Fredsstøttende operasjoner vil normalt finne sted mens det er fred i Norge, samtidig som forholdene i operasjonsområdet vil være preget av krigens krav og forventninger. Dette forholdet vil kunne ha en særlig innvirkning på vurderingen av beskyttelsestiltak opp mot risiko for del-takende styrke. Ofte kan det medføre krav om en bedre beskyttelse (innenfor et bredt spekter av beskyttelsestiltak) enn for styrker i en nasjo-nal forsvarskamp. Den politiske styringen vil være gjennomgående på alle nivåer. Årsakene til det kan være mange, men en hovedårsak er at man fra politisk hold ikke ønsker at utviklingen skal løpe ut av kontroll.
Bruken av militære virkemidler må betraktes som ett av flere ulike strate-giske virkemidler som aktivt vil brukes for å håndtere denne type konflik-ter. Det vil derfor finne sted en høyere grad av veksling mellom bruk av ulike virkemidler (figur 11.1).
Militære sjefer på alle nivåer må være i stand til å innrette seg etter et annet og strengere kontrollregime enn det en oppdragsbasert ledelse åpner opp for under rene kampoperasjoner. Det er imidlertid ikke i kon-flikt med oppdragsbasert ledelse, fordi den krever at sjefene må kunne
Fredsstøttende operasjoner
lede under en rekke forskjellige betingelser. Det er et direkte uttrykk for sjefens fleksibilitet.
Proposjonalitet i bruk av maktmidler og kontroll med bruk av makt-midler for å hindre ukontrollert eskalering vil være i fokus under støttende operasjoner. Det vil være et sterkt fokus på den ønskede freds-tilstand, hvor militære virkemidler normalt vil være å anse som bare en av flere aktuelle virkemidler, og hvor anvendelse av ulike strategiske virkemidler (f eks diplomati og økonomisk bistand) kan komme i konflikt med hverandre. Samordning av de ulike virkemidlene vil skje på politisk-strategisk nivå og bare unntaksvis være under militær kontroll. Viktig-heten av en klar arbeidsdeling mellom de ulike aktørene i operasjons-området kan ikke overvurderes. De høye kostnader ved denne typen operasjoner gjør det nødvendig med en avklaring av ansvarsforhold for å Ressurser
Tid Politisk-strategisk sluttsituasjon
Militærstrategisk sluttsituasjon
Politisk innsats Militær innsats
Muligheter for å bidra med ikke-militær bistand
Figur 11.1 Bruk av sikkerhetspolitiske virkemiddel over tid
unngå at de ulike aktørers innsats overlapper hverandre unødig eller kommer i konflikt med hverandre. Det er også vesentlig å se disse opera-sjonene i en integrert sammenheng, hvor andre organisasjoner og aktø-rer har en vesentlig rolle å spille, og hvor den militære innsatsen bare utgjør en del av det totale arbeidet med å skape stabilitet. Muligheten for å bli blandet inn i en asymmetrisk konflikt er stor. Asymmetrien kan ha mange former, hvorav den mest problematiske vil være en organisa-torisk asymmetri, i verste fall at partenes organisasjon går i oppløsning, og at en dermed ikke har klare strukturer å forholde seg til og påvirke.
11.5 Operasjonsprinsipper
11.5.1 Sikkerhet
Beskyttelse bør vektlegges i enhver sammenheng – spesielt når styrke-volumet er kritisk lavt og ethvert tap blir følbart. I fredsstøttende opera-sjoner vil det være en overordnet målsetting å unngå tap i egne rekker.
Beskyttelsestiltakene kan spenne over et meget bredt spekter av tiltak – fra bruk av overlegen makt (eller trussel om slik bruk) til kontaktska-pende og tillitskakontaktska-pende tiltak mellom partene i operasjonsområdet. Til-takene må tilpasses risikonivået og den potensielle trusselen, og de fredsstøttende styrkene bør ha kapasitet til å dominere over den ster-keste part i området. Det er ikke nødvendig å besitte beskyttelsesmidlene selv dersom vårt nasjonale bidrag inngår i en alliert eller multinasjonal styrke som disponerer over slike under en felles ledelse. Den beste sik-kerhet oppnås først og fremst gjennom høy stridskvalitet på de avde-linger og enheter som utgjør vårt bidrag. Den kvaliteten oppnås ved å rekruttere høyt kvalifisert og motivert personell, utruste styrkene tids-messig og oppdragstilpasset og tildele tilstrekkelige ressurser til utdan-ning og treutdan-ning av styrkene før overføring til operasjonsområdet.
11.5.2 Enhetlig målsetting
Norske styrker vil alltid inngå i en større alliert eller multinasjonal styrke.
