Forhåndstiltredelse

SFE Nett AS søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.

Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.

Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess

A.1 Energiloven

For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.

A.2 Oreigningslova

Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål.

I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova.

A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven

Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:

 konsesjon kan gis uavhengig av planstatus

 det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon

 det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg

Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter

ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.

Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende

konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under

forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.

Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.

Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for

eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.

Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.

Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.

Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke <tiltakshaver> søkt om slike byggverk.

A.3.2 Kulturminneloven

Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.

Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.

A.3.3 Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven.

Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.

Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.

Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.

Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for

forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser

Konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring 06.01.2016. Det ble sendt ut et felles høringsbrev for både søknaden fra SFE Nett og konsesjonssøknadene fra småkraftaktørene. Fristen for å komme med merknader ble satt til

05.04.2016. Stranda kommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane fikk innvilget utsatt høringsfrist til 20.04.2016. De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i avisene Fjordingen, Sunnmøringen og Sunnmørsposten, samt i Norsk lysingsblad. Søknaden fikk også redaksjonell omtale i den lokale nettavisen Hellesylt.info.

NVE og tiltakshaver arrangerte et felles informasjonsmøte med Stranda og Kvinnherad kommuner den 26.01.2016. Stranda Energi Nett AS var også tilstede på dette møtet. Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane fylkeskommuner samt Fylkesmennene i de to fylkene var også invitert til disse møtet. NVE arrangerte offentlig møte i forbindelse med høringen av søknaden den 26.01.2016.

Følgende instanser fikk søknaden på høring: Den Norske Unesco-Kommisjonen, Direktoratet for Mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Fortidsminneforeningen i Sogn og Fjordane, Forum for natur og friluftsliv Møre og Romsdal, Forum for Natur og Friluftsliv Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Hornindal kommune, Istad Nett AS, Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag, Møre og Romsdal Bondelag, Møre og Romsdal fylkeskommune, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, NHO Reiseliv Norges Jeger- og Fiskerforbund - Sogn og Fjordane, Norges Jeger og Fiskerforbund, Møre og Romsdal Norges Padleforbund, Norsk ornitologisk foreining - avdeling Sogn og Fjordane, Norsk Ornitologisk Forening avd. Møre og Romsdal, Olav Asbjørn Håvik, SFE Nett AS, Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag, Sogn og Fjordane Bondelag, Sogn og Fjordane Energi AS, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA, Sogn og Fjordane Turlag, Statens Vegvesen Møre og Romsdal, Statnett SF, Stranda Energi Nett AS, Stranda kommune, Telenor Kabelnett, Verneområdestyret for Geiranger-Herdalen, Villreinnemnda for Sogn og Fjordane.

SFE Nett orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser.

Innkomne merknader

NVE mottok 18 høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under.

SFE Nett kommenterte uttalelsene i brev av 04.05.2016. SFE Nett kommenterte en forsinket uttalelse fra Statens Vegvesen i en e-post av 10.06.2016.

Kommentarene fra søker er sammenfattet under de respektive uttalelsene.

Kommunale og regionale myndigheter

Stranda kommune (20.04.2016) tilrår at det blir gitt konsesjon om omsøkt. Med hensyn til jord- og skogbruksinteresser, landskapsinngrep, risiko for ras og eventuelle konflikter med eksisterende boligbebyggelse, mener kommunen at traséalternativ B-1-f er et bedre alternativ enn B-1-c.

Kommunen presiserer at en ny ledning over Gråsteinmyra ikke på være til hinder for Statens Vegvesens midlertidige massedeponi i området.

Ut fra en samlet vurdering prioriterer kommunen alternativ B-2-f foran B-2-e. Med hensyn til landskapsinngrep, friluftslivsinteresser og tilgjengelighet mener kommunen at det er bedre å plassere

transformatorstasjonen ved Litlebø (B-2-f) enn på Tryggestad (B-2-e). B-2-e er også i konflikt med den Trondhjemske postveg. Likevel mener kommunen at B-2-e kan ha fordeler. Området rundt Tryggestad er under regulering og dersom området utnyttes til industriformål, så vil kort avstand til transformatorstasjonen være en fordel. Oppgradering av vegen frem til det aktuelle stasjonsområdet på Tryggestad vil være en fordel ved en framtidig utbygging av reguleringsområdet. Dersom

reguleringsområdet skal benyttes til bolig- og fritidshusbebyggelse, vil alternativ B-2-e imidlertid kunne være en ulempe for utviklingen av arealet.

Etter Stranda kommunes vurdering må veien utbredes ved Karbø bro dersom alternativ B-2-e velges.

