Måling av psykiske variabler – målingsproblemer

4.1 Innledning

I dette kapitlet blir det redegjort for muligheter og begrensninger ved å gjennomføre en surveyundersøkelse med sammensatte mål. Særlig usikkerheten omkring

målingsproblematikk, formuleringer av items i forhold til reliable og valide svar på de spørsmål som undersøkelsen reiser, vil bli drøftet. Både Befring (1994) og Tove Mordal (1989) påpeker at målinger av verdier og holdninger er svært usikre og er avhengige av hvordan respondenten oppfatter og tolker spørsmålene. Arbeid med utforming av spørsmål og påstander krever derfor både utprøving og etterprøving av sammenhengen mellom holdninger og atferd. Jeg har derfor lagt stor vekt på å operasjonalisere items som svarer til de teoretisk definerte verdiene og meningsperspektivene det spørres om. Valg av målemodell blir også omtalt i denne sammenhengen.

4.2 Måling av psykiske variabler – målingsproblemer.

De fleste problemer med en surveyundersøkelser av denne typen er av metodisk, veiings- og målingsproblematisk natur. Som allerede antydet, er verdier abstraksjoner som bare kan studeres indirekte via operasjonaliserte atferdsindikasjoner. Holdninger og innstillinger kan derfor kun reflekteres via handlinger som uttrykk for ideer, verdier, overbevisninger og motiver.

En måling forutsetter at noe er målbart. Verdier kan i denne sammenheng sammenlignes med begreper. Begrep er det en person er i besittelse av i det han/hun mener å forstå betydningen

”Desse eigenskapane eller fenomena har ikkje nokon direkte fysisk representasjon. Målinga må såleis bli ein indirekte prosess” (Befring, E. 1994:133)

av et språklig uttrykk eller en bestemt handling. Verdier kan oppfattes som den instans i vår tankeverden som styrer eller påvirker våre observasjoner og måten vi ordner

observasjonsresultatet. Verdier er altså noe lært og langtidsminnelagret, ”… som en form for kunnskap og viten; eller med Bruner (1966), som en form for representasjon involvert i symbolfunksjon''.(Nyborg, M.1985:102). Disse representasjoner er dypkulturelt forankret.

Dypkultur defineres av Johan Galtung som det idegrunnlag eller det felles begrepsgrunnlag som konstituerer våre oppfatninger av verden.

Dypkulturen skaper innenfor de ulike ideologiske retningene, et diffust, men likevel felles grunnlag for prioritering mellom verdidimensjoner,³⁶ for eksempel mellom frihet og likhet i liberalistisk og kollektivistisk forståelse av begrepene. Dypkulturens betydningsinnhold skjærer derfor inn i etiske, moralske og ideologiske motsetningsforhold menneskene imellom.

Prinsipper som normalisering, integrasjon, og valg av rettferdighetsprinsipper forstås ulikt ut fra ulike dypkulturelle verdiforhold. Ulike oppfatninger leder til ulike begrunnelser for handlinger i utdanningsspørsmål og i spørsmålet om hva for eksempel frihet og likhet er, hva som er riktig og godt for mennesket.

36 I forskningen om verdier er det uenighet om målemetoder ut fra om verdier forstås som prioriteringskonflikter mellom individuelle behov og verdier (psykologiske def.). eller om verdier oppfattes som handlingsforskrifter ut fra verdiers sosiale betydning (sosiologisk/antropologisk def )

”By a cosmology (of a sivilization) we mean collectively held subconscious ideas about what constitutes normal and natural reality. Being shared and obvious, they are not necessarily conscious” (Galtung 1996:211)

” Informasjon basert på rene holdnings - og verdispørsmål gir sjelden noe godt grunnlag for å forutsi konsekvenser for folks framtidige atferd. Slike ”mål” er dårlig egnet som grunnlag for prognoser om framtidige handlingsmønstre” (Mordal 1989:39)

Mordal understreker at så lenge vi ikke har tilstrekkelig kjennskap til bakgrunnen for folks svar på et holdningsspørsmål, hvordan de oppfatter og tolker spørsmålet, er det stor sjanse for å mistolke svarene.

Svar på spørsmål om holdninger til verdier er altså utilstrekkelig for å kunne trekke sikre konklusjoner. Svarene kan influeres av forventningseffekter som øyentjeneri, juks, lipsservice etc.. Dette gjør at resultatet fra en surveyundersøkelse om verdier og holdninger i et utvalg alene har begrenset verdi. I tillegg må de konkrete handlingene studeres i lys av hvordan respondenten forsto og tolket spørsmålet før det intenderte svaret ble avgitt.

