Gjennom hypotesen som ligger til grunn for analysetabell 4, ble det primært gjennom et mulig høyt konfliktnivå mellom foreldrene til 2.5 generasjonselevene, ventet at effekten på
skoleprestasjoner av å ha gifte/samboende foreldre, var mindre for 2.5 generasjonselevene sammenliknet med majoritetselever. Hadde 2.5 generasjonsjentene, på lik linje med 2.5 generasjonsguttene, hatt en svakere effekt på skoleprestasjoner av å bo sammen med begge foreldrene sammenliknet med referansegruppa, hadde dette ytterligere styrket våre antagelser om et høyt konfliktnivå som en negativ påvirkende faktor på elevenes skoleprestasjoner. Gitt at de resultatene vi ser blant guttene er en konsekvens av konflikter mellom foreldrene, vil i så tilfelle resultatene for jentene, indikere at de ikke i like høy grad som guttene, lar seg påvirke negativt av et turbulent familiemiljø. Akkurat det er det vanskelig å argumentere for. Kanskje
80
kan våre resultater heller stå som en indikasjon på at 2.5 generasjonselevene generelt ikke kommer fra hjem som er mer preget av konflikt enn andre hjem, ettersom det ville vært å vente at et høyt konfliktnivå i familien dette hadde gitt negative utslag på skoleprestasjoner, både for gutter og jenter. De elevene vi her ser på, er i 15-16 årsalderen. Kanskje kan dette indikere at foreldre som har holdt sammen i all den tid, kan ha overkommet kulturelle forskjeller, som nettopp kan resultere i uoverensstemmelser og konflikter. Vi kan imidlertid ikke se vekk fra at det kan skjule seg forskjeller i betydningen av å bo med begge foreldre på skoleprestasjoner når en ser på de utenlandsfødte foreldrenes landbakgrunn, og da spesielt på de blandingsekteskapene som står i særlig risiko får skilsmisse. I denne oppgaven er det dessverre ikke rom for å se nærmere på dette, men dette kan være av interesse for fremtidig forskning.
Her fremkommer det altså at det kun er gutter med en utenlandsfødt forelder som har svakere effekt på skoleprestasjoner av å bo med begge foreldrene, sammenliknet med
referansegruppa, majoritetselever. Dette kan indikere at 2.5 det er fenomener enn konflikter mellom foreldrene, som bidrar til at 2.5 generasjonsgutter har lavere utbytte på å ha
gifte/samboende foreldre enn majoritetsgutter. Ved å trekke på det sosiale fenomenet selvoppfyllende profeti som i skolesammenheng kanskje best skisseres gjennom Rosenthal-effekten (Rosenthal & Jacobson 1992), er det en mulighet for at 2.5 generasjonsguttene, i høyere grad, tar innover seg det kvalitativ forskning gjennomgående finner kjennetegner blandingsekteskap; omgivelsenes negative fordommer og stereotypier (Grytting 2000,
Constable 2003). Som nevnt, kan vi heller ikke se vekk fra at 2.5 generasjonsguttene- i lys av blandingsekteskapenes mulige tradisjonelle kjønnsroller - til motsetning fra jentene, blir underlagt mindre sosial kontroll fra foreldrenes side. Kanskje bidrar den mulige sosiale kontrollen fra foreldrenes side, at jentene mer enn guttene, retter fokus mot skolegangen. Vi kan heller ikke se vekk fra at begge mekanismene, både Rosenthal-effekten og tanken om sosial kontroll, kan virke inn samtidig. Med mine registerdata er det vanskelig å si noe mer konsist omkring dette funnet, men temaet kan være av interesse for fremtidig forskning: dette er et upløyd og spennende felt.
Oppsummert så kan våre funn indikere at gutter med en utenlandsfødt og en norsk forelder kan ha svakere ”beskyttelse” av at foreldrene bor sammen, enn hva tilfellet er med
majoritetselever. Dette gjelder imidlertid ikke for 2.5 generasjonsjentene, som vi har sett ikke
81
har svakere effekt av å bo sammen med begge foreldrene, enn det tilfellet er med majoritetselevene.
82
Kapittel 6, analyse del 2
- Presterer elever som er født av en utenlandsfødt mor og en norsk far bedre enn elever som er født av en norsk mor og utenlandsfødt far?
Tidligere i oppgaven har jeg på bakgrunn av offentlig norsk statistikk og tidligere kvalitativ forskning som tar for seg blandingsekteskap, spekulert i om barn av en utenlandsfødt mor og en norsk far stiller med bedre forutsetninger for å gjøre det bra i skolen, enn barn av en norsk mor og en utenlandsfødt far. For å rekapitulere, har jeg begrunnet dette med at viktige sosiale faktorer som har betydning for barnas skoleprestasjoner, kan være forskjellige blant elever som vokser opp med en utenlandsfødt far og elever som vokser opp med en utenlandsfødt mor. Eksempelvis har vi gjennom datakapittelet sett at det er en større andel elever med en utenlandsfødt far/norsk mor som ikke har gifte eller samboende foreldre, enn hva tilfellet er med elever med en utenlandsfødt mor/norskfødt far. Dette er i tråd med det mønsteret SSB finner; ekteskap som inkluderer en norsk kvinne og en utenlandsfødt mann går oftere i oppløsning enn ekteskap som innebefatter en norsk mann og en utenlandsfødt kvinne (Lie 2004). Fra datakapittelet så vi også at utdanningsnivået til foreldrene til 2.5 generasjonsbarna varierte litt; en større andel av de barna som har en utenlandsfødt far og en norskfødt mor enn barn av en utenlandsfødt mor og en norskfødt far, hadde foreldre med høyest oppnådde utdanning på det laveste nivået. I tråd med tidligere antakelser, så vi også at 2.5
generasjonselever med en utenlandsfødt far kommer fra hjem med lavere familieøkonomi enn 2.5 generasjonselever med en utenlandsfødt mor. På bakgrunn av dette, forventes det at 2.5 generasjonselever med en utenlandsfødt far presterer svakere enn elever med en utenlandsfødt mor.