Andeler med optimal progresjon

I presentasjonen nedenfor ser vi på andelen som hadde optimal progresjon, det vil si

andelen som gikk i VKII eller var i lære det tredje opplæringsåret. Etter først å se samlet på alle elevene, uavhengig av studieretning, vil vi fokusere på progresjonen etter hva slags type studieretning elevene valgte på grunnkurs. Vi velger også å se på den mest typiske aldersgruppen, nemlig de som var 16 år ved start i grunnkurs. Når vi velger å konsentrere oss om de yngste, vil vi få noe høyere andeler med optimal progresjon enn hva vi fant for førstegangssøkerne i kapittel 6. Grunnen er at blant førstegangssøkerne, er det en liten andel som er eldre enn 16 år ved start i grunnkurs. De yngste har best progresjon.

Vi velger her å konsentrere oss om 16-åringene dels fordi det gir en god mulighet til å sammenlikne med tidligere publiserte resultater, for eksempel de som er presentert i Opheim og Støren (2001). En annen og viktigere grunn er at når vi ønsker å sammenlikne, for eksempel majoritet og minoritet, er det best å se på grupper som er mest mulig like på andre områder. Alder er et slikt viktig kriterium, det vil si at de aktuelle personene er i mest mulig lik livsfase. Mange elever med innvandrerbakgrunn fullfører grunnskolen på et senere alderstrinn enn 16 år, og begynner derfor også i videregående opplæring på et senere alderstrinn. Disse er altså ikke med i de resultater vi presenterer nedenfor. Imidlertid inngår også de i analysene som senere vil bli presentert i kapittel 9.

Figur 7.4 Prosentandel med optimal progresjon i ulike kull. Allmennfag- og yrkesfagelever samlet. De som startet i grunnkurs som 16-åringer

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Ikke-vestlig bakgrunn Vestlig bakgrunn Majoritet

1994-kullet 1999-kullet 2000-kullet

Av tospråklige elever med ikke-vestlig bakgrunn økte andelen med optimal progresjon fra 56 prosent i 1994-kullet til 67 prosent i 2000-kullet. I majoritetsgruppen var det en liten nedgang i andelen med optimal progresjon, fra vel 74 prosent til 71,5 prosent. Best progresjon i 2000-kullet hadde tospråklige elever med vestlig bakgrunn. Vi er usikre på sammenliknbarheten med tallene for 1994-kullet for denne gruppen. Grunnlagstallene er lave, og de vestlige elevene er underrepresentert i morsmålsregistreringen. Det er også mulig de var sterkere underrepresentert i 1994 enn i 1999/2000. Prosentueringsgrunnlaget (tallet på observasjoner) er presentert i vedlegg, tabell V.4.

Når vi ser på allmennfag- og yrkesfagelever samlet, er forskjellen mellom elever med ikke-vestlig bakgrunn og elever med majoritetsbakgrunn i andel som har optimal progresjon, blitt vesentlig mindre fra 1994- til 2000-kullet.

7.6.1 Andel med optimal progresjon på allmennfaglige studieretninger

Figur 7.5 viser utviklingen for de som hadde startet i allmennfag separat. Vi ser at det var en meget stor økning blant elever med ikke-vestlig bakgrunn i andelen som hadde optimal progresjon, fra vel 63 prosent i 1994-kullet til nær 82 prosent i 2000-kullet.

Figur 7.5 Prosentandel med optimal progresjon i ulike kull. Elever som hadde startet i allmennfaglige grunnkurs. De som startet i grunnkurs som 16-åringer

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Ikke-vestlig bakgrunn Vestlig bakgrunn Majoritet

1994-kullet 1999-kullet 2000-kullet

Blant elever med etnisk norsk bakgrunn, var det en liten nedgang i andel med optimal progresjon, fra vel 85 prosent til vel 83 prosent. Dette innebærer at det i 2002 (det tredje opplæringsåret for 2000-kullet) ikke var noen forskjell i andel med optimal progresjon mellom elever med ikke-vestlig bakgrunn og majoritetselevene blant de yngste elevene på allmennfag. Spesielt god progresjon hadde allmennfagelever som er registrert med vestlig bakgrunn, med ca 90 prosent i av 2000-kullet.

7.6.2 Andeler med optimal progresjon på yrkesfag

Figur 7.6 viser utviklingen for yrkesfagelever på tilsvarende måte som figur 7.5 viste det for allmennfagelever. ¹³ Vi ser at utviklingen er annerledes for yrkesfagelevene.

