• No results found

Metodevalg

In document Forsvarets fellesoperative doktrine 2000 (sider 101-104)

10.9 Planlegging og gjennomføring av fellesoperasjoner for

10.9.2 Metodevalg

Tyngdepunkt og vitale punkter. En analyse skal blant annet føre frem til hvilket tyngdepunkt motstanderen og vi selv har. Det skal være en klar sammenheng mellom de strategiske og operative tyngdepunkter. Sam-menhengen må være slik at når vi påvirker motstanderens operative tyngdepunkt, skal det få en avgjørende strategisk betydning.

Når tyngdepunktet er identifisert, må en analysere seg frem til de til-hørende vitale punkter og kritiske sårbarheter. Dette blir grunnlaget for å skape fokus for operasjonene og det videre valg av metode for å påvirke motstanderens tyngdepunkt og samtidig beskytte vårt eget.

Operasjonslinjer. Når en anvender et manøverorientert operasjons-konsept, legger vi opp operasjonslinjene (lines of operation) slik at en kan utnytte de kritiske sårbarheter for å ramme motstanderens vitale punkter og dermed motstanderens tyngdepunkt. Dette kombinert med tempo, overraskelse og villedning skal føre til at motstanderens strid-sevne kulminerer. Samtidig må vi bruke ressurser for å beskytte eget tyngdepunkt og egne vitale punkter slik at ikke vår stridsevne kulminerer før motstanderens. Ved valg av operasjonslinjer skal det tilstrebes mulig-het for å angripe alternative vitale punkter. Det gir større fleksibilitet og mulighet for overraskelse.

Kritiske sårbarheter. Vi må forutsette at en motstander kjenner sine egne tyngdepunkter og vitale punkter og bruker betydelige ressurser for å sikre dem. Det å legge en plan som sikter direkte mot disse punktene vil derfor som regel kreve store ressurser og kan føre til betydelige tap. Det er heller ikke i overensstemmelse med manøverteoriens forestillinger om hvordan en motstander skal angripes eller uskadeliggjøres.

Kritiske sårbarheter forutsetter at verken vi eller en potensiell mot-stander kan være sterk på alle områder. Dette gjelder konkrete

forsvars-Fellesoperasjoner

forberedelser og kapasiteter som kan ha forskjellig yteevne f eks i forhold til værforhold eller topografi.

Kritiske sårbarheter er strukturelle svakheter i de militære styrkers organisasjon eller kapasiteter, eller svakheter som oppstår under en ope-rasjon, og som kan utnyttes av en motstander. Noen kan plukkes ut på forhånd på grunnlag av etterretninger om motstanderens kapasiteter, organisering og disponering av styrker og andre ressurser. Hvis mulig, bør disse sårbarheter utnyttes eller forsterkes gjennom våre manøvrer.

Andre vil oppstå under gjennomføringen av operasjoner. Hvis vi f eks behersker klimatiske forhold som streng kulde, tett snøfall og tåke bedre enn motstanderen, blir det en sårbarhet som vi kan utnytte til vår fordel.

Dessuten finnes det sårbarheter eller svakheter som oppstår eller kom-mer til syne under operasjonen som følge av motstanderens disposisjo-ner som også kan utnyttes.

Det at mange av de kritiske sårbarhetene oppstår under operasjonen og ofte på taktisk nivå, tilsier at de taktiske sjefer må ha myndighet til å utnytte oppdukkende situasjoner. Utover disse skaper den teknologiske asymmetrien mellom oss og mulige motstandere muligheter for å utnytte en teknologisk overlegenhet, f eks natt- eller allværskapasiteter, både under planlegging og gjennomføring av operasjoner.

Kommando- og kontrollkrigføring (C2W). Kommando- og kontroll-krigføring er den militære delen av informasjonskontroll-krigføring. Hensikten er å påvirke, svekke, ødelegge eller nekte informasjon til en motstanders kommando- og kontrollapparat og beskytte vårt eget mot tilsvarende virksomhet. Evnen til å planlegge og gjennomføre effektiv kommando-og kontrollkrigføring er avgjørende i et manøverorientert operasjons-konsept. Kommando- og kontrollkrigføring deles inn i offensive og defensive operasjoner. Offensive kommando- og kontrollkrigføringsope-rasjoner er som oftest den mest effektive måten å svekke en motstanders evne til å gjennomføre militære operasjoner. Dette oppnås prinsipielt ved å sinke eller avbryte en motstanders handlingssløyfe. Det kan opp-nås på alle kommandonivåer. Formålene med offensiv kommando- og kontrollkrigføring er å:

• avbryte en motstanders handlingssløyfe

• svekke en motstanders kommando- og kontrollapparat

• sinke en motstanders operasjonstempo

• bryte opp en motstanders operasjon og hans evne til utholdenhet og fremføring av forsterkning.

Det må alltid være viktig å ha et bevisst forhold til hvordan vi kan sikre eller skjerme vårt eget kommando- og kontrollapparat. Hvis vi ikke har en slik evne, mister vi også handlefriheten og evnen til å ta og beholde initiativet. Frekvensen av feilaktige beslutninger vil øke, og muligheten for å gjennomføre en vellykket operasjon reduseres. Staber med ansvar for etterretning og kommunikasjons- og informasjonssystemer vil være sentrale i utviklingen av defensiv kommando- og kontrollkrigføring. Det er viktig å forberede vurderinger av en motstanders evne til å innsamle data (hvilke sensorer eller kilder) og identifisere egne sårbarheter. De viktigste formål med defensiv kommando og kontroll krigføring er å:

• redusere sårbarheten av eget kommando- og kontrollapparat mot fysisk angrep

• redusere virkningen av villedningsforsøk mot egne sjefer

• redusere virkningen av elektronisk krigføring mot egen kommando og kontroll

• nekte en motstander å utnytte eller misbruke vårt kommando- og kon-trollapparat

• hindre at psykologiske operasjoner rettet mot våre styrker har noen effekt.

Faseinndeling. En kampanje kan deles inn i forskjellige faser ut fra hvor-dan sjefen for det operasjonelle nivået vil sekvensere operasjonene. En fase representerer en periode hvor mange militære styrker er involvert i aktiviteter som har mye til felles. En fasebeskrivelse bør prinsipielt inne-holde målsettinger for fasen, sluttsituasjonen, oppdrag til undergitte sjefer og en grov beskrivelse av hvordan operasjonene skal gjennomføres i fasen. Eksempler på faser kan være mobilisering, forberedelse, forflyt-ninger, offensive og defensive faser og termineringsfase. Fasene må gjenspeiles i planene til styrkene på alle nivåer som deltar i operasjo-nene. Det taktiske nivået kan ha en høyere oppløsning på fasene, men de må ikke fravike inndelingen som er gjort i kampanjeplanen.

Fellesoperasjoner

In document Forsvarets fellesoperative doktrine 2000 (sider 101-104)