FORSKNING
Rapport 2020:8
Holdninger til
innvandring, integrering og mangfold i Norge
Integreringsbarometeret 2020
Jan-Paul Brekke, Audun Fladmoe og Dag Wollebæk
© Institutt for samfunnsforskning 2020 Rapport 2020:8
Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31
Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo
ISBN (trykk): 978-82-7763-677-1 ISBN (digital): 978-82-7763-678-8 ISSN (trykk): 0333-3671
ISSN (digital): 1891-4314 www.samfunnsforskning.no
Forord. . . 5
Sammendrag . . . 7
English summary . . . 13
1 Holdninger til innvandring, integrering og nye fellesskap. . . 17
Innvandringsbildet . . . 19
Problemstillinger . . . 22
Den niende runden med Integreringsbarometeret . . . 24
Andre undersøkelser av holdninger til innvandring. . . 24
Utvalg og metode . . . 25
Hvordan måle holdninger – spørsmålsformuleringer . . . 28
Begreper . . . 29
Guide til rapporten . . . 31
2 Holdninger til innvandring . . . 32
Holdninger til innvandringsvolum . . . 32
Full stopp? «Vi bør ikke slippe inn flere innvandrere». . . 33
Innvandringstyper . . . 35
Kjønn, alder, utdanning og partipreferanse. . . 38
Kjønn . . . 38
Alder . . . 39
Utdanning . . . 42
Partipreferanse . . . 44
Mottak av flyktninger og asylsøkere. . . 45
Er innvandring bra eller dårlig for Norge?. . . 47
Innvandring – et bidrag eller en trussel?. . . 48
Innvandring som trussel . . . 52
Betydningen av kontakt for synet på innvandring . . . 56
Betydningen av kunnskap om innvandring. . . 59
Tillit. . . 61
Mediebruk . . . 66
Hva forklarer holdningene til innvandringsvolum?. . . 68
3 Integrering. . . 71
Hvordan går det med integreringen? . . . 71
Hva skal til for å være integrert?. . . 73
Hvem er best integrert? Et eksperiment . . . 74
Andre utfordringer ved integreringen. . . 78
Diskriminering . . . 80
Hvem har ansvaret for problemer med integrering?. . . 83
Statsborgerskap. . . 84
Tilgang til velferdsgoder . . . 85
Bostedsintegrering. . . 89
Konsistens i holdninger. . . 91
Hvilke kjennetegn påvirker holdningene til integrering? . . . 93
4 Nye fellesskap . . . 96
Integreringsoptimisme eller pessimisme?. . . 96
Religion . . . 100
Skepsis til religiøse personer . . . 103
Opplevd distanse til religiøse personer. . . 105
Holdninger til religiøse plagg og symboler . . . 107
Hvem skal tilpasse seg hvem? . . . 109
Hva skal til for å være norsk? . . . 114
I hvilken grad forklarer «flagget» og «lommeboka» holdninger til innvandring?. . . 116
Mer polarisering av holdninger til innvandring?. . . 119
Holdninger til hudfarge og etnisk tilhørighet. . . 124
Spørsmålene fra European Social Survey . . . 125
«Rasisme opprører meg» . . . 129
Hva forklarer synet på nye fellesskap? . . . 130
5 Oppsummering av hovedresultater. . . 133
Holdninger til innvandring. . . 134
Holdninger til integrering. . . 135
Holdninger til nye fellesskap. . . 136
Funnliste . . . 138
Litteratur . . . 145
Integreringsbarometeret tar temperaturen på holdninger til innvandring og integrering i Norge. Undersøkelsen har blitt gjennomført åtte ganger tidligere, de siste to gangene av forskere ved Institutt for samfunnsforskning. Oppdrags
giveren er Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Undersøkelsen er basert på en befolkningsrepresentativ spørreundersøkelse gjennomført i november og desember 2019 med totalt 2968 respondenter fra Kantars nettpanel.
I denne rapporten gir vi en oversikt over hvordan befolkningen i Norge ser på ulike sider ved innvandring, integrering og mangfold. I tillegg til å følge opp tidligere undersøkelser og se hvordan holdningene utvikler seg over tid, ser vi nærmere på noen aktuelle temaer og beskriver flere såkalte surveyeksperimenter.
Vi beskriver med ord hvordan holdningene på dette feltet utvikler seg over tid, samtidig som vi gir helt nye innsikter på feltet.
Dataene til denne rapporten ble hentet inn før koronaviruset førte til omfattende smitteverntiltak i Norge våren 2020. Hvorvidt og på hvilken måte koronasitua
sjonen vil virke inn på befolkningens holdninger til innvandring og integrering, vil vi fange opp i påfølgende studier og i Integreringsbarometeret i 2022.
Takk til Kantar og Ole Fredrik Ugland for godt gjennomført feltarbeid og til analyseavdelingen ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet for gode
kommentarer. En takk også til Kari SteenJohnsen, Liza Reisel, Julia Orupabo, Johannes Berg, Arnfinn Haagensen Midtbøen og migrasjonsforskerne ved Institutt for samfunnsforskning for direkte bidrag og gode innspill underveis.
Til sist en spesiell takk til alle de som tok seg tid til å fylle ut spørreskjemaet og dermed har bidratt til kunnskapen på dette politisk høyaktuelle feltet.
Oslo, juni 2020 forfatterne
Forfattere Jan-Paul Brekke, Audun Fladmoe og Dag Wollebæk Tittel Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge.
Integreringsbarometeret 2020
Sammendrag I Integreringsbarometeret 2020 spør vi: Hva mener folk i Norge om inn- vandring, integrering og mangfold, hva forklarer disse holdningene, og hvordan har holdningene endret seg over tid? Årets barometer er basert på en spørreundersøkelse med et representativt befolkningsutvalg på 3000 respondenter.
Undersøkelsen er blitt gjennomført ni ganger de siste femten årene, noe som gjør at vi kan følge utviklingen i holdninger over tid. Studien er gjen- nomført av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Resultatene viser at befolkningen i Norge er delt i synet på innvandring.
Mange er positive, og mange er negative, men majoriteten inntar moderate posisjoner. Folk skiller imidlertid tydelig mellom ulike kategorier innvandrere.
Flest er positive til å ta imot flere flyktninger, etterfulgt av arbeidsinnvandrere.
Det er større skepsis til å ta imot flere asylsøkere og innvandrere gjennom familiegjenforening. I de to siste undersøkelsene har befolkningen uttrykt større skepsis enn tidligere til at innvandring er positivt for norsk økonomi.
Et flertall mener likevel at arbeidsinnvandring er positivt for økonomien i landet og kan være nødvendig for å dekke omsorgsbehov i fremtiden.
Bare én av fem mener at integreringen går bra. Befolkningen knytter inte- greringsutfordringer særlig til manglende deltakelse i arbeidslivet og til mangelfulle språkferdigheter. Innvandreres landbakgrunn har betydning for hvordan befolkningen ser på integreringen av dem, men landbakgrunnen er mindre viktig dersom innvandrere snakker norsk hjemme og er i arbeid.
Det er stor – og økende – bevissthet i folket om at det forekommer diskrimi- nering av personer med innvandrerbakgrunn i Norge, ikke minst på arbeidsmarkedet.
Et flertall i den norske befolkningen er i hovedsak optimistiske når det gjelder utviklingen i forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen.
Man ser for seg en normalisering, en tilvenning, der det for eksempel vil bli vanligere med ekteskap på tvers av grupper. Samtidig er mange bekymret for at det kan bli mer konflikt mellom religiøse grupper.
