Zoonoser

Dette kapitlet tar opp deler av problematikken angående sykdommer som er overførbare mellom dyr og mennesker, zoonoser. Det er Mattilsynet som har ansvaret for å overvåke og kontrollere dyresykdommer, og for visse zoonoser finnes egne overvåkingsprogram. Veterinærinstituttet gir i samarbeid med Nasjonalt folkehelse-institutt og Mattilsynet ut en oversikt over tilstanden hvert år, utarbeidet i henhold til EUs zoonosedirektiv og som en del av rapporteringssystemet i EU. Tabell 4.1gir en oversikt over forekomst av zoonoser i Norge.

Ved undersøkelse for listeriose, ble det i 2010 funnet tre prøver med lave konsentrasjoner, og alle disse prøvene var i oppdrettsfisk. For E.coli ble det tatt over 200 prøver fra mat, dyr og miljø i forbindelse med utredning av sykdom hos mennesker. Det ble ikke funnet noen direkte link mellom prøvene og tilfellene hos

7 Nærmere behandling av ulike tolkninger er gitt i rapporten:

Veggeland F. og S. Berge. 2001. Trygg mat – begreper, erfaringer og strategier. NILF-notat 2001-4

mennesker, bortsett fra i ett tilfelle hvor et sykt barn hadde samme stamme som kalvene på gården.

Tabell 4.1 Forekomst av zoonoser i norske næringsmidler

Antall

Campylobacteriose 101 8,9 1 067 5,1 Ikke tilgjengelige data⁶⁾

Salmonellose²⁾ 19 984 0,0 16 286 0,0 7 297 0,03 5 414 0,0 Listeriose 718 0,6 2 065 0,2 64³⁾ 0,0 113⁴⁾ 2,7 Infeksj. med E. coli 4 050 0 1 534 0 >1200⁵⁾ >200

Brucellose 1 062 0 Alle prøver negative 1) Fisk og skalldyr er ikke med.

2) De norske prøvene inkluderer også prøver av utenlandsk frukt og grønnsaker.

3) Alle prøver tatt av villfisk.

4) Av dette var 85 prøver av villfisk, mens resten var av oppdrettsfisk.

5) Mer enn 460 prøver av dyr og mer enn 740 av mat, fôr og miljø. Ingen direkte link ble funnet mellom prøvene og tilfellene hos mennesker.

6) Det gjøres ingen systematiske undersøkelser av mat, men alle slaktekyllingflokker som slaktes i perioden mai-oktober, testes fire dager før slakt. Tiltak gjøres på slakteriet dersom disse er positive.

Kilde: Norsk zoonosesenter. Zoonoserapporten 2010

Av ikke matbåren smitte i Norge kan nevnes at ubehandlet drikkevann er identifisert som smittekilde både for salmonellose og for campylobacteriose. Direkte berøring med hund og katt eller andre dyr, også fugler, anses som en sannsynlig smittevei for flere sykdommer.

Tabell 4.2 viser antall registrerte sykdomstilfeller hos mennesker. Ifølge Mattilsynet forårsaker smittestoffer i maten i Norge lite sykdom sammenlignet med andre land. Det norske «Meldingssystem for smittsomme sykdommer» (MSIS) ble implementert i hele landet i 1975, og Nasjonalt folkehelseinstitutt er ansvarlig for dette systemet. Hovedhensikten med MSIS er overvåking av smittsomme sykdommer for å følge smittesituasjonen, oppdage trender og avdekke utbrudd, slik at forebyggende tiltak raskt kan settes i verk. I henhold til smittevernloven er alle laboratorier som analyserer prøver fra mennesker samt leger, pålagt å rapportere tilfeller av visse sykdommer (i dag 53) til Folkehelseinstituttet.

