Kanskje kan effekten på skoleprestasjoner av å ha gifte/samboende foreldre ikke
nødvendigvis være lik for alle elevgrupperingene. Noe tidligere forskning går i retning av at barn som er et resultat av blandingsekteskap, kan vokse opp i familier med et noe høyere konfliktnivå mellom foreldrene enn andre ekteskap (Cheng & Powell 2007). Den høye skilsmisseraten som kjennetegner blandingsekteskap i Norge, kan her tenkes å stå som en indikasjon på nettopp det. Gitt at dette er tilfelle, vil det ut fra tidligere forskning være å forvente at barna i disse ekteskapene kan gjøre det noe svakere enn barn som vokser opp i familier hvor konfliktnivået er lavere (Nergård 2005, Mohanraj & Latha 2005). I lys av et mulig høyt konfliktnivå i familien, kan det derfor ventes at 2.5 generasjonselevene, til sammenlikning med majoritetselever, har mindre utbytte på skoleprestasjoner av å bo sammen med begge foreldrene.
76 Analysestrategi i tabell 4
Nedenfor introduserer vi en tabell, hvor vi i motsetning til ovenstående analyser, kjører separate analyser av de respektive elevgruppenes skoleprestasjoner, etter kontroll for
(foreldrenes) utdanning, inntekt og familiestruktur. Formålet med dette er gjennom en t-test å sammenlikne elevgruppenes effekt av å bo med begge foreldrene. I lys av hypotese 4,
forventes det her at effekten er svakere for 2.5 generasjonselevene enn hva den er for majoritetselevene. Resultatene fra t-testen vises i en egen boks nedenfor regresjonstabellen.
77
B S.f B S.f T-test for g-j
Konstant 33,746*** 0,197 39,048*** 0,191 -19,32
Foreldres utdanning, ref forelder med utd. på VGS eller lavere nivå
Høyere universitets- eller
høyskoleutdanning 6,974*** 0,261 6,593*** 0,245
Lavere universitets- eller
høyskoleutdanning 5,354*** 0,163 4,765*** 0,156
Foreldres Inntekt, ref =0 0,669*** 0,037 0,615*** 0,036
Inntekt kvadrert -0,007*** 0,001 -0,007*** 0,001 forelder med utd. på VGS eller lavere nivå
Høyere universitets- eller
høyskoleutdanning 4,449*** 0,664 3,744*** 0,628
Lavere universitets- eller
høyskoleutdanning 4,82*** 0,569 4,001** 0,542
Foreldres Inntekt, ref =0 0,652*** 0,152 0,455*** 0,138
Inntekt kvadrert -0,01NS 0,008 -0,007NS 0,007
Familieforhold, forelder med utd. på VGS eller lavere nivå
Høyere universitets- eller
høyskoleutdanning 4,823*** 0,729 3,658*** 0,646
Lavere universitets- eller
høyskoleutdanning 3,351*** 0,697 4,444*** 0,644
Foreldres Inntekt, ref =0 1,039*** 0,203 0,921*** 0,19
Inntekt kvadrert -0,014NS 0,02 -0,01NS 0,021
Familieforhold,
Konstant= elever med foreldre med høyest oppnådde utdanning på VGS eller lavere nivå, foreldres inntekt 0, ikke-gifte eller samboende foreldre
T- test mellom majoritetselever og de andre elevgruppene i betydningen av Gutter, N=1414 Jenter, N=1341
R2=11,4 R2=12,5
Etterkommerelever
R2=12,1 R2=12,6
Tabell 4: Separate analyser av skoleprestasjoner for majoritets-, etterkommer- og 2.5 genersajonselever, kontrollert for familieforhold, og foreldres utdanning og inntekt.
Majoritetselever
Gutter, N=14499 Jenter, N=13580
R2=18,5 R2=18,3
78
Ettersom jeg i ovenstående tabell har kjørt separate analyser av elevgruppene, avdekkes det at variablene har ulik effekt på skoleprestasjoner. Vi ser eksempelvis at foreldrenes
utdanningsnivå gir litt høyere utbytte på majoritetselevenes grunnskolepoengsum, enn hva tilfellet er med 2.5 generasjons, og etterkommerelevene. Denne tematikken følger vi opp i senere analyser. Ettersom R2 er langt lavere for 2.5 generasjonselevene (R2=<12,5) og
etterkommerelevene (R2=<12,6) enn hva tilfellet er med majoritetselevene (R2=>18), indikerer dette at de variablene vi her har, forklarer mer av majoritetselevenes skoleprestasjoner enn hva de gjør med de andre gruppene. Dette er i seg selv interessant, da det indikerer at det 2.5 generasjonselevenes skoleprestasjoner påvirkes av en del andre sosiale faktorer, enn de som fanges opp av variablene i tabell 4.