I årets undersøkelse har vi gått i dybden på aktuelle spørsmål som polari- sering, hva som skal til for å regnes som norsk, og skepsis til troende.
Rapporten byr ellers på en lang rekke funn, trender og dypere analyser av andre enkeltfenomener.
Dette er den niende runden med Integreringsbarometeret. Undersøkelsen er basert på en spørreundersøkelse som ble gjennomført sent på høsten 2019. De som deltok, var et representativt utvalg av den norske befolkningen, hentet fra Kantars nettpanel. Blant de 3000 som svarte på undersøkelsen, var det færre unge og personer med innvandrerbakgrunn enn det er i befolkningen. Utover dette representerer utvalget befolkningen i Norge (se metoderapport https://www.samfunnsforskning.no/prosjekter/integrerings- barometeret/index.html). Her er noen utvalgte funn fra årets barometer:
Innvandring
Befolkningen er delt i synet på antallet innvandrere
Befolkningen er delt i synet på om de ønsker flere eller færre innvandrere.
Om lag tre av ti ønsker flere (betydelig flere eller noen flere), like mange ønsker at nivået er som nå, mens fire av ti ønsker færre (noen færre og betydelig færre). Nettoinnvandringen til Norge er på et lavere nivå enn snittet de siste ti årene, men svarmønsteret på disse spørsmålene har i liten grad endret seg.
Mest positive til flyktninger
Befolkningen har ulikt syn på ulike typer innvandring. Mens 38 prosent ønsker å ta imot flere flyktninger, er tallene lavere for familieinnvandrere (28 prosent) og arbeidsinnvandrere (28 prosent). Samtidig er det en betydelig andel av befolkningen som synes Norge bør ta imot færre familieinnvandrere (43 prosent), asylsøkere (46 prosent) og flyktninger (36 prosent)
Når vi bruker den mest positive formuleringen om å ta imot flyktninger, ser vi likevel en rekordhøy oppslutning i årets barometer. To av tre mener at følgende påstand passer helt eller ganske godt: «Norge bør ta imot flere flyktninger med behov for beskyttelse.»
Fire av ti mener innvandring er bra for Norge
Fire av ti mener at innvandring i hovedsak er (meget eller ganske) bra for Norge. Dette er flere enn andelen som mener at innvandring er (ganske eller meget) dårlig for Norge (tre av ti).
Høy grad av tillit henger sammen med positive holdninger til innvandring Resultatene viser en tydelig sammenheng mellom generalisert tillit og holdninger til innvandring. Personer som svarer at de kan stole på de fleste mennesker, er langt mer positive til innvandring enn personer som svarer at de ikke kan være forsiktige nok i omgangen med mennesker.
Sammenheng mellom kunnskap om asylnivå og holdninger
Vi spurte respondentene om hvor mange asylsøkere de trodde det kom i 2018 (riktig svar er ca. 2700). De som trodde at det kom færre enn 2000 asylsøkere i 2018, har et mer positivt syn på innvandring og ønsker at Norge burde ta imot flere innvandrere, enn det de som trodde at det kom flere enn 10 000, gjør.
Kobling mellom mediebruk og holdninger til innvandring
Analysene viser at leserne av Morgenbladet og Klassekampen er generelt positive til innvandring, mens de fleste leserne av Document.no eller Resett.no er negative til innvandring. Samtidig er det viktig å minne om at disse mediene når ut til relativt få mennesker i Norge (kun 17 prosent oppgir at de har lest eller sett nyheter fra en av disse kildene den siste uken). De som bruker de største mediene, som NRK, VG og TV 2, uttrykker holdninger på linje med gjennomsnittet av befolkningen som helhet.
Unge, kvinner og de med høy utdanning er mer positive til innvandring Holdningene til innvandring henger sammen med ulike kjennetegn ved respondentene. For eksempel er unge og høyt utdannede i større grad positive til innvandring enn det middelaldrende og lavt utdannede er. Det samme gjelder synet på om integreringen i hovedsak går bra. Vi finner også kjønnsforskjeller i synet på innvandring og integrering. For eksempel er kvinner gjennomgående mer positive enn menn til innvandring, men kvinner er like kritiske som menn i synet på hvordan integreringen går.
Integrering
To av ti mener integreringen fungerer bra
Befolkningen er kritisk til hvordan det går med integreringen av innvan- drere. Bare to av ti mener at det går meget (1 prosent) eller ganske bra (19 prosent), mens nær halvparten mener det går ganske (35 prosent) eller meget (12 prosent) dårlig. Denne negative tendensen har med små avvik vært konstant siden Integreringsbarometeret startet opp i 2005.
Hva skal til for å være integrert? Språk, arbeid og verdier
Hva skal så til for å være godt integrert? Her er det stor enighet i befolk- ningen. Ni av ti mener gode norskkunnskaper og å være i arbeid er viktig.
Like mange mener også at innvandrere må dele de grunnleggende verdiene i det norske samfunnet.
Er du godt integrert, så er du godt integrert
I et surveyeksperiment gjorde vi en bred sjekk av hvilke egenskaper som skal til for å regnes som integrert. Resultatene bekreftet at det særlig var det å være i jobb og betale skatt og det å snakke norsk hjemme som var de viktigste faktorene. Analysene viste videre at dersom vi tilla en svenske og en somalier like positive beskrivelser (i arbeid, snakker norsk hjemme, har norsk ektefelle, er ikke religiøse), ble de regnet som like godt integrert. Men hvis vi tilla de samme innvandrergruppene negative beskrivelser (ikke i arbeid, snakker ikke norsk hjemme, ektefelle fra samme land, svært religiøse), kom innvandrere med somalisk bakgrunn langt dårligere ut enn dem med svensk bakgrunn.
Integreringen er et felles ansvar
Respondentene mener at utfordringene med integreringen av innvandrere skyldes mangelfull innsats fra innvandrerne selv, fra norske myndigheter og fra den øvrige befolkningen. Ansvaret fordeles jevnt mellom de tre partene, men ulike grupper i befolkningen tillegger de tre partene ulik vekt. De som er mest negative til innvandring, skylder i større grad på innvandrerne selv, mens de som er mest positive til innvandring, i større grad skylder på myn- dighetene og majoritetsbefolkningen.
Problemer med integrering skyldes kulturelle forskjeller, men også diskriminering
Hvis man spør hva problemer med integrering skyldes, peker flere enn seks av ti (63 prosent) på at «mange innvandrere har en religion eller kultur som ikke passer i Norge». Nesten like mange (60 prosent) mener samtidig at diskriminering hindrer integreringen.
Stadig flere oppfatter at det forekommer diskriminering
Andelen som mener at diskriminering forekommer i stor grad, er tredoblet fra 2013 til 2019 (fra 9 prosent til 32 prosent). I tillegg mener mer enn halvparten at diskriminering forekommer «i noen grad». Flest mener at diskriminering av innvandrere forekommer i stor grad ved ansettelser (38 prosent), mens færre mener det skjer diskriminering i stor grad i kontakt med politiet (8 prosent).
Befolkningen er fortsatt imot trygdeeksport
Det kan se ut til at den såkalte trygdeskandalen høsten 2019 bidro til at færre mener at innvandrere «ikke bør få ta med trygdeytelser ut av landet».
Her er det en nedgang fra målingen i 2017. Til tross for dette er det likevel bred motstand mot dette i befolkningen (83 prosent mener at denne påstanden passer helt eller ganske godt).
