I Integreringsbarometeret 2018 spurte vi de respondentene som var skeptiske til hvordan det gikk med integreringen, om hva de mente var årsakene til disse utfordringene. De fikk anledning til å skrive helt åpent hva de mente, og resul-tatene overlappet med det vi har sett over. Det var utfordringer knyttet til språk og arbeid som dominerte. I tillegg dukket kultur opp som begrep.
I Integreringsbarometeret 2020 har vi spurt alle respondentene om fire forhold som kan tenkes å bidra til at mange mener at integreringen ikke fungerer godt, inkludert religion og kultur, ankomsttall, diskriminering og kompetanse (figur 3.6). Respondentene svarte på alle fire spørsmålene.
26 En viktig innvending mot dette er at når tallene er så nærme maksverdien på skalaen, får man en såkalt «ceiling effect»; det er nesten ikke mulig å få høyere score, og forskjellene mellom gruppene blir følgelig små. Dersom vi hadde tvunget respondentene til å ta stilling til hvem som var best integrert av en hypotetisk svenske og en hypotetisk polakk, er det nærliggende å tro at flest ville valgt svensken.
Figur 3.6. Fire påstander om årsaker til utfordringer med integrering.
«Problemer med integrering av innvandrere skyldes …». Prosent.
N = 2938–2956).
... at mange innvandrere har en religion eller kultur som ikke passer i Norge (n = 2950)
... at det kommer for mange innvandrere (n = 2944)
... at innvandrere blir utsatt for diskriminering i Norge (n = 2946)
... at innvandrernes kompetanse ikke passer i Norge (n = 2950)
Problemer med integrering av innvandrere skyldes …
I stor grad I noen grad I liten grad Overhodet ikke Vet ikke
Som vi ser i figuren, var det flest som mente at problemer med integrering av innvandrere skyldes at «mange innvandrere har en religion eller kultur som ikke passer i Norge». Tre av ti mente at integreringsproblemene i stor grad skyldes dette. Legger vi til dem som svarte at problemene «i noen grad» skyldes slike forskjeller, stiger andelen til over seks av ti.
I den offentlige debatten blir ofte antallet innvandrere, og hvor mange flere som kommer, knyttet til utfordringer med integrering. Et argument er at dersom det kommer for mange innvandrere, vil det bli vanskeligere å integrere dem. Hvis man spør befolkningen om dette, det vil si om problemer med integrering av innvandrere skyldes at det kommer for mange innvandrere, sier én av fire at dette i stor grad er tilfellet. Legger man til dem som svarer at denne påstanden
«i noen grad» stemmer, stiger andelen til over halvparten av befolkningen. Her må man imidlertid merke seg at påstanden er formulert slik at det spørres spesielt om problemer med integrering. I tillegg inneholder påstanden ordene
«for mange». Respondenten kan dermed presses i retning av å være enig. Hvis man i stedet hadde spurt direkte om koblingen mellom antallet innvandrere som
faktisk kommer, og problemer med integrering, ville andelen som ser denne sammenhengen, antakelig vært en annen.
Mange mener også at diskriminering bidrar til problemene med integrering.
Mens én av ti mener at problemene i stor grad skyldes denne forskjells-behandlingen, mener hele fem av ti at det i noen grad er årsaken. Til sammen svarer med andre ord seks av ti at diskriminering virker negativt inn på inte
greringen av innvandrere. Vi skal se nærmere på dette fenomenet nedenfor.
Den siste påstanden i figur 3.6 gjelder synet på den kompetansen innvandrere har med seg når de kommer til Norge. Opp mot halvparten (46 prosent) av befolkningen i Norge mener manglende integrering i stor eller i noen grad skyldes misforholdet mellom innvandreres kompetanse og behovet på det norske arbeidsmarkedet.
I alle disse spørsmålene om integrering er det ikke overraskende en nær kobling til generelle holdninger om innvandring. De som er skeptiske til innvandring, er mer tilbøyelige til å mene at problemer med integrering skyldes at innvandrere har en religion eller kultur som ikke passer i Norge, at det kommer for mange innvandrere, og at innvandreres kompetanse ikke passer i Norge. Innvandrings
kritikere mener imidlertid i mindre grad enn andre at problemene skyldes at innvandrere blir utsatt for diskriminering i Norge.
Diskriminering
Vi så over at seks av ti respondenter mener at diskriminering bidrar til problemer med integrering. Hvis vi utvider spørsmålet og spør åpent om de tror diskrimi
nering av innvandrere forekommer, øker denne andelen til mer enn åtte av ti (diskriminering forekommer i noen eller i stor grad, se figur 3.7). Flere enn tre av ti mener at slik diskriminering forekommer i stor grad.
Figur 3.7. Påstand: «Diskriminering av innvandrere forekommer». Prosent.
N = 1031 (2019) – 3034 (2017), (2017 og 2019 er vektet etter kjønn og alder).
