Undersøkelse av hovedfagsstudenter

Hensikten med denne undersøkelsen var å belyse forhold av betydning for studiekvalitet og gjennomstrømning på hovedfag. I denne avhandlingen trekkes det imidlertid bare veksler på de delene av datamaterialet som belyser studentenes erfaringer med å skrive hovedoppgaver som del av større forskningsprosjekter (Smeby 2001). Datamaterialet består av en spørreskjemaundersøkelse til et utvalg hovedfagsstudenter, intervjuer med studiekonsulent eller annen ansvarlig for undervisningen ved hvert av instituttene som inngikk i undersøkelsen, samt gjennomgang av ulike typer skriftlig materiale utarbeidet av institusjonene.

Undersøkelsen omfatter 12 fag fordelt på de tre fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Det er innen disse fagområdene en finner de fleste av de tradisjonelle hovedfagsstudiene. I tillegg var Norges Handelshøy-skole også inkludert i undersøkelsen. Skillet mellom fagområder er basert på klassifiseringen i den nasjonale forskningsstatistikken og retningslinjene utarbeidet av UNESCO (1978). Begrunnelsen for denne kategoriseringen er det redegjort for tidligere i dette kapitlet.

Ved hvert av de fire universitetene ble det valgt ut tre fag innenfor hvert av de tre fagområdene. Alle fag er med andre ord ikke undersøkt ved hvert enkelt lærested (tabell 7.4). Instituttinndelingen er noe forskjellig ved de ulike institusjonene, og vi har valgt å legge vekt på fag og ikke instituttinndeling så langt dette har vært mulig. Dette innebærer at undersøkelsen omfatter flere institutter enn fag.

Tabell 7.4 Oversikt over fag som er valgt ut ved de fire universitetene⁹:

9 Musikk eksisterer ikke ved Universitetet i Tromsø og statsvitenskap i Bergen er delt i to fag: administrasjon og organisasjonsvitenskap og sammenlignende politikk. De øvrige fagene finnes på samtlige læresteder, men alle er ikke undersøkt ved hvert

Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Tromsø Historie Historie Historie Historie Engelsk Engelsk Engelsk Engelsk

Musikk Musikk

Nordisk Nordisk

Sosialøkonomi Sosialøkonomi Sosialøkonomi Sosialøkonomi Sosiologi Sosiologi Sosiologi Sosiologi Statsvitenskap Statsvitenskap

Psykologi Psykologi

Fysikk Fysikk Fysikk Fysikk Biologi Biologi¹⁰ Biologi¹¹ Biologi

Kjemi Kjemi

Informatikk Informatikk

7.6.1 Spørreskjemaundersøkelsen

Hovedfagsstudenter ved disse fagmiljøene fikk høsten 1998 tilsendt et spørreskjema (vedlagt). Undersøkelsen omfatter alle hovedfagsstudenter som var registrert våren 1998 og som begynte på hovedfag i perioden fra og med våren 1995 til og med høsten 1997. Studenter som tok avsluttende eksamen våren 1998 er også med i utvalget.

10 Botanisk institutt, Institutt for mikrobiologi, Molekylærbiologisk institutt, Zoologisk institutt og Institutt for fiskeri- og marinbiologi.

11 Botanisk institutt og Zoologisk institutt.

Utvalget omfatter studenter som var i ulike faser av hovedfagsstudiet.

Studenter som begynte på hovedfag etter høsten 1997 er ikke tatt med, fordi mange av disse antas ikke å ha kommet ordentlig i gang med hovedoppgaven.

Grunnen til at vi ikke har tatt med dem som begynte før våren 1995, er at dette ville føre til en overrepresentasjon av studenter som av ulike grunner har brukt lang tid på hovedfagsstudiet.

Totalt ble det sendt ut 3700 spørreskjema. 710 skjema ble ekskludert enten fordi studentene ikke hadde begynt arbeidet med hovedoppgaven, eller fordi vi fikk skjemaene i retur på grunn av feil adresse. Når vi trekker fra dem som er ekskludert er svarprosenten 69.