Fra ovenstående tabell, ser vi at vi delvis forventingsrette resultater som støtter opp omkring hypotese 4. Ved å sammenlikne effekten på skoleprestasjoner av å bo med begge foreldrene for 2.5 generasjons- og majoritetsgutter, ser vi at forskjellen på 1,52 grunnskolepoeng43 i sistnevnte gruppes favør, er klart signifikant (t=2,88>1,96). 2.5 generasjonsgutter har altså signifikant svakere utbytte på skoleprestasjoner av å ha gifte/samboende foreldre,
sammenliknet med majoritetselever. Vi får imidlertid ikke støtte for denne hypotesen når vi ser på jentene. Her er forskjellen i betydningen på skoleprestasjoner av å ha gifte og/eller samboende foreldre mellom 2.5 generasjonsjenter og majoritetsjenter ikke-signifikant. En t-test viser videre at 2.5 generasjonsjentene har signifikant sterkere effekt på skoleprestasjoner av at foreldrene bor under samme tak, enn hva tilfellet er med 2.5 generasjonsguttene. Et slikt mønster fremkommer ikke blant etterkommerelevene, hvor vi ser en tendens (forskjellen er ikke signifikant) til at gutter i etterkommergruppa har bedre effekt på skoleprestasjoner av å gifte/samboende foreldre enn etterkommerjenter.
En substansiell fortolkning av dette kan være at ikke-vestlige etterkommergutter blir, som et resultat av et tradisjonelt kultur- og verdisett i hjemmet, satset mer på enn jentene44. Trolig er ikke dette tilfelle blant 2.5 generasjonselevene, da 2.5 generasjonsjentene som nevnt har tilsvarende effekt på skoleprestasjoner av å ha gifte/samboende foreldre, som
majoritetsjentene, og sterkere effekt enn 2.5 generasjonsgutter. Dette betyr likevel ikke at vi kan avvikle diskusjonen knyttet til et mulig tradisjonelt kjønnsrollemønster blant foreldrene til 2.5 generasjonsbarna. Krange & Bakken (1998) diskuterer hvorledes mer tradisjonelt
43 3,014-1,495=1,519
44 For en mer utfyllende diskusjon av tematikken, se for eksempel Krange og Bakken (1998:35).
79
orienterte verdier blant foreldrene, kan slå begge veier. På den ene siden, kan en moderat form for kontroll, hvor jentene fra foreldrenes side ventes å være pliktoppfyllende som å delta i husarbeid osv. medføre at tiden knyttet til å være med venner og delta på andre sosiale
aktiviteter reduseres. I lys av skoleprestasjoner, argumenteres det for at dette kan ha en positiv effekt på innsats og tid lagt i skolegangen, da foreldrenes sosiale kontroll bidrar til tid til lekser kan gå foran andre aktiviteter. En forklaring på at 2.5 generasjonsjentene har en signifikant sterkere effekt på skoleprestasjoner enn guttene i samme elevgruppering, kan slik sett indikere at disse jentene, i lys av foreldrenes mulige tradisjonelle holdninger, kan ha en mer sterk forelder-barn-relasjon, enn hva tilfellet er med guttene. Eksempelvis viser en t-test at effekten på skoleprestasjoner av å ha gifte/samboende foreldre ikke varierer mellom gutter og jenter i majoritetsbefolkningen. Her regnes foreldrenes kjønnsroller generelt å være mindre tradisjonelt forankret enn det vi tror er tilfelle i blandingsekteskap. Kanskje er det dette som gjør at betydningen på skoleprestasjoner av å ha gifte og/eller samboende foreldre ikke er forskjellig mellom gutter og jenter i majoritetsbefolkningen. Jeg besitter dessverre ikke relevante variable for å følge opp en eventuell strategi for å forklare disse kjønnsforskjellene ytterligere. Ettersom temaet vedrørende 2.5 generasjonselever også er relativt lite utforsket, er det også vaskelig å støtte seg på tidligere forskning, som kan hjelpe oss med å gi mer solide forklaringer på hvorfor 2.5 generasjonsjentene har sterkere effekt på skoleprestasjoner av å ha gifte/samboende foreldre enn det vi ser blant 2.5 generasjonsguttene. På bakgrunn av
analyseresultatene vil vi heller forsøke å si noe om hvorvidt våre tanker som lå til grunn for hypotesen, gjenspeiles i tabellen.