Vil bli boende selv om det flyttet inn mange innvandrere i nabolaget Halvparten av utvalget ønsker ikke å bo i et område der et flertall har innvandrerbakgrunn. Terskelen for å flytte hvis det skulle bli sånn, synes likevel å være høy. De fleste svarte at de ikke ville flytte selv om det skulle flytte inn mange med innvandrerbakgrunn fra bestemte land. Svarene varierte imidlertid tydelig med de nye naboenes landbakgrunn.
Nye fellesskap
Utbredt optimisme, men bekymring for religiøse motsetninger
To av tre respondenter er integreringsoptimister i den forstand at de mener forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen kommer til å bli bedre, og at det vil bli vanligere med ekteskap mellom majoritetsbefolkningen og innvandrere fra muslimske land. Samtidig tror nesten like mange (62 prosent) at det vil bli mer konflikt mellom ulike religiøse grupper i Norge i fremtiden.
Mange mener verdiene i islam ikke er forenlige med norske verdier Et knapt flertall i befolkningen (52 prosent) mener at verdiene i islam ikke er forenlige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet. Fordelingen har vært stabil de siste 15 årene. Til sammenligning mener kun et mindre- tall (22 prosent) at verdiene i buddhismen ikke er forenlige med norske verdier.
Utbredt skepsis til personer med muslimsk tro
I underkant av halvparten av befolkningen (45 prosent) svarer at de er skeptiske til personer med muslimsk tro (16 prosent er sterkt skeptiske, og 29 prosent er mildt skeptiske). En del av denne skepsisen ser ut til å være knyttet til en generell skepsis til sterkt religiøse personer.
Styrken i troen er en viktig utløser for skepsis til religiøse personer Befolkningen er mer skeptisk til personer med muslimsk tro (45 prosent) enn kristen tro (25 prosent). Det er spesielt stor skepsis til personer med sterk muslimsk tro (70 prosent). Langt færre (34 prosent) er skeptiske til personer med moderat muslimsk tro. Samtidig er respondentene mer skeptiske til sterkt troende kristne (54 prosent) enn til personer med muslimsk tro generelt (45 prosent). Det vil si at det er flere i utvalget som er skeptiske til sterkt troende kristne enn til personer med muslimsk tro gene- relt. I undersøkelsen svarer 18 prosent at de er skeptiske til personer med moderat kristen tro.
Nei til nikab, tja til hijab, ja til turban og kors
Det er stor spredning i holdningene til ulike religiøse plagg og symboler i Norge. En høy andel (over 80 prosent) er negative til bruk av nikab, uav- hengig av om den brukes på gaten, arbeidsplassen, av lærere i skolen eller av uniformert politi. I utvalget er det færre som er negative til bruk av hijab.
To av tre er enten nøytrale eller positive til hijabbruk på gaten. Vi fant minst skepsis til bruk av turban og synlig kors.
Både innvandrere og majoritetsbefolkningen må tilpasse seg hverandre Basert på flere spørsmål om tilpasning mellom innvandrere og majoritets- befolkningen er det størst oppslutning om en «mellomposisjon» – at begge grupper må tilpasse seg hverandre (79 prosent). Svarene vi får når det gjelder tilpasning, er sensitive for hvordan spørsmålene er formulert.
En spisset påstand om at «innvandrere fullt og helt må gi opp sin kultur og tilpasse seg det norske samfunnets kultur og verdier», får for eksempel begrenset oppslutning (25 prosent). Det samme gjelder andelen som mener at «innvandrere selv kan velge hvor mye de skal tilpasse seg […]»
(20 prosent).
Botid er viktigere enn avstamning for å være norsk
Vi ba respondentene ta stilling til en liste med faktorer som skal til for å regnes som norsk. De aller fleste var enige i at det å respektere norske lover og politiske institusjoner var viktig, i tillegg til det å kunne snakke norsk. Det er også mange (to av tre) som mener det er viktig å ha bodd lenge i landet, og litt over halvparten mener at det er viktig å være født i Norge (52 prosent). Minst viktig var det å være av norsk avstamning.
Én av tre mener det er viktig, mens to av tre mener det er uviktig.
Mindre polarisering i synet på innvandring, noe mer polarisering i synet på islam
Ser vi på utviklingen i holdningene til innvandring, integrering, flyktninger og islam i Norge siden 2006, trer to mønstre frem: Holdningene til inn- vandring, integrering og mottak av flyktninger ble først mer polarisert frem til 2010, det vil si at det var en tendens til todeling i befolkningen, mens utviklingen gikk i motsatt retning fra 2010 til 2019. Befolkningens syn på islam har blitt noe mer polarisert de siste ti årene.
Folk blir opprørt av rasisme
Flere enn åtte av ti svarer bekreftende på påstanden «rasisme opprører meg». De som svarer at Norge bør slippe inn færre innvandrere, er imidlertid noe mindre tilbøyelige til å bli opprørt over rasisme.
I årets integreringsbarometer stilte vi to spørsmål om folks syn på betydnin- gen av hudfarge og etnisk tilhørighet for medfødt intelligens og arbeidsmo- ral. De samme spørsmålene har tidligere blitt stilt i Norge som en del av European Social Survey (ESS). Vi fant lignende resultater som i ESS, men utvidet analysen ved å spørre om betydningen av hudfarge og etnisk tilhø- righet hver for seg. Svarene viser at svært få mener at hudfarge har betyd- ning for medfødt intelligens eller arbeidsmoral. Legger vi til etnisk tilhørig- het, blir tallene noe høyere.
Emneord innvandring, integrering, mangfold, tillit, polarisering
Authors Jan-Paul Brekke, Audun Fladmoe, and Dag Wollebæk
Title Attitudes to immigration and integration in Norway – Norwegian Integration Barometer 2020
Summary The Integration Barometer 2020 provides an updated picture of the atti- tudes of the Norwegian population to immigration, integration, and diversity.
This survey has been conducted numerous times over the past 15 years (most recently two years ago), something that makes it possible to follow developments in attitudes across a range of topics. The Barometer is based on a population sample of around 3000 respondents, and was fielded in November and December 2019, i.e. before the COVID-crisis.
Kantar partnered on the actual fielding of the survey, based on their web panel of respondents. The Directorate of Integration and Diversity (IMDi) commissioned the study, which was conducted by the Institute for Social Research.
The study shows that the population of Norway overall is moderately posi- tive toward immigration in general but distinguishes between different cate- gories of immigrants. While the population is positive about welcoming more refugees in need of protection, they are neutral toward work immi- grants and skeptical about asylum seekers and family members. Neverthe- less, the respondents realize that labor immigrants can contribute to the economy of the country and may be necessary to meet their need for care in the future.
Only a small number (one in five) believes that the integration of immi- grants is going well. The respondents link this to the need for labor partici- pation and language skills. The study shows that, if a person can pass all the integration requirements, such as language and work, then the popula- tion will deem this person integrated regardless of their country of origin.
There is also considerable awareness among the respondents that immi- grants are being discriminated against, particularly in the labor market.
The Norwegian population is generally optimistic about the development of the relationship between immigrants and the rest of the population. They envisage a normalization, such as marriages across group boundaries becoming increasingly common. However, there is concern about increased conflict between religious groups.
Immigration
The population is divided regarding the number of immigrants who should be received. The population is divided in their view on the number of immi- grants Norway should receive. Almost a third of the population would welcome more immigrants; a third wants the level to be the same, and the
remaining third (40 percent) holds that Norway should accept fewer immi- grants.
The population is positive toward refugee arrivals. The population’s views on immigration vary according to immigrant category. While 38 percent of the population is willing to accept more refugees, fewer are willing to accept more family migrants (28 percent) and labor immigrants (28 percent). At the same time, a significant proportion of the population thinks that Norway should accept fewer family immigrants (43 percent), asylum seekers (46 percent), and refugees (36 percent). Yet, two out of three respondents believe that the following statement fits perfectly or quite well:
“Norway should welcome more refugees in need of protection”.
