2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING
2.2 Strukturutvikling i noen produksjoner
Fra og med 2004 ble begrepet driftsenhet byttet ut med jordbruksbedrift. Denne endringen var en følge av regelendringene for å være tilskuddsberettiget. Med de nye reglene er det ikke så enkelt å presentere driftsenheter på samme måte som før.
Samdrifter i melkesektoren har skapt presentasjonsproblemer en del år, og etter hvert som vi har fått mange varianter av juridiske foretak har det blitt enda mer komplisert. Dette skyldes at samme «gårdsbruk» eller «gårdbruker» i tradisjonell tankegang kan inngå med produksjon på flere tilskuddssøknader ved at virksomheten er organisert i, eller eieren deltar i, flere selskaper (foretak). For eksempel kan en tenke seg at kornproduksjonen skjer i et enkeltpersonforetak mens et veksthus er organisert som en annen selskapsform. Etter denne overgangen kan for eksempel 3 tidligere driftsenheter bli 1 jordbruksbedrift, men de kan også bli 4.
Det er skjedd omfattende endringer i antall og størrelse av jordbruksbedriftene og i sammensetningen av produksjonene de seneste årene. Nedenfor er det vist størrelsesfordeling for alle jordbruksbedrifter, og noen forskjellige produksjoner. En jordbruksbedrift kan være representert med flere produksjoner. En kan derfor ikke summere jordbruksbedriftene med de ulike produksjonene og komme fram til et riktig tall for totalt antall jordbruksbedrifter.
Tabell 2.7 viser utviklingen i det totale antall jordbruksbedrifter. Det er nedgang i antall for de mindre jordbruksbedriftene og en økning for de større. De aller minste jordbruksbedriftene har sterkest prosentvis årlig nedgang frem til 2010. For perioden fra 1999 til 2010 går også antall jordbruksbedrifter i både størrelsesgruppen 100–200 dekar og 200–300 dekar ned. Gruppa 200–300 dekar har økt sin andel av jordbruksbedriftene fra 1999 til 2010, på tross av at de har blitt færre.
Tabell 2.7 Antall jordbruksbedrifter etter jordbruksareal i drift, jordbruksareal i drift og leid jordbruksareal
Jordbruksareal i
drift. Daa 1989 1999 2005 2010 2011* Årlig % - vis endring 89–99 99–10 10–11
< 1001) 62 000 31 237 16 552 14 359 13 978 -6,6 -6,8 -2,7
% 62 44 31 31 31
100–199 25 330 22 286 16 764 13 440 12 903 -1,3 -4,5 -4,0
% 25 32 32 29 28
200–299 7 928 10 367 10 186 8 444 8 236 2,7 -1,8 -2,5
% 8 15 19 18 18
300–499 3 266 5 273 6 817 6 857 6 765 4,9 2,4 -1,3
% 3 7 13 15 15
500–799 714 1 287 2 013 2 490 2 537 6,1 6,2 1,9
% 1 2 4 5 6
≥ 800 144 290 671 1 034 1 080 7,3 12,3 4,4
% 0 0 1 2 2
Alle jordbr.bedrifter 99 382 70 740 53 003 46 624 45 499 -3,3 -3,7 -2,4 Areal, 1000 daa 9 911 10 382 10 354 10 060 9 981 0,5 -0,3 -0,8 Daa/jordbruksbedrift 100 147 195 216 219 3,9 3,6 1,7 J.bedr. < 5 daa 7352) 729 1 455 2 071 1 898 7,9 8,6 -8,9 Leid areal, 1000 daa 2 318 3 239 3 963 4 185 3,4 2,4
Leid areal, % 23 31 38 42
Leid areal, daa/j.bedr. 23 46 75 90 7,1 6,2
* Foreløpige tall
1) I 1989 gjelder tallene størrelsesgruppen 5–99 dekar
2) Tallet inngår ikke i sumlinja «alle jordbruksbedrifter», etter som BFJs tidsserie for jordbruksbedrifter ikke omhandler bedrifter < 5 daa før f.o.m. 1999.
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fullstendige jordbruks-/landbrukstellinger i 1989, 1999 og 2010, og beregna totalpopulasjon i 2005 og 2011.
For fylkesvis fordeling, se tabeller på:
http://www.nilf.no/budsjettnemnda_for_jordbruket/budsjettnemnda_for_jordbruket
Antall dekar per jordbruksbedrift øker gjennom hele perioden fra 1989, noe som har sammenheng med at antallet jordbruksbedrifter avtar. Arealet på de jordbruksbedriftene som går ut av drift, kan enten gå helt ut av jordbruksdrift eller overtas av andre jordbruksbedrifter ved salg eller utleie. Tabell 2.7 viser videre at antall jordbruksbedrifter med mindre enn 5 dekar har økt i perioden, med unntak av 2011.
