Nedenfor følger resultatet av dommerpanelets vekting av item verdiladninger på kollektivistisk og individualistisk område.
Tabell 5.2 Dommerpanelets skårefordeling på verdien kollektivisme
Item nr.1-21
Tabell 5.3 Dommerpanelets skårefordeling på verdien individualisme
Item nr.1-21
Resp
Tabellene viser dommerpanelets vurdering. N = antall svar, ΣX = summert skåreverdi og X = gjennomsnittlig skåreverdi for hvert item
Resultat
Resultatet av dommerpanelets vurderinger av utsagnenes verdimessige ladning og kategori i tabell 5.4 og 5.5
Tabell 5.4 Påstand nr 1- 21 rangert etter verdiladning og kategori
Kollektivisme Individualisme
Tabellen viser item rangert fra sentrum i hver retning etter antall valg og vekting i
prøvepanelet. Jo nærmere sentrum vi kommer dess større enighet hersker det om utsagnets kategori og ladning. Ytterpunktene av vurderingene i hver av retningene faller stort sett sammen med sentralverdiene i den motsatte. Eksempelvis får item nr. 4 lav verdi og lavt rangnummer i kollektivistisk retning men høy i individualistisk.
Ut fra de utvalgskriteriene som lå til grunn, ble høyeste gjennomsnittsskåre 1,3 og lavest 4,0 på de kollektivistiske items som kommer med i det endelige utvalget. Tilsvarende skåre i individualistisk retning ble henholdsvis 1.5 og 3.3.
Vi ser at item nr.18 får samme rangnummer i begge retninger, og blir av panelet tillagt liberalistisk og kollektivistisk verdi i like stor grad. Utsagnet er: ” Lydighet bør prege forholdet til overordnede, mer enn gjensidig respekt”. Det samme gjelder item nr. 7. Begge forkastes.
De utvalgte items etter panelets vurderinger er vist nedenfor. Jeg har valgt å begrunne utsagnenes verdimessige forankring i kollektivistisk (K) og individualistisk (I) retning.
5.4.5 Skjema C operasjonalisert
Item 1 c: En må alltid være villig til å gi avkall på egne goder til beste for fellesskapet.
Denne påstanden bygger på det synet at individet er underordnet samfunnsbehovene og at det er samfunnets interessebehov som går foran. Prinsipiell enighet med påstanden reflekterer en kollektivistisk verdi. (K)
Item 2 c: De flinke elevene må få like store ekstraressurser for å nå sine mål som de svake.
Dette utsagnet omhandler likhet og rettferdighet ved fordeling av ressurser mellom ujevnbyrdige, men likevel likeberettigede mottakere. Utsagnet tilstreber ulikhet og frihet framfor likhet. Realisering av en slik påstand vil øke avstanden og svekke båndene mellom elevene. Påstanden peker i individualistisk retning. (I)
Item 3 c: Skolelovens reguleringer er et alvorlig inngrep i den personlige frihet til å velge skole etter overbevisning.
En slik påstand uttaler seg om forholdet mellom individ og samfunn. Påstanden understreker behovet for personlig valgfrihet innen et fleksibelt og mangfoldig samfunn der individet selv skal bestemme. Samfunnsbehov må vike for de individuelle. Enighet med påstanden
reflekterer et individualistisk livssyn. (I)
Item 4 c: I et godt samfunn skal den enkeltes forpliktelse overfor andre være et hoved-anliggende
Utsagnet knyttes til identitetsprinsippet. Sterke bånd og solidaritet kjennetegner et
kollektivistisk meningsperspektiv på forholdet mellom individ og samfunn i motsetning til individualistisk som vil fristille individet fra forpliktelser overfor andre og som hemmer egen utvikling Utsagnet peker i kollektivisisk retning. (K)
Item 5 c: Jeg mener at tilhørighet og trygghet i forhold til andre er viktigste forutsetning for å nå mine mål.
Dette utsagnet uttrykker en integrasjon mellom egne og andres behov slik at angst og
usikkerhet ikke hindrer måloppnåelse. Båndene mellom individene må være inkluderende og skrankene lave (Hovstede 1994). Utsagnet formidler en kollektivistisk verdi. (K)
Item 6 c: I en skole for alle bør den enkeltes ansvar for andre ikke gå ut over hensynet til en selv
Utsagnet utaler seg om motsetningen mellom egne og andres egeninteresser. Her gis klar prioritet for at hver enkelt tar ansvar for seg og derfor prioritere deretter. Ens egen nytte går foran andres. Utsagnet peker i retning individualisme (I)
Item 7 c: Nært vennskap med mange forskjellige mennesker gir mulighet til å bruke de fleste sider ved en selv.
Identitetsaspektet i dette utgangspunktet er knyttet til nærhet og inkludering av egne forutsetninger med andres. Fokus i denne sammenhengen rettes mot hva menneskene har felles, mer enn hva som skiller dem, når selvrealising skjer. Usagnet peker i kollektivistisk retning. (K)
Item 8 c: Den som vil være selvstendig og utvikle seg bør ikke gjøre seg for avhengig av andre.
