Areal og arealutvikling

I dette kapitlet ser vi nærmere på jordbruksarealet og hvordan det fordeler seg mellom fylker og landsdeler, og hvordan utviklingen har vært. Noen tall for omdisponering av areal er også presentert. Videre har vi i år laget et nytt underkapittel som tar for seg leiejord.

2.1.1 Areal og arealutvikling

Arealtallene fra 1989, 1999 og 2010 er hentet fra Statistisk Sentralbyrå sine fullstendige landbrukstellinger, mens vi for 2005 og 2011 har brukt tall fra Statistisk Sentralbyrå sin beregnede totalpopulasjon for jordbruksbedrifter.

Tabell 2.1 viser Norges totale landareal og jordbruksareal i hvert enkelt fylke.

Vestfold, Østfold og Akershus/Oslo har størst andel dyrket landareal. Tabellen viser at Hedmark, Oppland og Rogaland har de største jordbruksarealene, alle med litt over 1 mill. dekar.

Tabell 2.1 Norges totale landareal og jordbruksareal i drift. 2011*. Km

²

= 1000 daa

Totalt landareal Jordbruksareal i

drift* Andel dyrket, %

Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Statistisk årbok 2011 og beregna totalpopulasjon 2011.

Tabell 2.2 og 2.3 med tilsvarende tabeller på

http://www.nilf.no/budsjettnemnda_for_jordbruket/budsjettnemnda_for_jordbruket viser fordelingen av jordbruksareal i de ulike landsdeler og fylker. I 1989 regnet en med 113 000 dekar som ikke var i drift og i 2011 var det 69 600 dekar. Åpen åker og hage utgjorde 35 prosent av jordbruksarealet i drift på landsbasis i 2011, men er svært ulikt fordelt mellom fylker og landsdeler. Fylkene rundt Oslofjorden, Østfold, Vestfold og Akershus/Oslo har fra 80 til 84 prosent av arealet i åpen åker og hage.

Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og fylkene i Nord-Norge har fra 2 til 6 prosent åpen åker og hage og tilsvarende mer eng og beiteareal. Resten av fylkene har mellom 14 prosent (Aust-Agder) og 59 prosent (Hedmark) åpen åker. På landsbasis viser arealet av åker og hage noe nedgang de siste årene. Fulldyrket eng og beite har en liten nedgang fra 1999, mens annen eng og beite har økt.

Nye digitale markslagskart

Det totalt registrerte jordbruksarealet nådde et maksimum i 2001. Deretter har det vært en årlig reduksjon slik at det registrerte arealet i 2011 er 4,7 prosent lavere. Fra 2005 har nytt digitalt kartgrunnlag vært tatt i bruk som kontrollgrunnlag ved søknad om produksjonstillegg. Tall fra SLF viser at arealmålingene fra nytt kartverk i perioden 2005–2010 innebar en engangsreduksjon i arealet på nær 2,6 prosent per år i gjennomsnitt i de kommuner hvor kartverket ble tatt i bruk. For øvrige kommuner var nedgangen 0,3 prosent i snitt per år. En kan ikke si hvorvidt nedgangen i kommuner som har tatt i bruk nytt kartverk skyldes mer nøyaktige målinger enn tidligere eller om det er en nedgang som har funnet sted over år og som ikke ble fanget opp av eksisterende kart før nytt kartverk ble tatt i bruk.

Tabell 2.2 Jordbruksarealet i Nord-Norge, Sør-Norge og landet. 1000 dekar

¹⁾

1989 1999 2005 2010 2011*

1) Fra og med 2005 har nye arealmålinger (nytt kartverk) medført en nedjustering av arealene

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fullstendige jordbruks-/landbrukstellinger i 1989, 1999 og 2010, og beregna totalpopulasjon i 2005 og 2011.

For fylkesvis fordeling, se tabeller på:

http://www.nilf.no/budsjettnemnda_for_jordbruket/budsjettnemnda_for_jordbruket

Tabell 2.3 viser årlig prosentvis endring for totalt jordbruksareal, fulldyrket areal og eng og beite for landsdelene. Fra 1999 til 2010 er det kun Rogaland som har økt jordbruksarealet, og slik er det fra 2010 til 2011 også. I de andre landsdelene er det en svak reduksjon i denne perioden. Østlandet og Trøndelag har den største andelen av fulldyrket areal i 2010. Andelen av eng og beite er størst på Vestlandet, Rogaland og Nord-Norge. På landsbasis har andelen av eng og beite økt fra 55 prosent i 1989 til 65 prosent i 2010 og 2011. Andelen fulldyrket jord på landsbasis har blitt redusert fra 89 prosent i 1989 til 83 prosent i 2010 og 82 prosent i 2011.