Jordbruksbedrifter med mindre enn 5 dekar utgjorde 1,0 prosent av alle jordbruksbedrifter i 1999, 4,4 prosent i 2010 og 4,2 prosent i 2011. Videre viser tabell 2.7 at både totalt leid areal og leid areal per jordbruksbedrift har økt fra 1989 til 2010.
Andelen av leid areal er høyest i Nord-Norge når en ser på landsdelene, hvor 51 prosent er leid. Variasjonen mellom fylkene er imidlertid betydelig, og det er i Agder-fylkene, Telemark, Troms og Finnmark, vi finner størst andel leid jord – alle med over 52 prosent.
Fra og med 2002 ble reglene for å kunne søke produksjonstilskudd endret, jfr.
Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. Flere selskapsformer er blitt tilskuddsberettiget, blant annet aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og stiftelser.
Tabell 2.8 viser hvor mange prosent av søkerne som ikke var enkeltpersonsforetak i 1999, 2005, 2009 og 2011.
Tabell 2.8 Fylkesvis andel av tilskuddssøkerne som ikke er enkeltpersonforetak. Prosent
Fylke Antall i
1999 2005 2009 2011 2011
Østfold 0,7 3,0 3,9 3,6 86
Kilde: SLF sin tilskuddsstatistikk per 31.07.11
For landet som helhet har andelen upersonlige søkere økt fra 0,9 prosent til 5,6 prosent, og det er blitt 1 865 flere upersonlige søkere fra 1999 til 2011. Etter 1999 økte både antallet og andelen upersonlige søkere fram til 2008, men har deretter blitt redusert. I 2011 er det Rogaland som har flest søkere med andre selskapsformer, mens det alle tidligere år har vært flest i Oppland. Rogaland har også den største andelen upersonlige brukere, mens Telemark og Vestfold har minst andel av søkere med andre selskapsformer.
Tabell 2.9 viser endringer i antall jordbruksbedrifter med korn og oljevekster. Antall jordbruksbedrifter med korn har hatt en nedgang på 61 prosent fra 1989 til 2011. Fra 1999 til 2010 har totalt antall jordbruksbedrifter blitt redusert med 38 prosent, samtidig som kornarealet per jordbruksbedrift har økt fra 150 dekar til 227 dekar. Det er antallet av de minste jordbruksbedriftene med korn som har hatt den største prosentvise årlige nedgangen, og denne gruppen har blitt redusert gjennom hele perioden.
Jordbruksbedriftene over 500 dekar har gjennom hele perioden økt både relativt sett og i antall. Fra 2010 til 2011 har antallet bruk med korn og oljevekster blitt 3,6 prosent færre, og det er kun de to største arealgruppene som har økt i antall.
Tabell 2.9 Antall jordbruksbedrifter med korn og oljevekster etter areal av korn og oljevekster
Arealgruppe, 1989 1999 2005 2010 2011* Årlig % - vis endring
dekar 89–99 99–10 10–11
< 100 25 330 10 165 5 937 4 149 3 874 -6,8 -7,8 -6,6
% 62 46 35 31 30
100–199 7 611 6 170 5 005 4 034 3 892 -2,1 -3,8 -3,5
% 23 28 30 30 30
200–299 2 848 2 793 2 603 2 142 2 087 -0,2 -2,4 -2,6
% 9 13 16 16 16
300–499 1 677 2 026 2 119 1 953 1908 1,9 -0,3 -2,3
% 5 9 13 14 15
500–799 367 609 808 856 875 5,2 3,1 2,2
% 1 3 5 6 7
≥ 800 66 146 298 399 409 8,3 9,6 2,5
% 0 1 2 3 3
Antall j.bedr. 33 103 21 909 16 770 13 533 13 045 -4,0 -4,3 -3,6 1 000 daa 3 530 3 282 3 252 3 071 3 035 -0,5 -0,6 -1,2 Daa/j.bedr. 106,6 149,8 193,9 226,9 232,7 3,7 3,8 2,5
* Foreløpige tall
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fullstendige jordbruks-/landbrukstellinger i 1989, 1999 og 2010, og beregna totalpopulasjon i 2005 og 2011.
For fylkesvis fordeling, se tabeller
på:http://www.nilf.no/budsjettnemnda_for_jordbruket/budsjettnemnda_for_jordbruket
Meld. St. 9 (2011–2012) tar opp at de klimatiske forhold begrenser arealer egnet til matkornproduksjon, og framholder at «Kornarealene, og spesielt matkornarealene, er en viktig faktor for Norges matsikkerhet og selvforsyningsgrad.» Det er rug og særlig hvete som dyrkes til matkorn i videre utstrekning. Andelen som går til mat eller fôr, varierer mellom år, og i leveringssesongen 2009/2010 ble 32,8 prosent av hveten og 33,6 prosent av solgt mengde rug avregnet som matkvalitet. Tilsvarende andeler i leveringssesongen 2010/11 var 59,5 prosent for hvete og 48,6 prosent for rug. Dyrkinga av hvete og rug er konsentrert til Østlandet, og særlig fylkene rundt Oslofjorden og Hedmark. Fylkene Østfold, Vestfold, Akershus/Oslo og Hedmark stod i 2010 for over 84 prosent av hvete- og rugarealet. Totalt ble det dyrket hvete og rug på 790 800 dekar i 2011 (foreløpige tall), herav 141 600 dekar høsthvete, 596 600 dekar vårhvete og 52 600 dekar rug. I 2010 var totalarealet 788 400 dekar.