Responsen viste at undersøkelsen ble betraktet som lite relevant av studentene i fag der hovedoppgaven har et mer begrenset omfang. Dette gjelder studentene ved Norges handelshøyskole, embetsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen og sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. Svarprosentene ved alle disse fagene var omkring 40 prosent, og de ble ekskludert fra det endelige utvalget. Studentene i sosialøkonomi ved Universitetet i Tromsø skriver en relativt omfattende hovedoppgave, men siden bare 4 av 10 studenter besvarte skjemaet har vi også tatt dem ut av utvalget. Det endelige utvalget er 2780 hvorav 1976 besvarte skjemaet.

Dette gir en netto svarprosent på 71.

Som det fremgår av tabell 7.5, varierer svarprosenten en del mellom fag og læresteder. Det kan ikke utelukkes at representativiteten er noe svak ved institutter der svarprosenten er lav. Når en ser på fagområdene for utvalget som helhet og svarprosentene totalt ved de enkelte lærestedene er likevel svarprosenten bra. Det kan dessuten være grunn til å anta at en del har unnlatt å svare fordi de ikke inngår i vår målgruppe, noe som skulle tilsi at svarprosenten ”egentlig” er høyere enn beregnet. Den noe lave svarprosenten i enkelte fag kan ha sammenheng med at en større andel av hovedfagsstudentene i disse fagene ikke har kommet i gang med hovedoppgaven ett år etter at de er tatt opp på hovedfag (jf. vårt utvalgskriterium).

Selv om vi ba studenter som ikke hadde begynt arbeidet med hovedoppgaven om å gi oss tilbakemelding om dette, kan det være grunn til å anta at en del av disse studentene har unnlatt å gjøre dette.

Svarprosenten ved Universitetet i Tromsø er gjennomgående noe lavere enn for de øvrige universitetene. Spørreskjemaet ble sendt til studenter som hadde studierett ved Universitetet i Tromsø, uten at det ble kontrollert at de på det tidspunktet uttaket ble gjort hadde registrert seg.

Tabell 7.5 Svarprosent og antall svar (N) i parentes, etter fag, fagområde og universitet.

Univ. i Oslo Univ. i Bergen

NTNU Univ. i Tromsø

Totalt Humaniora

Historie 70 73 77 65 71

(211) (109) (74) (51) (445)

Dette har ført til at skjemaet også ble sendt til noen studenter som hadde sluttet på hovedfag. Anslagsvis kan dette dreie seg om i overkant av 100 personer. Selv om noen av dem som ikke skulle deltatt i undersøkelsen, returnerte en svarslipp med opplysninger om hvorfor de ikke hadde svart, har neppe alle som faller utenfor vår målgruppe gjort dette. I tråd med resonnementet ovenfor tilsier også dette at svarprosenten ”egentlig” kan være noe høyere enn beregnet.

Det er vanskelig å si i hvilken grad det er forskjell mellom studenter som har opplevd spesielle problemer i løpet av hovedfagsprosessen og de som i mindre

grad har opplevd problemer, i forhold til om de har besvart spørreskjemaet. Det at svært mange gjennomgående var fornøyde med studieforholdene tyder ikke på en overrepresentasjon av personer med problemer. Samtidig er det grunn til å anta at de som har opplevd spesielle problemer har benyttet sjansen til å gi uttrykk for ting de er misfornøyde med. I den grad det fokuseres på fagforskjeller er det imidlertid ikke grunn til å anta at en slik eventuell skjevhet vil ha betydning.

Dataene fra spørreskjemaene er registrert ved hjelp av optisk lesning. Dette er en sikker metode for å unngå eventuelle punchefeil. Stikkprøver avdekket svært få slike feil. Før skjemaene ble lest optisk, ble det lagt inn enkelte logiske tester. Alle skjema der maskinen avdekket ulovlige elle ”ulogiske” verdier ble gjennomgått manuelt og eventuelle misforståelser ble rettet opp.

Siden ikke alle de utvalgte fagene er undersøkt ved hvert av universitetene, er resultatene vektet i henhold til det totale antallet registrerte hovedfagsstudenter innen den enkelte disiplin ved de fire universitetene. På grunn av det lave antallet studenter i noen av fagene, er det problematisk å gjennomføre analyser for hvert enkelt fag. I analysene skilles det derfor mellom fagområder. Inndelingen i fagområder er foretatt i henhold til retningslinjene utarbeidet av UNESCO (1978).