Det må da gjøres tiltak med fjellhammeren på nordsiden av fylkesvei 60 for å rette ut vegen. Dette krever omfattende sprengningsarbeid. Det er ikke fremtidsrettet løsning kun å utbedre broen. Dersom alternativ B-2-e blir valgt, så bør SFE Nett samordne planene med Statens Vegvesen slik at det lages en fullgod avkjøring mot Karbø.

Kommunen mener at det må vurderes bruk av fugleavvisere langsmed deler av ledningstraséen. Dette gjelder særskilt kryssinger og nærføring langs Langedalselva mellom Bødvamyra og Solheim, ved kryssing av elva i Kjellstaddalen, ved nærføring langs elva ved Kjellstad, samt ved elvekryssing ved innføring til ny stasjon etter alternativ B-2-f.

Stranda kommune mener også at man bør vurdere avbøtende tiltak som fargesetting av liner og traverser, valg av isolatortype, og skånsom skogrydding særlig der traséen ligger i silhuett.

Kommentar fra SFE Nett: Transformatorstasjonens plassering etter alternativ B-2-e er ikke ideelt tilpasset foreliggende utkast til kommunal reguleringsplan for området. Dersom reguleringsplanen og utbyggingen blir realisert, vil tilpassing av stasjonsplassering forutsette investeringer som flere parter vil ha nytte av. Ekstrakostnader for tilpasninger kan da gjerne fordeles mellom partene, og etter SFE Netts syn er det ikke riktig å ha med ekstrakostnader for tilpassing av alternativ B-2-e i en

sammenligning med alternativ B-2-f, der andre parter ikke er involvert. Dersom B-2-e velges, kan det være aktuelt å utbedre tilpasningen til reguleringsplanen. Etter SFE Netts vurdering er det ikke nødvendig med en så omfattende utbedring av veg ved Karbø bro slik Stranda kommune mener.

Hornindal kommune (05.04.2016) tilrår at søker for konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og tillatelse til forhåndstiltredelse som omsøkt. Kommunen har ikke forslag til alternative løsninger eller

avbøtende tiltak for nettanleggene som befinner seg i Hornindal kommune, men er åpen for at det kan finnes slike tiltak som samlet sett er bedre for samfunnet.

Møre og Romsdal fylkeskommune (06.04.2016) har ikke særskilte merknader til omsøkte

ledningstraseer, men presiserer at utbygger må oversende detaljplaner til kulturmyndighetene så tidlig som mulig for å avklare eventuelle konflikter med fredete kulturminner.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (11.04.2016) mener at SFE Nett i hovedsak har valgt gode løsninger på strekningen mellom Tomasgard og fylkesgrensa mot Møre og Romsdal. Fylkesmannen stiller imidlertid spørsmål ved en strekning på ca. 400 meter der den eksisterende 22 kV-ledning går gjennom Sætremyrane naturreservat. Ifølge Fylkesmannen går det ikke klart frem av søknaden om oppgradering av ledningen innebærer utskifting av master. Utskifting av master vil helt klart være uheldig med hensyn til naturreservatet, mener Fylkesmannen. I verneforskriften § 7.c står det

imidlertid at det kan åpnes for inngrep i reservatet ved «oppgradering/fornying av kraftliner for heving av spenningsnivå og auking av linetverrsnitt når dette ikkje fører til vesentlege fysiske endringar i høve til verneformålet». Fylkesmannen uttaler at dersom kraftledningen ikke blir lagt utenom

reservatet, så vil detaljplanen vise om den aktuelle oppgraderingen fra 22 kV til 66 (132) kV er innenfor virkeområdet til § 7.c.

Fylkesmannen presiserer at det er forbudt med motorferdsel i naturreservatet, men at det etter søknad kan gis dispensasjon til nødvendig motorferdsel i sammenheng med tiltak som er tillatt etter § 7 i verneforskriften.

Kommentar fra SFE Nett: SFE Nett påpeker at eksisterende 22 kV-ledning kun krysser Sætremyrane naturreservat på en strekning på ca. 160 meter. Det er ett mastepunkt innenfor verneområdet. Det er i utgangspunktet ikke planlagt å skifte ut stolper, men dersom det skulle vise seg å være uvanlig stor slitasje på noen av stolpene, kan dette bli aktuelt. Tekniske inngrep og transport som følge av spenningsoppgraderingen er etter SFE Netts vurdering minimale. Det er grunn til å tro at

skadepotensialet innenfor reservatet vil bli større dersom man må flytte traséen og fjerne eksisterende mastepunkt. Flytting vil også medføre kryssing og båndlegging av fulldyrket areal på nordsiden av elva og ekstra kostnader. SFE Nett ønsker derfor ikke å søke om en alternativ trasé i henhold til Fylkesmannens uttalelse. Det kan imidlertid være aktuelt å flytte traséen ut av reservatet når man i framtiden skal reinvestere i ledningen på grunn av aldring.