Tabell 2.10 og 2.11 viser antall jordbruksbedrifter og arealet av poteter og grønnsaker på friland. Det har vært størst prosentvis årlig nedgang for de minste jordbruksbedriftene. Antall jordbruksbedrifter med poteter på arealer under 100 dekar har gått ned i hele perioden fra 1989. Jordbruksbedrifter med over 100 dekar økte i både antall og relativ andel fram til og med 2008, mens det etterpå var en nedgang i antall for alle grupper unntatt gruppen over 300 dekar. Totalt sett har antall jordbruksbedrifter med poteter avtatt med ca. 93 prosent fra 1989 til 2010.
Potetarealet har også hatt en markert nedgang, med 32 prosent i samme periode.
Potetarealet per jordbruksbedrift har dermed økt betydelig fra 1989, og etter 1999 er det mer enn tredoblet. I 2010 var potetarealet per jordbruksbedrift på 47,4 dekar, mens det var 51,3 dekar i 2011. Det totale antall dekar ble redusert med 3 192 dekar (2 %) det siste året, samtidig som antall jordbruksbedrifter er redusert med 275 bruk (10 %) fra 2010 til 2011.
Tabell 2.10 Antall jordbruksbedrifter med poteter etter potetareal
Arealgruppe, 1989 1999 2005 2010 2011* Årlig % - vis endring
dekar 89–99 99–10 10–11
< 10 34 418 7 831 3 198 1 512 1 274 -13,8 -13,9 -15,7
% 90 76 65 54 51
10–49 2 711 1 420 811 468 468 -6,3 -9,6 0,0
% 4 14 16 17 19
50–99 802 657 482 352 333 -2,0 -5,5 -5,4
% 1 6 10 13 13
100–199 199 276 315 310 293 3,3 1,1 -5,5
% 0 3 6 11 12
200–299 17 61 87 83 76 13,6 3,0 -9,5
% 0 1 2 3 3
≥ 300 11 15 36 70 76 3,2 14,9 10,1
% 0 0 1 2 3
Antall j.bedr. 38 158 10 260 4 929 2 795 2 520 -12,1 -11,1 -9,8 Antall daa 188 929 148 522 137 344 132 399 129 207 -2,4 -1,0 -2,4 Daa/j.bedr. 5,1 14,5 27,9 47,4 51,3 11,0 11,4 8,2
* Foreløpige tall
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fullstendige jordbruks-/landbrukstellinger i 1989, 1999 og 2010, og beregna totalpopulasjon i 2005 og 2011.
For fylkesvis fordeling, se tabeller på:
http://www.nilf.no/budsjettnemnda_for_jordbruket/budsjettnemnda_for_jordbruket
Arealet med grønnsaker på friland (tabell 2.8) økte fra 1989 til 2008 med 34 pro-sent til ca. 76 300 dekar. Deretter er arealet redusert til ca. 69 200 dekar i 2011.
Samtidig har antall jordbruksbedrifter gått ned med 85 prosent fra 1989 til 2011.
Det mest markerte trekk er at antall produsenter med under 10 dekar har avtatt sterkt i hele perioden. Selv om arealgruppen 10–49 dekar har blitt sterkt redusert i antall, så har gruppen økt sin relative andel betraktelig. Alle størrelsesgrupper over 50 dekar har økt sin relative andel i perioden 1989 til 2011, selv om enkelte grupper har redusert antallet jordbruksbedrifter enkelte år. Dette har gitt en gjennomsnittlig økning i grønnsakarealet per jordbruksbedrift fra 8,8 dekar i 1989 til 72,7 dekar i 2011. I 1999 utgjorde jordbruksbedrifter med mindre enn 50 dekar grønnsaker 82 prosent, mens de i 2010 utgjorde 62 prosent. Grønnsaker på friland er inkludert kålrot til mat og erter og bønner til konservesindustrien.
