Oppsummering av NVEs vurderinger

NVE mener at SFE Nett har begrunnet behovet for det omsøkte nettanlegget. En ny 66(132) kV-ledning mellom Tomasgard og Tryggestad og en ny transformatorstasjon ved Tryggestad/Litlebø er nødvendig for å gi nettkapasitet for nye konsesjonsgitte småkraftverk i Stranda kommune.

Samtidig vil et høyere spenningsnivå redusere nettapene vesentlig sammenlignet med dagens situasjon, noe som øker nytten av eksisterende kraftproduksjon. NVE mener noe økt reserve til Stranda transformatorstasjon og tilrettelegging for fremtidig forbruksøkning også er en tilleggsgevinst dersom nettanlegget bygges. NVE mener at SFE Nett har omsøkt den samfunnsmessig mest rasjonelle systemløsningen gitt at en tilstrekkelig mengde ny kraftproduksjon realiseres i området.

NVE har gjennomført en teknisk-økonomisk analyse og sammenlignet kostnadsnivåene med andre vind- og vannkraftprosjekter som bygges ut. Analysen viser at det må bygges ut et visst volum for at tilknytningen av ny kraftproduksjon alene skal kunne forsvare bygging av den omsøkte ledningen. På bakgrunn av dette mener NVE at det bør settes vilkår om at det må tas investeringsbeslutning om å bygge ut minst Langedalselva kraftverk og Røyrhus eller Hauge kraftverk. Dette tilsvarer en minimumsutbygging på 8,4 MW som må realiseres før det omsøkte nettanlegget kan realiseres.

Dersom kraftutbyggingen blir mindre enn 8,4 MW, bør det utredes om en oppgradering av distribusjonsnettet er en bedre og billigere løsning for å tilknytte produksjonen. Dersom dette ikke vurderes som samfunnsmessig rasjonelt, bør konsesjonæren vurdere om det er grunnlag for å søke

fritak fra tilknytningsplikten i medhold av energilovforskriften § 3-4 femte ledd. Alternativt kan forutsetninger om økt forbruk endre seg og dermed øke behovet for ledningen av andre grunner. I så fall må konsesjonæren be NVE om at vilkåret om minsteproduksjon endres.

4.1.1 Vurdering av ledningsseksjon A

NVE konstaterer at det ikke er omsøkt vesentlige byggtekniske endringer i Tomasgard

transformatorstasjon. Etter NVEs vurdering har dette tiltaket ikke konsekvenser for private eller allmenne interesser. NVE mener at de omsøkte tiltakene er fornuftige med hensyn til det øvrige omsøkte nettanlegget.

Det omsøkte tiltaket på strekningen Tomasgard–Støverstein er etter NVEs vurdering en fornuftig løsning. Etablering av 66 (132) kV-ledningen på felles masterekke med eksisterende 22 kV-ledning gjør imidlertid feilretting på ledningen noe mer komplisert. Forsyningssikkerheten vil reduseres noe sammenlignet med å bygge 66 (132) kV-ledningen på separat masterekke. Likevel mener NVE at det er fornuftig å utnytte tokursmastene mellom Tomasgard og Støverstein, siden investeringskostnaden reduseres og den gjenværende tekniske levetiden utnyttes på denne delen av nettanlegget. Det er en klar fordel at virkningene for arealbruk, miljø og naturmangfold blir minimale på denne strekningen da endringen kun innebærer noe lengre isolatorkjeder.

4.1.2 Vurdering av ledningsseksjon B-1

Tokursmaster tilrettelagt for 66 (132) kV går bare frem til Støverstein ved fylkesgrensen. På

strekningen Støverstein–Tryggestad søker derfor SFE Nett om å bygge en ny 66 (132) kV-luftledning i ny trasé.

Strekningen mellom Støverstein og Røyrhus bro er etter NVEs mening den mest eksponerte delen av omsøkt ledningstrasé. Sammen med den eksisterende 22 kV-ledningen som i dag går over

Gråsteinmyra, vil den nye ledningen bli et godt synlig landskapselement på denne strekningen.

Ledningstraséen berører friluftsområdet Kjellstaddalen–Røyrhus, og etter NVEs vurdering vil

opplevelsesverdien av området rundt Gråsteinmyrane påvirkes noe pga. den omsøkte ledningen. Det er imidlertid allerede tekniske inngrep i området i form av eksisterende 22 kV-ledning og fylkesvei 60, samt et midlertidig massedeponi tilhørende Statens Vegvesen. Med hensyn til opplevelsesverdien i området mener NVE at det er en fordel å legge den nye ledningen så nær de planlagte og eksisterende tekniske inngrepene som mulig. Samling av inngrepene er etter NVEs mening også en fordel med tanke på virkninger for fuglelivet. NVE mener at ekstrakostnaden med å bygge 66 (132) kV-ledningen på felles masterekke med 22 kV-ledningen på strekningen Støverstein–Røyrhus bro er for stor til at denne løsningen kan forsvares.

Etter NVEs vurdering viser de registrerte observasjoner av fugl i Artsdatabanken i området rundt Gråsteinmyra og Langøylia at området kan ha en spesielt artsrik fuglefauna. NVE mener det i konsesjonen må settes vilkår om bruk av fugleavvisere på strekningen mellom Støverstein og Langøylia for å øke synligheten av ledningen og redusere risikoen for fuglekollisjoner. NVE mener også at fugleavvisere må benyttes der ledningen krysser Langedalselva ved henholdsvis Leite og Litlebø. Med hensyn til virkninger for naturmangfoldet er det etter NVEs vurdering ingen vesentlige forskjeller mellom alternativ B-1-f og B-1-c. På denne strekningen mener NVE at virkningene for naturmangfoldet er små. Alternativ B-1-f har totalt fire elvekryssinger, mens B-1-c har tre

elvekryssinger, noe som kan gjøre B-1-f noe mer utsatt for fuglekollisjoner.

