Virkninger for arealbruk

SFE Nett søker om å erverve rettigheter til et rettighetsbelte på 29 meter rundt den nye traséen for ny 66 (132) kV-ledning, dvs. 10 meter fra ytterste line på ledningen. Langs ledningsseksjon A, der den nye ledningen bygges på eksisterende masterekke, økes rettighetsbeltet fra dagens 18 meter til 29 meter. Der ledningstraséen går gjennom Sætremyrane naturreservat utvides rettighetsbelte med 0,8 meter til 18,8 meter. Innenfor rettighetsbeltet blir det forbudt å føre opp viktige bygninger (boliger og næringsbygg) og SFE Nett gis rett til å rydde skog for å hindre trefall på ledningen.

I det følgende vurderer NVE virkningene som det omsøkte tiltaket vil ha for arealbruken innenfor tiltaksområdet. Vi vurderer virkningene med utgangspunkt i teamene jord- og skogbruksressurser, kommunale reguleringsplaner og oppgradering av fylkesvei 60.

3.8.1 Land- og jordbruk Ledningsseksjon A

Ledningsseksjon A Tomasgard–Støverstein beslaglegger ca. 25 daa fulldyrket jordbruksareal og ca. 5 daa innmarksbeiteareal på grunn av utvidelsen av rettighetsbeltet. Ifølge tiltakshaver vil det i praksis

ikke bli nye restriksjoner på bruken av jordbruksarealet sammenlignet med dagens situasjon langsmed ledningsseksjon A.

Etter NVEs vurdering vil ikke utvidelse av rettighetsbeltet for ledningen mellom Tomasgard og Støverstein ha vesentlige konsekvenser for jordbruksinteresser.

Ledningsseksjon B-1

Når det gjelder ledningsseksjon B-1, berører traséalternativ B-1-c ca. 14 daa dyrket mark og ca. 10 daa innmarksbeite, mens alternativ B-1-f berører ca. 11 daa dyrket mark og ca. 1 daa innmarksbeite. Ifølge tiltakshaver skal det være mulig å plassere mastepunktene utenfor dyrket mark. Den viktigste negative konsekvensen for jordbruket er at gårdbrukere må vise forsiktighet ved gylling og arbeid med høyt materiell/utstyr i nærheten av ledningen. Områdene under kraftledningen kan benyttes som beitemark som før.

På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser registrerer NVE at den nye ledningen kan komme i konflikt med jordbruksressurser. Grunneier Tor Odd Kjellstadli skriver i sin høringsuttalelse den 27.01.2016 at han har avtale med Statens Vegvesen om at det rundt massedeponiet på Gråsteinmyra skal ligge igjen en meter tunellmasse som drenering av arealet etter at deponiet avsluttes. Jorden som nå er lagt til side, skal legges over disse massene, og på sikt skal området bli et fulldyrket areal.

Kjellstadli uttaler videre at den planlagte ledningstraseen sør for gårdsbygningene hans vil komme i konflikt med eksisterende dyrket mark. Han benytter elektriske gjerder på denne marken i forbindelse med sauehold, og han frykter at SFE Netts restriksjoner angående langsgående gjerder ved

ledningstraseen kommer i konflikt med dagens arealbruk. Ledningstraseen vil også kunne komme i konflikt med spredning av bløtgjødsel på marken.

Grete Bjørdal og Johan Inge Kjellstad (04.04.2016) er grunneiere som driver landbruk både på Tronstad og Kjellstad. De uttaler at de vil bli berørt av begge de omsøkte traséalternativene, men at alternativ B-1-f vil berøre deres eiendommer i størst grad. Traséalternativet vil krysse et område som er planlagt oppdyrket. Videre vil traseen berøre ikke-dyrkbart areal mellom ledningen og

Langedalselva og dermed gjøre videre tomtesalg umulig.