Tabell 2.11 Antall jordbruksbedrifter med grønnsaker på friland etter grønnsakareal
Arealgruppe, 1989 1999 2005 2010 2011* Årlig % - vis endringdekar 89–99 99–10 10–11
< 10 5 079 964 527 333 300 -15,3 -9,2 -9,9
% 78 45 35 32 32
10–49 1 181 784 581 313 289 -4,0 -8,0 -7,7
% 18 37 38 30 30
50–99 187 249 227 211 183 2,9 -1,5 -13,3
% 3 12 15 20 19
100–199 60 98 129 115 106 5,0 1,5 -7,8
% 1 5 9 11 11
≥ 200 9 28 50 72 73 12,0 9,0 1,4
% 0 1 3 7 8
Antall j.bedr. 6 516 2 123 1 514 1 044 951 -10,6 -6,2 -8,9 Antall daa 57 030 60 187 68 635 71 220 69 169 0,5 1,5 -2,9 Daa/j.bedr. 8,8 28,3 45,3 68,2 72,7 12,5 8,3 6,6
* Foreløpige tall
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fullstendige jordbruks-/landbrukstellinger i 1989, 1999 og 2010, og beregna totalpopulasjon i 2005 og 2011.
For fylkesvis fordeling, se tabeller på:
http://www.nilf.no/budsjettnemnda_for_jordbruket/budsjettnemnda_for_jordbruket
Tabell 2.12 viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter med engareal. Tabellen omfatter alt engareal, dvs. sum fulldyrka og overflatedyrka/innmarksbeite, med andre ord alle eiendommer som dyrker grovfôr. Antall jordbruksbedrifter har blitt redusert med ca. 53 prosent fra 1989 til 2010, mens arealet har økt med 23 prosent i samme periode. Andelen jordbruksbedrifter med over 100 dekar engareal har økt fra å utgjøre 28 prosent i 1989 til å være 66 prosent i 2010 og 2011. Fra 2010 til 2011 er det kun arealgruppene over 500 dekar som har økt i antall, mens de andre enten er uforandret eller har blitt færre. Totalt antall bruk med engareal har blitt redusert med 711 bruk det siste året.
Tabell 2.12 Antall jordbruksbedrifter med engareal etter størrelsen på engarealet
Arealgruppe, 1989 1999 2005 2010 2011* Årlig % - vis endringdekar 89–99 99–10 10–11
< 99 53 870 28 940 14 587 12 1338 11 906 -6,0 -7,6 -1,9
% 72 52 36 34 34
100–199 17 410 18 626 13 783 10 794 10 339 0,7 -4,8 -4,2
% 23 33 34 30 30
200–299 2 771 6 489 7 753 6 672 6 520 8,9 0,3 -2,3
% 4 12 19 19 19
300–499 443 1 805 3 894 4 568 4 568 15,1 8,8 0,0
% 1 3 10 13 13
500–799 43 131 614 1 168 1 254 11,8 22,0 7,4
% 0 0 2 3 4
≥ 800 9 13 75 241 283 3,7 30,4 17,4
% 0 0 0 1 1
Antall j.bedr. 74 546 56 004 40 706 35 581 34 870 -2,8 -4,0 -2,0 1000 daa 5 278 6 388 6 550 6 524 6 507 1,5 0,2 -0,3 Daa/j.bedr. 73,5 114,1 160,9 183,4 186,6 4,5 4,4 1,8
* Forløpige tall
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fullstendige jordbruks-/landbrukstellinger i 1989, 1999 og 2010, og beregna totalpopulasjon i 2005 og 2011.
For fylkesvis fordeling, se tabeller på:
http://www.nilf.no/budsjettnemnda_for_jordbruket/budsjettnemnda_for_jordbruket
Tabell 2.13 viser struktursammensetningen på jordbruksbedrifter med melkeku fra 1989 til 2011. Antall jordbruksbedrifter med melkekyr er redusert med 64 prosent i denne perioden, samtidig som antall melkekyr har blitt redusert med 31 prosent. Fra 2010 til 2011 har antall jordbruksbedrifter gått ned med 590, som tilsvarer 5 prosent, mens antall melkekyr per jordbruksbedrift gikk opp med 3 prosent.
Det har vært en kraftig reduksjon i antall jordbruksbedrifter i de minste størrelsesgruppene. Fra 1989 til 2011 var det en økning i antallet jordbruksbedrifter i alle størrelsesgrupper med over 20 melkekyr. I 1989 hadde 9 prosent av alle jordbruksbedrifter med melkeku over 20 melkekyr, mens i 2010 og 2011 utgjorde denne størrelsesgruppa henholdsvis 43 og 45 prosent.