13 Prosentueringsgrunnlaget (tallet på observasjoner) er presentert i vedlegg, tabell V.4.

Figur 7.6 Prosentandel med optimal progresjon i ulike kull. Elever som hadde startet i yrkesfaglige grunnkurs. De som startet i grunnkurs som 16-åringer

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Ikke-vestlig bakgrunn Vestlig bakgrunn Majoritet

1994-kullet 1999-kullet 2000-kullet

Det er svært liten endring i andel med optimal progresjon blant yrkesfagelevene, både blant de med ikke-vestlig bakgrunn og blant majoritetselevene, men det er en tendens til at forskjellene i andel med optimal progresjon er blitt litt noe mindre. I 1996 (1994-kullet) var det 40 prosent av de minoritetsspråklige elevene som hadde begynt i yrkesfag som hadde optimal progresjon, i 2002 (2000-kullet) var andelen vel 43 prosent. Tilsvarende andeler blant majoritetselevene var nær 61 prosent og vel 59 prosent.

7.6.3 Forskjeller mellom gutter og jenter blant minoritetselevene?

I tidligere studier har vi sett at det er en forskjell mellom gutter og jenter i andel med optimal progresjon, og at forskjellen først og fremst gjelder yrkesfag. Forskjellen kunne i stor grad henge sammen med at jenter i større grad enn gutter valgte yrkesfag som ga yrkeskompetanse etter skolebaserte løp, mens gutter i større grad valgte yrkesfag som forutsetter læretid i bedrift, og det var ikke alltid like lett å få læreplass.

Kjønnsforskjellen var liten på allmennfag, men den var større blant minoritetsspråklige enn i majoritetsgruppen. Blant minoritetsspråklige hadde jentene best progresjon. Dette

illustreres i søylene for 1994-kullet i figur 7.7. Her kan vi også se om kjønnsforskjellene er de samme i 1999- og 2000-kullet, eller om det har skjedd en endring.

Figur 7.7 Jenter og gutter som hadde startet i allmennfaglige studieretninger. Prosentandel med optimal progresjon i ulike kull. Elever som startet i grunnkurs som 16-åringer

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Ikke-vestlig bakgrunn Majoritet Ikke-vestlig bakgrunn Majoritet

Jenter Gutter

1994-kullet 2000-kullet

Figur 7.7. viser at blant majoritetselevene er det fortsatt like liten forskjell mellom gutter og jenter i andel som hadde optimal i 2002 (2000-kullet) som det var i 1996 (1994-kullet).

Vi ser imidlertid en annen viktig endring: Både blant jenter og gutter med ikke-vestlig bakgrunn har det vært en kraftig økning i andelen med optimal progresjon, og økningen har vært særlig stor blant guttene, slik at det i 2002 ikke lenger er noen forskjell mellom gutter og jenter med ikke-vestlig bakgrunn i andelen som har hatt optimal progresjon.

I figur 7.8 ser vi på tilsvarende utvikling blant yrkesfagelever. I majoritetsgruppen er det en liten nedgang i andelen med optimal progresjon både blant gutter og jenter, slik at

kjønnsforskjellen blant dem er om lag den samme i 2002 (2000-kullet) som i 1996 (1994-kullet). Blant yrkesfagelevene med ikke-vestlig bakgrunn er imidlertid utviklingen noe annerledes enn blant majoritetselevene. Det er ingen endring i andelen som hadde optimal progresjon blant jenter med ikke-vestlig bakgrunn på yrkesfag, men blant guttene er det en svak økning. Dette innebærer at kjønnsforskjellen mellom gutter og jenter med ikke-vestlig bakgrunn på yrkesfag er blitt mindre, og det innebærer også at forskjellen mellom gutter med majoritetsbakgrunn og gutter med minoritetsbakgrunn er blitt mindre.

Figur 7.8 Jenter og gutter som hadde startet i yrkesfaglige studieretninger. Prosentandel med optimal progresjon i ulike kull. Elever som startet i grunnkurs som 16-åringer

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Ikke-vestlig bakgrunn Majoritet Ikke-vestlig bakgrunn Majoritet

Jenter Gutter

1994-kullet 2000-kullet

7.7 Mulige årsaker til forbedring i progresjonen blant