Relativt stor stabilitet – men økning på flere yrkesfag

I tillegg til de virkninger som innføringen av to nye studieretninger har på søkemønsteret og fordelingen på studieretninger, er det enkelte hovedtendenser vi vil fremheve, og det gjelder utviklingen på studieretningene helse- og sosialfag, formgivningsfag og byggfag.

Elevene på helse- og sosialfag utgjør en mindre andel av elevene enn de gjorde rett etter reforminnføringen. Da spratt søker- og elevtallene på denne studieretningen i været, ettersom studieretningen framstod med et bedre tilbud som gir full yrkeskompetanse i flere nye fag.

Blant førstegangssøkere med ungdomsrett utgjør elevene på denne studieretningen en stadig mindre andel fram til og med skoleåret 2002–2003. Nedgangen for helse- og sosialfag synes nå å ha stoppet opp, jf. nyere søkertall, som vi skal komme tilbake til.

Tabell 2.2, som viser tall for alle med ungdomsrett, ikke bare førstegangssøkerne, viser en høyere andel på helse- og sosialfag enn blant førstegangssøkerne, og også en mindre nedgang på denne studieretningen enn blant førstegangssøkerne. Dette kan tyde på at helse- og

denne studieretningen enn som velger seg bort fra den, etter omvalg. Omvendt er det for allmennfag.

Formgivningsfag fikk en sterk økning i elevtilstrømningen i årene etter reforminnføringen, og økningen fortsatte fram til og med skoleåret 2000–2001. Deretter har det vært en nedgang.

Byggfag har hatt en nokså jevn økning i hele perioden. Elevene på denne studieretningen utgjør i skoleåret 2002–2003 en dobbelt så stor andel av elevene som de gjorde i 1994–1995.

Også elektrofag har en økt andel av elevene, men her er økningen ikke så stor som for byggfag.

Det er altså endringer på de nevnte studieretningene og en stor reduksjon for allmennfag, som på sin side må ses i lys av de nye studieretningene medier og kommunikasjon og salg og service. Med unntak av disse viktige endringene, er det ellers en ganske stor stabilitet i fordelingen av elever etter studieretning.

2.3.1 Søkertall versus elevtall

Tabellene 2.1 og 2.2. gjelder elevtall. Andelen som er elever på en studieretning, kan være høyere/lavere enn andelen som søkte studieretningen, avhengig av hvor lett/vanskelig det er å komme inn på studieretningen. Et relativt stabilt mønster henger derfor ikke bare sammen med de unges søkemønster, men også av fylkenes dimensjonering av skoletilbud. Antall plasser som tilbys, begrenser naturlig nok opptaket av elever. På den annen side innretter også fylkene seg i stor grad etter søkningen.

Det er enkelte studieretninger der andelen av elevene på studieretningen avviker en del fra andelen av søkerne til studieretningen. Det er allmennfag, helse- og sosialfag og – i noe mindre grad – mekaniske fag, som alle tre har en forholdsvis for høy andel av elevene i forhold til andelen som har søkt studieretningen. Motsatt er det for musikk, dans og drama, idrettsfag og elektrofag og i særdeleshet medier og kommunikasjon. Både for elektrofag og byggfag har det vært en økning i søkningen, men det ser ut som tilbudet av skoleplasser på byggfag i større grad enn på elektrofag har holdt tritt med søkningen.

På tross av disse tendensene, framstår fordelingen av elevene etter studieretning (tabell 2.1 og 2.2.) som nokså lik fordelingen av søkerne etter studieretning (jf. tabell 2.3 og 2.4), og

fordelingen av elevene gjenspeiler i stor grad søkemønsteret. Når vi – som her – ser på tallene for landet under ett, framkommer det ikke at det kan være større variasjoner over tid innenfor det enkelte fylket.

I tabell 2.3 har vi – på grunn av at NIFU har manglende eller mangelfulle søkertall for skoleårene 2001–2002 og 2002-2003 – utført beregninger på bakgrunn av (aggregerte)

søkertall fra Læringssenteret i de tre siste kolonnene.³ Søkertallene fra Læringssenteret gjelder personer som var under 17 år, og gjelder dermed førstegangssøkere med ungdomsrett.

For å kunne sammenlikne disse med våre tall for skoleåret 2000–2001, har vi i kolonne 6 (tabell 2.3), basert på NIFUs oppgaver fra VIGO, også benyttet søkertall for personer under 17 år. Det skal gjøre tallene i kolonne 7–9 (Læringssenterets tall) og kolonne 6 (NIFU-tall) sammenliknbare. Vi tar imidlertid et forbehold om at søkertallene fra Læringssenteret gjelder registrert søkning om våren, men søker- og elevtallene NIFU kan få fra VIGO ut på høsten, er mer oppdatert og kan inneholde flere personer. (Dette spørsmålet skal vi komme tilbake til når vi ser på ”førsteønsket innfridd”.)