Forskjellene mellom de enkelte fagene i andelen av studentene som var knyttet til et forskningsprosjekt følger i all hovedsak skillet mellom fagområder. Historie ligner imidlertid mer på de samfunnsvitenskapelige enn på de øvrige humanistiske fagene. Fordi antallet studenter i historie er relativt høyt (N=318), er det gjennomført separate analyser for å sammenligne historie med de øvrige fagene i humaniora. Disse resultatene er ikke gjengitt i tabellene, men signifikante forskjeller er presentert i teksten.

Resultatene er presentert i form av to logistiske regresjonsanalyser for hvert fagområde. Den første analysen viser karakteristika ved prosjekttilknyttede studenter sammenlignet med ikke prosjekttilknyttede studenter. Den avhengige variabelen er om studentene er prosjekttilknyttet eller ikke. De uavhengige variablene er hyppighet av veiledning, studentenes vurdering av veiledningens kvalitet, i hvilken grad studentene samarbeider med andre studenter i arbeidet med hovedoppgaven, i hvilken grad de har fått veiledning eller faglige råd fra andre ansatte ved instituttet, studentenes kjønn og alder. Den andre analysen viser i hvilken grad prosjekttilknytning har betydning for studentenes tidsbruk på hovedfag. Den avhengige variablen er om studentene har blitt eller forventer å bli ferdig på normert tid eller ikke. De uavhengige variablene er de samme som i den første analysen bortsett fra at om studentene er prosjekttilknyttet eller ikke, også er inkludert.

En tabell som viser deskriptiv statistikk for variablene som inngår i de logistiske analysene er presentert i artikkelen. Her vil det bare bli redegjort for hvordan disse variablene er operasjonalisert på basis av spørsmål i spørreskjemaet:

For å skille mellom studenter som er prosjekttilknyttet og studenter som ikke er det, har jeg tatt utgangspunkt i et spørsmål der studentene blir bedt om å oppgi

hvordan hovedoppgaven er initiert (spørsmål 25). Svaralternativene er ”et selvinitiert og uavhengig forskningsprosjekt”, ”basert på forslag fra institutt eller veileder”, ”tilknyttet veileders forskningsprosjekt”, ”tilknyttet forskningsgruppe be-stående av studenter og/eller stipendiater” og ”tilknyttet eksternt forsk-ningsprosjekt”. Fordi alternativene ikke er gjensidig utelukkende, kunne studentene krysse av for flere av alternativene. Ut fra en nærmere analyse av de ulike gruppene ble det besluttet bare å skille mellom to grupper; de som ikke er prosjekttilknyttet og de som er det. De som bare hadde krysset av på alternativet ”selvinitiert”

og/eller ”basert på forslag fra institutt eller veileder” ble kategorisert som ikke prosjekttilknyttet, mens de som hadde krysset av for et eller flere av de øvrige alternativene ble kategorisert som prosjekttilknyttet, selv om de også hadde krysset av for et eller begge av de to første alternativene.

Studentene ble spurt om hvor ofte de hadde kontakt med veileder i forbindelse med oppgavene i startfasen, i midtfasen og sluttfasen (spørsmål 13).

Disse variablene ble slått sammen til en variabel. Studentene ble også bedt om å ta stilling til ulike påstander om veileder og veiledningsprosessen (spørsmål 11).

Faktoranalyser viste at studentenes vurderinger av disse påstandene kunne reduseres til en underliggende faktor. En ny variabel ble konstruert på basis av disse faktorskårene og inkludert i de logistiske modellene. Effekten av denne variabelen var imidlertid mindre enn for den variabelen som hadde høyest korrelasjon med den signifikante faktoren i faktoranalysen (”kommunikasjonen med veileder er god”). Fordi faktorskårer er vanskelige å fortolke, er variabelen basert på vurderingen av kommunikasjonen med veileder og ikke variabelen basert på faktorskårer brukt i den endelige modellen.