Sogn og Fjordane fylkeskommune (14.01.2016) har ingen merknader til tiltaket.

Nettselskaper

Mørenett AS (23.06.2016) eier det øverste trådsettet i 22 kV ledningen mellom Tomasgard og Støverstein. Mørenett skriver i sin uttalelse at dagens forsyning i Hellesylt/Sunnylven-området er anstrengt, særlig i perioder med lite forbruk og høy småkraftproduksjon. Småkraftverkene Stadheim, Ringstad og Litlebø er allerede tilknyttet det samme nettet som forsynes på 22 kV fra Tomasgard.

Med hensyn til spenningsforhold og nettap er det viktig at det omsøkte nettanlegget mellom

Tomasgard og Tryggestad bygges dersom nye småkraftverk skal tilknyttes nettet. Mørenett mener at transformatorstasjonen med fordel kan plasseres enda nærmere belastningstyngdepunktet i Hellesylt for å oppnå optimale spennings- og tapsforhold.

Ut fra Mørenetts beregninger kan trolig den nye transformatorstasjonen til en viss grad også utnyttes som reserve ved utfall av Mørenett sin 132 kV-regionalnettforbindelse til Stranda, som er et viktig industriområde. I makslast kan det dreie seg om ca. 5 MW av en total makslast for Stranda på ca. 23 MW. Dette øker helt klart den samfunnsøkonomiske nytten av tiltaket. I kombinasjon med dagens 22 kV-ledning mellom Sykkylven og Stranda, vil den totale reserven i 22 kV-nettet til Stranda komme opp i ca. 15 MW.

Mørenett bemerker at de i dag har ansvar for skogrydding langsmed 22 kV-ledningen mellom Tomasgard og Støverstein. Dersom ryddebeltet utvides til 29 meter, må avtalen om skogrydding mellom SFE Nett og Mørenett tas opp til ny vurdering. Mørenett forventer at det omsøkte nettanlegget vil avlaste transformatoren i Tomasgard, noe som kan gi plass til mer innmating av

småkraftproduksjon fra kraftverk i Mørenett sitt distribusjonsnett, forutsatt at det er ledig kapasitet i regionalnettet tilhørende SFE Nett.

Stranda Energi AS (05.04.2016) eier og driver distribusjonsnettet og er områdekonsesjonær i området hvor de omsøkte småkraftverkene er lokalisert. De uttaler at 22 kV-nettet mellom Hellesylt og Tomasgard i dag er fullt belastet i lange perioder når eksisterende småkraftverk produserer for fullt.

Dette fører til store tap i 22 kV-nettet. Marginaltapene på strekningen Hellesylt–Tomasgard er beregnet til godt over 20 % i månedene mai, juni og juli.

Stranda Energi har tidligere gjennomført analyser som viser at det bør bygges nytt regionalnett på 66 kV eller 132 kV og at en ny transformatorstasjon bør plasseres i Hellesylt-området. SFE Nett har utredet, men ikke omsøkt tre alternativer for plassering av en ny transformatorstasjon. Av disse alternativene, mener Stranda Energi at alternativ 1 er den beste plasseringen. Alternativ 1 er lokalisert i nærheten av Hellesylt ved Øgarden på sør-øst-siden av Langedalsvegen. Stranda Energi har også tidligere i prosessen gitt innspill til SFE Nett om at de mener alternativ 1 er det beste alternativet.

Ifølge Stranda Energi er alternativ 1 en optimal plassering med hensyn til nettstrukturen, både med tanke på innmating fra kraftverk i Sunnylven og at stasjonen vil ligge nærmere Stranda. Dette vil være en fordel for 22 kV-reserveforsyning mot Stranda. Alternativ 1 vil også medføre de minste kostnadene for forsterkning av 22 kV-nettet. Stranda Energi presiserer at det på strekningen mellom omsøkte stasjonsalternativ og alternativ 1 uansett må gå en eller flere 22 kV-ledninger. Mastepunktene til en 132 kV-ledning kan mye enklere plasseres strategisk med tanke på å unngå rasutsatte områder.

