Ledningsseksjon B: Støverstein–Tryggestad/Litlebø

I sammenheng med oppgradering av fylkesvei 60 mellom Tomasgard og Røyrhus bru publiserte Statens Vegvesen i mars 2012 en konsekvensutredning som blant annet beskriver landskapet i deler av tiltaksområdet. SFE Nett har i søknaden tatt utgangspunkt i noen av vurderingene fra

konsekvensutredningen: «Delrapport landskap konsekvensutredning og kommunedelplan Fv. 60:

Tomasgard–Området Røyrhus Bru». I det følgende tar vi for oss aktuelle delstrekninger av ledningsseksjon B med hensyn til de visuelle virkningene den nye ledningen kan forårsake.

Kjellstadli, Gråsteinmyra og friluftsområdet Kjellstaddalen-Røyrhus

Området rundt Støverstein og Kjellstadli er i større grad enn Gråsteinmyra/Lyngvold preget av jordbruk. I konsekvensutredningen fra Statens Vegvesen vurderes området å ha middels verdi. Det er typisk for regionen og har ikke særmerker som skiller seg ut. Det er relativt lite boligbebyggelse i området. Ledningen vil være synlig fra faste boliger på Støverstein, Kvernhusbakken og Kjellstadli og fra fritidsboliger/hytter ovenfor Kjellstadli. Det står i dag en 22 kV-ledning i omsøkt trasé for ny ledning fra Støverstein. Tiltakshaver søker om å flytte denne ledningen ca. 20 meter sørover på en strekning på ca. 500 meter for å unngå å krysse 22 kV-ledningen med den nye 66 (132) kV-ledningen lenger øst.

Gråsteinmyra er også beskrevet i konsekvensutredningen for ny fylkesvei 60 (Statens Vegvesen).

Området utgjør den fremste og høyestliggende delen av Hornindalen og markerer overgangen til Langedalen. Området har en relativt lav jordbruksintensitet og vegetasjonen har mer fjellpreg sammenlignet med lenger ned i dalføret. Vegetasjonen domineres av bjørketrær og myr. Det er lite bosetning her og det framstår som et sammenhengende naturområde med estetisk verdi. Området har en konveks form og fungerer som en overgangssone mellom Hornindal i vest og Langedalen i øst.

Terrengforskjeller, kontrasten til de omkringliggende områdene og barrieren som fylkesveien skaper, gjør dalen til et lukket rom. Røyrhusnibba og det sammenhengende naturområdet er med å gi området visuelle kvaliteter. I konsekvensutredningen fra Statens Vegvesen er landskapet i dette delområdet vurdert å ha middels til stor verdi på grunn av det urørte preget.

Friluftsområdet Kjellstaddalen-Røyrhus, som er vist i Figur 5, er i hovedsak benyttet som utgangspunkt for fotturer og skiturer opp mot setrer og fjell i Røyrhusdalen, Terdalen og

Kjellstaddalen. I følge tiltakshaver kjører Sunnylven IL opp skiløyper over Gråsteinmyra på vinteren.

Den nye ledningen vil trolig komme tett på noen av disse løypene. På nordsiden av fv. 60 ligger det flere hytter, og det er ca. 500 meter fra den nye ledningen til nærmeste hytte.

Figur 5: Friluftsområdet Kjellstaddalen–Røyrhus.

I sin høringsuttalelse (27.01.2016) påpeker grunneier Tor Odd Kjellstadli at Gråsteinmyrane er et mye brukt friluftsområde, særlig på vinterstid. Da blir det kjørt opp skiløyper på Gråsteinmyrane og videre inn i Terdalen. Han mener at en ny ledning i dette området vil føre til en forringelse av dette

friluftsområdet og ønsker at den nye ledningen bygges på en felles masterekke med 22 kV-ledningen over Gråsteinmyra.

I følge tiltakshaver vil en fellesføring av ny ledning og eksisterende 22 kV-ledning på felles

masterekke over Gråsteinmyra være teknisk gjennomførbar. På den ca. 500 meter lange strekningen fra Støverstein hvor 22 kV-ledningen er planlagt flyttet 20 meter sørover, vil investeringskostnadene på en felles tokurs-masterekke ligge på om lag samme nivå som omsøkt løsning. Felles masterekke vil imidlertid føre til ekstrakostnader på den strekningen hvor 22 kV-ledningen er planlagt å forbli stående som i dag (ca. 1 mill.kr. per km ledning). SFE Nett bemerker også at en tokursmast vil komplisere reparasjons- og vedlikeholdsarbeid, da en av ledningen må legges spenningsløs under vedlikehold på den ene ledningen.