Four out of ten believe immigration is beneficial for Norway. Four out of ten believe that immigration is generally (very or quite) beneficial for Norway.
This is a larger proportion than those who believe that immigration is (fairly or very) bad for Norway (three out of ten).
Integration
Only two out of ten think integration works well. As seen in the last Integra- tion Barometer (Brekke & Mohn 2018), the Norwegian population is critical about how immigrant integration functions. Only two out of ten believe that this integration works well. Nearly half of the population thinks that it works poorly (47 percent).
Language, work, and shared values are necessary for integration. What does it take to be well integrated? The population appears to agree on this point. Nine out of ten believe that good language skills and having a job are important. In addition, nine out of ten also believe that immigrants must share the basic values of Norwegian society.
Well integrated, means well integrated. In a survey experiment, we asked for factors that should be in place for a person to be considered integrated.
Here, we found again that having a job (and paying taxes) and speaking Norwegian at home are the most important characteristics. We found that the respondents considered a Swede and a Somali with the maximum score on positive traits as equally integrated. If we allow the same immi- grant groups with equally poor integration characteristics, immigrants with a Somali background would come out worse than those with Swedish ones.
Integration challenges are a shared responsibility The respondents believe that the challenges of immigrant integration are due to inadequate efforts by the immigrants themselves, the Norwegian authorities and the majority of the population. The responsibility of securing integration is deemed equally shared among the three parties.
Lack of integration is due to not only cultural differences but also discrimi- nation. When asked about integration problems, more than six in ten (63 percent) pointed out that “Many immigrants have a religion or culture that does not fit in Norway.” Almost as many (60 percent) believe that discrimi- nation against immigrants causes integration problems.
There is record-high awareness of discrimination. A substantial proportion of the population (84 percent) believes that immigrants are discriminated against. The proportion of people who believes that discrimination occurs to “a large degree” has tripled from 2013 to the present (from 9 percent to 32 percent). Most people believe that immigration discrimination (to some or a large extent) occurs in employment (90 percent).
The population still opposes the export of social security benefits. Com- pared to the 2017 Barometer, we saw a decrease in those agreeing to the statement: “Immigrants should not be allowed to bring social security bene- fits out of the country.” However, there is still a broad opposition to this in the population to such benefit export (83 percent believe that this claim fits completely or quite well). Young people and adult women are more liberal.
There are several similarities in the Norwegian population’s attitudes to immigration and integration. For example, young people, the elderly, or the highly educated are more positive toward both immigration and integration than middle-aged persons with lower education levels. High interpersonal trust also gives a higher degree of positivity. However, there are also differ- ences between attitudes in the two areas. For example, women do not differ from men in their view of how well integration works.
Diversity
There is widespread integration optimism but concern about conflicts related to religion. Two out of three respondents are integration optimists in that they think the relationship between immigrants and the rest of the pop- ulation will improve and that marriage between the majority population and immigrants from Muslim countries will be more common. At the same time, almost as many believe that there will be more conflict between different religious groups in Norway in the future.
Many hold that Islamic values are incompatible with Norwegian values.
Around half of the population (52 percent) believe that the values within Islam are incompatible with basic values in Norwegian society. The answers to this question have been stable for the last 15 years. In compari- son, only a small minority (22 percent) believe that the values of Buddhism are incompatible with Norwegian values.
Nearly half are skeptical of people with Muslim faith. Nearly half of the respondents (45 percent) are skeptical of people with Muslim faith. Most of those who are skeptical are mildly skeptical (the statement “fits quite well”).
Part of this skepticism seems to be related to a general skepticism of reli- gious persons.
The strength of faith triggers skepticism. The strength of faith is an impor- tant trigger for skepticism among religious persons. The population is more skeptical of people with Muslim faith (45 percent) than Christian faith (25 percent), but the respondents are also more skeptical of Christians with a strong belief (54 percent) than people with Muslim faith (45 percent) in general.
Few agree that immigrants should give up their culture. In the last round of the Integration Barometer, we found that three out of four agree with the claim that “Immigrants must fully adapt to the culture and values of Norwe- gian society.” In this year’s survey, we further sharpened the above claim by stating that “Immigrants must fully abandon their culture and adapt to the culture and values of Norwegian society.” This time, one in four found the statement fitting.
One does not have to be of Norwegian descent to be Norwegian. We pre- sented the respondents with a list of factors that are allegedly needed to be considered “Norwegian”. Most of the respondents agree that respecting Norwegian laws and political institutions as well as being able to speak Norwegian are important. Many (two out of three) found it important to have lived in the country for a long time, and just over half thought it was impor- tant to be born in Norway (52 percent). Only one in three respondents found that being of Norwegian descent is important for one to be consid- ered Norwegian.
There is less polarization on immigration except attitudes to Islam. Two pat- terns emerge regarding the attitudes to immigration, integration, refugees, and Islam in Norway since 2006. Overall, attitudes to immigration, integra- tion, and reception of refugees were highly polarized until 2010, while developments went in the opposite direction from 2010 to 2019. The popu- lation’s view of Islam has become somewhat more polarized over the last ten years.
People are upset by racism. More than eight out of ten respondents answered in the affirmative to the statement “Racism upsets me.” Those who responded that Norway should receive fewer immigrants were less likely to be upset by racism.
In this year’s Integration Barometer, we posed two controversial questions on the role of skin color and ethnicity in intelligence and working moral. We copied these from the 2014 European Social Survey (ESS). The answers we obtained were similar to those obtained in the ESS. We also asked parts of the sample solely about the respective effects of skin color and ethnicity. The results show that very few of the population believe that skin color has any bearing on innate intelligence or work ethic. Those asked about the role of both skin color and ethnic affiliation in the same question, were somewhat more prone to answer in the affirmative.
Index terms Immigration, integration, diversity, polarization, trust
integrering og nye fellesskap
Det har kommet færre asylsøkere og innvandrere til Norge de siste årene. Til tross for dette har innvandring og integrering stått høyt på den politiske dags- ordenen. I sosiale medier er dette temaer som skaper sterkt engasjement, ofte frontet med polariserte budskap.
Meningene som kommer til uttrykk i tradisjonelle og nyere medier, behøver ikke være representative for hva befolkningen mener. Det vil gjerne være de som har sterke meninger om innvandring og integrering, som tar til orde, og som blir mest synlige.
I denne rapporten gir vi en oversikt over hva et befolkningsutvalg i Norge mener om innvandring, integrering og mangfold. Vi spør: Hva kan bidra til å forklare disse holdningene, og hvordan endrer de seg over tid?
Integreringsbarometeret gir politikere, myndigheter og andre beslutningstakere et oppdatert grunnlag for å drive debatter og fatte vedtak som tar hensyn til folks faktiske holdninger på innvandringsfeltet. En åpen debatt med et slikt utgangspunkt vil igjen bidra til å skape tillit til beslutningstakerne. Vi har også ambisjoner om at rapporten vil bidra til en kunnskapsbasert innvandringsdebatt blant folk flest, for eksempel i sosiale medier.
Studien er basert på en spørreundersøkelse som ble besvart av et landsrepre
sentativt befolkningsutvalg på til sammen 3000 respondenter i Kantars nett
panel.1 Undersøkelsen ble gjennomført i november og desember 2019. Det betyr at dataene ble hentet inn før koronaepidemien førte til omfattende smittevern
tiltak i Norge våren 2020. Resultatene er således ikke påvirket av dette. I senere studier vil vi undersøke om koronasituasjonen virket inn på befolkningens hold
ninger til innvandring og integrering. Dette kan for eksempel være et av temaene vi tar opp i Integreringsbarometeret i 2022.
