Valg av målemodell

Problematikken ved å konstruere et måleinstrument er altså først og fremst knyttet til

validitetsproblematikken. Fordi vi her har å gjøre med fenomener som ikke kan måles direkte, må vi bruke “stedfortredervariabler” som vi antar påvirkes av eller påvirker den teoretisk definerte variabelen, for eksempel liberalistisk holdning. I denne surveyen må jeg altså formulere items (stedfortredervariabler) ut fra egen livserfaring og andres forskningserfaring på feltet som antas å speile respondentens liberalistisk holdning, kollektivistiske osv.

(teoretisk definert variabel). Med andre ord: respondentens reaksjon på et sett items (stedfortredervariabler) indikerer “noe liberalistisk” eller “kollektivistisk” i personens verdiverden. Reaksjonen på et item kan derfor betraktes som effekten fra den teoretisk definerte variabelen. Det sier seg selv at samsvaret mellom teoretiske og operasjonaliserte definisjoner derfor ikke lar seg bestemme direkte empirisk.

I hypotesemodellen s.56 er operasjonaliserte items for liberalisme og individualisme eksempler på “stedfortredervariabler” Tankegangen er at de definerende trekk ved deres teoretisk definerte variabler lar seg reflektere av de operasjonaliserte. I modellen antas at individualisme og liberalisme er to aspekter på samme verdidimensjon, og at operasjonalisert items for individualisme og liberalisme derfor reflekterer den samme “ latente verdi”.

Dersom det skåres høyt på items innen hver av de operasjonaliserte verdier og samgangen dem i mellom også er stor, øker dette sannsynligheten i hypotesene om at det er samme latente verdi som reflekteres. Den samme tankegangen tenkes gjennomført for kollektivistiske og atoritære verdier. Utvalgte items kan betraktes som effektindikatorer for respondenetense verdimessige orientering. Dette er en betraktningsmåte som er anerkjent. Både Ottar Hellevik (1994:275) og metodologen Robert De Vellis beskriver slike metodiske meningsperspektiv.

Hellevik og De Vellis beskriver to typer målemodeller ut fra virkningsretning på forholdet mellom teoretisk og operasjonalisert variabler. De Vellis benevner dem som henholdsvis scala og indeks. Hos Hellevik refleksiv og formativ modell. Schala/refleksiv måle-modell er alle items som får sin verdi fra teoretisk variabel, mens indeks/formativ modell er alle de items som bestemmer den teoretiske variabel. “A scale ……… is items whos values are caused by an underlying construct. An index, on the other hand, is made up of “cause indicators, or items that determine the level of the construct” (De Vellis 1991: 9)

Han skiller mellom om virkningen går fra teoretisk definert egenskap til operasjonalisert variabel, eller om virkningen er motsatt, at operasjonalisert variabel påvirker den teoretiske.

NB! I denne sammenheng velger jeg å bruke indeks også i betydning påvirkning fra latent til operativ variabel.(effektindikator)

I hypotesemodellen s.71 antas at egenskapene ved de teoretisk definerte variabler kommer til uttrykk ved respondentens reaksjon på de operasjonaliserte items som enten er emperisk gyldig eller teoretisk antas å gjelde. Dette skulle tilsvare en refleksiv målemodell eller “ a scale”, ifølge De Vellis. Forholdet mellom teoretisk og operasjonalisert variabel er vist i fig.

4.1

Fig.4.1 Refleksiv målemodell.

“The notion of a latent variable implies a certain relationship between it and the items that tap it.

The latent variable is regarded as a cause of the items score – that is, the strenght of quantity of the latent variable (i.e. the value of its true score) is presumed to cause an item (or set of items) to tak on a certain value “ (De Vellis 1991: 13)

Kollektivisme - identitet - ansvar - norm

Teoretisk variabel

Oppgitt grad av gjensidighet

Oppgitt grad av involvering

Oppgitt grad av normstyring Operasjonelle variabler

I modellen har jeg brukt ulike operasjonelle definisjoner/representasjoner for antatt samme teoretiske begreper. Høyt samsvar i skårer på items innen og mellom de ulike

operasjonaliserte definisjoner tas som bekreftelse på at det er den samme teoretiske

egenskapen som måles. Dette forutsetter at det er den samme latente verdi som forsøkes målt innen hver av de operasjonaliserte variablene. Det ligger altså ut fra dette en forventning om samgang mellom individualisme, politisk høyre, konkurranseorientering som “bevis“ for at det er en form for liberalisme som måles.

I den formative målemodellen kreves ingen inter-item-korrelasjon på de operasjonaliserte variablene fordi de påvirker den samme variabel uavhengig av hverandre.

I hypotesemodellen s. 69 er det en refleksiv målemodell som ligger til grunn for å måle sammenhengen mellom egenskapsverdiene individualisme, liberalisme, skolekulturelle holdninger osv., mens en formativ målemodell legges til grunn for måling av påvirkning mellom personvariabler og verdi/fagsynsvariabler.

4.4 Målefeil

Som jeg har gjort rede for i kap. 4.2 er undersøkelser av verdipreferanser “det umuliges kunst” Å bruke begrepet instrument i betydning “radar” eller “speedometer” på linje med hendelser i den fysiske verden, er urimelig. Her er det heller snakk om et “måleredskap” som på bakgrunn av indikatorer i form av påstander (Items) brukes for å utvikle en skala som speiler respondentens holdning til den verdien som er gjenstand for “måling”. I

metodelitteraturen brukes indikator og “item“ om de enkelte påstander som inngår i skalaen.