NVE konstaterer at den omsøkte ledningstraséen til en viss grad kan være til hinder for jordbruket ved Kjellstadli og planlagt jordbruk ved Gråsteinmyra. Likevel mener NVE at ulempene ledningen

medfører for jordbruket er små. Fellesføring av ny 66 (132) kV-ledning og eksisterende 22 kV-ledning på felles masterekke over Gråsteinmyra ville trolig ha redusert ulempene noe på grunn av færre mastefester, men dette innebærer ifølge tiltakshaver en ekstra kostnad på ca. 1 mill. kr per km der 22 kV-ledningen er planlagt å forbli stående som i dag. NVE mener at denne ekstrakostnaden er en større ulempe enn fordelen som oppnås med en slik løsning.

NVE registrerer at alternativ B-1-f vil krysse et område som er planlagt oppdyrket. NVE mener at en konflikt mellom ledningen og dette området kan løses ved at SFE Nett i planleggingen av ledningen plasseres på en slik måte at mastepunktene i minst mulig grad hindrer fremtidig utnyttelse av arealet.

Ledningsseksjon B-2

Gunhild Kvam og Per Ingebrigt Karbø (03.04.2016) er grunneiere ved Karbø i nærheten av

Tryggestad og driver Karbø gård. De påpeker videre at de benytter området langs Langedalselva fra Karbø bro til gården vest for Storegrova til beite. En utvidelse av veien inn til Tryggestad, som skissert i alternativ B-2-e, vil redusere beiteområdet. Det vil også gå med fulldyrka jord når svingradiusen ved Karbø bro utvides. I tillegg ser de at det kan oppstå problemer med to grinder som må holdes lukket på strekningen.

Grunneierne Synnøve Hjellbakk Hole og Hans Hole driver gårdsbruk ved Litlebø og skriver i sin uttalelse (05.04.2016) at trasé- og stasjonsalternativ B-2-f vil være til hinder for gårdsbruket deres, da de har behov for innmarks- og utmarksarealene de i dag er i besittelse av.

NVE konstaterer at både alternativ B-2-f og B-2-e kan få noen negative konsekvenser for grunneiernes utnyttelse av innmarks- og utmarksarealer. Plassering av transformatorstasjon ved Litlebø etter

alternativ B-2-f vil legge beslag på et areal på ca. 3-4 daa, mens plassering av stasjonen ved

Tryggestad etter alternativ B-2-e beslaglegger et areal på ca. 3 daa. I tillegg kommer båndlagt areal i forbindelse med rettighetsbeltet for ledninger inn til stasjonen. Likevel mener NVE at arealet som beslaglegges ikke er av en slik verdi at det innebærer vesentlige negative konsekvenser for jordbruket.

Med hensyn til virkninger for jordbruket er det etter NVEs vurdering ikke forskjeller mellom utbyggingsalternativene som gir grunnlag for å prioritere et alternativ over det andre.

3.8.2 Skogbruk

Ledningsseksjon A Tomasgard–Støverstein beslaglegger totalt 106 daa nytt areal. Av dette er ca. 36 daa produktiv skog med svært høy eller høy bonitet.

Alternativ B-1-c legger beslag på over 34 daa produktiv skog med høy bonitet og ca. 5,5 daa skog med middels bonitet, mens alternativ B-1-f beslaglegger ca. 20 daa skog med høy bonitet og ca. 24 daa skog med middels bonitet.

Alternativ B-2-e legger beslag på over 9,3 daa produktiv skog med høy bonitet, mens alternativ B-2-f beslaglegger ca. 6 daa produktiv skog med middels bonitet og ca. 6,7 daa produktiv skog med lav bonitet.

Etter NVEs vurdering vil det omsøkte nettanlegget ikke gi vesentlige negative virkninger for

skogbruket. Nettanlegget kan imidlertid gi noen driftsulemper. NVE mener at konsekvensene for den enkelte grunneier vil være av økonomisk karakter, og at dette kan håndteres gjennom minnelige avtaler eller rettslig skjønn. NVE registrerer at alternativ B-1-f og B-2-f beslaglegger mindre høyverdig produktiv skog enn henholdsvis alternativ B-1-c og alternativ B-2-e.