Her er fokus på det individuelle. Fellesskapet ses på som hindring dersom avhengighet utvikles. Frihet prefereres foran hensynet til andre. Ansvaret knyttes nødvendigvis til egne handlinger. Preferanser for dette utsagnet speiler en individualistisk verdi. (I)
Item 9 c: Forholdet mellom mennesker bør være slik at en kan spørre hverandre til råds om alt, og at en alltid er villig til å hjelpe hverandre.
Utsagnet forutsetter åpenhet og tette og varme bånd mellom menneskene . Beskrivelsen peker i kollektivistisk retning (K)
Item 10 c: Forholdet mellom mennesker bør være slik at en ikke blander seg opp i andre menneskers saker.
Dette utsagnet aksepterer skranker og avgrensninger mellom individene og begrenser åpenhet.
(I)
Item 11 c: Å hevde seg i konkurransen er en nødvendig forutsetning for å bli integrert i samfunnet.
Dette utsagnet hevder at tilhørighet betinges av å vinne. Segresjon fram til vår tid har bygd på konkurransemyten; dvs. den som hevder seg viser tilpasningsdyktighet, og har derfor en særlig verdi for samfunnet. (Utilitarisme, se om Herbert Spencer hos Reidar Myhre 1988) Utsagnet er sterkt individualistisk orientert (I)
Item 12 c: Den som står alene står på mange måter sterkest siden hun/han slipper å ta hensyn til andre
Det verdimessige innholdet i dette utsagnet står meget nært item 11 (I)
Item 13 c: Hva som er bra for samfunnet må gå foran hva som er godt for mennesket.
Dette utsagnet kan tolkes både i liberalistisk og kollektivistisk retning. Individualistisk retning vil hevde at den maksimale nytte for samfunnet skal gå sammen med maksimal nytte for individet, altså et utilitaristisk ressonnement. Det rasjonelle fellesskap slik det finnes innenfor kommunisme og statskollektivisme hevder at fellesskapets interesser ubetinget går foran individets. I vår sammenheng forstås utsagnet i betydningen det rasjonelle fellesskap. Det speiler et kollektivistisk perspektiv på verdiene. (K)
Item 14 c: Nært vennskap og forpliktelser overfor andre må gå foran stor selvstendighet og individuell frihet for meg selv.
Dette utsagnet står i opposisjon til item 12. De som prefererer sterk vektlegging av dette utsagnet, reflekterer en kollektivistisk legning. (K)
5.4.6 Utvikling av Skjema D: Liberalisme versus kommunitarisme
De særtrekkene som skiller individualister og kollektivister fra hverandre på det individuelle plan, har implikasjoner for hvordan samfunnet tenkes organisert. Denne forskjellen uttrykkes i en form for ideologisk polarisering, nemlig liberalisme og kommunitarisme. Motsetningene kommer til uttrykk i ulike oppfatninger om for eksempel privatskole vs. enhetsskole, offentlig vs. privat tjenesteyting, rettferdighetsprinsipper og herav ulikt syn på hva som er et gode for mennesket og hvordan et godt samfunn derfor skal organiseres. Liberalismen vektlegger at samfunnet ikke begrenser individets valgmuligheter og nytterasjonalitet, mens
kommunitarismen fremhever at mennesket bare kan bli lykkelig ved å tilhøre et godt integrert fellesskap og at dette hensynet derfor må gå foran individuell nytterasjonalitet. (Guneriussen 1999: 253-261)
Skillelinjeindikatorer i spørreskjemaet tar derfor utgangspunkt i forskjellen i synet på det gode og det riktige i samfunnet. Liberalismen tar utgangspunkt i at det gode eksisterer forut for individet og at etikk og regler for det riktige derfor kan iverksettes slik at det gode blir en følge av hva som er riktig. Hos kommunitaristene derimot, ses det gode som et resultat eller produkt av fellesskapets moralske samliv, og oppfatninger av hva det riktige er i form av rettigheter, regler skikker osv. Derfor blir det gode og det riktige en følge av hva som
oppfattes som godt for fellesskapet. Kristendommens bud og tilhørende normer og regler for skikk og bruk er eksempler på liberalisme, sedvanerett er eksempel på det siste. Disse skillelinjer går derfor gjennom begreper som likhet, frihet, rettferdighet osv. og i metodene som anvendes for å oppnå målsettingene. ”Det riktige og gode”oppfattes i liberalismen som generaliserte tilstander og fenomener mens kommunitarismen oppfatter det gode og det riktige kontekstuelt bundet og bestemt. I skjemaet har jeg formulert like mange items i liberalistisk retning som i kommunitaristisk. De aspekter som gjør seg gjeldende i skillet mellom individualisme versus kollektivisme på individnivå gjør seg nok også gjeldende i synet på hvordan samfunnets organisasjon og funksjon, særlig ansvars- og normaspektet. Høy
korrelasjon mellom individualisme-liberalisme og kommunitarisme - kollektivisme tas til inntekt for at validiteten er tilfredsstillende i forhold til de bakenforliggende verdier.
På denne bakgrunn av skillelinjeindikatorer ble et sett påstander formulert og veiet av panelet.