Til gransking av personers verdipreferanser som i denne undersøkelsen, brukes ofte

summeringsskala på intervallnivå. Den består av et sett med operasjonaliserte påstander som fungerer som indikatorer for det undersøkte fenomenet. I denne undersøkelsen gjelder det å definere indikatorer for individualisme, kollektivisme, liberalisme osv. Indikatorene til sammen utgjør en skala. Ved å summere skåren på de enkelte item vil summen utgjøre et mål på respondentenes plassering på scalaen. Dette målet er et mer eller mindre omtrentlig

“speilingsmål” for styrken i respondentens holdning til den teoretisk definerte variabelen.

Alle påstandene i en Likert-skala har en klar tendens fra lav skåreverdi (uenig) til høy (enig) og angir slik monoton stigende eller avtagende målverdi for den holdning som undersøkes

Den skalaen som her er brukt er en Likert- skala fra en til seks for å tvinge respondenten til å velge side for å unngå sentraltendenser.

I de skalaer som er benyttet uttrykkes halvparten av påstandene ett verdiperspektiv mens den øvrige halvpart uttrykker et alternativt perspektiv. Eksempelvis individualisme vs.

kollektivisme, liberalisme vs. kommunitarisme og terapeutisk vs. normalseringsorientert meningsperspektiv. Jeg skal senere gjøre rede for hvordan skjemaene er utformet og arbeidet med å gjøre dem valide og reliable. Her vil jeg først referere til Befring når det gjelder feilmålinger.

Befring skiller altså mellom den sanne skåren som en “teoretisk riktig” skåreverdi på variabelen og måleresultatet. Måleresultatet er den observerte verdien som blir målt for den enkelte respondent og den består av sann måleverdi + målefeil. Målefeil kan skyldes tilfeldige feil, systematiske feil (bias), upresise formuleringer, begrepsuklarhet eller situasjonsbestemte feil. Med situasjonsbestemte feil menes feil som oppstår på bakgrunn av hvilken situasjon respondenten relaterer svaret til, og at svaret derfor vil kunne variere alt etter hvilken forutsetning som legges til grunn. Det siste er svært aktuelt når det gjelder måling av holdninger til verdier, spesielt i forholdet mellom private og etablerte oppfatninger. Mens private verdipreferanser er hva Jenssen (1993) betegner som relasjonelle verdier: “er

oppfatninger av hva som er ønskverdig (på individuelt grunnlag, min utheving) i samhandling mellom mennesker (Ibid s.122), er etablerte verdier tillærte standarder for hva som oppfattes som akseptable i samfunnet. Det oppstår derfor en “dobbelthet” som bare kan gjennomskues ved å sammenligne uttrykte preferanser og de tilhørende, utviste holdninger. En forstår ut fra dette at en respondent kan uttrykke ulike holdninger til en og samme verdi avhengig av om det er relasjonelle eller tillærte standarder som legges til grunn for vurderingen.

“Ettersom vi alltid gjer større eller mindre målefeil vil det alltid vere relevant å stille spørsmål ved reliabiliteten, enten vi er fysikarar, pedagogar eller samfunnsforskarar. Eit måleresultat Xm kan vi såleis tenke oss omfattear ein sann måleverdi Xv og ein tilfeldig målefeil Xf” (Befring 1994:17)

Diskrepans mellom observert verdi og “sann” verdi påvirkes av både tilfeldige,

situasjonsbestemte og systematiske feil. Disse feilkildene er det derfor viktig å få redusert.

Tilfeldige feil i en retning oppheves av feil i motsatt retning om antallet av items er stort nok.

Virkningen er at når resultatene fra mange items summeres vil effekten fra tilfeldige feil reduseres. Tilfredsstillende korrelasjonen mellom de items som inngår i spørreskjemaet (0,3 til 0, 8 ifølge Hellevik1994) er også med å redusere diskrepansen. Hvordan jeg sikret reliabiliteten i denne undersøkelsen ved å ta ut items, vil jeg komme tilbake til under Kap.5 Utforming av spørreskjema.

Bias er systematiske feiltolkninger av items som enten skyldes uklar begrepsforståelse, bevisst øyentjeneri (Edvardsen 1985), dvs. at respondenten svarer bevisst ut fra hva som forventes, hva som er skikk og bruk og derfor gir utrykk for den verdi som har sosial aksept, eller som respondenten tror har sosial aksept – eller andre forventningseffekter. Særlig når det gjelder holdninger til sensitive forhold knyttet til menneskesyn, rasisme eller seksuell legning gjør slike biasfeil seg gjeldende. I denne undersøkelsen er items som inneholder påstander der respondenten må uttrykke holdninger til rettferdighetsoppfatninger, solidaritet, enhetsskole og integrasjon slike spørsmål hvor bias av sistnevnte type kan gjøre seg

gjeldende. Ut fra antakelsen om at teori og hendelser knyttes sammen ved handling, kan biaseffekter kontrolleres opp mot hva som faktisk skjedde eller ble seriøst intendert. I denne delen av granskningen om verdipreferanser er slik kontroll ikke gjennomført.

En måte å redusere feilkildene av denne typen på, er å være mest mulig konkret og unngå for generelle spørsmål/påstander som gir rom for tolkninger hvor tolkningsgrunnlaget ikke kan la seg kontrollere i form av oppfølgingsspørsmål. I forbindelse med stabilitetsutprøvingen i denne undersøkelsen, viste resultatet overraskende høy grad av samvariasjon mellom de to målingene. Dette kan skyldes at lærerutdannere er høyt utdannede yrkesutøvere som over en lang yrkesperiode har arbeidet med og erfart den problematikk som knyttes an til

verdikonflikter, og at de derfor har et høyt bevissthetsnivå når det gjelder stillingstaken i holdningsspørsmål.