Tabell 2.13 Antall jordbruksbedrifter med melkeku etter besetningsstørrelse
1) Besetnings- 19892) 1999 2005 2010 2011* Årlig % - vis endringstørrelse 89–99 99–10 10–11
< 10 11 610 6 047 2 749 1 262 1 165 -6,3 -13,3 -7,7
% 40 27 17 11 11
10–19 14 796 13 180 8 937 5 166 4 712 -1,1 -8,2 -7,9
% 51 58 56 46 45
20–39 2 585 3 264 3 799 3 736 3 542 2,4 1,2 -5,2
% 9 14 24 34 34
40–69 137 153 361 853 951 1,1 16,9 11,5
% 0 1 2 8 9
≥ 70 15 15 44 163 170 0,0 24,2 4,3
% 0 0 0 1 2
Antall j.bedr. 29 143 22 659 15 890 11 130 10 540 -2,5 -6,3 -5,3 1 000 melkekyr 340 313 265 238 233 -0,8 -2,4 -2,2 Melkekyr per j.bedr. 11,7 13,8 16,7 21,4 22,1 1,7 4,1 3,3
* Foreløpige tall
1) Samdrifter er med som en jordbruksbedrift (se også tabell 2.12) 2) Tallene inkluderer også eventuelle ammekyr
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fullstendige jordbruks-/landbrukstellinger i 1989, 1999 og 2010, og beregna totalpopulasjon i 2005 og 2011.
For fylkesvis fordeling, se tabeller på:
http://www.nilf.no/budsjettnemnda_for_jordbruket/budsjettnemnda_for_jordbruket
Tabell 2.14 gir en fylkesvis oversikt over registrerte samdrifter i 2002, 2006, 2010 og 2011, og antall eiendommer som er med i samdriftene i 2011. Antall samdrifter økte frem til 2008, da var det 2 066 stykker, men har i ettertid blitt redusert hvert år.
Oppland har i alle år vært det fylket med flest samdrifter, men i 2010 fikk Rogaland flere samdrifter. De fleste samdriftene består av 2 eiendommer, og i 2011 var det registrert 895 slike samdrifter. I mars 2011 har Statens landbruksforvaltning registrert 1 510 samdrifter totalt, og disse utgjør 13,9 prosent av alle jordbruksbedrifter med melkeproduksjon og består av 4 130 eiendommer.
Tabell 2.14 Antall samdrifter i melkeproduksjon og fordelingen av eiendommer som inngår
2002 2006 2010 2011* Antall samdrifter fordeltI Jordbruksoppgjøret 2008 ble avtalepartene enige om å innføre mulighet til kvoteleie, og dette ble første gang innført fra og med kvoteåret 2009. I Forskrift om kvoteordningen for melk (FOR 2011-12-23-1502) er kvoteleie i liten grad omtalt, etter som det er mindre regulert enn tidligere. Det er kun eieren av landbrukseiendom som kan leie ut hele eller deler av kvoten. Slik leie må foregå mellom eiendommer i samme produksjonsregion, og samdriftsdeltakere kan ikke leie kvote. SLF har tall på bortleid mengde i hvert fylke, mens leieprisen er fullstendig markedsstyrt, og det eksisterer ikke noe sentralt register over avtalte priser. Det er to større etablerte omsetningskanaler som bistår ved kvoteleie, og det er www.melkekvoter.no og www.melkebors.no. Disse har i utgangspunktet landsdekkende aktivitet. Fra www.melkekvoter.no har vi fått opplysninger om leiepriser de har formidlet, og deres mengde dekker 1,2 prosent av totalt leid kvote i landet. I flere fylker mangler vi dessverre prisopplysninger, etter som ingen av de to aktørene har tall derifra.
Når det gjelder avtalt leiepris på kvote i 2011, så var det Oppland, Nord- Trøndelag og Rogaland som hadde høyest pris (tabell 2.15). Landsgjennomsnittet var 52 øre per liter, mens de i Oppland i gjennomsnitt betalte 64 øre per liter kvote. Rogaland er det fylket hvor det er mest leie av kvote, over 20 mill. liter.
Totalt for landet var 106 mill. liter kumelkkvote bortleid i 2011, noe som er en økning fra 70 mill. liter i 2010. Oppland er det fylket hvor det er størst andel jordbruksbedrifter som både leier og leier ut kvote. For landet som helhet har 9,4 prosent av jordbruksbedriftene bortleie av kvote, mens 11,2 prosent av melkebøndene leier kvote. Gjennomsnittlig utleid kvote er størst i regionen Østfold, Vestfold, Akershus/Oslo, mens gjennomsnittlig innleid mengde er størst i Rogaland.
For landet som helhet var gjennomsnittlig bortleide kvote 76 900 liter per jordbruksbedrift, mens gjennomsnittlig innleid kvote var 64 700 liter per jordbruksbedrift.
Tabell 2.15 Leie av melkekvoter. Fylkesvis gjennomsnittspris, utleid og leid mengde. 2011
I 1997 ble den første runden med kjøp og salg av melkekvoter gjennomført.
Formålet med dette var å effektivisere sektoren, stimulere aktive produsenter, ta i bruk ledig båskapasitet og øke fleksibiliteten. Totalt 641 kumelkebønder solgte da kvoten, noe som utgjorde nesten 32 mill. liter. Flest selgere var det i Møre og Romsdal, mens det var i Telemark den største andelen melkebønder solgte.
