Levekår og økonomi

St.meld. nr. 19 (1999–2000) ser inntektsmuligheter og levekår i sammenheng, og formulerer det slik: Regjeringen vil «tilby næringen inntektsmuligheter og sosiale vilkår som sikrer rekruttering til næringen og som gjør det mulig for utøverne i jordbruket å ta del i inntekts- og velferdsutviklingen i samfunnet på lik linje med andre grupper.»

St.meld. nr. 19 (1999–2000) har som uttalt mål å «over tid styrke driftsenheter med ressursgrunnlag til å være et hovedyrke.» Tabell 7.15 nedenfor viser den relative betydningen av inntekt fra jordbruket. Grunnlaget er selvangivelsesdata og post 2.7.7 i selvangivelsen: Næringsinntekter ifølge næringsoppgave i jordbruk, gartneri mv. Den sammenlignes med bruttoinntekten for bruker og ektefelle/samboer. Bruttoinntekt er lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter. Tabell 7.15 til tabell 7.19 inkluderer også jordbruksbedrifter under 5 dekar.

Av bruk med selvangivelsesdata var 23,8 prosent uten positiv næringsinntekt fra jordbruket i selvangivelsen i 2010. Totalt for landet henter 22,3 prosent av alle brukere over halvparten av bruttoinntekta fra næringsinntekt i jordbruket. I 1999 var tilsvarende andel 35 prosent. Andelen brukere med minst halvparten av inntekten fra landbruket var størst i Nordland, Nord-Trøndelag, Troms og Rogaland hvor over 30 prosent av brukerne får over halvparten av bruttoinntekta fra jordbruket.

Tabell 7.15 Andel næringsinntekt fra jordbruk av bruttoinntekt

¹⁾

. Tall for bruker og ektefelle/samboer. Prosentandel fylkesvis 2010, og landstall 2009, 2002 og 1999

Antall

brukere Andel næringsinntekt av bruttoinntekt, prosent Uten <10 10–49 50–89 >90 >50 Østfold 2 382 25,6 26,6 30,6 13,9 3,4 17,3 Akershus/Oslo 2 327 29,5 28,7 31,2 9,1 1,4 10,5 Hedmark 3 561 28,1 20,3 31,5 15,8 4,3 20,1 Oppland 4 725 23,9 17,9 33,8 18,7 5,7 24,4 Buskerud 2 267 28,2 26,7 31,5 11,4 2,2 13,6 Vestfold 1 553 22,3 27,9 33,0 13,8 3,0 16,8 Telemark 1 553 34,9 29,0 25,4 8,4 2,3 10,7 Aust-Agder 689 29,9 22,5 31,5 13,2 2,9 16,1 Vest-Agder 1 116 30,8 22,9 30,2 12,9 3,1 16,0 Rogaland 4 334 16,4 17,9 35,8 22,5 7,5 30,0 Hordaland 3 131 29,1 26,3 30,0 11,2 3,4 14,6 Sogn og Fjordane 3 117 20,6 20,2 39,9 14,9 4,4 19,3 Møre og Romsdal 2 811 22,8 17,5 33,7 19,6 6,3 25,9 Sør-Trøndelag 2 995 23,3 17,1 33,1 20,8 5,7 26,5 Nord-Trøndelag 3 263 17,6 16,8 33,7 24,7 7,2 31,9 Nordland 2 355 17,7 13,8 34,1 25,3 9,0 34,3 Troms 1 095 17,4 14,1 38,2 20,8 9,5 30,3 Finnmark 341 23,2 14,4 34,0 17,6 10,9 28,5 Hele landet, 2010 43 615 23,8 20,8 33,1 17,2 5,1 22,3 Hele landet, 2009 44 487 25,6 19,6 33,5 16,3 5,0 21,3 Hele landet, 2002 60 010 20,4 20,0 32,8 21,0 5,9 26,9 Hele landet, 1999 69 910 26,4 14,2 24,3 20,9 14,1 35,0 1) Sum lønnsinntekt, næringsinntekt, pensjoner og kapitalinntekt