Stranda Energi mener at rasfare ikke bør være et argument for å la være å bygge en 132 kV-ledning til alternativ 1. Stranda Energi opplyser om at 22 kV-nettet må forsterkes får å kunne ta imot

produksjonen fra nye kraftverk. En andel av denne kostnaden vil dekkes inn med anleggsbidrag fra utbyggerne.

Kommentar fra SFE Nett: SFE Nett har vært klar over Stranda Energi sitt syn på valg av

stasjonsplassering og har forståelse for deres ønsker. De omsøkte løsningene for stasjonsplassering vil kreve større investeringer i 22 kV-nettet enn dersom stasjonen lå nærmere Hellesylt. SFE Nett mener likevel at de samlede investeringskostnadene i 22 kV- og 66 (132) kV-nettet blir mindre med de omsøkte stasjonsalternativene. De økte tapskostnadene i 22 kV-nettet som følge av stasjonsplassering på Tryggestad/Litlebø, vil være små i et samfunnsøkonomisk perspektiv dersom nye 22 kV-anlegg blir riktig dimensjonert. Når det gjelder vurdering av rasfare, så er dette et viktig premiss for rangering av stasjonsalternativ. Risikoen for ras og flom er vurdert som vesentlig lavere for de omsøkte

stasjonsplasseringene sammenlignet med ikke omsøkte alternativ. Etter SFE Netts vurdering vil det være rimeligere å rassikre 22 kV-ledningsanlegget mellom Hellesylt og ny transformatorstasjon enn et 132 kV-luftledningsanlegg.

Istad Nett AS (18.03.2016) er utredningsansvarlig for kraftsystemet i Møre og Romsdal. De uttaler at dagens 22 kV-nett mellom Hellesylt og Tomasgard er fullt utnyttet, og det er utfordrende

spenningsforhold og høye tap i nettet. Istad Nett anser det omsøkte nettanlegget å være det beste av de løsningene som er vurdert for å tilknytte omsøkt ny kraftproduksjon, noe som er omtalt i den regionale kraftsystemutredningen. Investeringskostnadene er likevel relativt høye, og Istad Nett ber NVE om vurdere om investeringene kan forsvares ut fra samfunnsnytten ved nye kraftverk og øvrige

nyttevirkninger, særlig dersom faktisk produksjonsutbygging blir mindre omfattende enn det som er omsøkt per i dag.

Istad Nett opplyser om at det ved utfall av 132 kV-ledningen Sykkylven–Stranda er begrenset reserve til forsyning av 22 nettet under Stranda transformatorstasjon. Det er en gjennomgående 22 kV-forbindelse fra Tomasgard transformatorstasjon til Stranda stasjon, men reserven via denne forbindelsen er ubetydelig pga. svært lang avstand (ca. 47 km). En ny transformatorstasjon ved Hellesylt vil korte ned avstanden til Stranda stasjon (til ca. 29 km), og dette vil muligens kunne gi en begrenset økning av reserven.

Istad Nett påpeker at det etter idriftsettelsen av 420 kV-ledningen Ørskog–Ørsta–Ålfoten ikke er begrensninger i sentralnettet for innmating fra de omsøkte kraftverkene.

Tekniske instanser

Statens Vegvesen (20.05.2016) uttaler at det kan være en mulig konflikt mellom ledningstraseen ved Gråsteinmyrane/Kjellstadli og Statens Vegvesens massedeponi i området. Statens Vegvesen kan akseptere traseen så fremt at utbygger kan gi et tilsvarende areal som ledningstraseen båndlegger øst eller vest for dagens deponi. Statens Vegvesen forutsetter at SFE Nett ordner og bekoster dette.

Kommentar fra SFE Nett: SFE Nett presiserer at det omtalte massedeponiet er et midlertidig deponi, og at alle massene som det er gitt tillatelse til deponering for allerede er deponert. Massene skal ligge deponert til bruk i fremtidig oppgradering av fylkesvei 60 i området. Etter SFE Netts vurdering representerer den omsøkte ledningstraseen en driftsulempe for Statens Vegvesen, men ikke et hinder

Kommentar fra SFE Nett: SFE Nett presiserer at det omtalte massedeponiet er et midlertidig deponi, og at alle massene som det er gitt tillatelse til deponering for allerede er deponert. Massene skal ligge deponert til bruk i fremtidig oppgradering av fylkesvei 60 i området. Etter SFE Netts vurdering representerer den omsøkte ledningstraseen en driftsulempe for Statens Vegvesen, men ikke et hinder

In document 66 (132) kV kraftledning Tomasgard–Tryggestad (sider 48-58)