Tabell 4.2 Antall registrerte sykdomstilfeller hos mennesker

Kilde: Zoonoserapporten 2010 og Folkehelseinstituttet

Det registreres årlig 2 500–3 000 tilfeller av campylobacteriose, men det faktiske antallet av personer som rammes er betydelig høyere på grunn av generell underdiagnostisering. Campylobacter er internasjonalt satt i forbindelse med fjørfe, som antas å være hovedsmittekilden. Det synes ikke å være en like klar sammenheng i Norge, hvor både husdyr og ville fugler og dyr anses som friske smittebærere. Fjørfekjøtt kjøpt rått, samt konsum av grillmat og ubehandlet drikkevann, og kontakt med dyr i yrke er identifisert som viktige risikofaktorer.

Ca. 80 prosent av de som blir smittet av salmonellose får smitten i utlandet. I Europa som helhet er imidlertid antall personer som smittes med salmonellose på vei ned, men i Norge er antall personer smittet innenlands økende. Dette til tross for at forekomsten av salmonella i norske husdyr og kjøttvarer fortsatt er svært lav.

Norge hadde et større utbrudd av listeria i 2007, hvor smittekilden var økologisk mykost fra et småskalameieri, og 5 personer døde da av sykdommen. Det er for det meste eldre eller personer med en underliggende sykdom som blir smittet, og i 2008 var det 2 dødsfall på grunn av listeria. I 2009 døde 4 personer av listeria, og i 2010 var det 2 dødsfall.

Tuberkulose hos storfe og brucellose hos dyr anses som utryddet i Norge.

Trikiner ble i 2010 ikke påvist hos slaktede svin eller hester, og heller ikke i to kontrollerte rever. Det ble ikke gjort positive funn av ekinokokker i verken slaktede dyr eller i kontrollert hund og mårhund. Rabies er tidligere sporadisk påvist på Svalbard, men det var ingen positive prøver blant de hunder, polarrever, isbjørn og rødrev som ble undersøkt i 2010.

En studie ble i 2008 satt i gang for å kartlegge forekomsten av bakterien som forårsaker Q-feber. Da ble tankmelk fra 470 melkekubesetninger undersøkt, i tillegg til blodprøver fra 55 ammekubesetninger. I 2010 ble det undersøkt 3 420 storfe, 49 sauer, 15 griser og 102 alpakkaer. Alle prøvene var negative for både 2008, 2009 og 2010. Q-feber rammer først og fremst drøvtyggere, men også mennesker og kjæledyr som katt, kanin og fugler kan bli syke.

Kjøttbransjen⁸ har utarbeidet egne beredskapsplaner for munn- og klauvsjuke, miltbrann og salmonella. Dette er nærmere beskrevet i tidligere utgaver av Resultatkontrollen. Kugalskap (BSE) er ikke påvist i Norge, og i 2010 ble totalt 10 365 storfe undersøkt etter faste kriterier. Smitteveiene er ikke helt klarlagt, men overføring av sykdommen settes i forbindelse med nedsatt temperatur ved

8 Kilde: Kjøttets tilstand 2011. Årlig rapport fra Animalia. Utgitt første gang i 2000

varmebehandling av animalsk materiale til fôr i Storbritannia⁹. Fra 1. juli 2011 vedtok EU sin faste komité for matkjeden og dyrehelse å trappe ned BSE-overvåkingen av friske storfe i EØS-området. Endringene innebærer at alderen for dyr som skal testes for BSE heves fra 4 til 6 år.

Flåttbårne sykdommer er også en type zoonose. De smitter via blodsugere som flått og mygg og kan forårsake alvorlige sykdommer både hos dyr og mennesker. De viktigste sykdommene som kan overføres med flåttbitt i Skandinavia er borreliose og anaplasmose. I 2002 ble det rapportert om 111 tilfeller av borreliose i Norge, i 2008 hadde tallet økt til 345 tilfeller, mens i 2009 og 2010 var tallet henholdsvis 270 og 288 tilfeller ¹⁰.