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Selvangivelsesdata 2010

Tabell 7.16 viser tilsvarende fordeling ut i fra jordbruksareal i drift. I størrelses-gruppen fra 5 til 49 dekar er 48,6 prosent av brukerne uten næringsinntekt, og bare 4,9 prosent av brukerne henter mer enn 50 prosent av bruttoinntekten fra jordbruket. Andelen brukere som henter mer enn 50 prosent av bruttoinntekten fra jordbruket, øker med økende bruksstørrelse og er 48,3 prosent for brukene med over 500 dekar. Det er relativt flest brukere i arealgruppa > 500 dekar som henter mer enn 90 prosent av bruttoinntekta fra jordbruket. For alle bruk har denne andelen gått ned fra 14,0 til 5,1 prosent fra 1999 til 2010.

Tabell 7.16 Andel næringsinntekt fra jordbruk av bruttoinntekt

¹⁾

. Tall for bruker og ektefelle/samboer. prosentandel for ulike arealgrupper. 2010

Arealgruppe,

dekar Antall brukere

Andel næringsinntekt av bruttoinntekt, prosent

Uten <10 10–49 50–89 >90 >50

< 5 1 063 28,7 16,9 29,2 19,1 6,1 25,2 5–49 3 969 48,6 28,5 18,0 3,6 1,3 4,9 50–99 7 917 41,8 30,5 21,2 4,8 1,6 6,4 100–199 13 118 23,5 24,8 35,8 11,9 3,9 15,8 200–299 8 139 12,7 15,1 40,7 24,1 7,4 31,5 300–499 6 433 7,8 10,4 40,4 32,4 9,0 41,4

>500 2 976 6,5 6,8 38,4 38,9 9,4 48,3

Alle 43 615 23,8 20,8 33,1 17,2 5,1 22,3

1) Sum lønnsinntekt, næringsinntekt, pensjoner og kapitalinntekt Kilde: Statistisk sentralbyrå. Selvangivelsesdata 2010

Tabell 7.17 viser en tilsvarende fordeling etter alder på bruker. Det er relativt sett flest brukere under 30 år og over 70 år som ikke har positiv næringsinntekt. Med unntak av de over 70 år, hvor bare 2,9 prosent henter mer enn 50 prosent av inntekten fra jordbruket, er det ikke store forskjeller mellom aldersgruppene.

Vedlikehold og avskrivninger vil påvirke næringsinntekten. Det er derfor ikke urimelig at de yngste i etableringsfasen og de eldste der en del trappet ned drifta, vil ha flere brukere uten positiv næringsinntekt.

Tabell 7.17 Andel næringsinntekt fra jordbruk av bruttoinntekt

¹⁾

. Tall for bruker og ektefelle/ samboer. prosentandel for ulike aldersgrupper. 2010

Alders- Antall brukere

Andel næringsinntekt av bruttoinntekt, prosent

gruppe Uten 0–10 10–49 50–90 >90 >50

< 30 1 448 34,5 14,1 27,4 15,5 8,5 24,0 30–39 6 506 26,2 19,5 31,7 16,8 5,7 22,5 40–49 12 677 23,0 20,7 32,8 17,8 5,8 23,6 50–59 13 011 21,8 21,4 33,1 18,6 5,1 23,7 60–69 8 572 22,6 21,8 34,8 16,9 3,8 20,7

> 70 1 401 33,3 24,1 39,6 2,9 - 2,9

Alle 43 615 23,8 20,8 33,1 17,2 5,1 22,3

1) Sum lønnsinntekt, næringsinntekt, pensjoner og kapitalinntekt Kilde: Statistisk sentralbyrå. Selvangivelsesdata 2010

