Verditeoriene fokuserer på at det i de respektive sosiale klassene råder distinkte normer og verdier som skiller seg fra hverandre. Kjernen i teorien beskrives kanskje best ved
utgangspunkt i Paul Willis’ (1977) klassiske studie av britisk arbeiderklasseungdom i
utdanningssystemet. Willis skildrer hvorledes det blant arbeiderklassegutter oppstår en forrakt mot utdanningssystemet, og beskriver hvorledes de studerte ”the lads”, utformer ulike
strategier for på best mulig vis å sabotere undervisning og skolehverdagen. The lads fremstår som bråkmakere og rebeller. Willis hevder at årsaken til arbeiderklasseungdommens
oppførsel har sitt fundament i skolen og arbeiderklasseungdommens basalt forskjellige verdier. Mens skolen bygger på at utdanning oppnås gjennom lydighet, respekt for autoriteter
22
og flittighet i forhold til skolen, står arbeiderklasseungdommens verdier i sterk kontrast til dette. Disse elevene kommer fra en maskulin arbeiderklassekultur, hvor praktisk og fysisk arbeid er den rådende livsveien. The lads vet at de med stor sikkerhet selv kommer til å ende opp i tilsvarende yrke, og av den grunn ser de seg ikke tvunget til å innta holdninger og oppførsel etter skolens premisser.
The lads beholder og forsterker sine opprinnelige verdier, hvor lavt aspirasjonsnivå
kombineres med en minimal interesse for utdanning (Hansen 1986:5). Det å innta en konform posisjon i forhold til skole og storsamfunnets verdier, er et tegn på tap av autonomi, og årsaken til arbeiderklasseungdommens trass og opposisjon tilbakeskrives til nettopp en søken etter den friheten de mener de vil tape ved å tilpasse seg skolens normer, verdier og krav. Ved å bygge videre på den i utgangspunktet maskuline arbeiderklassekulturen, som har en sterk identifisering med sine fedre, setter de sammen en rekke kulturelle elementer som vold, fyll, seksisme, rasisme og forakt for svakhet. På grunnlag av dette etablerer de en ny og egen posisjon for autonomi, hvor de gjennom kulturell motstand opponerer mot det settet av
verdier skolen står for. Denne posisjonen står i sterk kontrast til skolens kjerneverdier (Krange og Skogen 2003). I mer generelle termer innenfor verditeorien, rettes fokus mot at elever fra lavere sosiale lags lave interesse for ytelse innenfor utdanningssystemet, får konsekvenser i form av dårlige skoleprestasjoner og videre (manglende) valg av videregående utdanning etter grunnskolen.
3.2.1 Verditeorien som den her vil bli brukt: Etterkommere
Med bakgrunn i ovenstående kapittel, tidligere forskning, tyder det meste på at de mekanismene som gjør seg rådende blant Willis’ the lads, ikke kan gjenfinnes blant etterkommergruppa. Vel er etniske minoriteter i Norge i en såkalt arbeiderklasseposisjon (Fekjær 2007), hvor foreldres utdanning og inntekt er lav, men likevel er det vist at barna av disse ikke-vestlige foreldrene sitter inne med skolemotivasjon og et driv som overgår etnisk norske majoritetselever (Lauglo 1996). I lys av dette, må mekanismene hva angår Willis’
studie, snarere snus på hodet; skjønt ikke-vestlige minoritetselever presterer svakere enn majoritetselever, er det mye som tilsier at prestasjonene ville vært enda svakere hadde det ikke vært for den høye motivasjonen. Fra tidligere studier vet vi at når foreldres
utdanningsnivå holdes likt, utviskes forskjellene mellom minoritet og majoritet (Bakken 2003). Gjennom dette kan vi se at minoritetselevene og ”the lads” innehar sterkt
kontrasterende verdier i forhold til utdanningssystemet. Mens minoritetselevene, på bakgrunn
23
av en søken etter å bedre egen situasjon, spiller på lag med skolens verdier og premisser, gjør the lads det stikk motsatte. The lads tilhører en gammel og tradisjonsrik arbeiderklasse, hvor det ikke søkes etter å bedre, men å beholde egen sosial posisjon. For minoritetselevene stiller saken seg annerledes, da utdanningssystemet blir sett på som det viktigste hjelpemiddelet for å bedre egen situasjon (Fekjær 2007). Årsaken til dette, tilbakeskrives trolig til en sterk påvirkning fra minoritetselevenes foreldre. Disse kan ha migrert nettopp fordi de vil skape en bedre fremtid for fremtidige generasjoner (Ogbu & Gibson 1991). I tråd med dette vil barn som respekterer og identifiserer seg med foreldrene og som står utenfor den vestlige
opposisjonelle ungdomskulturen, være mer motiverte for skolen (Rumbaut & Portes 2001).