Etter NVEs vurdering vil opplevelsesverdien av området rundt Gråsteinmyrane forringes noe pga. den omsøkte ledningen. Sammen med den eksisterende 22 kV-ledningen som i dag går over Gråsteinmyra, vil den nye ledningen bli et betydelig landskapselement. På grunn av det relativt brede dalføret og betydelig innslag av åpen myr og spredt bjørkeskog, blir ledningstraséene spesielt synlige i denne delen av tiltaksområdet. Det er imidlertid vanskelig å se andre traséalternativer som ville gjøre ledningen mindre synlig.

Det er allerede tekniske inngrep i området i form av eksisterende 22 kV-ledning og fylkesvei 60, samt et midlertidig massedeponi tilhørende Statens Vegvesen. Med hensyn til opplevelsesverdien i området, mener NVE at det er en fordel å legge den nye ledningen så nær de eksisterende tekniske inngrepene som mulig. Dette vil minimere de negative virkningene for friluftslivet i området.

NVE mener at ekstrakostnadene og ulempene knyttet til drift og vedlikehold med å bygge 66 (132) kV-ledningen på felles masterekke med 22 kV-ledningen over Gråsteinmyrane er for store til at denne løsningen kan forsvares. NVE registrerer at ingen andre høringsinstanser utover Tor Odd Kjellstadli kommenterer tiltakets virkninger for friluftslivet i dette området. NVE legger til grunna at ledningen vil bli synlig fra oppkjørte skiløyper og at skiløypene også må krysse traseen. NVE mener at

virkningene for friluftsopplevelsen er relativt små da man uansett er i et område med flere inngrep.

Den nye ledningen vil øke de visuelle virkningene og bli synlig fra boliger ved Støverstein og Kjellstadli, men NVE vurderer virkningene som moderate.

Langøylia

Mellom Røyrhusbrua og Langøylia/Stormyrbakken vil både traséalterantiv B-1-c og B-1-f være relativt fremtredende i landskapet. Begge traséer ligger her mellom fylkesvei 60 og Langedalselva og det er spredt og lav bjørkeskog i området som gir lite naturlig skjerming som kan hindre innsyn til ledningen. Mellom Røyrhusbrua og Stormyrbakken går B-1-c nærmere og parallelt med fylkesvei 60, slik at alternativet i større grad samler de tekniske inngrepene på strekningen. Alternativ B-1-f følger i større grad elveløpet. Ved Langøylia ognasserer B-1-f etablert boligbebyggelse.

Grunneierne Grete Bjørdal og Johan Inge Kjellstad som driver landbruk både på Tronstad og Kjellstad, skriver i sin høringsuttalelse (04.04.2016) at de vil bli berørt av begge de omsøkte

traséalternativene, men at alternativ B-1-f får størst konsekvenser for deres eiendommer. Deres faste bolig på gården er vendt ut mot dalbunnen og elva, og de mener at alternativ B-1-f vil føre til en sterk reduksjon av utsiktskvaliteten. Bjørdal og Kjellstad mener det ikke gir mening å legge ledningstraseen langs elva som er midtpunktet i dalen. Nesten alle husene både på Kjellstad og på Tronstad er vendt mot dalbunnen og elva, og alternativ B-1-f vil ødelegge utsikten fra disse husene. Alternativet vil også medføre store ulemper for det mye brukte grendehuset ved Tronstad. De mener at alternativ B-1-c gjør at alle husene på Tronstad vil få ledningen på baksiden av huset. På grunn av topografien vil denne ledningstraseen bli mindre sjenerende.

Aslaug Lied som er grunneier ved nordsiden av Langedalselva ved Stormyrbakken, er også negativ til alternativ B-1-f i sin høringsuttalelse (04.04.2016). Ledning vil passere ca. 100 meter nord for hennes bolig. Hun er bekymret for at alternativ B-1-f vil gi negative visuelle virkninger og med det en verdiforringelse av hennes eiendom.