Dette er andre gang Institutt for samfunnsforskning har ansvaret for Integrerings
barometeret (se Brekke og Mohn 2018). I forrige runde ble datainnsamlingen
1 I tillegg er spørsmålene besvart av et ekstrautvalg beregnet på en nærstudie av holdninger til innvand- ring og integrering i samtlige bydeler i Oslo. Resultatene fra Oslo-studien vil bli publisert høsten 2020.
gjennomført nøyaktig to år før datainnsamlingen denne gang (november/
desember 2017 og 2019). Oppdragsgiveren er Integrerings og mangfolds
direktoratet (IMDi), som selv gjennomførte undersøkelsen fra 2005 til 2013.
I dag er Integreringsbarometeret den mest omfattende undersøkelsen av hold
ninger til innvandring og integrering i Norge.
I tillegg til å gi en oversikt over befolkningens holdninger tar Integrerings
barometeret sikte på å gi en dypere analyse av et knippe utvalgte aktuelle spørsmål. I denne runden ser vi blant annet nærmere på hva befolkningen2 mener at skal til for «å være norsk», holdninger til bruk av religiøse symboler, om folk er integreringsoptimister eller integreringspessimister, og forskjeller i synet på ulike innvandrergrupper. Videre har vi blinket ut tre diskusjoner som har fått mye oppmerksomhet de siste årene: meningspolarisering, skepsis til muslimer og holdninger til hudfarge og etnisk tilhørighet.
I den offentlige debatten hører vi ofte at det er økende polarisering i Norge og i verden for øvrig, for eksempel når det gjelder innvandring og integrering.3 Ofte er disse påstandene inspirert av debatter som går parallelt i USA. I årets utgave av Integreringsbarometeret ser vi etter tegn på om det faktisk foregår en slik polarisering i holdninger til innvandring i Norge, og hvordan denne i så fall arter seg.
I Integreringsbarometeret 2018 viste vi at en betydelig andel av befolkningen har negative holdninger til islam og muslimer (Brekke og Mohn 2018), og i etterkant av angrepet på en moské i Bærum i 2019 er det blitt etterlyst mer kunnskap om den sterke skepsisen en del nærer til personer med muslimsk til
hørighet.4 I årets barometer har vi tatt med flere spørsmål som gjør det mulig å få mer kunnskap om dette. For eksempel: I hvilken grad handler skepsisen til personer med muslimsk tro om en generell skepsis til (sterkt) troende personer, og i hvilken grad handler det om skepsis til personer med en «eksotisk» tro?
Ved å studere holdninger til personer med ulik grad av kristen, muslimsk og buddhistisk tro kommer vi nærmere et svar på disse spørsmålene.
Internasjonalt, og særlig i USA, er det gjennom årene utført en lang rekke studier av folks holdninger til hudfarge, etnisitet og rase (Kaufman 2018). I Norge er det forsket lite på dette (Tyldum 2019). I rapporten nærmer vi oss denne typen
2 Denne undersøkelsen er basert på et representativt befolkningsutvalg. Som i andre spørreunder- søkelser er det visse begrensninger ved utvalget. Disse blir beskrevet i detalj senere i dette kapitlet og i vedlegg 1. Når vi bruker uttrykk som «befolkningen mener» og lignende, mener vi befolkningen slik den er representert i vårt utvalg med de forbeholdene vi tar i metodedelen av rapporten.
3 https://forskning.no/samfunnsvitenskap/er-norge-i-ferd-med-a-bli-et-polarisert-land/1635506 4 https://www.dagbladet.no/nyheter/muslim-frykt-og-hat-etter-terroren/71496152
spørsmål med noen begynnende analyser og foreslår en bredere kartlegging av dette omdiskuterte kunnskapsområdet, som er lite utforsket i Norge.
I den offentlige debatten er det ofte snakk om personer og miljøer som er kritiske til innvandring. Vi mener det er viktig å forstå hva som kjennetegner dem som har slike holdninger. Fra et forskningsståsted er det imidlertid like viktig å forstå den motsatte ytterposisjonen, det vil si personer og grupper som er positive til innvandring. Ofte blir det lagt mindre vekt på disse positive holdningene. Det samme gjelder dem som har et nøytralt ståsted når det gjelder innvandring, eller som mener at ting er greie som de er. I mange tilfeller kan midtposisjonen til og med være den mest interessante, for eksempel hvis stadig flere i Norge stiller seg nøytrale til bruk av hijab på gaten. I så fall kan dette være et tegn på tilvenning, eller normalisering.
Respondentene som svarte på spørsmålene i forrige runde av Integrerings
barometeret, i 2018, ble spurt om de var villige til å være med på denne under
søkelsen i 2020. Over halvparten sa ja til det. Resultatet er at vi har såkalte paneldata, det vil si at vi har stilt de samme personene samme spørsmål med to års mellomrom. Dette gir mer robuste analyser av holdningsendringer over tid.
Vi beskriver gjennomføringsmetoden nærmere nedenfor.
Innvandringsbildet
En del av spørsmålene vi stiller i Integreringsbarometeret, gjelder innvandringen og integreringen slik den faktisk er. For eksempel spør vi om de som svarer, mener at Norge bør ta imot flere eller færre asylsøkere. Da er det viktig bak
grunnsinformasjon for dem som skal tolke svarene, hvor mange asylsøkere Norge faktisk tok imot i perioden da undersøkelsen ble gjennomført. Oppmerk
somheten rundt innvandring i media vil også kunne påvirke svarene. Blir det for eksempel skrevet (og snakket) mye eller lite om krig, flukt og lidelse i tiden før og under undersøkelsen, vil det kunne ha betydning. Likeså om det står mye om utfordringer knyttet til innvandring. Med andre ord vil både den faktiske inn
vandringen/integreringen og omtalen i media (redigerte og sosiale) kunne påvirke holdningene.
Det har gått to år siden vi gjennomførte Integreringsbarometeret sist. Disse to årene har vært preget av lave ankomsttall. I 2015 kom det flere enn 30 000 asyl
søkere til Norge. Både regelverk og grenser ble strammet inn i Norge og i Europa for øvrig. Denne tøffere linja preger fortsatt migrasjonsstyringen her i landet.
Siden 2016 har det kommet få asylsøkere til Norge. I 2019 kom det 2350. De siste årene har de fleste av dem som har søkt tilflukt her i landet, kommet fra Syria og Tyrkia. Mange har fått bli (udi.no/statistikk). I tillegg kommer kvote- eller FN-flyktninger, som i 2019 var satt til 3000 per år.
Figur 1.1. Innvandring til Norge etter innvandringsgrunn. Arbeid, familie, flukt og utdanning. 1992–2018.
30 000 25 000 20 000 15 000
5 000 10 000
Arbeid Familie Flukt Utdanning
0
2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993
1992 20012002200320042005200620072008200920102011
2012201320142015201620172018
Kilde: SSB
Figuren (1.1) viser utviklingen i de ulike typene innvandring (antallet oppholds- tillatelser) til Norge siden 1992.5 Som vi ser, falt antallet familietillatelser og fluktbaserte tillatelser (asylsøkere og kvoteflyktninger) fra 2017 til 2018. En annen viktig bakgrunn for resultatene i denne rapporten er fallet i antallet arbeidsinnvandrere siden 2010. De siste par årene har denne utviklingen flatet ut og snudd til en svak økning. Antallet utenlandske studenter som får oppholds
tillatelse i Norge, har vært stabilt rundt 5000 de siste ti årene.