Fordi verdier er abstraksjoner som bare kan studeres indirekte via operasjonaliserte atferdsindikasjoner, står det strid både om hva verdier er og hvordan de kan måles. Tre hovedretninger dominerer forståelsene. Erkjennelsesteoretikere som Charles Sanders Peirce og senere Ludwig J. Wittgenstein og Antony Rorty, tar avstand både fra at det skal finnes en entydig verdivirkelighet, og at bestemte mentale prosesser i dypkulturen formidler denne virkeligheten.

“At intendere, forstå, eller mene noget, består derimot i at man anvender et tegn i

overenssetemmelse med en anerkjent sosial praksis”. (Rorty i Filosofileksikon, København 1993:373)

Ifølge en slik oppfatning må verdier studeres i nær tilknytning til praksis. Wittgenstein påpeker som grunntese “at en setnings mening er fastlagt af de betingelser, hvorunder den med rette kan bruges” (ibid. s. 458). Av dette følger at et begreps verdiladning og dets meningsinnhold varierer med ulike brukssammenhenger og nyttehensyn.

Klassisk begrepsanalyse derimot forutsetter at det finnes klassifiserende bevissthetsstørrelser som setter oss i stand til å skille ting fra hverandre. Dersom personen behersker et begrep kan han/hun på grunnlag av definerende trekk avgjøre om et fenomen hører med til

begrepskategorien eller ikke. En operasjonalisering på dette grunnlaget forutsetter en spesifikasjon av de atferdsindikasjonene som passer best til de definerende trekk for det aktuelle verdibegrep. Begrepet forutsettes å ha en bestemt, fast mening. Abstraksjonen

“liberalisme” kan altså studeres enten via individets atferdshandlinger/holdninger, eller via de definerende fellestrekk kulturen tillegger begrepet. Atferdsreaksjonene blir i begge tilfeller indikasjoner både på selve fenomenets eksistens og graden av den styrke det har.

Det hersker allerede i utgangspunktet stor usikkerhet til holdningsmåling.

Jenssen T. (1998: 464) drøfter forholdet mellom holdninger og begrepsdannelse i sammenheng med målinger av befolkningens oppslutning om politiske spørsmål. Han refererer Converse (1964) som viste at folks evne til verdimessig begrepsdanning var meget svak hos et stort flertall, at flertallet ikke hadde logisk konsistente holdninger, og at

holdningene de fleste ga uttrykk for ikke var stabile over tid. Jenssen konkluderer med at bare et lite mindretall av befolkningen tenker logisk og stringent om verdier, og at mange uttrykker holdninger til komplekse saker i holdningsundersøkelser uten at de kan redegjøre for hvordan holdningsdannelsen skjedde, eller hvor holdningene kom fra. En lignende konklusjon kommer Paul Opdal (1983) til i boka “Begrepsanalyse og pedagogikk”. Vi bruker verdibegreper uten at vi har en klar forståelse av dem. Den som skal avdekke abstraksjoner som bare kan studeres indirekte via operasjonaliserte atferdsindikasjoner, for eksempel holdninger til verdier, kan ikke basere innsamlingen av viten gjennom utspørring alene. I tillegg til å samle data fra respondenter ved intervju og spørreskjema, må forskeren støtte seg til resultatene fra semantisk begrepsanalyse for å klargjør forbindelsen mellom språksymboler og de fenomener symbolene står for.

Dette viser kompleksiteten i å etablere en isoformi mellom et teoretisk konstrukt og verdien operasjonalisert. Nøyaktigheten i forholdet mellom en teoretisk definert, operasjonelt definert variabel og de innsamlede data og dermed undersøkelsens validitet, krever høy presisjon og krav til kontrollerbarhet. Selv om forholdet er presist og entydig uttrykt samtidig som innsamlingen har skjedd på en nøyaktig og kontrollerbar måte, viser denne lille drøftingen at det alltid vil være stor risiko for at det en måler ikke er hva en tror en måler. Det er derfor en forutsetning at enheter, variabler og verdier som inngår i undersøkelsen defineres eksakt og kontrollerbart. I denne undersøkelsen er en refleksiv målemodell lagt til grunn. I denne målemodellen påvirker de ulike teoretisk definerte verdiene valget mellom ulike

operasjonaliserte variabler. Vårt utvalg er høyt utdannede yrkesutøvere som daglig reflekterer over motstridende verdispørsmål og de må derfor antas å ha høy kognitiv bevissthet på området. Det skulle i følge Converse medføre at vårt utvalg sterkere enn gjennomsnitts-befolkningen tenker logisk og konsistent i verdispørsmål.