Tabell 2.3 Totalt jordbruksareal i drift fordelt på landsdeler. 1000 dekar

¹⁾

1) Fra og med 2005 har nye arealmålinger (nytt kartverk) medført en nedjustering av arealene

2) Per 01.01.02 gikk Ølen kommune over fra Hordaland til Rogaland fylke, så det utgjør noe av endringen både i Rogaland og for Vestlandet

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fullstendige jordbruks-/landbrukstellinger i 1989, 1999 og 2010, beregna totalpopulasjon i 2005 og 2011.

For fylkesvis fordeling, se tabeller på:

http://www.nilf.no/budsjettnemnda_for_jordbruket/budsjettnemnda_for_jordbruket

Figur 2.1viser en oversikt over arealet av åker og hage, fulldyrka eng og beite samt fulldyrka i alt på landsbasis for årene 1989 og hvert år fra og med 1999 til og med 2011. Den viser blant annet at arealet av fulldyrka eng og beite er større enn samlet areal av åker og hage, og denne differansen har blitt større med årene. I 1989 var disse to areal tilnærmet like store.

Det totale fulldyrka arealet var størst i 1999, men etter 2001 har det gått jevnt nedover hvert år. Nedgangen er på totalt 6,3 prosent etter 2001. Mye av denne reduksjonen tilskrives innføringen av nytt digitalt kartverk som har medført en nedjustering av det registrerte arealet, jfr. tidligere omtale. I det totale jordbruksarealet inngår i tillegg overflatedyrket jord og innmarksbeite. Slikt areal utgjør om lag 17 prosent av totalarealet i slutten av perioden, mens andelen var 11 prosent i 1989.

Figur 2.1 Åker og hage, fulldyrka eng og beite og fulldyrka i alt. Hele landet. 1000 dekar

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tallene for nydyrking uten tilskudd er revidert ut i fra den fullstendige landbruks-tellingen i 1999 og viste et nydyrka areal på totalt 95 232 dekar i perioden 1994 til 1998. Fra 2002 til 2009 var det en jevn økning i areal godkjent til nydyrking, fra ca.

6 000 dekar i 2003 til ca. 15 000 dekar i 2009. Og fra 2009 til 2010 var det en stor økning, til 19 900 dekar godkjent. Av arealet som ble godkjent for nydyrking i 2010 lå 65 prosent i fylkene Rogaland, Nord-Trøndelag, Nordland, Møre og Romsdal og Hedmark.

Hvert år går noe jordbruksareal over til andre formål, for eksempel til industri, boligområder og samferdsel. I perioden 1994–2003 ble det per år i gjennomsnitt omdisponert 11 400 dekar dyrka jord til andre formål enn landbruk. Det nasjonale jordvernmålet har etter 2004 vært at årlig omdisponering skal halveres, til 5 700 dekar innen 2010. Men i alle år f.o.m 2005 har over 6 000 dekar dyrka jord blitt omdisponert, og i 2011 var arealet 6 100 dekar. I tillegg blir også en del dyrkbar jord omdisponert hvert år. Dette har variert fra 2 200 til 10 200 dekar hvert år. I 2011 ble 3 600 dekar dyrkbar jord omdisponert til andre formål enn landbruk. Tabell 2.4 viser hvor mye dyrka og dyrkbart areal som hvert år har blitt omdisponert til andre formål enn landbruk. Det må påpekes at rapportering på grunnlag av KOSTRA-systemet ga

1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Åker og hage

Fulldyrke eng og beite Fulldyrka i alt

underrapportering fra 2005, men dette har gradvis blitt bedre. Dette medfører at nedgangen i omdisponert areal etter 2005 ikke er reell, men skyldes mangelfull rapportering etter at rapporteringsrutinene ble lagt om fra 2005.

Tabell 2.4 Omdisponert areal til andre formål enn landbruk. Avrundet til hele 100 dekar

Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA.

