J9: Det er en annen kultur. Alt for mange av mine venner legger ut bare bilder fra når de er på fest. Det er det som er kult her. Oppe i (navnet på en by) finner du ikke et eneste bilde der det er alkohol på. Av alle folkene jeg kjenner, og det er en ganske liten by, så finnes det ikke sånne bilder. Så det er ganske forskjellig hva man legger ut. Det jeg legger ut synes folk her er litt teit, men det er typisk folk der oppe. Så jeg er litt blanda. Hvis man bare ser på det jeg legger ut kan man kanskje tenke at kanskje jeg er litt lame eller noe sånn, men det er jo bare ulikt.
Oppgaven har sett nærmere på delekulturen til informantene og i den forbindelse ble det klart at det finnes ulikheter. Forskjellene varierer fra gjeng til gjeng, fra skole til skole og fra by til by. Hvilken gjeng man er i har noe å si for delekulturen til ungdommene i den forstand at de påvirkes av hverandre. I noen gjenger er det vanlig å være opptatt av likes, mens i andre blir det sett ned på om man bryr seg om respons. Blant en gruppe ungdommer er det godtatt å bruke mye tid på redigering for å forbedre bildene mest mulig, mens i andre grupper skal man helst kun velge filter. I intervjuene kommer det også frem at i noen gjenger legger man gjerne ut bilder fra fest, mens i andre gjenger er dette uaktuelt. Man kan da tenke seg at ulike gjenger lager egne normer og regler for hva som skal deles og hva som bør unngås. Videre kan man også tenke seg at det en gjeng unngår å dele blir sett på som negativt at andre gjør. En av jentene forklarer at hun ikke ønsket å dele et bikinibilde av seg selv, men følte seg presset til å gjøre det da resten av venninnegjengen hennes hadde delt et. Det digitale selvet kan dermed bli påvirket av venners innspill og påvirkning.
52
Akkurat som hvilken gjeng man er i har en innvirkning på bildedelingen til ungdommene, vil også hvilken by man bor i ha noe å si. Jenta i sitatet over forklarer at hun opplever store forskjeller mellom de to byene hun har bodd i. Som vi ser i sitatet blir bilder som regnes som normalt å dele i en by, sett på som uvanlig å dele i en annen. Dette forteller oss at
ungdommene delvis styres av ulike normer og regler som finnes byen de bor, som er
karakteristiske for nærmiljøet. Videre ser man at ungdommer lærer seg å lese de ulike kodene som finnes fra by til by på sosiale medier. Jenta viser at hun har forstått de ulike kodene som finnes i to ulike byer. Hun forklarer hvordan hun opplever en kontekstkollaps når hun er nødt til å kommunisere med venner fra ulike byer som følger ulike normer. I dette tilfellet blir utfordringen løst ved å dele bilder tilpasset begge publikumsgruppene. Det vil si at hun i enkelte tilfeller deler bilder som er tilpasset en bys normer, mens hun andre ganger deler bilder tilpasset den andres.
Man kan tenke seg at det samme prinsippet som blir beskrevet over også gjelder for ulike skoler. Denne oppgaven er basert på intervjuer fra to ulike skoler. Basert på svar som ble gitt i intervjuene kan man forsøke å forklare ulikheter med at ungdommene forholder seg til normer som er karakteristisk for skolen de går på. Betydningen likes har for informantene ved de ulike skolene utmerker seg særlig. På en av skolene bar uttalelser angående likes preg av at det hadde liten betydning. Skillet mellom et tidligere og nåværende selv ble særlig tydelig blant ungdommene på denne skolen. Man kan tenke seg at dette beskriver en av normene ved denne skolen. Flere av informantene som gikk på denne skolen forklarte at likes var av større betydning for yngre elever ved den samme skolen. Man får inntrykket av at man er umoden dersom likes har en betydning. På den andre skolen var informantene også tydelige på å skille mellom betydningen likes hadde for et tidligere og et nåværende selv, men samtidig forklarte de fleste at likes fortsatt var av betydning. Det ble ikke referert til yngre elever i like stor grad og man får inntrykket av at det ikke er like viktig å presisere at man ikke bryr seg om likes.
I likhet med likes finnes det tegn til ulikheter rundt tanker om redigering. På samme skole hvor informantene tydelig presiserte at likes hadde en liten betydning, kom det også frem at redigering i hovedsak blir sett på som noe negativt. Man kan gjerne tenke seg at det blant ungdommer på denne skolen er viktig å ikke være opptatt av redigering i for stor grad.
Informantene på den andre skolen ga inntrykk om å være mer åpne om redigering og i hvor
53 stor grad det ble tatt i bruk. Ulikhetene knyttet til tanker om redigering kan henge sammen med hvilke normer ungdommene følger ved de ulike skolene. Man kan forstå det slik at på den ene skolen gjelder det å ikke være særlig opptatt av redigering og man får inntrykk av at det er ubehagelig å beskrive sine redigeringsvaner. På den andre skolen får man inntrykk av at det er lettere å snakke om redigering. Samtidig kan det være at det for enkelte er lettere å snakke om redigering og likes til en forsker enn det er for andre. Det kan være vanskelig å beskrive sine vaner fordi man ikke ønsker å bli misforstått.
54
5 Relasjoners innvirkning på delekulturen
Den andre underproblemstillingen omhandler relasjonenes innvirkning på ungdommenes Instagramaktivitet. Dette kapittelet vil handle om kommunikasjon som er direkte eller indirekte påvirket av relasjoner ungdommene har. Videre vil det bli forsøkt å vise hvordan positive og negative reaksjoner spiller inn på bildene som deles av informantene.