Et teoretisk perspektiv og et syntetisert vokabular

I denne drøftingen er det lagt vekt på å relatere ulike begreper som er blitt brukt i studier av fagforskjeller til hverandre både for å få frem hvordan de overlapper og for å få frem i hvilken grad de fokuserer på ulike aspekter eller dimensjoner. I utviklingen av dette vokabularet er det lagt vekt på at fagforskjeller må forstås i lys av flere dimensjoner hvis en skal forstå mekanismene bak forskjeller i undervisnings- og forskningsvirksomheten. Samtidig må begrepsstrukturen ikke være så kompleks at den blir uegnet som analytisk redskap i empirisk forskning.

Hensikten her er å komme frem til et teoretisk perspektiv og et syntetisert vokabular som kan bidra til å skape en oversikt over de begreper som har vært brukt i studier av fagforskjeller, og således bidra til en mer bevisst begrepsbruk.

Når termen vokabular er valgt, er dette for å få frem at alle begrepene i vokabularet ikke nødvendigvis er relevante i alle sammenhenger. Vokabularet kan sammenlignes med en verktøykasse der begreper kan hentes etter behov. For å holde orden i denne verktøykassen kan de ulike kategoriene betraktes som sekkebegreper for likeartete begreper. Det vil alltid være en avveining hvor mange rom en slik verktøykasse skal inneholde. Mange rom vil gjøre det vanskelig å plassere en del begreper, mens få rom vil gjøre det vanskelig å holde orden. I utvik-lingen av det syntetiserte vokabularet er begge disse hensynene tillagt vekt.

I tråd med den foregående drøftingen av fagforskjeller skilles det mellom kognitive og sosiale strukturer. Som det fremgår av figur 6.1 skilles det langs den kognitive dimensjonen mellom begrepsstruktur, symbolsk struktur og organisasjonsstruktur, mens det langs den sosiale dimensjonen skilles mellom gjensidig avhengighet og fagidentitet. Paradigmatisk status er både et kognitivt og sosialt begrep.

Figur 6.1 Et teoretisk perspektiv og et syntetisert vokabular for å forstå og belyse fagforskjeller

Kognitiv struktur Sosial struktur

Det er stor grad av samspill mellom de ulike komponentene i det syntetiserte vokabularet. I figur 6.1 kunne det derfor vært inntegnet et sett med piler mellom de ulike komponentene. Av fremstillingsmessige grunner er det imidlertid bare inntegnet piler mellom organisasjonsstruktur og fagidentitet for å illustrere at det er en spesielt nær forbindelse mellom disse.

Vokabularet er ikke bare utviklet for å tjene som analytiske begreper i empiriske studier. Hensikten er også å utvikle et teoretisk perspektiv som får frem hvordan ulike perspektiver og begreper som har vært utviklet i studier av fagforskjeller relaterer seg til hverandre. Slik blir det tydelig hvordan ulike bidrag delvis overlapper hverandre, men også at de fokuserer på ulike dimensjoner som er sentrale for å forstå fagforskjeller. Hver av de fem komponentene i vokabularet innbefatter sentrale begreper og perspektiver som er brukt i studier av

Paradigmatisk status

 konsensus

 oppgaveusikkerhet Begrepsstruktur

 antall sentrale begreper

 allmenn forståelighet

 abstraksjon

Symbolsk struktur

 kodifisering

 bruk av matematikk

Gjensidig avhengighet

 ressurskonsentrasjon

 publikumsstruktur

 reputasjonsmessig autonomi

 urban/rural

 lokal/global

Organisasjonsstruktur

 avgrensning

 kompleksitet

Fagidentitet

 myter, symboler

 tradisjoner

fagforskjeller. Fordi alle disse komponentene og begrepene er drøftet mer inngående i de foregående kapitlene, vil de her bare bli kort repetert:

 Begrepsstruktur: Her siktes det til karakteristika ved de grunnleggende begrepene innen et fagfelt. Det er funnet klare forskjeller mellom fag i antall begreper som brukes, i hvilken grad begrepene er forståelige ut fra dagligspråket og hvor abstrakte disse begrepene er (Donald 1986).

 Symbolsk struktur: Denne komponenten refererer til grad av ”hardhet” i fagfeltenes teoretiske struktur (Storer 1967) og i hvilken grad faglige resonnementer uttrykkes i en kodifisert form (Zuckerman og Merton 1973a).

Grad av hardhet og kodifisering er i stor grad sammenfallende med bruk av matematikk i faglig kommunikasjon.

 Organisasjonsstruktur: Her fokuseres det på fagfeltenes relasjoner til hverandre.

Sentrale begreper her er grenser eller avgrensning i forhold til andre fagfelt i form av egne teorier og metoder og kompleksiteten i fenomenene som studeres (Pantin 1968).

 Gjensidig avhengighet: Dette er et sentralt begrep i det organisasjonssosiologiske perspektivet på fagforskjeller, men kan også relateres til begreper om funksjonell integrasjon (Hargens 1975). Ressurskonsentrasjon (i hvilken grad kontrollen over ressurser er sentralisert), publikumsstruktur (i hvilken grad forskningen kan rettes mot eller være relevant i ulike miljøer eller sammenhenger) og reputasjonsmessig autonomi (hvor avhengig fagfeller er av hverandre for å kunne drive forskning) er her sentrale forhold som har betydning for grad av gjensidig avhengighet (jf. Whitley 1984). Andre begrepspar som er relevante i denne sammenheng er om forskningen preges av mange forskere som arbeider innen samme felt, med andre ord om forskersamfunnet er urbant eller ruralt befolket (Becher 1989a), og om fagfeltets tema er av lokal eller global karakter (Kyvik 1991).

 Fagidentitet: Denne komponenten kan betraktes som det sosiale motstykket til organisasjonsstruktur. Fagfelt kan sammenlignes med stammesamfunn, er i stor grad definert i forhold til andre fagfelt, og er preget av myter, symboler og tradisjoner (Geertz 1983, Becher 1989a).

 Paradigmatisk status: Utgangspunktet for denne komponenten er Kuhns (1962) paradigmebegrep. Det siktes til hvor velutviklet det teoretiske og metodiske grunnlaget for fagfeltet er, og i hvilken grad det er preget av en eller flere tradisjoner eller skoler. Begrepet om oppgaveusikkerhet (Whitley 1984) betegner i hovedsak paradigmebegrepets kognitive side, mens konsensus (Hagstrom 1965) fokuserer på den sosiale siden. Disse begrepene får frem bredden i paradigmebegrepet, men det er som det er redegjort for ovenfor, ikke mulig å skille disse dimensjonene fra hverandre empirisk.

I figur 6.1 er det gitt eksempler på begreper som kan kategoriseres innen de ulike kategoriene. Kategoriene kan videreutvikles og klargjøres ved å inkludere flere begreper. En del begreper og dimensjoner vil imidlertid bryte med denne strukturen. Eksempelvis innbefatter Bechers (1989a) skille mellom harde og myke fagfelt både symbolsk struktur, organisasjonsstruktur og oppgaveusikkerhet, mens hans begrepspar konvergent – divergent innbefatter fagidentitet og konsensus. Selv om det her er lagt vekt på et mer differensiert vokabular, kan det i en del tilfeller være fruktbart å operere med bredere begreper. Dette er ikke noe problem i den grad det presiseres hva som legges i begrepene. Det syntetiserte vokabularet kan tjene som utgangspunkt for en slik presisering.