Sett fra eiendommene til Grete Bjørdal, Johan Inge Kjellstad og Aslaug Lied ligger traséalternativ B-1-c lenger unna enn alternativ B-1-f. Etter NVEs vurdering vil alternativ B-B-1-c være mindre synlig fra boliger i området sammenlignet med B-1-f.

Hyttehola – Anlegg for langrenn, skiskyting og skyting

Figur 6: Hyttehola anlegg for langrenn, skiskyting og skyting.

Hyttehola friluftsområde blir benyttet av Sunnylven IL og Sunnylven Skyttarlag. Området inkluderer lysløyper, skytebaner og en skiskytterstadion. Den nye 66 (132) kV-ledningen passerer

skiskytterstadion på nordsiden av fylkesvei 60. Traséalternativ B-1-c krysser skianlegget ca. 200 meter øst for stadion. I følge tiltakshaver vil kryssingen være uproblematisk for bruken av skiløypene, men ledningen vil være godt synlig fra stadionområdet og deler av løypene. Med traséalternativ B-1-f unngår man å komme i konflikt med skianlegget, da traséen fortsetter nord for elva.

Etter NVEs vurdering vil alternativ B-1-f ikke ha negative virkninger for opplevelsesverdien ved Hyttehola, mens alternativ B-1-c vil gi en negativ visuell virkning ved at ledningen krysser løypenettet.

Kjellstad og Tronstad

Mot Tronstad åpner landskapsrommet seg opp, og ved Tronstad er store deler av de flate markene i dalbunnen oppdyrket. Gårder og bosetning er samlet i landskapsrom med aktivt jordbruk. Elva renner rolig og åpen over dalbunnen og utgjør et midtpunkt i landskapet. Hengende sidedaler munner ut mot Langedalen.

Alternativ B-1-f vil gå ca. 100–150 meter nedenfor to gårdsbruk og boligbebyggelse ved Kjellstad. Fra broen over Langedalselva ved Kjellstad vil traséen være godt synlig og være et dominerende

landskapselement. Siden det er mye dyrket mark her og spredt skog, kan traséen redusere utsiktkvaliteten fra disse gårdene som ligger høyere i terrenget.

Alternativ B-1-c vil gå i bakkant av boligbebyggelse ved Tronstad og vil helt eller delvis skjermes av omkringliggende skog.

Siden det meste av boligbebyggelsen er vendt ut mot dalføret, vil B-1-c etter NVEs vurdering gi mindre visuelle virkninger enn B-1-f i dette området.

Leite/Strandhaugen og nord for Tronstad

Alternativ B-1-f vil krysse Langedalselva ca. 150–200 meter nord for boligbebyggelse og gårdsbruk ved Leite/Strandhaugen. Nord for Tronstad blir Langedalen trangere med bratte og blankskurte fjellsider mot vest/nordvest og bratte, skogkledde sider mot øst. Arealet i dalbunnen er i liten grad brukt til jordbruk, blant annet på grunn av hyppige skred fra fjellsidene på vestsiden. Vegetasjonen er preget av løvskog og furu. Elva på denne strekningen går i en markant kløft og er ikke synlig fra fylkesvei 60.

Relativt høy skog skjermer for innsyn til traséen i dette området og traséalternativ B-1-f vil etter NVEs vurdering ikke redusere utsiktskvaliteten for boligbebyggelse i dette området.

Fjelltun–Litlebø/Tryggestad og friluftsområdet Toskedalen

Ved Fjelltun åpner landskapet seg noe opp. Her ligger det en gård og noen hus/hytter, og det er bygget opp en inntaksdam for Litlebø kraftverk. Den omsøkte ledningen passerer i fjellsiden østenfor

boligbebyggelse ved Fjelltun. Tryggestad og Litlebø på nordsiden av elva utgjør et større

landskapsrom sammen med skogen på sørsiden av elva. Alternativ B-2-e innebærer at ledningstrasé og transformatorstasjonen føres inn i dette landskapsrommet. Det er planlagt å føre ledningen parallelt med eksisterende 22 kV-ledning fra Fjelltun. Traséalternativ B-2-f krysser Langedalselva ca. 700 meter nord for Fjelltun.

Figur 7: Friluftsområdet Toskedalen.(iht. «Friluftsområder i Stranda kommune», Asplan Viak,, 08.03.2002).

