Overlapp mellom begrepene

I drøftingen av teorier og perspektiver for å forstå fagforskjeller har fagfelt som kognitive og sosiale strukturer vært drøftet i ulike kapitler. Det gjenstår derfor å relatere begrepene til hverandre og drøfte i hvilken grad det er overlapp mellom dem.

I drøftingen av fagfelt som kognitive strukturer ble det skilt mellom følgende dimensjoner:

 begrepsstruktur

 symbolsk struktur

 organisasjonsstruktur

 paradigmatisk status

Begrepsstruktur, symbolsk struktur og organisasjonsstruktur betegner relativt klart avgrensbare dimensjoner, selv om det er et samspill mellom dem. Paradigme-begrepet kan brukes i en vid betydning og slik sett overlappe med de øvrige dimensjonene. Paradigmatisk status er imidlertid et snevrere begrep og dreier seg om i hvilken grad et fagfelt preges av velutviklete teorier og metoder og i hvilken grad det preges av konkurrerende perspektiver eller skoler. Mens begrepsstruktur og symbolsk struktur i all hovedsak betegner fagfelt som kognitive felt, har paradigmatisk status og organisasjonsstruktur også en sosial dimensjon.

I drøftingen av fagfelt som sosiale strukturer ble det lagt vekt på følgende begreper:

 konsensus

 fagidentitet

 gjensidig avhengighet

 oppgaveusikkerhet

Konsensus bidrar til å belyse den sosiale siden ved paradigmatisk status, og får frem at en enhetlig kunnskapsstruktur også kan ha en sosial basis. Grad av konsensus relateres imidlertid i stor grad til fagfeltenes kognitive strukturer, og overlapper med paradigmatisk status. Begrepet om fagidentitet får tydeligere frem at fagfelt også har genuint sosiale trekk. Fagfelt kan sammenlignes med stammesamfunn som blant annet holdes sammen av felles myter, symboler og tradisjoner. Deres identitet er i stor grad definert i forhold til andre fagfelt. Slik sett belyser begrepet om fagidentitet den sosiale siden av fagfeltenes organisasjonsstruktur. Langs den kognitive dimensjonen er det et relativt klart skille mellom paradigmatisk status og organisasjonsstruktur, selv om for eksempel Becher (1989a) inkluderer begge dimensjonene i skillet mellom harde og myke fagfelt. Langs den sosiale dimensjonen er imidlertid skillet mellom konsensus og fagidentitet mer uklart, fordi begge deler er en del av fagkulturen. Ved å knytte konsensus til paradigmatisk status og fagidentitet til organisasjonsstruktur blir det imidlertid tydeligere hva dette skillet går ut på.

Gjensidig avhengighet og oppgaveusikkerhet er sentrale begreper i det organisasjonssosiologiske perspektivet på fagforskjeller. Gjensidig avhengighet er en helt klar sosial dimensjon og knytter i alle fall ikke på noen direkte måte an til de kognitive dimensjonene som er drøftet her. Hargens’ (1975) skille mellom normativ og funksjonell integrasjon (mekanisk og organisk solidaritet) er fruktbart for å få frem forskjellen mellom gjensidig avhengighet og konsensus.

Begrepet om oppgaveusikkerhet har sitt utgangspunkt i det teknologiske paradigme i organisasjonsteorien. Sentralt her er at oppgavenes art og teknologi har betydning for organiseringen av virksomheten. Fuchs (1992) bruker begrepet i en slik snever betydning for å beskrive ulikheter i forskningsteknologi, mens Whitley (1984) også knytter begrepet til kunnskapsorganiseringen i bred forstand, slik at det langt på vei overlapper med paradigmatisk status. Denne forskjellen i hva en legger i begrepet oppgaveusikkerhet må sees i sammenheng med hvilken vekt som legges på kunnskapens kognitive strukturer i forklaring av fagforskjeller.

Fuchs (1992) forklarer fagforskjeller i vitenskapens kognitive innhold inklusive forskningspraksis, kognitiv stil, epistemologisk problematisering (grad av relativisme) og potensiale for endring ut fra begrepene gjensidig avhengighet og oppgaveusikkerhet. I hvilken grad samfunnsvitenskapene, i motsetning til naturvitenskapene, forutsetter en annen metodisk tilnærming, eller en dobbel hermeneutikk (jf. Giddens 1982:11-14), mener Fuchs er et filosofisk spørsmål som han selv ikke har noe svar på og som sosiologien ikke bør beskjeftige seg med. Han legger derfor ensidig vekt på sosiale faktorer og teknologi som forklaringsfaktorer og konkluderer kapitlet om vitenskapelig produksjon med at fagforskjeller i grad av

”vitenskapelighet” og objektivitet skyldes forskjeller i fagfeltenes organisa-sjonsstruktur ikke ontologiske forskjeller. Dette er helt i tråd med Collins’ (1994) påstand om at grunnen til at sosiologi ikke har utviklet seg til en kumulativ disiplin ikke først og fremst skyldes mangel på en enhetlig kunnskapsbasis, men den sosiale organiseringen av faget og mangel på en klar forskningsteknologi. Når forskningsteknologi ikke knyttes klart til fagfeltenes kunnskapsgrunnlag, innebærer dette at fagforskjeller forklares ensidig ut fra sosiale forhold.

Denne ensidige forståelsen av fagforskjeller som resultat av sosiale forhold har klare paralleller til forståelsen av vitenskapelig kunnskap som sosialt konstruert.

Som det er redegjort for tidligere, er imidlertid vitenskapelig kunnskap også et resultat av en rasjonell prosedyre. Forskjeller i fagfeltenes kognitive strukturer har således i alle fall delvis en rasjonell basis. Studier av sosiale forhold forutsetter, i motsetning til studier av naturen, en dobbel hermeneutikk, og vitenskapelige problemstillinger forholder seg til ulike gyldighetskrav (jf. Habermas 1981, Giddens 1982). Muligheten for å utvikle en klar forskningsteknologi vil derfor blant annet avhenge av hva en studerer, og kan ikke forstås uavhengig av fagfeltets kunnskapsgrunnlag. I hvilken grad et fagfelt er preget av et enhetlig teoretisk perspektiv og klare relevanskriterier, har stor betydning for utvikling av en klar og effektiv forskningsteknologi, samtidig som en ny forskningsteknologi kan bidra til teoriutviklingen innen fagfeltet. Oppgaveusikkerhet bidrar til å belyse den kognitive komponenten av begrepet paradigmatisk status og samspillet mellom kognitive og sosiale strukturer.

Som det er redegjort for ovenfor, har begrepsstruktur og symbolsk struktur i hovedsak relevans for å forstå fagfelts kognitive strukturer, mens gjensidig avhengighet i hovedsak karakteriserer fagfelts sosiale strukturer. De øvrige

begrepene har imidlertid relevans for å forstå fagfelt både som kunnskapsfelt og som sosiale strukturer. Dette reiser spørsmålet om det å skille klart mellom fagfelt som kognitive og sosiale strukturer er et fruktbart utgangspunkt for begrepsutviklingen, eller om begrepene bør utvikles slik at de både fanger opp fagfelt som kunnskapsfelt og sosiale strukturer.

6.3 Skillet mellom kognitive og sosiale