Taktisk mobilitet

Taktisk mobilitet er mobilitet innenfor et taktisk nivås operasjons-område hvor avdelingen i hovedsak benytter egne organiske ressurser, til å forflytte seg. Taktisk mobilitet vil normalt være mer utsatt for fiendtlige handlinger enn operativ og strategisk mobilitet. Taktisk mobilitet er der-for ikke bare avhengig av tilgang og kapasitet på transportmidler, men også av den beskyttelse avdelinger har. Operative eller taktiske manøvrer er avhengige av mobilitet. Evnen til mobilitet er derfor en forutsetning for å operere i henhold til et manøverorientert operasjonskonsept.

Utfordringene for Forsvaret blir å gjennomføre mobile operasjoner, samtidig som tempo, kraftsamling og den nødvendige sikkerhet blir oppnådd. Det krever en utstrakt utnyttelse av Forsvarets og den sivile beredskapsorganisasjons ressurser.

4.3 Operasjonsprinsipper

Mobilitet er en forutsetning for å utnytte faktorene i operasjonskjernen – ramme, manøvrere og skjerme – og kunne foreta en fleksibel bruk av dem, dvs kunne gjennomføre effektive manøvrer, ramme- og skjermeo-perasjoner. Mobilitet danner grunnlaget for å operere i høyt tempoog skape overraskelse. Tempo danner også grunnlaget for kraftsamlingog sikkerhet.

Kravet til høy mobilitet og dermed evne til å operere i høyt tempo, skape overraskelse og kraftsamling er i hovedsak rettet mot operasjoner på de operasjonelle og taktiske nivåene. Sett i et strategisk perspektiv vil behovet i hovedsak være evne til forflytning.

Norsk klima, terreng og infrastruktur vil være både en styrke og begrens-ning. På den ene side vil evnen til mobilitet uavhengig av terreng, klima og infrastruktur direkte og indirekte bidra til overraskelse ved at «umu-lige» akser kan utnyttes, eller ved at forflytninger foregår i skjul av dårlig vær. På den annen side vil det kanaliserende terrenget og de få etablerte

Mobilitet

transportaksene, spesielt i Nord-Norge og på Vestlandet, gjøre oss for-utsigbare hvis vi gjør oss totalt avhengige av de etablerte kommuni-kasjonsaksene for våre forflytninger.

For å oppnå kraftsamling vil det i mange tilfeller være fysisk nødvendig å konsentrere våre styrker. Mobilitet vil være en forutsetning for evnen til kraftsamling, samtidig som behovet for kraftsamling vil binde opp de ressurser som gir oss mobilitet. Kraftsamling av styrker vil således inne-bære en potensiell risiko, og sikkerhet er derfor viktig. Behovet for sikker-het forsterkes av Forsvarets begrensede ressurser. Forflytning av større styrker vil konsentrere styrkene langs transportaksene og dermed gjøre dem sårbare. Beskyttelse av nasjonale forflytninger på strategisk, opera-sjonelt og taktisk nivå må derfor tillegges stor vekt. Høy mobilitet vil i seg selv være et bidrag til beskyttelse, overraskelse og villedning gjennom stadige posisjonsendringer og vil dermed skape usikkerhet hos motstan-deren. En i tid og rom begrenset evne til sjøkontroll og luftkontroll er en forutsetning for nasjonal strategisk og operativ mobilitet.

4.4 Krav og konsekvenser

Et manøverorientert operasjonskonsept stiller følgende krav til mobi-litet:

• alle reaksjonsstyrker skal ha evne til strategisk forflytning

• maritime og luftbaserte reaksjonsstyrker skal ha en viss evne til strate-gisk mobilitet

• maritime og luftbaserte reaksjonsstyrker skal ha en tidsbegrenset ope-rativ mobilitet

• operative rakett- og missilsystemer skal ha operativ mobilitet

• alle reaksjonsstyrker skal ha taktisk mobilitet.