Når det gjelder de ulike fylkene, så er det Sør-Trøndelag, Hedmark og Rogaland som har omdisponert mest areal i 2010, med mellom 1 200 og 1 700 dekar. Mest dyrkajord er omdisponert i Rogaland (totalt 1 400 dekar), mens Hedmark har omdisponert mest dyrkbar jord (1 000 dekar).

I tillegg til tallene i tabell 2.4 blir det også hvert år omdisponert litt areal til landbruk, både til bebyggelse (f.eks. nye driftsbygninger) og til skogplanting. I 2005 var det omdisponert 337 dekar og i 2010 totalt 664 dekar til skogbruksformål. I perioden mellom 2005 og 2010 har omdisponert til skogbruk variert fra 321 til 2 166 dekar per år.

Arealendringene kan skyldes flere forhold. Blant annet bygger arealtallene på forskjellige statistikker; den fullstendige landbrukstellingen og søknader om produksjonstilskudd. Produksjonstilskuddsstatistikken fanger ikke opp jordbruksareal som ikke det blir søkt produksjonstilskudd til eller areal i søknader som ikke blir innvilget, og vil derfor være noe lavere enn det faktiske jordbruksarealet i drift, registrert i de fullstendige landbrukstellingene. I etterkant av omleggingen av virkemiddelsystemet fra pristilskudd til produksjonsuavhengige tilskuddordninger på 90-tallet, ble det registrert et større areal i drift enn tidligere i produksjonstilskuddsstatistikken.

2.1.2 Leiejord

Bruk av leiejord er svært viktig for mange av jordbruksbedriftene. Både andel bruk med leiejord og andel leid jord av dyrket areal har økt. Figur 2.1 viser andel bruk med leiejord og andel av jordbruksarealet som er leid fra 1959 til 2010.

Figur 2.2 Andel jordbruksbedrifter med leiejord og andel leiejord totalt. 1959–2010 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Landbrukstelling 2010

I 2010 hadde 65 prosent av jordbruksbedriftene jordleie, og 42 prosent av jordbruksarealet i drift er leid areal. 47 prosent av jordbruksbedriftene med leiejord hadde mer enn 50 prosent leiejord.

Andelen jordbruksbedrifter med jordleie og andel leid jordbruksareal varierer mellom fylkene som tabell 2.5 viser.

13

21

31

39

55

65

12 15

20

23

31

42

0 10 20 30 40 50 60 70

1959 1969 1979 1989 1999 2010

Jordbruksbedrifter med jordleie, prosent Del av jordbruksareal i drift som er leid, prosent

Tabell 2.5 Andel jordbruksbedrifter med jordleie og andel leieareal. Fylkesvise tall 2010

Prosent

Fylker Jordbruksbedrifter

med jordleie Jordbruksareal i drift som er leid

Østfold 55 41

Akershus/Oslo 58 41

Hedmark 69 43

Oppland 64 37

Buskerud 63 44

Vestfold 55 48

Telemark 63 54

Aust-Agder 72 59

Vest-Agder 74 55

Rogaland 55 33

Hordaland 64 42

Sogn og Fjordane 65 38

Møre og Romsdal 75 47

Sør-Trøndelag 70 41

Nord-Trøndelag 62 32

Nordland 79 48

Troms 85 58

Finnmark 83 52

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Landbrukstelling 2010

Tabellen viser at de tre nord-norske fylkene har størst andel jordbruksbedrifter med jordleie. For jordbruksareal i drift som er leid er det størst andel i Aust-Agder.

Også antall leieforhold hver jordbruksbedrift har varierer mye. Tabell 2.6 viser fylkesvis fordelingen av antall jordbruskbedrifter med jordleie og prosentvis fordeling av disse på antall leieforhold. På landsbasis har 74 prosent av bedriftene med jordleie 1–4 leieforhold. Det er særlig mange leieforhold på bedriftene i Telemark, Agderfylkene og i de tre fylkene i Nord-Norge.

Tabell 2.6 Jordbruksbedrifter med jordleie inndelt etter antall leieforhold. Fylkesvise tall 2010

Jordbruks-bedrifter med

jordleie

Prosentvis fordeling etter antall leieforhold

Antall leieforhold 1 2–4 5–9 10 ≥

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Landbrukstelling 2010

In document Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken (sider 9-18)