EDB- og økonomikurs

Innen områdene EDB og økonomi bruker våre tolv bedrifter i stor grad eksterne kurs. Dette er arbeidsområder og faglige kunnskaper som er felles for bedrifter i ulike bransjer. Ansatte kan bringe med seg kunnskapene fra tidligere skoler/kurs og fra sine tidligere arbeidsplasser. Den bedriftsinterne tilpasningen skjer gjennom læring i arbeidet. Men noen av våre bedrifter har også innført interne kurs innen økonomi og EDB. Et eksempel er oljeselskapet Elf. I perioden 1976 - 80 sendte de oftere ansatte på eksterne økonomikurs. De gikk over til å ha interne kurs i budsjettering, regnskap og prosedyrer. De hadde også fire introduksjonskurs til ulike bruksområder for EDB.

8.3 Sekretærkurs

Våre tre høyteknologibedrifter innen olje og engineering har mange sekretærer. Bedriftene har gått over fra å bruke eksterne kurs til å ha interne sekretærkurs, men med bruk av eksterne konsulenter.

Oljeselskapet Elf var, i likhet med andre oljeselskaper, rause med personalopplæring i "de gode årene" fra omtrent 1976 til 1980. "Alle sekretærer på alle nivåer ville gå på kurs." Via tilbakemeldinger registrerte en at de hadde fått lite igjen for det, det var mange dårlige eksterne kurs. Opplæringsavdelingen laget derfor et opplegg for interne sekretærkurs på tre nivåer, ut fra antall år med yrkeserfaring. Kursene varte tre - fire dager. De kombinerte profesjonell utvikling, personlig utvikling og organisasjonskunnskaper.

Olje- og gassgruppen i Hydro sendte noen sekretærer på kurs i utlandet rundt 1980. Et kurs for "Executive secretaries" i London ble beskrevet av en tidligere deltaker som "svært elementært", det var flaut at det ble tilbudt erfarne sekretærer. Dessuten var kurset preget av tradisjonelle kjønnsroller, engelske holdninger ligger "tyve år etter Norge". Kurset ble tilbudt fordi den overordnede hadde gode erfaringer med kursfirmaet. (Teknologiske kurs er mindre kulturavhengige.) Også andre norske oljeselskaper hadde sendt sekretærer til dette kurset. Det eneste positive med kurset var å møte sekretærer fra ulike europeiske land og U-land.

Senere i 1980-årene har olje- og gassgruppen i Hydro gått over til å ha internt sekretærkurs. I likhet med Elfs kurs kombinerer det faglig utvikling, personlig utvikling og kunnskaper om organisasjonen.

Bedriften bruker en konsulent som i 1987 var fra kursarrangøren NILA (Norsk institutt for ledelse og administrasjon), et firma som har bransjeerfaring fra mange års kurser for ledere, teknologer og sekretærer i høyteknologibedrifter og teknologiske forskningsinstitutter.

Når eksterne konsulenter brukes til interne kurs, er det viktig at disse kjenner bransjen og gjerne bedriften.

Kursarrangøren NILA holdt både eksterne og bedriftsinterne sekretærkurs. I en brosjyre fra 1986 om Sekretærutvikling trakk de fram fordelene ved interne kurs: "Deltakelse i våre åpne seminarer er ofte startskuddet for skreddersydde sekretærprogrammer. NILAs senter for teknologisk ledelse har bred erfaring i å gjennomføre bedriftsinterne seminarer for sekretærer. Ved interne seminarer kan bedriften bl.a. oppnå:

* at flere får opplæring i løpet av kort tid (kan være aktuelt for nye medarbeidere)

* større gjennomslagskraft for ny læring ved at de som jobber sammen deltar samtidig

* spesiell vekt kan legges på bedriftens egne administrative rutiner.

Bedriftsinterne seminarer kan bestå av elementer fra våre åpne seminartilbud, eventuelt supplert med bidragsytere fra bedriften. Vi skreddersyr ut fra din bedrifts spesielle behov!" (våre understrekinger) Norsk Hydro olje- og gassgruppe har ikke bare gått fra eksterne til interne sekretærkurs. De har også gjort forsøk med å kople sammen interne sekretærkurs og interne lederkurs, ved å ha noen felles sesjoner med gruppearbeid. Opplæringslederen mente at bedrifts­

kulturen blir fragmentert når ulike stillingsgrupper (ledere, teknologer, sekretærer) går ulike kurs, enten kursene er eksterne eller interne.

Felles interne kurs kan skape felles referanseramme.

Formålet med å kople sammen de to interne kursene var at ledere og sekretærer kunne diskutere arbeidsdelingen og oppfatninger av hverandres arbeid. Sekretærer kan avlaste teknologer og ledere med prosjektadministrasjon. NILA hadde slike kurs for sekretærer. Men det hjelper lite å lære prosjektadministrasjon hvis ledere og teknologer i avdelingen ikke vil eller ikke tør å overlate disse arbeidsoppgavene til sekretærene. Det er nødvendig at de ulike

stillingsgruppene diskuterer dette. Interne kurs med bistand av konsulenter kan være en start til senere diskusjoner og endringer i arbeidsdelingen innen avdelingen.

8.4 Servicekurs

Flyselskapet Braathens SAFE brukte tidligere det eksterne servicekurset (populært kalt "smilekurs) fra SAS Service School. I årene 1982 - 1985 ble kurset holdt mange ganger. Det var frivillig for de ansatte og foregikk utenom arbeidstiden. Ialt deltok ca 800 - 900 av bakkepersonalet eller 2/3. Kurset ble ikke holdt for flygere og kabinpersonell på grunn av uenighet mellom ledelse og fagforeninger, men noen av kabinpersonellet deltok allikevel. Vår informant fra kabinpersonellet syntes kurset var OK, men at slike kurs har begrenset virkning. "Det er et push i øyeblikket, men man går fort tilbake til den man egentlig er." Det må skje noe mer i jobben for å få varige forandringer.

Opplæringslederen (som kom inn etter at SAS kursene var startet) var opprinnelig skeptisk til dette kurset, å skulle "omvende" femti eller flere deltakere. (På prosessorienterte kurs har en sjelden mer enn ti - femten deltakere.) Etter å ha deltatt selv ble hun positiv.

Kurset "Personlig service" tar opp hvordan en opplever og behandler andre mennesker, både kolleger og kunder. Dårlig samarbeid og dårlig service får økonomiske konsekvenser. Opplæringslederen mente en del av deltakerne ble forandret av kurset, de som var åpne for budskapet om å ta ansvar.

Braathens SAFE bruker ikke lenger eksterne servicekurs. Delvis skyldes dette ulike vurderinger av hvilken effekt kursene hadde.

Opplæringsleder la vekt på at disse kursene sammen med omtale av

"SAS-modellen" media hadde ført til at flere innså at

serviceinnstilling er viktig, og at dette også gjaldt de unge som søkte seg til flyselskapet. Braathens SAFE har ikke innført egne rene servicekurs. Opplæringsavdelingen har imidlertid utformet de interne kursene med bedre integrering av faglige kunnskaper og service.

Serviceorienteringen er kommet mn både det felles introduksjonskurset for nyansatte og i de ulike fagkursene for billettsalg/booking, stasjon, frakt, stuere og kabinpersonale.