Familieinnvandring blir normalt mindre omtalt enn innvandring i forbindelse med asyl og arbeid. I figur 1.1 ser vi at dette var den største kategorien inn- vandrere i 2016. Antallet har vært relativt stabilt de siste ti årene. Rundt en tredjedel av familiesakene gjelder nordmenn uten innvandrerbakgrunn som etablerer familie med ikkenorske statsborgere (SSB 2020, rapport om familie
innvandring).
5 Nordiske statsborgere er ikke tatt med i tallene i figuren.
Hvis vi ser på innvandringen til Norge under ett, var denne lavere i 2018 enn på lenge. Nettoinnvandringen til Norge (dvs. innvandring minus utvandring) var da på det laveste nivået (18 100) siden 2004 (ssb.no).6
Men hvor kommer innvandrerne i Norge fra? I figur 1.2 ser vi at det er de typiske arbeidsinnvandringslandene Polen og Litauen som dominerer. Deretter følger vårt naboland Sverige.
Figur 1.2. Innvandrerbefolkningen i Norge per desember 2018.
De 20 største gruppene. Innvandrere (født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre) og deres etterkommere.
0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000
Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Polen
Litauen Sverige Syria Somalia Tyskland Irak Filippinene Eritrea Pakistan Thailand Danmark Iran Russland Afghanistan Romania Storbritannia India Vietnam Bosnia-Hercegovina
Kilde: SSB
På de neste plassene finner vi fluktlandene Syria og Somalia. Lenger ned finner vi Irak og Eritrea, to andre avsenderland som lenge har vært preget av uro. Det
6 Denne og senere referanser til ssb.no peker til følgende side: https://www.ssb.no/innvandring-og-inn- vandrere/faktaside/innvandring
er viktig å ha denne listen med seg i tolkningen av tallene videre i denne rapporten.
Arbeidsmarkedet i Norge hadde en positiv utvikling mellom 2015 og utgangen av 2019. Som følge av dette falt arbeidsledigheten blant innvandrere fra litt over elleve prosent til litt under åtte prosent i denne perioden (i hele befolkningen var ledigheten i underkant av fire prosent i 2019: ssb.no). Andelen av nyankomne innvandrere som kom seg over i arbeid etter to år med introduksjonsordning (norsk og samfunnskunnskap), var stabil på rundt seks av ti (ssb.no).
Høsten 2019 var det kommunevalg i Norge, og innvandring og integrering er alltid en viktig del av norsk politisk debatt. Datainnsamlingen til Integrerings
barometeret, som pågikk i november/desember 2019, startet dermed relativt kort tid etter kommunevalget i september, og dette kan påvirke resultatene vi får.
Samtidig er det viktig å understreke at gjennomføringstidspunktet var identisk i 2017, og den høsten var det også valg. Eventuelle «valgeffekter» bør derfor være relativt like over tid.
I tillegg var innvandring som alltid en del av mediebildet også sent på høsten 2019, som for eksempel saken om et bemanningsbyrå som bevisst hadde ansatt avviste asylsøkere uten gyldige oppholdstillatelser,7 debatten om trygdeeksport («trygdeskandalen»)8 og debatten rundt humanitære organisasjoner som berget båtmigranter i Middelhavet.9 Slike hendelser vil kunne påvirke hvilke svar vi får på enkeltspørsmål i en spørreundersøkelse, og det vil vi også se når vi under
søker holdninger til trygdeeksport. Samtidig viser Integreringsbarometeret tydelig stabile trekk i holdningene over tid, noe som tyder på at hovedtrekket av resultatene i undersøkelsen i stor grad reflekterer underliggende holdninger i befolkningen.
Problemstillinger
Integreringsbarometeret dekker befolkningens holdninger på tre områder: inn
vandring, integrering og mangfold. De tre områdene er nært knyttet til hver
andre. Innvandrere kommer til landet, og de som blir i landet, integreres i større eller mindre grad og utgjør siden en del av det norske samfunnet. Det er derfor grunn til å anta at også holdningene til innvandring, integrering og nye felles
skap henger sammen.
7 https://www.aftenposten.no/norge/i/50wMOe/mann-tiltalt-for-brudd-paa-utlendingsloven-ansatte-asylsoekere 8 https://www.nrk.no/norge/dette-er-trygdeskandalen-1.14760396
9 https://www.aftenposten.no/verden/i/y3y8RK/kallmyr-diskuterer-migrasjon-med-eu-kolleger
Den forrige runden med Integreringsbarometeret tydet på dette. Hvis man var kritisk til innvandring, var det stor sannsynlighet for at man også var negativ til integreringen og skeptisk til mangfold og nye typer fellesskap. Motsatt var det en tendens til at de som var positive til innvandring, også var positive til inte
grering og et mangfoldig samfunn.
For å undersøke de tre temaene spør vi:
1. Hva er befolkningens holdninger til innvandring (typer, volum), integrering (systemintegrering, sosialintegrering og verdi
integrering) og nye fellesskap (som syn på religion og religiøs praksis, syn på etnisk tilhørighet og kulturelt samliv)?
2. Hva er de viktigste faktorene som kan forklare variasjonen i holdningene på disse områdene?
3. I hvilken grad er det en sammenheng mellom befolkningens holdninger til innvandring, integrering og nye fellesskap?
I tillegg til deltemaene vi nevnte over (blant annet hva som skal til for å være norsk, holdninger til symboler, optimisme/pessimisme, betydningen av begreper, polarisering, skepsis til religion), tar vi igjen opp de underliggende problemstillingene på dette feltet. Det gjelder hvordan holdninger endres, hva som styrer opplevelsen av innvandring som trussel (mot «flagget» eller
«lomme boka»), og hvem befolkningen mener skal tilpasse seg mest – de som kommer til landet, eller majoriteten som er her fra før (assimilering–multi
kulturalisme). Materialet vi skal presentere i denne rapporten, er bredt. Noen av diskusjonene vil begynne her og så videreføres i akademiske publikasjoner.
En viktig begrensning med omfattende holdningsundersøkelser som denne er at mange ikke nødvendigvis har sterke meninger om temaene, og dette gjelder særlig når spørsmålene blir detaljerte. I den tidlige opinionsforskningen ble det hevdet at flertallet av respondentene svarte mer eller mindre tilfeldig på spørsmål, fordi de manglet konsistente holdninger («nonattitudes») (Converse 1964).
Senere studier har vist at mange svarer relativt konsistent på enkeltspørsmål, men at svarene de gir, ikke nødvendigvis er basert på grunnfestede verdier eller holdninger. I stedet baserer mange svarene sine på mentale snarveier (heuristikker), for eksempel ved å basere holdningene sine på hva bekjente eller opinionsledere/
politikere gir uttrykk for (Zaller 1992). Selv om det åpenbart er slik at mange i Norge ikke nødvendigvis har sterke meninger om detaljerte spørsmål knyttet til innvandring og integrering, er dette likevel et felt der vi kan forvente tydeligere holdninger enn på andre felt. Innvandring er et felt som blir mye diskutert både i
og utenfor det offentlige ordskiftet, og det har i de seneste valgene vært et av de viktigste temaene for velgerne (Jenssen og Ivarsflaten 2019). Dette tyder på at mange har sterke meninger om innvandring.
Den niende runden med Integreringsbarometeret
Dette er niende gang Integreringsbarometeret gjennomføres. Den første gangen IMDi gjennomførte undersøkelsen, var i 2005. Siden da har barometeret
kommet med ujevne mellomrom (med datainnhenting i 2005, 2006, 2008, 2009, 2010, 2012, 2013, 2017 og 2019). Dette gir oss mulighet til å studere endringer i befolkningens holdninger over tid.
