Stor endring i søkertallene for voksne søkere

SSBs statistikk (Statistisk sentralbyrå 2002) for søkere over 20 år viser nedgang i tallene for voksne søkere til videregående opplæring. Det var en nedgang i søkertallene blant personer som var 21 år eller eldre i årene 1997–2001 på vel 42 prosent; fra ca. 14000 søkere ned til 8120 søkere som var 21 år eller mer. Disse tallene omfatter ikke bare søkere til grunnkurs, men også søkere til VKI, VII og læreplass. SSB bemerker at selv om voksne søkere i 2001 hadde rett til videregående opplæring, fortsatte tallene på søkere 21 år eller mer

(overraskende) å gå ned.

Vi vil legge til: Tallene for dem som var 21 år eller mer i de ulike årene i perioden 1997–2001 er ikke direkte sammenliknbare. Én grunn er at en del av dem som var 21 år i årene 1999–

2001, hadde rett til opplæring hvis de var litt forsinket i skoleløpet uten å ha brukt opp retten sin. Et viktigere forhold er at i 2001 hadde nesten alle 21-åringer og 22-åringer hatt rett til opplæring, og mange flere av dem hadde fått anledning til å fullføre videregående opplæring enn for eksempel 21- og 22- åringer i 1997. Så godt som ingen av dem som var 21 år eller mer i 1997 eller 1998, hadde hatt rett til opplæring. I 1999 hadde 21-åringene hatt rett til opplæring, mens de som var 22 eller mer, ikke hadde hatt rett. I 2000 hadde både de som var 21 år og de som var 22 år, hatt rett, mens de som var 23 år eller mer, ikke hadde hatt rett osv.

Søkergrunnlaget blant voksne er altså redusert fordi flere har hatt tilbud om videregående opplæring tidligere, siden flere hadde hatt rett til opplæring.

I tabell 3.1 viser vi søkertall til grunnkurs ulike år i ordinær fylkeskommunal opplæring for ulike aldersgrupper av voksne søkere, basert på NIFUs tall. Vi ser en nedgang fra 1994 til 1997 i søkningen innenfor aldersgruppen 20–24 år, det vil si en aldersgruppe som både i 1994 og 1997 var over rettighetsalder. I 1994 var det 7923 primærsøkere til grunnkurs i alderen 20–

24 år, mot 4296 i 1997.

I aldersgruppen som var 25 år eller mer, var det imidlertid noe flere grunnkurssøkere i 1997 enn i 1994, 5083 i 1997 mot 4747 primærsøkere til grunnkurs i 1994, jf. tabell 3.1.

De som var i aldersgruppen 20–24 år i 2000, var født i årene 1976–1980, og tre av disse fem årskullene har altså hatt rett til videregående opplæring etter Reform 94. I 2000 var det i denne aldersgruppen bare 1979 grunnkurssøkere uten rett til opplæring, samt 607

grunnkurssøkere fortsatt registrert med (ungdoms)rett,⁵ altså i alt 2586 grunnkurssøkere i alderen 20–24 år. Det var registrert 3354 grunnkurssøkere til ordinært opptak i

fylkeskommunal videregående opplæring i alderen 25 år eller mer i 2000, altså ca. 1700 færre enn i 1997.

Tabell 3.1 Søkere til grunnkurs 20 år eller mer. Absolutte tall

20–24 år 25 år eldre

1994-1995 7923 4747

1997-1998 4296 5083

2000-2001 2586 3354

Den store nedgangen i søkertallene blant dem som er uten ungdomsrett, kan altså langt på vei forklares med at stadig flere kull fikk rett til opplæring, og at tallet på aktuelle søkere uten rett til opplæring dermed stadig var blitt redusert. Tallene gir imidlertid også for uttrykk for en reell nedgang i interessen for å søke ordinær fylkeskommunal videregående opplæring blant voksne søkere. Som nevnt tidligere, omfatter det ordinære fylkeskommunale inntaket bare en del av de voksne søkerne til videregående opplæring.

I tabell 3.2 ser vi på alle voksne søkere til grunnkurs i ordinær fylkeskommunal opplæring over flere år. ⁶

Tabell 3.2 Uten ungdomsrett. Søkere til grunnkurs etter studieretning som var førsteønsket. Prosent 1994–

i Gjelder søkere som er 19 år eller mer. Kilde: Læringssenteret (2003a). Her foreligger ikke søkertall for 2001 fordelt på alder, studieretning og kurstrinn, bare for 2002 og 2003.

6 NIFUs data (fra VIGO) dekker i all hovedsak fylkeskommunal videregående opplæring (ca. 95 prosent av grunnkurselevene), men også enkelte private og andre tilbud er likevel representert i materialet. De private skolene omfatter ca. 3,5–4 prosent av grunnkurselevene i vårt materiale, og en høyere andel blant de voksne søkerne enn blant dem med ungdomsrett (ca. 10 mot vel 3 prosent).

Det er viktig å være oppmerksom på at det høye tallet på søkere uten rett til opplæring i 1994 også omfattet 17-, 18- og 19-åringer som ikke var omfattet av Reform 94, og at det samme gjelder 18- og 19-åringer i søkertallet for 1995.

I tabell 3.2 har vi også inkludert søkertall til det ordinære fylkeskommunale inntaket for skoleårene 2002–2003 og 2003–2004, som vi har hentet fra Læringssenterets hjemmeside, for å komplettere bildet. (Som omtalt i kapittel 2, er NIFUs søkerdata for årene etter 2000

mangelfulle.) Tallene over voksne søkere fra Læringssenteret er muligens ikke helt

sammenliknbare med NIFUs data, trolig er NIFUs noe mer omfattende. På denne bakgrunn ser det imidlertid ut som at søkertallene var på om lag samme nivå i 2003 som i 2000, og at den store nedgangen skjedde i årene etter innføringen av Reform 94 (se vurdering over, om betydningen av at stadig flere årskull var blitt omfattet av ungdomsretten).

Nedgangen viser seg også i tallet på voksne elever basert på NIFUs data, jf tabell 3.3. Fra og med 2000–2001 gikk tallet på voksne elever i grunnkurs i det ordinære inntaket kraftig ned.

De nye rettighetene til videregående opplæring for søkere født før 1978 og som ikke har fullført videregående tidligere, har altså ikke medført økning i tallet på voksne elever på grunnkurs i det ordinære inntaket. I hvilken grad dette kommer av at mange søker andre opplæringsveier, av mangel på behov og interesse eller av fylkenes dimensjonering av plasser, kan vi ikke si sikkert. Trolig er årsaken en kombinasjon; det ordinære skoletilbudet er ikke dimensjonert for å ta inn særlig mange flere enn de elever som følger av ungdomsretten. Om de nye rettighetene fører til at flere av de eldre søkerne har god progresjon og fortsetter på VKI og VKII, skal vi komme tilbake til i kapittel 6. I vår statistikk følger vi dessuten grunnkurskull, og har ikke mulighet for å se på eldre søkere som kommer inn på VKI eller VKII på grunnlag av realkompetanse, eller som søker den fylkeskommunale

”voksenopplæringsveien”, som vi har omtalt foran.

Tabell 3.3 Grunnkurselever uten ungdomsrett etter studieretning. Prosent

3.5 Voksne søkere har et annerledes søkemønster enn de yngre