En slik styrke kan være under ledelse av FN direkte eller av en regional sikkerhetsorganisasjon på vegne av FN. Skal multinasjonale styrker
lyk-Fredsstøttende operasjoner
kes i sine oppgaver, forutsetter det at det er fastsatt klare enhetlige strate-giske målsettinger og ut fra disse klare og entydige oppdrag. I alle tilfeller vil en vellykket deltakelse fra vår side forutsette en høy grad av evne til integrasjon eller samvirke med et bredt spekter av andre nasjoners bidrag. Det vil selvsagt være en umulighet at våre bidrag skulle kunne operere fullt ut integrert med andre nasjoners. Likeledes vil det være umulig at våre styrker skal kunne operere integrert med styrker fra alle de nasjoner som kan tenkes å delta i denne typen operasjoner. Det er en nasjonal målsetting å søke strukturell tilnærming til allierte. Spesielt for denne type operasjoner er det også at krav til interoperabilitet gjør seg gjeldende på alle organisasjonsnivåer. I fredsopprettende operasjoner, hvor det stilles svært høye krav til interoperabilitet og samtrening, vil det for bakkestyrkenes vedkommende ikke være realistisk å integrere kamp-enheter under bataljonsnivå og tilsvarende nivå. Alle fredsstøttende ope-rasjoner vil foregå i et alliert og/eller et multinasjonalt miljø. For at slike operasjoner skal lykkes, stilles det store krav til interoperabilitet og sam-trening, og kravene økes i takt med konfliktenes intensitet. Dette stiller særlige krav til flere funksjoner, hvorav kommando og kontroll vil kreve de mest omfattende tilpasninger.
11.5.3 Fleksibilitet
Fleksibilitet er i denne sammenhengen flerdimensjonal og er både av menneskelig (mental) og organisatorisk karakter. Fredsstøttende opera-sjoner vil kreve evne til å endre bruken av de ulike virkemidler som står til rådighet, i løpe av kort tid under gjennomføringen av et oppdrag.
Endringen kan forårsakes av egne styrkers ønske om det eller som en konsekvens av situasjonsendring. Intensiteten i konflikten kan endres slik at rutinemessige oppdrag som den ene dag gjennomføres med små styrker – f eks lagsenheter, enkeltfly eller enkeltfartøyer – neste dag må gjennomføres med større enheter. Den ene dagen kan hovedmønsteret være sosial patruljering av byer og tettsteder og neste dag koordinerte operasjoner med maktanvendelse for å sette gjennom deler av styrkens oppdrag. På samme måte kan diplomatisk samvirke med en eller flere av partene være anvendelig i én situasjon, mens en annen situasjon krever internering av de samme partene. Skifte av samarbeidende styrker kre-ver at man kan forholde seg til et bredt spekter av samarbeidspartnere
med den samme selvfølgelighet og fleksibilitet. Alt dette forutsetter en styrke med en meget høy grad av innebygd og innlært omstillingsevne og fleksibilitet. I stor grad retter kravet om fleksibilitet seg mot sjefer og deres personlige egenskaper og faglige dyktighet.
11.5.4 Legitimitet
Fredsstøttende operasjoner vil måtte fortone seg som inngrep i en eller flere av partenes interesser. En eller flere av partene vil kunne ha inter-esse av at krigshandlingene fortsetter, men vil av ulike årsaker kunne bli tvunget til en ikke-militær løsning og dermed bli satt under kontroll av en fredsstøttende styrke. Også nasjonalstaters interesser kan oppfattes som delvis begrenset eller krenket av en slik inngripen. I en slik sammen-heng er det av avgjørende betydning at operasjonens legitimitet ikke kan trekkes i tvil. Kravet om legitimitet vil i enkelte tilfeller kunne virke hand-lingslammende i forhold til en humanitær katastrofe som følge av krigs-handlinger, men konsekvensene av et brudd på prinsippet om legitimi-tet vil være vanskelig å overskue. Den internasjonale rettsorden gir normalt bare FNs sikkerhetsråd adgang til å anvende makt eller gi til-latelse til å anvende makt i forhold til en suveren stat, utover retten til selvforsvar.
Upartiskhet. I de fleste typer fredsstøttende operasjoner (unntatt freds-opprettende) vil en innsatt styrke tilstrebe upartisk opptreden i forhold til partene. Det er fremhevet som et meget viktig prinsipp i alle FN-ledede operasjoner, selv om det finnes klare eksempler på at FN-styrker har gått inn på den ene siden i en konflikt. En av årsakene til at dette prinsippet fremheves så sterkt, er frykten for den irreversible virkningen et brudd med upartiskhets-prinsippet kan ha for hele operasjonen. En styrke kan uproblematisk bevege seg fra upartiskhet til partiskhet, men det kan være meget vanskelig å gå den annen vei. I det øyeblikket en styrke har opptrådt til fordel for en part, vil den ikke uten videre kunne påberope seg upartiskhet overfor partene i samme operasjon på et senere tidspunkt. Det er i denne sammenheng troverdigheten i upartisk-heten som er avgjørende, og ikke så mye den reelle opptreden. Upartisk-heten vil fremstå som et retningsgivende prinsipp på alle ledelsesnivåer.
Det vil alltid finnes rimelige grunner til å bryte med dette prinsippet,
Fredsstøttende operasjoner
men man må da være på det rene med konsekvensene for resten av ope-rasjonen. Dette er også en del av det som gjør ledelse av slike operasjoner krevende.