Bak holdningene vi måler i Integreringsbarometeret, ligger blant annet individu
elle og samfunnsmessige erfaringer i et mer mangfoldig Norge. I løpet av den 15årsperioden barometeret dekker, har andelen med innvandrerbakgrunn (innvandrere og etterkommere) i befolkningen steget fra 8 prosent i 200510 til 18 prosent i 2019.11 Holdningene vil blant annet henge sammen med personlige direkte erfaringer og erfaringer og kunnskap formidlet gjennom andre eller media. De kan også være knyttet til dypere verdimessige ståsteder.
Andre undersøkelser av holdninger til innvandring
Integreringsbarometeret er bare én av flere norske undersøkelser om holdninger til innvandring.12 Det er likevel få kvantitative studier som er så omfattende at de dekker holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Noen studier har andre hovedtemaer, men stiller en del spørsmål som er relevante for våre disku
sjoner i barometeret. Det gjelder blant annet HLsenterets (2017) befolknings
undersøkelser om holdninger til etniske og religiøse minoriteter og fjorårets Fafoundersøkelse om holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat (Tyldum 2019). Andre undersøkelser er av mindre omfang, men stiller gjen- takende og direkte relevante spørsmål om innvandring og integrering, slik som innvandringsundersøkelsen (2017) og Norsk Monitor fra Ipsos,13 og SSBs årlige undersøkelse av holdninger til innvandring.14 I tillegg til disse finner vi spørre
10 https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/arkiv/2005-05-26 11 https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring
12 En rekke norske og skandinaviske spørreundersøkelser listes opp i Brekke og Mohn 2018 (appendiks 1).
13 https://www.ipsos.com/nb-no/nordmenn-mer-positive-til-innvandring-og-integrering, https://www.ipsos.com/nb-no/norsk-monitor-analyseportalen
14 https://www.ssb.no/innvhold
undersøkelser blant innvandrere og etterkommere.15 Integreringsbarometeret har bredde i tillegg til lange tidsserier. Et omfattende spørreskjema, stort utvalg og lange tidsserier åpner for avanserte analyser av hva som er befolkningens hold
ninger i dag, og hvordan disse har utviklet seg over tid.
Utvalg og metode
Datagrunnlaget for denne rapporten er et representativt utvalg bestående av 3000 personer som bor i Norge. I tillegg ble det trukket ut et ekstrautvalg på 1500 respondenter fordelt på bydelene i Oslo, som vil bli analysert og publisert i et separat notat. Respondentene er trukket ut fra Kantars nettpanel, som på gjennomføringstidspunktet besto av ca. 40 000 personer som hadde sagt seg villig til å delta i denne typen undersøkelser. Nettpanelet er ikke selvrekruttert;
medlemmene rekrutteres tilfeldig gjennom andre undersøkelser, noe som gjør det mulig å trekke sannsynlighetsutvalg.
Bruttoutvalget til undersøkelsen ble satt sammen i to steg. For det første ble alle respondentene som deltok i 2017, som hadde sagt seg villig til å delta i nye runder av Integreringsbarometeret og fortsatt var aktive i nettpanelet, inkludert i utvalget. Deretter ble bruttoutvalget supplert med nye respondenter slik at det samlede bruttoutvalget var representativt basert på informasjon om kjønn, alder, utdanning og geografi. Det endelige bruttoutvalget besto av 6232 respondenter, som alle fikk invitasjon til å delta. Det ble oppnådd kontakt med 3191
(51 prosent) av disse, hvorav 2968 (48 prosent) leverte fullstendige svar (netto
utvalget). Av disse deltok om lag halvparten (n = 1475) av respondentene også i 2017, noe som styrker analyser av holdningsendringer i denne toårsperioden.
Tabell 1.1 viser utvalgsfordeling og svarprosent etter kjønn, alder, utdanning og geografi.
15 Levekår blant innvandrere i Norge 2016. SSB-rapport 2017/13. https://www.ssb.no/sosiale-forhold- og- kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/levekar-blant-innvandrere-i-norge-2016
Og IMDIs undersøkelse av holdninger og erfaringer blant personer med innvandrerbakgrunn.
https://www.imdi.no/arkiv/arkiverte-publikasjoner/innvandring-og-integrering-holdninger-og-erfaringer/
Tabell 1.1 Utvalgsfordeling og svarprosent. Integreringsbarometeret 2020.
Utvalgsfordeling Svarprosent
Mann 52,7 50,1
Kvinne 47,3 45,0
Under 30 år 12,2 26,9
30–44 år 23,7 38,8
65–59 år 24,0 53,8
60+ år 40,2 65,7
Grunnskole 8,5 41,8
Vgs. 38,5 45,8
Fagskole etter vgs. 15,4 53,1
Universitet/høyskole kort 21,3 49,6
Universitet/høyskole lang 16,3 48,3
Oslo/Akershus 25,7 47,4
Øvrig Østlandet 26,4 49,6
Sør- og Vestlandet 30,7 46,4
Trøndelag og Nord-Norge 17,3 46,3
n 2 968
Tabell 1.1 viser at det var flere av mennene (50 prosent) enn av kvinnene (45 prosent) i utvalget som svarte på undersøkelsen, noe som gjør at menn (52,7 prosent) er noe overrepresentert. Den tydeligste skjevheten er knyttet til alder. Svarprosenten øker mye jo eldre respondentene er, fra 27 prosent blant dem under 30 år til 66 prosent blant dem over 60 år. Dette fører til at unge er underrepresentert i utvalget, mens eldre er overrepresentert. Når det gjelder utdanning, var svarprosenten jevnere fordelt. Den var lavest for dem med lavest utdanning (42 prosent) og høyest for dem med fagskoleutdanning (53 prosent).
Sammenlignet med befolkningen er andelen med høyere akademisk utdanning (universitet/høyskole kort/lang) noe overrepresentert, men denne forskjellen er ikke spesielt stor (38 mot 34 prosent).16 Til sist viser tabellen at det var små geografiske variasjoner.
For å korrigere for skjevhetene i utvalgsfordelingen er alle deskriptive analyser i rapporten basert på data der vi vekter for kjønn, alder og geografi. På denne
16 https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utniv
måten «teller» svarene til dem som er underrepresentert i utvalget, mer, mens svarene til dem som er overrepresentert, teller mindre. I de multivariate analysene er ikke datasettet vektet, men der kontrollerer vi for en rekke sosiodemografiske kjennetegn (kjønn, alder, geografi, utdanning, innvandrerbakgrunn).
I tillegg til de nevnte skjevhetene er det imidlertid også skjevheter knyttet til innvandrerbakgrunn, og det er det vanskeligere å korrigere for ved hjelp av vekting. Andelen med innvandrerbakgrunn i nettpanelet til Kantar er i utgangs
punktet lavere enn i befolkningen som helhet, og en overvekt av dem med inn
vandrerbakgrunn som er med i panelet, har bakgrunn fra Sverige, Danmark og andre nordvesteuropeiske land. Mens det i befolkningen er 18 prosent med inn
vandringsbakgrunn, det vil si at man selv eller foreldrene er født i utlandet av utenlandske foreldre, er andelen 6 prosent i nettoutvalget. Vi har ikke utfyllende informasjon om denne gruppens landbakgrunn, men blant dem som har oppgitt at foreldrene er født i utlandet, svarer hele tre av fire at foreldrene er født i Europa. Dette impliserer at vi i Integreringsbarometeret i all hovedsak måler holdninger til innvandring, integrering og mangfold blant medlemmer av majoritetsbefolkningen. I alle de multivariate analysene i rapporten, altså de analysene hvor vi undersøker effekten av flere variabler samtidig, inkluderer vi en variabel som indikerer om respondentene har innvandrerbakgrunn. Ved å gjøre dette «kontrollerer vi bort» effekten av innvandrerbakgrunn.