9
Vet ikke / Ubesvart Overhodet ikke I liten grad I noen grad I stor grad
Vi har stilt spørsmålet om diskriminering i de tre siste rundene med Integrerings
barometeret (se figur 3.7). I denne perioden (merk at det ikke var målinger mellom 2013 og 2017) har andelen som mener at diskriminering av innvandrere forekommer «i stor grad», økt fra én av ti til over tre av ti. Dette er en kraftig økning. Tar vi med dem som mener at diskriminering forekommer i «noen grad», stiger totalen fra syv av ti til over åtte av ti.
Andelen som svarer at diskriminering forekommer i stor eller i noen grad, faller jo eldre respondentene er, og er klart lavest blant de eldste. Separate analyser av panelutvalget, de som svarte på undersøkelsen både i 2017 og 2019, viser at en delforklaring på hvorfor flere totalt sett svarer at diskriminering forekommer, er at andelen som svarer «vet ikke», har sunket blant middelaldrende og eldre, og at flere i disse gruppene svarer at diskriminering forekommer i noen eller i stor grad. Dette tyder på at endringen i svarmønstre over tid delvis kan forklares med at flere har gjort seg opp en mening, og at dette gjerne fører til at man svarer at diskriminering forekommer.
Det er med andre ord en voksende og relativt utbredt oppfatning at diskrimi nering av innvandrere forekommer. For å få mer detaljert kunnskap om hva som ligger i denne diskrimineringen, delte vi utvalget i årets undersøkelse i tre tilfeldige grupper, der én gruppe fikk det generelle spørsmålet som er blitt stilt tidligere,
mens de to andre gruppene fikk lagt til en presisering om at diskriminering fore
kommer henholdsvis ved ansettelser og i kontakt med politiet (se figur 3.8).
Figur 3.8. Påstand: «Diskriminering av innvandrere [forekommer/
forekommer ved ansettelser/forekommer i kontakt med politiet]». Prosent.
32
… forekommer (n = 1030)
… forekommer ved ansettelser (n = 993)
… forekommer i kontakt med politiet (n = 938)
Diskriminering av innvandrere …
I stor grad I noen grad I liten grad Overhodet ikke Vet ikke
I figur 3.8 ser vi at andelen som mener at diskriminering av innvandrere i stor grad forekommer ved ansettelser (33 prosent), er like høy som andelen som mener det forekommer uten at vi spesifiserer hvor (32 prosent),27 til tross for at flere svarer «vet ikke» når vi spør spesifikt om ansettelser (13 mot 3 prosent).
Færre svarer dermed at diskriminering skjer i noen eller i liten grad ved anset
telser. På spørsmålet om diskriminering av innvandrere forekommer i kontakt med politiet, er andelen som svarer at det skjer i stor grad, betydelig lavere.
Bare 6 prosent mener at diskriminering av innvandrere forekommer i stor grad i kontakt med politiet. Legger vi til dem som har svart «i noen grad», er det nesten fire av ti som sier seg enig.28 24 prosent svarer at det skjer i liten grad, mens 8 prosent svarer at det ikke skjer overhodet. Hele 28 prosent svarer «vet ikke», noe som tyder på at mange ikke har sterke oppfatninger om dette.
I sum indikerer dette at i spørsmål om diskriminering av innvandrere er det flest som assosierer dette med diskriminering i arbeidslivet. Dette kan blant annet skyldes at forskningen på diskriminering i hovedsak har satt søkelyset på arbeidslivet (Midtbøen og Lidén 2016). Diskriminering kan likevel forekomme
27 Det er godt dokumentert at det forekommer diskriminering av innvandrere ved ansettelser i Norge (Midtbøen og Rogstad 2012, Birkelund mfl. 2014; Larsen og Di Stasio 2019).
28 I tillegg til dette var andelen som svarte «vet ikke» (ikke vist i figuren), betydelig høyere blant dem som fikk spørsmål om diskriminering forekommer i kontakt med politiet (28 prosent), enn blant dem som fikk spørsmål om diskriminering forekommer ved ansettelser (13 prosent).
på en rekke arenaer, inkludert på boligmarkedet, i utelivet og i andre deler av arbeidslivet.29 Vi vil ta med flere slike arenaer i senere undersøkelser.
Undersøkelsen inneholdt også et spørsmål om positiv forskjellsbehandling av inn
vandrere ved ansettelser («Når en innvandrer er like godt kvalifisert for en jobb som en annen søker, bør arbeidsgiveren velge innvandreren»). Totalt svarte om lag én av tre seg enig i denne påstanden (passer helt / passer ganske godt). Svarene på dette spørsmålet henger sammen med oppfatningen av om innvand rere diskrimi
neres ved ansettelser (resultater ikke vist). Blant dem som svarte at diskriminering forekommer i stor grad, svarte 44 prosent at innvandrere bør velges når de er like godt kvalifisert som en annen søker. Blant dem som mente at diskriminering ved ansettelser i liten grad eller overhodet ikke forekommer, svarte bare 18 prosent at de mente innvandreren bør foretrekkes ved ansettelser i slike situasjoner.