Friluftsområdet Toskedalen vist i Figur 7 ligger sør-øst for Tryggestad hvor den nye

transformatorstasjonen etter B-2-e er planlagt etablert. Etter SFE Netts vurdering er verdien til friluftsområde Toskedalen sterkest knyttet til områdene lenger opp i dalføret med Torskedalssetra og utgangspunkt for flere toppturmål.

I sin høringsuttalelse skriver Gunhild Kvam og Per Ingebrigt Karbø (03.04.2016) at skogen mellom Tryggestad, Langeland og Karbø er et viktig friluftsområde hvor blant annet Sunnylven IL har en trimpost i området. De skriver at det er mange som går tur rundt Kvasshaugen både sommer og vinter.

Kvam og Karbø ønsker derfor at alternativ B-2-f velges.

Stranda kommune prioriterer i sin høringsuttalelse (20.04.2016) også alternativ B-2-f foran B-2-e, men de begrunner dette i større grad med mulig fremtidig regulering av området og ikke friluftsinteresser.

Grunneierne Synnøve Hjellbakk Hole og Hans Hole, som driver gårdsbruk og gårdsturisme ved Litlebø, eier tomta hvor stasjonen etter alternativ B-2-f er planlagt plassert. De er negative til alternativet da det vil være i konflikt med gårdsturismen og føre til at de visuelle kvalitetene til nærområdet reduseres. De påpeker også at Litlebø er innfallsporten til både Norangsdalen og

verdensarvområdet Geiranger og at stasjonen vil redusere de visuelle kvalitetene i området. Sammen med Per Amund Hauso mener de at kryssingen av Langedalselva og dalføret er et uheldig inngrep i landskapet.

Etter NVEs vurdering er det negative visuelle virkninger ved begge traséalternativer. Ulempen med alternativ B-2-f er at ledningen krysser dalføret og Langedalselva og at stasjonen og ledningen kommer nærmere Litlebø hvor det drives gårdsturisme. Ledningstraséen er imidlertid kortere og vil i stor grad skjules av omkringliggende skog. Det meste av bebyggelse og bosetning i området er lokalisert ved Fjelltun og Litlebø/Tryggestad. Kryssingen av dalføret vil sannsynligvis ikke kunne ses fra Fjelltun, men den vil kunne ses fra Litlebø som ligger ca. 700 meter nord for elvekryssingen.

Traséen vil være lite synlig fra fylkesvei 60.

Ulempene med alternativ B-2-e er at traséen er lengre enn B-2-f og berører en større del av det åpne landskapsrommet mellom Fjelltun og Tryggestad. Sett fra Litlebø/Tryggestad vil trolig alternativ B-2-e værB-2-e B-2-et mB-2-er synlig inngrB-2-ep i landskapsrommB-2-et sB-2-elv om lB-2-edningB-2-en parallB-2-ellførB-2-es mB-2-ed B-2-eksistB-2-erB-2-endB-2-e 22 kV-ledning.

Etter NVEs vurdering vil en ny transformatorstasjon ved Karbø (alt. B-2-e) ligge i randsonen av friluftsområdet Toskedalen, og dermed i liten grad forringe opplevelsesverdien av friluftsområdet.

Stasjonen vil også være lite synlig fra andre deler av området siden den skjermes av omkringliggende skog. Stasjonen kan imidlertid bli mer fremtredende i landskapet dersom området rundt Tryggestad bygges ut med boliger og/eller næringsvirksomhet.

En ny transformatorstasjon ved Litlebø (alt. B-2-f) vil bli godt synlig fra fylkesvei 60 og beslaglegge et skogsareal der det per i dag ikke er annen bebyggelse. Da NVE befarte området den 07.06.2016 ble området delvis benyttet som lagerplass for høyballer og deponi for sand/grus. Området mellom fylkesvei 60 og Langedalselva har etter NVEs vurdering begrenset opplevelsesverdi. Innsyn til en eventuell ny stasjon vil begrenses av omkringliggende skogsvegetasjon. Stasjonen vil bli mest synlig fra fylkesvei 60 når man kjører mot Hellesylt.

Samlet sett mener NVE at de visuelle virkningene ikke er av vesentlig betydning for prioritering mellom traséalternativene på denne strekningen.