6,4 prosent av melkebøndene i Telemark solgte det første året. Hvert år senere har staten gjennomført en tilsvarende ordning, og i 2000 ble det i tillegg en ekstra salgsrunde på høsten. Antall kvoteselgere ble derfor størst i 2000, da i alt 1 642 kumelkebønder sluttet. Tabell 2.16 viser fylkesvis oversikt over antallet kvoteselgere og hvor mange liter de totalt har solgt i 1997, 2003, 2010 og 2011.
Tallene gjelder kumelk, og tabellen viser også totaltall for hele perioden.
Tabell 2.16 Salg av melkekvoter ku. Antall kvoteselgere og solgt mengde. Utvalgte år
I 2010 valgte 278 bruk å selge kvoten, og 291 bruk i 2011. Møre og Romsdal hadde flest kvoteselgere i 2011, men det var i Aust-Agder at relativt flest foretak solgte kvote i 2011 (9,7 %). Totalt for perioden har 9 559 foretak solgt kvoten, og det er total solgt 619 mill. liter.
De solgte melkekvotene har enten blitt beholdt av staten, eller blitt solgt ut igjen til melkebønder som har villet kjøpe mer kvote. Andelene her har variert mellom årene. Privat kjøp og salg av melkekvoter innenfor eget fylke/region ble innført i 2003. I 2003 og 2004 kunne 30 prosent av kvoten omsettes privat, mens de resterende 70 prosent ble solgt til staten for kr 3,50 per liter. Fra og med 2005 økte den private omsettelige andelen til 50 prosent.
En konsekvens av at det har blitt stadig færre melkebønder, og at flere av disse har kjøpt mer kvote, er vist i tabell 2.17. Den viser gjennomsnittlig kvote for kumelk i de ulike fylker enkelte år, og vi ser at gjennomsnittskvotene øker. Samdrifter er her regnet som en enhet, noe som også bidrar til å øke gjennomsnittet.
Tabell 2.17 Fylkesvis oversikt over gjennomsnittlig kvote på kumelk. 1998, 2003, 2010 og 2011. Liter
% endring 1998–2011
Fylke 1998 2003 2010 2011
Østfold 97 500 124 300 207 600 217 600 123,2 Oslo/ Akershus 95 100 123 500 179 600 190 900 100,7 Hedmark 79 500 94 900 131 900 146 800 84,7 Oppland 67 000 81 200 111 600 130 200 94,3 Buskerud 64 600 79 400 130 300 144 700 124,1 Vestfold 97 900 135 200 219 800 217 900 122,5 Telemark 53 000 65 800 107 000 116 400 119,8 Aust-Agder 57 900 72 900 113 700 122 700 111,9 Vest-Agder 58 700 72 200 112 200 123 500 110,4 Rogaland 90 500 108 400 161 000 182 600 101,8 Hordaland 59 000 71 200 110 100 123 800 109,9 Sogn og Fjordane 57 000 66 900 95 600 107 100 88,1 Møre og Romsdal 71 700 89 000 137 200 151 000 110,7 Sør-Trøndelag 74 500 88 400 134 900 156 000 109,3 Nord-Trøndelag 81 600 99 600 151 900 169 200 107,5 Nordland 69 900 83 700 125 400 142 400 103,6 Troms 76 300 93 200 126 100 136 400 78,8 Finnmark 91 900 99 800 158 600 178 000 93,6 Landet 73 200 88 800 132 300 148 800 103,2 Kilde: Statens landbruksforvaltning
Vi ser at gjennomsnittskvoten har økt jevnt i perioden. Økningen fra 1998 til 2011 var på 75 600 liter per jordbruksbedrift, noe som tilsvarer over 103 prosent økning.
Troms har minst økning, mens Buskerud har opplevd størst økning av gjennomsnittskvoten i denne perioden.
Tabell 2.18 viser gjennomsnittspris fra to private omsetningskanaler som til sammen hadde 22 prosent av det private markedet for omsetning av kumelkekvoter i 2011. Markedsandelen varierer mellom fylkene. Omsetningskanalene omsatte i 2011 totalt om lag 2,6 mill. liter med en gjennomsnittspris 5,35 kr/l, og dette er en prisreduksjon i forhold til 2010. Høyest pris i 2011 var i Nordland, med 8,82 kr/l.
Lavest pris var i Buskerud med 4,00 kr/l. Den totale mengden som ble omsatt privat i 2011 var på 11,5 mill. liter kumelk, tilnærmet samme volum som året før. Mengden som ble solgt privat utgjorde (tilsvarende 43,9 % av den totale mengden solgt ifølge tabell 2.16).
