Stipend til hvilke utdanninger?

En form for utvikling eller karriere vil være den ansattes motivasjon for å ta ekstern høyere utdanning i tillegg til sin grunnutdanning. Vi legger vekt på at dette kan gå i to ulike retninger:

* spesialisering, den ansatte går "i dybden" innen et arbeidsområde eller fagfelt som han/hun allerede behersker. Dette kan gi avansement til spesialiststillinger.

* "kombinerte kompetanser", den ansatte går "i bredden" for å supplere det kjente med nye arbeidsområder eller fagfelt. Et eksempel er når tekniske fag suppleres med økonomiske fag og språk. Dette kan gi avansement til lederstillinger, eller overgang til andre avdelinger innen bedriften.

En rekke stipend går til ansatte som spesialiserer seg ved å ta ekstern høyere utdanning: Bankansatte tar utdanning til fondsmegler og eiendomsmegler. De fleste trainees fra Stefanhotellet tar Hotellhøyskolen i Stavanger, som har toårig økonomisk-administrativ linje samt ettårige linjer for kjøkkensjef og resepsjon. Andre hotellansatte tar Statens Husøkonornhøyskole for å bli leder for værelsesbetjeningen, det som tidligere het oldfrue. Hotellansatte i resepsjonen og ansatte i reisebyrå tar ettårig kveldskurs ved bransjens Reiselivsakademi. Kabinpersonalet (fl_yvertinner, stewarder og pursere) i flyselskap tar språkkurs. Teknisk bakkepersonell i flyselskap lærer teknisk tegning. Geolog i oljeselskap tar organisk geokjemi ved universitet. Andre ansatte i oljeselskap studerer fysikalsk kjemi og informatikk ved universitet. Informasjonsmedarbeidere i Norwegian Petroleum Consultants går tekstforfatterkurs. Ansatte i personal­

avdelinger går halvtårige eller ettårige kurs i personaladministrasjon ved Bedriftsøkonomisk institutt, Norges Handelshøyskole og Rogaland distriktshøyskole. Dette er noen eksempler fra de tolv bedriftene.

EDB utdanning tar de ansatte med stipend i de fleste av våre tolv bedrifter. Dette kan være spesialisering eller kombinert kompetanse, avhengig av hvilken utdanning den ansatte har fra tidligere. Både kontorpersonale og teknisk personale tar EDB. I våre Oslobedrifter tar de ansatte deltidsstudier ved EBD-høyskolen (nå Norsk Høyskole

for Informatikk) og Datahøyskolen. Ved disse private høyskolene kostet et års studium 20 - 25 000 kroner i 1986. Offentlige høyskoler og universiteter har ikke like godt tilbud på deltidsstudier innen EDB fag, og det er bare unntaksvis at ansatte får stipend til heltidsutdanning med permisjon.

Økonomisk-administrativ utdanning for de ansatte er det dominerende feltet for stipend, uansett hvilken bransje bedriften er i. For eksempel i Norwegian Petroleum Consultants gikk 40 prosent av stipendene til deltidsstudier ved Bedriftsøkonomisk institutt. For ansatte økonomiavdelinger vil det være spesialisering, for andre vil det være å få kombinert kompetanse. Alle kategorier ansatte tar økonomisk­

administrative fag, fra sekretærer og trafikkansatte på fl_yplass til ingeniører.

De korteste enhetene ved høyskoler er halvårige spesialkurs ved Bedriftsøkonomisk Institutt, i markedsføring og en rekke andre fag.

"Grand hotell har stadig folk på spesialkurs ved BI." Det samme kan mange av våre andre bedrifter si. Hydros olje- og gassgruppe har en avdeling i Bergen som bruker Norges Handelshøyskoles kursvirksom­

het innen bedriftsøkonomi, organisasjonsfag, arbeidsrett, skatterett m.m. Oljeselskapet Elf i Stavanger bruker tilsvarende kurs ved Rogaland distriktshøyskole. Disse private bedriftene bruker like gjerne offentlige som private høyskoler til ansattes videreutdanning. Men hittil har offentlige høyere læresteder, og særlig universitetene, vært mindre fleksible i å tilby deltidsundervisning tilpasset yrkesaktive.