Som jeg har nevnt, finner tidligere forskning at elever med innvandrerbakgrunn fra land som Sri Lanka, Vietnam og India, ofte presterer bedre enn elever med innvadringsbakgrunn fra andre land. Årsaken til dette bygger trolig på en sterk identifisering med foreldrene og en særegen form for prestasjonsbefordrende kultur fra hjemlandet. Leirvik (2004) finner at elever med foreldre fra Vietnam, gjennom en konfutsiansk etikk, presterer godt fordi den
konfutsianske etikken maner til respekt og takknemmelighet ovenfor foreldrene. Ettersom foreldrene har tatt vare på og gitt barna en god oppvekst, viser barna sin takknemmelighet gjennom innsats og gode skoleprestasjoner
På bakgrunn av tidligere forskning, forventer vi altså at etniske minoriteter, her ikke-vestlige etterkommere, gjennom verdibetingede faktorer som innsats, motivasjon og driv, fortsatt presterer noe svakere enn majoritetselevene, men ikke så svakt som deres sosiale posisjon
”egentlig” burde tilsi. Elever med bakgrunn fra Vietnam presterer bedre enn majoritetselever (Støren 2006, Bakken 2003, Lauglo 1996, Berg 2008). Dette tilbakeskrives til en særskilt form for kultur, hvor verdier og holdninger til utdanning er særlig prestasjonsbefordrende (Støren 2006).
3.2.2: 2.5 generasjonselever sett i lys av verdiforklaringen
De etniske minoritetsforeldrenes overføring av holdninger og verdier til barna, er ut fra verditeorien, hovedforklaringen på for hvorfor minoritetselevene ikke presterer svakere enn det de gjør. Det naturlige spørsmålet i lys av denne oppgaven, er om det kan tenkes at
motivasjonen og drivet også gjenfinnes blant elever med kun en utenlandsfødt forelder. Hvis det er tilfelle, vil man gjennom verditeorien kunne hevde at barn av en norskfødt og en
24
utenlandsfødt forelder står særlig godt rustet for å prestere godt i skolen. Spørsmålet er derimot hvor trolig dette er. Som vi beskrev ovenfor oppfatter trolig de etniske
minoritetsforeldrene utdanningssystemet som det mest effektive midlet for at barna kan bedre egen sosial posisjon. Som jeg har nevnt, tyder en del på at både norske menn og norske kvinner er relativt selektive i sitt valg av partner. Flere studier fremhever at utdanningsnivå er en viktig faktor for valg av ektefelle (Grytting 2000, Constable 2004). Således tenkes det at mobilitetsønsket blant 2.5 generasjonselevene kan være langt mindre enn av tilfellet er med etterkommerelevene. På bakgrunn av dette, er det derfor lite trolig at 2.5 generasjonselevene på tilsvarende vis som etterkommerelevene har høyere innsats og mer driv enn
majoritetselevene. Imidlertid, kan det tenkes at foreldrene, på bakgrunn av vissheten om barna kan møte sosial motbør gjennom omgivelsenes fordommer knyttet til blandingsekteskap, ikke ønsker at dette skal hemme barnas muligheter for å prestere bra i skolen. Gjennom den nevnte studien til Cheng & Powell (2007), vet vi at foreldrene til 2.5 generasjonselevene tenderer mot å investere mer i barnas skolegang, ettersom de nettopp er klare over at omgivelsenes skepsis til ”interracial marriages”, kan påvirke barnas skoleprestasjoner i negativ retning.
Hvordan disse investeringene påvirker barnas skoleprestasjoner sier studien ingenting om.
Samtidig finner ikke studien belegg for at 2.5 generasjonsbarna eller deres foreldre, på
tilsvarende vis som etniske minoritetselever og deres foreldre, kan sitte inne med større ønske om å gjøre det bra i skolen enn andre barn. Det studien peker på, er at foreldrene til 2.5 generasjonsbarna gjennom investeringer i barnas skolegang, vil hjelpe egne barn slik at de ikke stiller svakere enn andre barn. Foreldrene yter trolig ikke investeringer i barna grunnet at de skal bedre egen sosial posisjon; snarere er det et ønske om at barna ikke skal prestere svakere i skolen enn andre barn grunnet den mulige sosiale motbøren de kan møte, gjennom det folkets tradisjonelt negative holdninger til ”interracial marriages”15. Oppsummert, så ventes det ikke at 2.5 generasjonsbarna har mer skolevennlige verdier, enn hva deres egen sosiale bakgrunn burde tilsi. Gjennom verditeorien er det derfor vanskelig å argumentere for en forventing mot at 2.5 generasjonselevene, sett under ett, skal prestere bedre enn
majoritetselevene på bakgrunn av positive verdier og holdninger knyttet mot utdanningssystemet.
15 “Additionally, many claim to oppose interracial marriage because they are concerned about the social and psychological well-being of multiracial children. As one observer remarked, “The only thing that bothers me about interracial relationships is the kids that are produced—that poor child! (…)” (Davies & Herring 2002:1)
25