Om studentene hadde samarbeidet med andre studenter i forbindelse med hovedoppgavearbeidet er basert på spørsmål 29. Studentene kunne velge mellom følgende svaralternativer: ”Nei, jeg jobber alene”, ”Ja, jeg samarbeider litt med andre studenter”, ”Ja, jeg samarbeider en god del med andre studenter” og ”Ja, jeg er tiknyttet en prosjektgruppe der andre studenter deltar”. Siden denne variablen neppe kan sies å være på intervallnivå er den redusert til en kategorisk variabel.

Studentene ble bedt om å oppgi hvor fornøyde de var med veiledning/faglige råd fra henholdsvis biveileder, stipendiater og andre fra eget institutt (spørsmål 10).

En stor andel av studentene svarte imidlertid at dette ikke hadde vært aktuelt. På basis av disse spørsmålene ble det derfor konstruert en kategorisk variabel som belyser om studentene hadde fått veiledning eller råd fra andre enn hovedveileder eller ikke.

Studentene ble også spurt når de begynte på hovedfaget (spørsmål 38) og faktisk eller forventet tidspunkt for avsluttende eksamen (spørsmål 41). Ut fra disse opplysningene og informasjon om normert tid innen de ulike fagene, ble det konstruert en kategorisk variabel som viser i hvilken grad studentene hadde gjennomført eller forventet å gjennomføre hovedfaget på normert tid. Grunnen til at opplysningene om studentenes faktiske eller forventede tidsbruk på hovedfaget

ble redusert til en kategorisk variabel, er at disse opplysningene ble vurdert som relativt usikre. Det er grunn til å anta at mange studenter undervurderer hvor lang tid de kommer til å bruke. Den kategoriske variabelen er langt mer pålitelig, fordi vi for mer enn halvparten av studentene i utvalget vet om de har avsluttet på normert tid, eller om de allerede hadde brukt mer tid enn normert.

7.6.2 Intervjuer

I tillegg til spørreskjemaundersøkelsen blant studentene er det gjennomført relativt strukturerte intervjuer med studiekonsulent, instituttbestyrer eller undervisningsleder ved hvert institutt. Ved de aller fleste instituttene er bare én person intervjuet. Totalt ble 45 personer intervjuet. Intervjuene ble foretatt per telefon og varte i gjennomsnitt 20-30 minutter. Hensikten med intervjuene var først og fremst å få frem faktainformasjon om hvordan instituttene organiserer hovedfagsprosessen og veiledningen, bruken av hovedfagskontrakter og ulike former for oppfølging og rapportering. Vi ønsket å få frem hvilke rutiner som eksisterer for at studentene skal finne seg en veileder og komme i gang med oppgaven, og hva instituttene opplever som de største problemene i forhold til gjennomstrømningen på hovedfaget. I den forbindelse ble også prosjektorganisering av hovedfagsstudenter berørt.

Intervjuene ble ikke tatt opp på bånd, men det ble tatt grundige notater under intervjuene. Fordi intervjuene var relativt strukturerte og det i stor grad ble spurt etter faktainformasjon, gikk dette greit. På basis av notatene ble det utarbeidet en matrise med utgangspunkt i tema, fag og institusjon. Dette var viktig for å få frem mønstre i materialet. Selv om prosjektorganisering av hovedoppgaver bare i begrenset grad ble tatt opp gjennom disse intervjuene, representerer intervjumaterialet en type kontekstinformasjon som var svært viktig i tolkningen av de kvantitative dataene.

I forhold til problemet med å forske på eget felt er det ikke spesielle problemer knyttet til denne undersøkelsen i forhold til det som er tatt opp tidligere. I denne undersøkelsen har imidlertid kjennskapen til feltet som er opparbeidet gjennom de tidligere studiene, i større grad vært en ressurs enn egen erfaring som doktorgradsstudent. De tidligere undersøkelsene har hatt en viktig betydning både i forhold til problemstillinger, utforming av spørreskjema og tolkningen av resultatene. Ikke minst gjelder dette intervjuundersøkelsen blant veiledere og doktorgradsstipendiater som er presentert tidligere i dette kapitlet.