Tabell 2.18 Privat omsetning av melkekvoter (ku). Mengde og pris hos to aktører, og totalt antall liter omsatt i 2010 og 2011
2010 2011 Kilde: Melkebors.no, melkekvoter.no og Statens landbruksforvaltning.
Tabell 2.19 omhandler strukturen i melkekvoter i de ulike landsdelene, og i landet som helhet per 1. mars 2011. De to nederste linjene i tabellen viser hvilken andel av jordbruksbedriftene og kvotene som befinner seg i de ulike intervallene. En jordbruksbedrift kan benytte flere innleide kvoter. I 2011 var det totalt 10 849 jordbruksbedrifter med kvote, og disse hadde totalt en melkekvote på 1 614 830 786 liter. I 2009 var tilsvarende tall 12 475 jordbruksbedrifter med total kvote på 1 601 966 664 liter. Alle landsdeler har flest jordbruksbedrifter i størrelsesorden 40–
159 000 liter. På landsbasis befinner 66,2 prosent av jordbruksbedriftene seg innen dette intervallet, og disse står for 44,0 prosent av melkekvotene.
Tabell 2.19 Fordeling av antall jordbruksbedrifter og kvote i de ulike landsdeler etter kvotestørrelse. Mars 2011
Landsdel Melkekvote, 1000 liter Sum
< 40 40–99 100–159 160–239 ≥ 240 Østlandet
Antall 114 990 789 405 366 2 664
1 000 liter kvote 2 777 73 156 98 732 78 233 139 293 392 192 Agder/Telemark
Antall 39 221 163 59 48 530
1 000 liter kvote 1 203 15 411 20 217 11 448 16 205 64 484 Rogaland
Antall 35 393 464 350 337 1 579
1 000 liter kvote 722 29 753 59 174 67 647 131 024 288 320 Vestlandet
Antall 165 1 245 777 337 267 2 791
1 000 liter kvote 4 967 90 095 96 984 63 981 100 551 356 578 Trøndelag
Antall 44 559 759 394 333 2 089
1 000 liter kvote 884 43 759 96 094 75 252 124 031 340 020 Nord-Norge
Antall 39 347 474 199 137 1 196
1 000 liter kvote 924 26 986 59 746 38 476 47 105 173 238
Landet
-Antall 436 3 755 3 426 1 744 1 488 10 849
1 000 liter kvote 11 477 279 160 430 947 335 037 558 209 1 614 831 Andel av antall 4,0 34,6 31,6 16,1 13,7
Andel av kvote 0,7 17,3 26,7 20,7 34,6 Kilde: Statens landbruksforvaltning
Fra 1999 er det blitt registrert jordbruksbedrifter med ammekyr etter besetningsstørrelse. Dette er vist i tabell 2.20. Gjennom hele perioden har det vært flest jordbruksbedrifter med under 10 ammekyr, men andelen er stadig synkende.
Det var flest jordbruksbedrifter med ammeku i 2000, og etterpå har antallet blitt jevnt redusert. Antallet jordbruksbedrifter med ammeku har gått ned med 5 prosent fra 1999 til 2010, og fra 2010 til 2011 ble ytterligere 72 bruk med ammeku borte. Fra 1999 til 2010 har antall ammekyr økt med 90 prosent, noe som medfører at gjennomsnittet økte med ca. 7 kyr per jordbruksbedrift. Brukene hadde i 2011 i gjennomsnitt 14 ammekyr.
Tabell 2.20 Antall jordbruksbedrifter med ammeku etter besetningsstørrelse
Besetnings- 1999 2000 2003 2010 2011* Årlig % -vis endringstørrelse 99–10 10–11
< 10 4 266 4 590 3 647 2 572 2 485 -4,5 -3,4
% 78 75 65 49 48
10–19 872 1 066 1 356 1 479 1 456 4,9 -1,6
% 16 17 24 28 28
20–39 284 401 493 903 917 11,1 1,6
% 5 7 9 17 18
40–69 35 46 79 227 247 18,5 8,8
% 1 1 1 4 5
≥ 70 7 5 9 22 26 11,0 18,2
% 0 0 0 0 1
Antall jordbr.bedr. 5 464 6 108 5 584 5 203 5 131 -0,4 -1,4
1 000 ammekyr 37 45 52 70 72 6,0 2,6
Ammekyr per jordbr.bedr. 6,7 7,3 9,2 13,4 14,0 6,5 4,0
* Foreløpige tall
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Den fullstendige jordbrukstellingen i 1999 og 2010, og beregna totalpopulasjon i 2000, 2003 og 2011.
For fylkesvis fordeling, se tabeller på:
http://www.nilf.no/budsjettnemnda_for_jordbruket/budsjettnemnda_for_jordbruket
Tabell 2.21 viser strukturutviklingen i saueholdet fra 1989 til 2011. Antall jordbruksbedrifter med vinterfôra sau er redusert med 50 prosent i dette tidsrommet.