De fleste bedriftene nevnte at ansatte hadde fått stipend til å ta utdanning ved Markedsføringshøyskolen, Markedsføringsskolen eller Institutt for markedsføring IFM. Dette er utdanninger som på deltid tar fra 1/2 til 2 1/2 år. Særlig bedriftene innen service og turisme var opptatt av å tilføre de ansatte mere kompetanse på dette feltet.

Trolig den mest typiske eksterne utdanning med stipend for de ansatte i våre tolv bedrifter, er toårig deltidsutdanning til bedriftsøkonom ved Bedriftsøkonomisk institutt. Etter å ha intervjuet ansatte som hadde tatt BI og hørt om andre ansatte som hadde gjort det, fikk vi av og til en følelse av at "alle" hadde tatt BI - noe overdrevet. Noen ansatte har tatt ettårig utdanning på heltid til bedriftsøkonom. De har fått permisjon uten lønn, og har måttet spare opp penger eller ta opp studielån.

Et alternativ til kveldskurs ved BI og andre høyskoler er å ta brevkurs. Ansatte i flere av våre tolv bedrifter fikk stipend til NKI Bedriftslederskolen eller NKS kurs i bedriftsøkonomi, organisasjons­

teori o.l. Dette var ikke bare ansatte ved bedriftenes avdelinger rundt om i Norge, men også de som arbeidet i Oslo der det er mange høyskoletilbud. Brevkurs kan være lettere å tilpasse familie­

forpliktelser, men samtidig mer krevende å gjennomføre enn å møte andre på kveldskurs.

Kombinert kompetanse kan omfatte administrative fag. Språkkunnskaper

annet enn økonomisk-er viktige både turismebedriftene (flyselskap, hoteller, reisebyrå) og i bedrifter med internasjonale forhandlinger ( oljeselskaper, databedrifter, engineering).

Disse bedriftene har ofte interne språkkurs. Men i tillegg får ansatte stipend til å ta eksterne språkkurs. Det kan være tysk, fransk, spansk for turismebedrifter. Teknisk utdannede i høyteknologibedriftene lærer avansert engelsk for forhandlinger o.l. Både i IBM, Norsk Data og Elf er engelsk konsernspråket. I Elf må ansatte dessuten lære fransk, hvis de vil på konsernets kurs eller jobbutveksling i Frankrike som et ledd i karrieren.

Vi vil understreke at ingen av våre tolv bedrifter gir ansatte stipend for å ta høyere utdanninger som varer mer enn to år. De ansatte får ikke "gratis" bli siviløkonomer, sivilingeniører, jurister eller tilsvarende lange universitetsutdanninger.

Heller ikke treårig ingeniørutdanning er det vanlig at bedriften betaler for noen av sine ansatte. Når noen få ansatte får stipend til ingeniørhøyskole, er det NKI brevkurs ved siden av jobben. Dette forekom for teknisk vedlikeholdspersonell i Braathen SAFE og fagarbeidere/teknikere i oljeselskapet Elf. Men dette er unntaket og ikke regelen. Teknisk utdanning på høyskolenivå er "inngangsbilletten"

til de høyteknologiske bedriftene, og ikke noe de tilbyr å finansiere -motsetning til hva Televerket har gjort med sin interne ingeniørutdanning.

Tar kvinner andre typer høyere utdanning med stipend enn menn gjør i de tolv bedriftene? Vi vil svare både ja og nei. Ja, fordi ingen kvinner tar rent tekniske utdanninger som NKI ingeniørhøyskole, maritim høyskole o.l. (Men også få menn gjør det med stipend.) Ellers vil vi svare nei. Både kvinner og menn tar naturvitenskapelige utdanninger innen kjemi og matematikk. Både kvinner og menn studerer språk, f.eks. fransk i det franskeide oljeselskapet Elf. De fleste stipend går til økonomisk-administrativ høyere utdanning. Det gjelder for både kvinner og menn. Ut fra den oversikten vi har ser det ikke ut til at kvinner og menn velger ulikt innen dette fagfeltet.

Spesialkurs, toårig bedriftsøkonomutdanning, markedsføringshøyskole, studium ved distriktshøyskole, brevskole - alt velges av både kvinner og menn.