Kolonne 7 i tabell 2.3 (Læringssenterets tall for søkere skoleåret 2001-2002) omfatter alle søkere under 17 år, uavhengig av nivå, men nesten alle disse må antas å ha søkt grunnkurs.

(De øvrige kolonnene, dvs. kolonne 8 og 9 med data fra Læringssenteret i tabell 2.3, omfatter grunnkurssøkere under 17 år.) I kolonne 6 har vi som nevnt benyttet NIFUs data over søkere til skoleåret 2000–2001 og sett på tilsvarende gruppe som i kolonne 7 (det vil si alle søkere under 17 år), mens kolonne 5 omfatter NIFUs data over førstegangssøkere med ungdomsrett som søkte grunnkurs skoleåret 2000–2001. Sammenlikner vi kolonne 5 og 6, ser vi at fordelingen av søkerne er svært lik, og at det ikke har noen betydning om vi ser på

førstegangssøkere med ungdomsrett (herunder også personer som kan være over 16 år) til grunnkurs, eller alle søkere under 17 år. Dette innebærer at en sammenlikning av fordelingen av de ulike søkertallene vi presenterer i alle kolonnene i tabell 2.3, er relevant.

Vi ser at andelen av søkerne som søkte allmennfag, gikk ytterligere ned etter 2001, og at andelen som søkte medier og kommunikasjon, fortsatte å øke fra 2002 til 2002. Den store økningen i andelen som søkte medier og kommunikasjon og salg og service, kom imidlertid i 2001, da studieretningene var mer utbygd enn i 2000.

Når vi ser på alle grunnkurssøkere med ungdomsrett (altså inkluderer de som søker for andre eller tredje gang), jf. tabell 2.4, ser vi dessuten at andelen som søker allmennfag, er lavere enn blant førstegangssøkere; for skoleåret 2000-2001 var andelen nær 42 prosent blant

førstegangssøkerne mot vel 37 prosent for alle søkere med ungdomsrett.

3 NIFU har ikke data om søkere som ikke var blitt elever for skoleåret 1999–2000. For skoleåret 1998–1999 samlet ikke NIFU inn data om nye søkere eller elever, fordi det var for sent i forhold til evalueringen av Reform 94, som var i sluttfasen på det tidspunktet. For skoleårene 2001–2002 og 2002-2003 har vi

mangelfulle søkeropplysninger, blant annet fordi vi – for en del av elevene – bare har opplysninger om kurs søkerne er blitt elev på og ikke kurs de opprinnelig søkte på. Derfor har vi benyttet søkertall fra

Læringssenteret, som har samme kilde som NIFUs tall (VIGO). Disse aggregerte tallene er imidlertid

Tabell 2.3 Nye rettighetssøkere til grunnkurs etter studieretning som var deres førsteønske det enkelte året separat. Prosent

Førstegangssøkere med rett Søkere under 17 år -N (=100 %) 51379 52195 51491 51647 53401 50313 51288 51233 53409 i Alle rettssøkere er førstegangssøkere dette året

ii Uavhengig av nivå, men nesten alle må antas å ha vært grunnkurssøkere. Kilde til søkertall for 2001, Læringssenteret, http://www.ls.no/doks/2001-9-8_17.xls.

iv Grunnkurssøkere under 17 år. Kilde: Læringssenteret, http://www.ls.no/stati/Sok/sok.html

Tabell 2.4 Alle søkere med ungdomsrett til grunnkurs etter studieretning som var deres førsteønske det enkelte året. Prosent

Alle søkere med ungdomsrettⁱⁱ

1994-1995ⁱ 1995-1996 1996-1997 1997-1998 2000-2001

Salg og service 1,1

Allmenne, økonomiske og

administrative fag 48,5 42,3 40,2 39,6 37,3

Musikk, dans, drama 3,1 3,4 3,6 3,6 4,2

Idrettsfag 5,0 4,4 4,3 4,2 4,0

Helse- og sosialfag 11,2 11,6 10,8 10,9 8,8

Naturbruk 2,5 2,5 2,4 2,2 2,4

i Alle rettssøkere er førstegangssøkere dette året.

ii For denne gruppen har vi sammenliknbare, pålitelige søkertall bare fram til 2000.

2.3 Nærmere om medier og kommunikasjon, helse- og sosialfag