I ovenstående analyse har jeg vist at betydningen av de utenlandsfødte foreldrenes
utdanningsnivå på barnas skoleprestasjoner er forskjellig fra majoritetsforeldrene, men det er først når utdanningsnivået er høyt at forskjellene blir signifikante. Når en av de utenlandsfødte foreldrene har utdanning på VGS eller lavere nivå, er det få forskjeller å snakke om. Det er
97
først når vi ser på effekten på skoleprestasjoner av at foreldrene har utdanning på lavere universitets- eller høyskoleutdanning, vi kan skimte konturene av det vi på bakgrunn av vår hypotese hadde forventet. Til tross for at ingen av de negative samspillsleddene som tar høyde for det forventede samspillet mellom muligheten for at effekten av de utenlandsfødte
foreldrenes utdannelse, her på lavere universitets- eller høyskoleutdannelse, er signifikant forskjellig fra majoritetsforeldrenes effekt på sine barns skoleprestasjoner, ser vi likevel tendenser til forskjeller, da samtlige samspillsledd er negative. En skal imidlertid være var med å legge stor vekt på resultater som ikke er signifikante.
Ganske overraskende, så vi at gutter med en norsk far (og en utenlandsfødt mor), har signifikant svakere effekt på skoleprestasjoner av at far har lavere universitets- eller
høyskoleutdannelse, enn hva tilfellet er med majoritetselevene. Tidligere har jeg pekt på at de norskfødte fedrene til 2.5 generasjonsbarna, som en konsekvens av at de kan være familiens hovedforsørgere, kanskje involverer seg mindre i barnets skolegang enn hva fedrene til majoritetsbarna gjør, hvor omsorgsansvaret trolig er mer likt fordelt mellom far og mor (Egge-Hoveid 2008). En annen mulighet, kan være at en del av førstnevnte fedre er en del eldre enn majoritetsfedre generelt, og at de grunnet manglende kjennskap til dagens
utdanningssystem ikke greier å gi like relevant leksehjelp og veiledning som yngre fedre. For eksempel kan det tenkes at reformer o.l medfører at dagens utdanningssystem virker noe fjernt. Vi har tidligere pekt på at innføringen av pc i skolen kan gi et tenkt utslag til den nevnte mekanismen.
Som Bakken og Krange (1998) fant blant ikke-vestlige minoritetselever, finner vi også her at betydningen av den utenlandsfødte forelderens utdanning til 2.5 generasjonselevene først blir virkelig synlig når den utenlandsfødte forelderen har høyere utdanningsnivå. Da er effektene på skoleprestasjoner, en god del svakere enn hva effekten på skoleprestasjoner av utdanning er blant majoritetsbarn som har foreldre med høyere utdannelse. Resultatene kan gis
ytterligere substans gjennom teorien om kulturell-, sosial- og landspesifikk kapital (Coleman 1988, Chiswick 1978). Gjennom disse teoriene kan det argumenteres for at majoritetsbarna kan, gjennom å ha to norskfødte foreldre, ha en samlet større beholdning og tilgang på landspesifikk human kapital52 enn 2.5 generasjonselevene. Dette kan komme av at majoritetsbarna, som har to majoritetsforeldre som selv har gått gjennom det norske
52 Her i betydningen av kunnskap, informasjon og kjennskap til det norske utdanningssystemet.
98
utdanningssystemet og således kjenner utdanningssystemets kulturelle praksiser og koder, samlet sett kan sitte på mer informasjon om hva som skal til for å gjøre det godt i det norske utdanningssystemet, enn elever som kun har en norskfødt forelder.
99
Kapittel 8, analysedel 4
- Et dypdykk i skoleprestasjoner etter de utenlandsfødte foreldrenes fødeland blant 2.5 generasjonselever med en utenlandsfødt mor og 2.5 generasjonselever med en
utenlandsfødt far.
I dette kapittelet, vil jeg forfølge ovenstående analysers strategi, ved å skille mellom elever som har en utenlandsfødt far og elever som har en utenlandsfødt mor. Imidlertid foretas det et
”dypdykk” i denne gruppa, da jeg kun ser på elever som har en utenlandsfødt forelder fra visse gitte land. Som tidligere beskrevet, innebefatter de hyppigst frekventerte
blandingsekteskapene henholdsvis utenlandske kvinner fra Polen, Thailand og Filippinene.
Mange av disse kvinnene, vil trolig ha kommet til Norge gjennom henteekteskap. Videre utgjør de mest hyppigst forekomne ekteskapene mellom utenlandske menn og norske kvinner, menn fra Tyrkia og Marokko Dette stemmer også godt overens med vårt datasett, da den største andelen barn som har en utenlandsfødt forelder, nettopp har en forelder fra et av disse landene. Formålet er i det kommende ikke å se hvorvidt det er store forskjeller i
skoleprestasjoner mellom disse forskjellige elevgruppene. Det ønskes snarere å se om det mønsteret vi har påvist i analysekapittel 6, ved at elever med en utenlandsfødt mor presterer bedre enn en utenlandsfødt far, gjenfinnes eller nyanseres, når det skilles mellom
elevgruppene på bakgrunn av den utenlandsfødte forelderens fødeland.
Nedenstående analyser gir også en unik mulighet til å se om omgivelsenes negative
fordommer omkring blandingsekteskap, som fremheves i kvalitative studier - da i sær såkalte henteekteskap mellom norske menn og utenlandsfødte kvinner – kan ha negativ effekt på barnas skoleprestasjoner.
8.1 Tabelloppbygning
Analysenes form skiller seg ikke stort fra oppgavens tidligere analyser. Vi bruker fortsatt lineær regresjonsanalyse og grunnskolepoengsum som kontinuerlig avhengig variabel, for å se om skoleprestasjonene varierer mellom elevgruppene. Ettersom vi gjør mer finmaskerte analyser hvor vi skiller mellom elevgruppene på bakgrunn av den utenlandsfødte forelderens fødeland, er N imidlertid langt lavere enn i foregående analyser. I flere av gruppene, er antall elever akkurat > 100. Dette gjør at jeg i motsetning til tidligere analyser, ikke kjører separate analyser etter elevenes kjønn. Dette ville i noen tilfeller ha medført en N på omkring 50
100
elever, gjør at sannsynligheten for å få signifikante resultater reduseres. Som en konsekvens av dette, skilles elevenes kjønn med en variabel, hvor gutter har verdi 0, mens jenter har verdien 1. Tabellen fanger således ikke opp forskjeller i effekt av å være jente og gutt innad i de respektive elevgruppene, sammenliknet med kjønnseffekter i andre elevgrupper.
I tabell 8.1 skilles elevgruppene etter et sett dummyvariable, og elevenes kjønn. Følgende hypotese utforskes:
H8: 2.5 generasjonselever med en utenlandsfødt far fra Tyrkia og /eller Marokko presterer svakere enn elever med en utenlandsfødt mor fra Filippinene, Thailand og/eller Polen.
I tabell 8.2 kontrolleres det for foreldrenes utdanning, inntekt, inntekt kvadrert, bosted, familieforhold og kjønn.
Med nevnte variable, ønsker jeg å teste:
H9: Når det kontrolleres for sosial bakgrunn og familieforhold, reduseres forskjellene mellom 2.5 generasjonselever med utenlandsfødte mødre fra Filippinene, Thailand og Polen og 2.5 generasjonselever med utenlandsfødte fedre fra Marokko og/eller Tyrkia.
101