Til sist er det trolig også noen skjevheter i utvalget knyttet til partipreferanse.
Det er i utgangspunktet vanskelig å vite nøyaktig hvordan befolkningens parti- preferanser var i november 2019, siden det ikke var valg på det tidspunktet. Det nærmeste vi kommer en «fasit», er trolig gjennomsnittet av meningsmålinger, som publiseres månedlig på pollofpolls.no. Sammenligner vi partipreferansene som ble oppgitt i Integreringsbarometeret («Hvis det hadde vært stortingsvalg kommende mandag, hvilket parti ville du stemme på?»), med gjennomsnittet av meningsmålinger for stortingsvalg som ble publisert i november 2019 på poll
ofpolls.no, finner vi at det i det vektede utvalget er noe overrepresentasjon av respondenter som oppga Rødt (3,1 prosentpoeng høyere), SV (2,2 prosent
poeng) og MDG (1,5 prosentpoeng), mens det er noe underrepresentasjon av respondenter som oppga Ap (1,8 prosentpoeng), Sp (2,9 prosentpoeng), KrF (1,2 prosentpoeng) og Høyre (1,6 prosentpoeng). For Venstre, FrP og andre partier er avvikene på under ett prosentpoeng. Implikasjonen av dette er
vanskelig å tallfeste nøyaktig, men som analysene senere vil vise, er velgerne til Rødt, SV og MDG jevnt over mer positive til innvandring, mens velgerne til Sp og Høyre er mer innvandringskritiske. Velgerne til KrF er ofte noe mer positive enn snittet, mens velgerne til Ap ofte er ganske nært snittet. Gitt at pollofpolls.
no representerer et realistisk bilde av befolkningens partipreferanser, kan dette
innebære at de overordnede resultatene i rapporten er noe mer positive enn det som er reelt i befolkningen.
For å undersøke mulige utslag konstruerte vi en partivekt med utgangspunkt i snittet av meningsmålinger. For to av de sentrale påstandene som blir analysert i rapporten («Norge bør ta imot flere/færre innvandrere» og «Innvandring er i hovedsak bra for Norge»), finner vi noe mer positive holdninger når vi vekter for kjønn, alder og geografi, sammenlignet med når vi vekter for partiprefe
ranse. Men forskjellene er små. Hvis vi vekter for partipreferanse i stedet for kjønn, alder og geografi, er andelen som svarer at de ønsker å ta imot betydelig flere eller noen flere innvandrere enn i dag, 1,5 prosentpoeng lavere (25,9 mot 27,4 prosent), mens andelen som svarer at de ønsker å ta imot betydelig færre eller noen færre innvandrere, er 0,4 prosentpoeng høyere (41,7 mot 41,3). På spørsmålet om innvandring i hovedsak er bra eller dårlig, er de tilsvarende avvikene på 1,8 og 0,7 prosentpoeng.
Til tross for disse avvikene vekter vi gjennomgående materialet basert på kjønn, alder og bosted i rapporten. Dette gjør vi for det første fordi partifordelingen på pollofpolls.no er estimater basert på en rekke meningsmålinger og dermed beheftet med statistiske feilmarginer, mens informasjon om kjønn, alder og geografi er basert på offisiell registerstatistikk fra SSB. For det andre vekter vi basert på kjønn, alder og geografi fordi dette har vært tilnærmingen i alle tid- ligere integreringsbarometre. Et viktig formål er å studere holdningsendringer over tid, og da er det viktig at analysemetoden er lik over tid.
Flere detaljer om utvalg og gjennomføringsmetode finner du i vedlegg 1.
Hvordan måle holdninger – spørsmålsformuleringer
En vanlig kritikk av undersøkelser som måler holdninger til innvandring, er at spørsmålene blir for allmenne. Hva menes for eksempel med en «innvandrer»?
For å få mer nyansert kunnskap om fenomenet vi studerer, har vi i denne runden av Integreringsbarometeret i større grad tatt i bruk eksperimentelle metoder der vi splitter utvalget tilfeldig i to eller flere grupper, som deretter får litt ulike spørsmål. Denne typen surveyeksperimenter har blitt en stadig mer utbredt metode i samfunnsvitenskapene, i takt med at teknologien (internett) har gjort det enklere og billigere å gjennomføre eksperimenter med mange respondenter (Mutz 2011). Flere nyere holdningsstudier fra Norge har brukt lignende design (se for eksempel Brekke og Mohn 2018; Steen-Johnsen, Fladmoe og Midtbøen 2016; Tyldum 2019). Fordelen med surveyeksperimenter er todelt. For det første kan vi nyansere begrepene og dermed dekke langt flere temaer i under-
søkelsen uten å forlenge spørreskjemaet. For det andre kan vi ved å dele utvalget tilfeldig i flere grupper og stille spørsmål med små variasjoner under
søke årsakssammenhenger: Hvilken effekt har det for svarene hvis man får spørsmål om flyktninger i stedet for arbeidsinnvandrere, eller om svensker i stedet for polakker? Alt er likt for respondentene, med unntak av det ordet eller ordene vi bytter ut for deler av utvalget.
I tillegg til ordlyden er det viktig hvilken rekkefølge spørsmålene stilles i.
Det er viktig at svarene ikke farges av spørsmålene man allerede har svart på.
I Integreringsbarometeret er vi for eksempel derfor nøye med å blande positive og negative påstander. I tillegg spør vi om samme fenomen fra flere ulike perspektiver på ulike steder i skjemaet. Til sist er vi nøye med at noen av spørs
målene som er egnet til å utløse en slik farging, for eksempel sterke påstander om terrorfare, plasseres mot slutten av skjemaet.
Som i de siste utgavene av Integreringsbarometeret bruker vi et nettbasert spørreskjema. Respondentene får mulighet til å svare på spørsmålene på pc, nettbrett eller mobil. Erfaringen tilsier at litt over halvparten svarer på mobil
telefon. Vi har også tilpasset spørsmålsformuleringen til dette formatet. Det legger for eksempel begrensninger for hvor mye tekst det er plass til, på typer svarkategorier med videre.
Respondentene fyller ut nettskjemaet uten at noen ser hva de svarer. Dette kan gjøre det enklere å være ærlig om egne holdninger. Hvis undersøkelsen hadde blitt gjennomført ved hjelp av telefonintervjuer, kunne det være vanskeligere for respondentene å gi uttrykk for hva de «egentlig mener» på dette følsomme politikkområdet, såkalt sosial ønskbarhet (social desirability bias) (Chung &
Monroe 2003; Ringdal 2001).
Begreper
Et sentralt begrep i denne undersøkelsen er ordet innvandrer. Med innvandrer mener vi en person som er født i utlandet av to utenlandske foreldre. Dette er i tråd med SSBs begrepsbruk.17 Barn av innvandrere omtaler vi som etterkom
mere. Til sammen utgjør de to gruppene personer med innvandrerbakgrunn.
Vi har med spørsmål både om innvandrere og om etterkommere i denne under
søkelsen. Spørsmål om personer med innvandrerbakgrunn, der altså også etter
kommere er med, stiller vi fordi vi ønsker å belyse hvordan det står til med de
17 https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/slik-definerer-ssb-innvandrere