5 BESKYTTELSE

5.1 Definisjon

Beskyttelse er alle de tiltak som har til formål å sikre og bevare kampkraf-ten til egne enheter og avdelinger slik at disse kan brukes med effekt når og hvor det er nødvendig.

5.2 Karakteristikk

Sjefen bruker beskyttelse for å vinne tid, redusere egne tap og skape handlefrihet under forberedelse og gjennomføring av planlagte opera-sjoner. Beskyttelsen kan deles inn i tre hovedkomponenter:

• overvåkning og etterretning

• passive og aktive beskyttelsestiltak

• psykologiske aspekter.

Hensikten med basisfunksjonen beskyttelse er i videste forstand å skjerme egne operasjoner, herunder å bevare egen handlefrihet og skjerme eget tyngdepunkt og egne vitale punkter. Moderne våpensystemers økte rekke-vidde og nøyaktighet gjør at vi i en væpnet konflikt eller krig på norsk område må forvente at alle vitale militære og sivile anlegg kan angripes.

Mulighetene for å påføre motstanderen følbare tap skal utnyttes, selv om dette ikke er den primære målsettingen med beskyttelsesfunksjonen.

Behovet for beskyttelse vil være gjennomgående under hele operasjonen, selv om den i forskjellige faser vil være basert på vidt forskjellige tiltak og dermed bruk av enheter. I offensive operasjoner vil kampenhetene/avde-lingene bare i mindre grad bidra til beskyttelsen, mens under defensive operasjoner vil flere av kampenhetene/avdelingene bli tvunget til å delta i beskyttelsen. Beskyttelse kan sikres både gjennom defensiv og offensiv opptreden. Både ved offensiv og defensiv beskyttelse benytter man seg av aktive og passive tiltak.

Effektiv overvåkning og etterretning må ses på som en forutsetning for at effektive beskyttelsestiltak kan etableres. I fred og krise vil strategisk og operativ overvåkning og etterretning være helt vesentlig. Under væpnet konflikt og krig vil evnen til effektiv overvåkning og etterretning kreves på alle nivåer, og hurtig og effektiv bearbeidelse og formidling av infor-masjon og etterretninger vil være avgjørende. Dette krever sentral plan-legging og utnyttelse av ressursene og integrerte K2S på tvers av forsvars-grener og gjennom alle nivåer.

Beskyttelse har også psykologiske aspekter. Godt lederskap og indre samhold i avdelingene styrker moralen og øker den mentale beskyttel-sesevnen. Det bidrar til at avdelingene står godt rustet til å motstå ytre påkjenninger. God utrustning og befalets og mannskapenes tillit til at de er godt trenet og forberedt til å løse oppdrag, er også vesentlig for å mot-stå ytre påkjenninger.

5.3 Operasjonsprinsipper

De vesentligste operasjonsprinsippene forbundet med basisfunksjonen beskyttelse er sikkerhet, villedningog fleksibilitet. Effektiv operasjons-sikkerhet bidrar til at motstanderen ikke kjenner våre operasjoner, og skaper dermed usikkerhet om våre intensjoner og planer. Vektlegging av villedning som bidrag til beskyttelse skal øke motstanderens usikkerhet om våre planlagte operasjoner og dermed vanskeliggjøre hans offensive operasjoner. Evnen til beskyttelse er nær knyttet til personellets, spesielt sjefers, mentale fleksibilitet og organisasjonens fleksibilitet, herunder treningsstandard, evnen til å endre organisasjon og operasjonsmønster og evnen til å koordinere og anvende flere beskyttelsestiltak.

Basisfunksjonen beskyttelse er nær knyttet til basisfunksjonene mobi-litet og etterretning. Effektiv etterretning og evne til hurtig forflytning og mobilitet er forutsetninger for å oppnå effektiv beskyttelse.

5.3.1 Passive beskyttelsestiltak