Både traséalternativ B-1-c og B-1-f medfører negative visuelle virkninger. B-1-f går langs Langedalen og blir spesielt synlig fra boliger i Langøylia og Kjellstad. Alternativ B-1-c går lenger opp i den sør-østlige siden av dalføret i bakkant av eksisterende bebyggelse. Høringsuttalelser tyder på at B-1-f kan være til ulempe for jordbruk ved Langøylia. B-1-c berører imidlertid mer fulldyrket jordbruksmark og større innmarksbeiteareal enn B-1-f. B-1-c legger beslag på mer produktiv skog med høy bonitet enn B-1-f. NVE konstaterer at flertallet av høringsinstansene foretrekker alternativ B-1-f fremfor B-1-c.

Ledningsseksjon B går gjennom områder med risiko for snø- og løsmasseskred. NVE er enig med SFE Netts vurdering av at B-1-f fremstår som alternativet med lavest risiko for snø- og løsmasseskred.

Alternativ B-1-f er derfor det beste alternativet med hensyn til forsyningssikkerhet.

SFE Netts kostnadsoverslag viser at alternativ B-1-f er ca. 20 % billigere enn B-1-c. B-1-f er anslått å koste ca. 12,9 mill. kr, mens alternativ B-1-c beløper seg til ca. 15 mill. kr.

Ut fra en totalvurdering av fordeler og ulemper mener NVE at alternativ B-1-f er det alternativet som gir minst virkninger for allmenne miljø- og arealbruksinteresser. Det er samtidig det alternativet som koster minst.

4.1.3 Vurdering av ledningsseksjon B-2 og ny transformatorstasjon

Alternativ B-2-f krysser dalføret og Langedalselva og kan også være en ulempe for gårdsturisme ved Litlebø. Ledningstraséen er imidlertid kortere enn B-2-e og vil i stor grad skjules av omkringliggende skog. Ulempen med alternativ B-2-e er at traséen er lengre enn B-2-f og berører en større del av det åpne landskapsrommet mellom Fjelltun og Tryggestad. Sett fra Litlebø/Tryggestad vil trolig alternativ B-2-e være et mer synlig inngrep i landskapsrommet selv om ledningen parallellføres med

eksisterende 22 kV-ledning.

Etter NVEs vurdering vil en ny transformatorstasjon etter B-2-e ligge i randsonen av friluftsområdet Toskedalen, og dermed i liten grad forringe opplevelsesverdien av friluftsområdet. Stranda kommune arbeider med regulering av et større område ved Tryggestad/Langeland for utbygging av boliger og/eller næringsvirksomhet. Stasjonen kan bli mer fremtredende i landskapet dersom området rundt Tryggestad bygges ut.

En ny transformatorstasjon ved Litlebø etter B-2-f vil bli godt synlig fra fylkesvei 60 og beslaglegge et skogsareal der det per i dag ikke er annen bebyggelse. Området mellom fylkesvei 60 og Langedalselva har etter NVEs vurdering begrenset opplevelsesverdi, og innsyn til en ny stasjon vil til en viss grad begrenses av omkringliggende skog. Alternativ B-2-e legger beslag på vesentlig mer produktiv skog med høy bonitet sammenlignet med B-2-f.

Tiltakshavers kostnadsoverslag viser at alternativ B-2-f er noe billigere enn B-2-e. B-2-f er anslått å koste ca. 15,9 mill. kr, mens alternativ B-2-e beløper seg til ca. 16,9 mill. kr. B-2-e koster mer fordi ledningstraséen blir ca. 0,6 km lenger og det blir nødvendig med utbedring av tilkomstveien til stasjonen.

Selv om transformatorstasjon ved Litlebø etter f er noe mer ras- og skredutsatt enn alternativ B-2-e, er rassikkerheten etter NVEs vurdering tilstrekkelig. NVE tillegger derfor ikke dette avgjørende vekt i rangeringen av alternativene.

Etter NVEs vurdering er vanskeligere tilkomst og tilgjengelighet, høyere investeringskostnader og usikkerhet knyttet til fremtidig regulering av Tryggestad/Langeland-området vesentlige ulemper ved alternativ B-2-e. Her har NVE valgt å tillegge kommunens vurdering vesentlig vekt. Ut fra en

totalvurdering av fordeler og ulemper, mener NVE at alternativ B-2-f er det alternativet som gir minst negative virkninger for allmenne miljø- og arealbruksinteresser. Det er samtidig det billigste

alternativet.

4.1.4 Oppsummering

Under er en oppsummering av virkninger for allmenne miljø- og arealbruksinteresser som er basert på traséene B-1-f og B-2-f som NVE mener totalt sett vil ha minst negative virkninger for miljø- og arealbruksinteresser. For oversiktens skyld gis oppsummeringen i en tabell. Bakgrunnen for oppsummeringen under er i NVEs vurderinger gjort i kapittel 3.

Vurderingskriterier Fordeler/nytte Ulemper/kostnad

Investeringskostnader + B-1-f og B-2-f er anslått å være 10 % billigere enn B-1-c og B-2-e.

+ Kan øke reserven til Stranda med opp mot 5 MW

Kulturminner + Ingen konflikt med registrerte kulturminner

risiko for at fugl kan kollidere

+ B-1-f er mindre skredutsatt enn B-1-c. B-2-f er noe mer skredutsatt enn B-2-e.