Tallet på vinterfôra sauer økte samtidig med 2,1 prosent. Fra 1999 til 2010 har antall jordbruksbedrifter blitt redusert med 35 prosent mens antall sau har gått ned med 3,4 prosent. Antall sau per jordbruksbedrift har økt fra 31 i 1989 til 42 i 1999 og henholdsvis 62 og 63 i 2010 og 2011. I 1999 hadde 30 prosent av jordbruksbedrifter med sau over 50 vinterfôra sauer, mens denne andelen var økt til 47 prosent i 2010.
Fra 2010 til 2011 har 1,5 prosent av sauebrukene sluttet, og det er kun bruksstørrelsene over 200 vinterfôra sauer som har økt i antall.
Tabell 2.21 Antall jordbruksbedrifter med vinterfôra sau etter besetningsstørrelse
Besetnings- 1989 1999 2005 2010 2011* Årlig % - vis endringstørrelse 89–99 99–10 10–11
< 50 23 496 15 787 9 892 7 785 7 612 -3,9 -6,2 -2,2
% 81 70 57 53 52
50–99 4 216 5 223 5 095 4 357 4 300 2,2 -1,6 -1,3
% 15 23 29 29 30
100–199 1 091 1 587 2 127 2 185 2 182 3,8 2,9 -0,1
% 4 7 12 15 15
200–299 72 101 246 337 339 3,4 11,6 0,6
% 0 0 1 2 2
≥ 300 12 11 40 115 128 -0,9 23,8 11,3
% 0 0 0 1 1
Antall jordbr.bedr. 28 887 22 709 17 400 14 779 14 561 -2,4 -3,8 -1,5 1 000 sau 899 955 955 923 918 0,6 -0,3 -0,5 Sauer per j.bedr. 31,1 42,1 54,9 62,4 63,1 3,1 3,7 1,0
* Foreløpige tall
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fullstendige jordbruks-/landbrukstellinger i 1989, 1999 og 2010, og beregna totalpopulasjon i 2005 og 2011.
For fylkesvis fordeling, se tabeller på:
http://www.nilf.no/budsjettnemnda_for_jordbruket/budsjettnemnda_for_jordbruket
Tabell 2.22, 2.23 og 2.24 viser sammensetningen av de kraftfôrkrevende husdyrproduksjonene smågris-, egg- og kyllingproduksjon, fra 1989 til 2011. Antall jordbruksbedrifter med purker (inkludert ungpurker) har avtatt med 74 prosent fra 1989 til 2011, mens antall purker har økt med 12 prosent. Fra 1999 til 2010 har 60 prosent av jordbruksbedriftene sluttet med gris, mens antall purker er redusert med 3 prosent. Gjennomsnittsstørrelsen på besetningene har økt betydelig, fra 16 purker per besetning i 1989, til 27 i 1999 og 65 purker i 2010. I 2011 var gjennomsnittsbesetningen 70 purker. Størrelsesgruppene under 60 årspurker har blitt færre etter 1999, mens antallet besetninger med over 60 purker har økt. Fra 2010 til 2011 er det kun gruppen med over 150 purker som har hatt øking i antall bruk, resten har hatt en reduksjon. Den relative andelen jordbruksbedrifter med over 30 purker har gått fra 5 prosent i 1979 til 33 prosent i 1999, og utgjorde 69 prosent i 2011.
Tabell 2.22 Antall jordbruksbedrifter med purker, inkludert ungpurker, etter besetningsstørrelse
Besetnings- 1989 1999 2005 2010 2011* Årlig % - vis endring
størrelse 89–99 99–10 10–11
< 30 4 508 2 501 1 015 531 456 -5,7 -13,1 -14,1
% 86 68 48 36 31
30–59 594 864 600 420 379 3,8 -6,3 -9,8
% 11 24 28 29 26
60–99 100 220 290 262 260 8,2 1,6 -0,8
% 2 6 14 18 18
100–149 16 54 124 131 120 12,9 8,4 -8,4
% 0 1 6 9 8
≥ 150 11 37 80 116 130 12,9 10,9 12,1
% 0 1 4 8 9
Antall jordbr.bedr. 5 229 3 676 2 109 1 460 1 345 -3,5 -8,1 -7,9 1 000 purker 84 97 99 95 94 1,5 -0,2 -0,8 Purker per j.bedr. 16,1 26,5 46,8 65,1 70,0 5,1 8,5 7,6
* Foreløpige tall
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fullstendige jordbruks-/landbrukstellinger i 1989, 1999 og 2010, og beregna totalpopulasjon i 2005 og 2011.
For fylkesvis fordeling, se tabeller på:
http://www.nilf.no/budsjettnemnda_for_jordbruket/budsjettnemnda_for_jordbruket
http://www.nilf.no/budsjettnemnda_for_jordbruket/budsjettnemnda_for_jordbruket