3.8.3 Kommunal reguleringsplan ved Tryggestad/Langeland

Stranda kommune opplyser om at det arbeides med områderegulering av et areal ved

Tryggestad/Langeland. Reguleringsplanene er delvis begrunnet med flodbølgen som er ventet ved ras fra Åknesrenna. De potensielle skadevirkningene fra en slik flodbølge legger strenge begrensninger på hva som kan bygges ut på de lavtliggende arealene ved Hellesylt og i Sunnylvsdalen. Kommunene vurderer derfor muligheten for å boligutbygging og næringsutvikling ved Tryggestad/Langeland.

Alternativ B-2-e ligger innenfor det som hittil er definert som mulig reguleringsområde. Stranda kommune skriver i sin uttalelse (20.04.2016) at det er både positive og negative sider ved å plassere den nye stasjonen ved Tryggestad etter alternativ B-2-e. Dersom området skal nyttes til industriformål, så er kort avstand til transformatorstasjonen en fordel. Nødvendig utbedring av veien fra Karbø og frem til stasjonen er også en fordel med tanke på fremtidig regulering. Dersom området derimot skal nyttes til boliger og fritidshus, er en stasjon i dette området en ulempe med tanke på støy og visuelle virkninger den kan forårsake. Kommunene peker også på at det kan oppstå utfordringer ved avkjørsel fra fylkesvei 60 over Karbø bro. Veien er uoversiktlig her og anleggstrafikk kan utgjøre en

trafikkrisiko. Kommunen mener alternativ B-2-f er et bedre alternativ enn B-2-e.

NVE mener at potensialet i en fremtidig regulering av Tryggestad/Langeland-området, taler for å velge alternativ B-2-f fremfor B-2-e.

3.8.4 Fylkesvei 60 og massedeponi ved Gråsteinmyra

Statens Vegvesen planlegger oppgradering av fylkesvei 60 gjennom Hornindal fra Tomasgard til Røyrhus bro like over kommunegrensen til Stranda. Veitrasealternativet som i 2012 ble godkjent av Hornindal kommune og i 2014 av Stranda kommune, ligger tett innpå eksisterende 22 kV-ledning over en strekning på ca. 500 meter. SFE Nett har derfor søkt om å flytte 22 kV-ledningen ca. 20 meter sørover langs denne strekningen for å gjøre plass til den nye 66 (132) kV-ledningen.

I sin høringsuttalelse skriver Statens Vegvesen at de vurderer ledningstraséen å være i konflikt med deponiet. Statens Vegvesen kan akseptere den omsøkte ledningstraséen dersom de kan få tilsvarende areal som ledningstraséen beslaglegger. De forutsetter at tiltakshaver ordner og bekoster dette.

I sin kommentar til uttalelsen understreker SFE Nett at massene som det er gitt tillatelse til å deponere allerede er deponert på stedet. SFE Nett ser at ledningen kan være en driftsulempe, men at den ikke er til hinder for uttak av massene. De mener at en utvidelse eller flytting av deponiet ikke kan være nødvendig for å kompensere for denne driftsulempen, særlig med tanke på at massedeponiet er midlertidig. SFE Nett ønsker i stedet å gå i dialog med Statens Vegvesen om hvordan man kan sikre trygt uttak av massene fra deponiet på det tidspunktet dette blir nødvendig.

NVE registrerer at den omsøkte 66(132) kV ledningen vil gå like ved randsonen av deponiet og dermed kan medføre en driftsulempe for Statens Vegvesen ved uttak av massene fra deponiet. NVE kan imidlertid ikke se at ledningen medfører en så stor driftsulempe at deponiet som ligger nærmest ledningen bør flyttes. Etter NVEs vurdering er det ikke behov for å sette egne vilkår for dette.

Eventuelle kompensasjonsspørsmål vil være en privatrettslig spørsmål mellom SFE Nett dersom det gis konsesjon og Statens Vegvesen.