St.meld. nr. 19 (1999–2000) gikk inn for å «bruke skatt i inntektspolitikken i jordbruket, innføre fradrag i positiv næringsinntekt i jordbruket som kompensasjon for reduserte målpriser.» Fra og med skatteåret 2000 ble det innført et jordbruksfradrag i alminnelig inntekt for skatteytere med positiv næringsinntekt fra jordbruket. Dette fradraget i positiv næringsinntekt ble fastlagt til 36 000 kr per jordbruksbedrift 2001, med halv virkning i 2000; 18 000 kr. Fra og med skatteåret 2002 ble jordbruksfradraget økt med et inntektsavhengig tillegg ut over bunn-fradraget, og maksimalt mulig jordbruksfradrag har også blitt økt flere ganger. Etter 2008 har bunnfradraget vært 54 200 kr, maksimalt fradraget 142 000 kr, og for å oppnå fullt fradrag måtte jordbruksinntekten være minst 328 575 kr. Fradraget gjelder for beregning av alminnelig inntekt og har ingen virkning på personinntekten. Tabell 7.18 viser omfanget av brukere som vil kunne benytte fradraget. Grunnlaget for fradraget vil i tillegg til det som føres i næringsoppgaven, også inkludere sykepenger fra jordbruket. Det blir et tillegg til næringsinntekten i tabellen, men forskjellen blir liten.

Tabell 7.18 Inntektsposisjon i forhold til jordbruksfradraget. Tall for bruker og ektefelle/

samboer inndelt etter inntektsnivå fra jordbruket og fylke, 2010

Antall

Brukere

Næringsinntekt per jordbruksbedrift, andel i gruppa. % Uten 1 –

54 200 54 201–

199 999 200 000 –

328 574 328 575 og mer

Østfold 2 382 25,6 18,5 28,2 8,5 19,2

Akershus/Oslo 2 327 29,5 21,4 25,3 8,4 15,3

Hedmark 3 561 28,1 16,3 23,7 11,7 20,3

Oppland 4 725 23,9 15,3 25,6 14,9 20,3

Buskerud 2 267 28,2 19,6 28,2 10,6 13,4

Vestfold 1 553 22,3 21,4 25,0 9,3 22,0

Telemark 1 553 34,9 24,7 24,0 7,5 8,9

Aust-Agder 689 29,9 20,6 27,0 8,0 14,5

Vest-Agder 1 116 30,8 20,0 23,8 11,4 14,0

Rogaland 4 334 16,4 13,4 25,0 12,4 32,8

Hordaland 3 131 29,1 23,0 25,6 10,5 11,8

Sogn og Fjordane 3 117 20,6 17,9 30,1 15,7 15,8 Møre og Romsdal 2 811 22,8 14,6 23,1 13,9 25,5 Sør-Trøndelag 2 995 23,3 14,5 22,6 14,8 24,8 Nord-Trøndelag 3 263 17,6 14,1 23,1 13,9 31,4

Nordland 2 355 17,7 14,0 23,5 15,3 29,4

Troms 1 095 17,4 13,2 26,6 16,2 26,7

Finnmark 341 23,2 14,7 24,9 12,3 24,9

Hele landet, 2010 43 615 23,8 17,1 25,2 12,4 21,5

Antall 10 366 7 454 11 001 5 425 9 369

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Selvangivelsesdata 2010

Av tabell 7.18 går det fram at 21,5 prosent av jordbruksbedriftene hadde inntekt på mer enn 328 575 kr fra jordbruket i næringsoppgaven i 2010, og dermed ville ligge an til å utnytte jordbruksfradraget maksimalt etter reglene for 2010. Lavest andel som ville kunne benytte maksimalt fradrag var i Telemark og Hordaland, mens høyest andel var i Rogaland, Nord-Trøndelag og Nordland.

Tabell 7.19 viser tilsvarende etter størrelsesgrupper. Vi ser at andelen som vil kunne utnytte maksimalt fradraget (dvs. at de har inntekt på minimum 328 575 kr) øker med økende bruksstørrelse over 50 dekar.

Tabell 7.19 Inntektsposisjon i forhold til jordbruksfradraget. Tall for bruker og ektefelle/

samboer inndelt etter inntektsnivå fra jordbruket og arealgruppe. 2010

Arealgruppe,

dekar Antall brukere

Næringsinntekt per jordbruksbedrift, andel i gruppa. % Uten 1–

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Selvangivelsesdata 2010

In document Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken (sider 162-167)