

I alt.~ ^~--5-

536 -nrr9\---so3

^~

sss-

279 11240

---=--

Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen torske- frossen seifilet frossen h.,.-se-

filet torsk sei fiiet

- - -- - - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

4171 420a 4172 4202 4173

tonn tonn tonn tonn tonn

- - - - -

4

-

^-

- -

^- ^-

-

- -

^- ^-

-

- -

- 9

-

- - ^-

¹⁰²

^-

-

^-

^- ^- ^-

193 44 144 17 3

- - -

¹⁴

-

- - -

²⁹ ^-

136 145 - 9

-

- - -

^-

1390 243 529 198 -

676 -

-

³² ⁶

328 310 598 108

-

808 146 556 94 28

625 278 94 115 J9

-

^l

- - -

-

- - -

³

42 2

-

^-

-

4

20_~-11

169 l 921 727 ^{- 5 9}

Rund- Frossen frossen makrell

hyse

- - -

Stat. nr. Stat. nr.

4203 422

tonn tonn

- -

-

¹⁷⁵

--

^-

-

^-

-

⁶⁴²

- 145

-

³⁵⁵

5 369

-

^-

-

^-

-

⁹

-

^-

2 234

-

^-

- -

29

-

- -

~ l 929

Frossen annen fisk

4174.518.19 4202·4216 423-431

tonn

- - -

2

50 - - 147 -

68

-

137 386 59 141 204

-

l l l 1197

Tørrfisk i alt

Stat. nr.

433-38 tonn

- - - - - -

16 4 536 12 - 338

-

63

-

53 767

-

97

- -

5 881 160

l

Klipp- fisk i al

Stat. nr 439-43

]

~-~

1- 9

2 5 l l 3

-z

l

o

z· ....

(A)

.flO

?;1

en -o CD

(i) 3

O' CD ....

...

co .j:>.

co·