Etter ˚a ha sett videoene til Physics Girl og Veritasium ble elevene spurt om personen de møtte i videoene virket som en typisk fysiker. Det ble svart noe forskjellig om de to personene. Noen mente at Derek Muller som Veritasium ikke virket som en typisk fysiker, fordi han ikke brukte avansert spr˚ak i videoen:
Intervjuer: Virket han som en typisk fysiker?
Trym: Mmm, nei.
Intervjuer: Hvorfor ikke?
Balder: Han er litt s˚ann, forklarer det p˚a en mye lettere m˚ate. Føler jeg hvertfall. Uten
˚a bruke s˚ann unødvendig mange avanserte fagbegreper.
(Intervju 1, Skole A)
Det samme argumentet ble ogs˚a brukt for ˚a forklare at Physics Girl ikke virket som en typisk fysiker:
Fysikk p˚a YouTube
Siv: Det ser, det virket mer som det var s˚ann tilfeldig, en som har laget en YouTubevideo, liksom.
Intervjuer: Hvorfor? Eller p˚a hvilken m˚ate da, e hun ikke fysiker?
Siv: Nei, kanskje jeg føles s˚ann
Nanna: Det var jo veldig normal setting p˚a en m˚ate da. Hun satt jo p˚a en m˚ate hjemme
˚a gjorde litt, bl˚aste litt bobler p˚a kjøkkenet sitt.
Siv: Mhmm
Tor: Ogs˚a gikk hun ikke s˚a grundig liksom, følte jeg, i hva som skjedde. Hun bare sa det liksom.
(Intervju 2, Skole A)
Elevene snakker ogs˚a om bruken av fagbegreper og evnen til ˚a forklare fysikken n˚ar de sammen-ligner Physics Girl med Veritasium.
Odin: Det virket liksom mer som han var fysiker, mens jeg tenkte at hun forrige var kanskje en reporter da, som hadde lært alt stoffet...
Intervjuer: Ja, okey.
Odin: Det her virket mer ut som en som drev med det til vanlig.
Idun: Ja. Det virket som de visste hvilke ord de skulle bruke for ˚a kla..., for ˚a forklare det slik at flere kunne skjønne det da. At det liksom, i stedet for ˚a bruke veldig mange fagbegreper, at de bruker liksom modeller samtidig som, p˚a en m˚ate, som viser det de forteller om da.
(Intervju 3, Skole B)
Det at det virker som Veritasium behersker fysikken p˚a en s˚a god m˚ate at han kan forklare det enkelt og kan bruke modeller sammen med forklaringen, gjør at han virker som han driver med faget og ikke kun har lært seg stoffet til videoen, noe de synes det virker som Physics Girl har gjort.
Balder fra intervju 1 og Idun fra intervju 3 tolker alts˚a bruken av fagbegreper noe forskjellig.
Balder mener at det at Veritasium ikke bruker avanserte fagbegreper, gjør at han ikke virker som en typisk fysiker. Idun synes derimot at en forklaring som er lett ˚a forst˚a uten mange fagbegreper viser at han behersker fysikken godt og derfor virker som en fysiker. Hun trekker ogs˚a inn bruken av modeller, noe Balder ikke gjør, som en faktor som gjør forklaringen til Veritasium bedre og viser at han behersker stoffet. Dette kan derfor mulig være det som skiller en som virker som en fysiker og en som ikke gjør det; en enkel forklaring uten avanserte fagbegreper, men med beherskelse av modeller som støtter opp forklaringen.
Oppførselen og fremstillingen til Physics Girl gjorde ogs˚a at elevene ikke oppfattet henne som en typisk fysiker i forhold til Veritasium. I følgende samtale kommenteres det b˚ade hvordan en frase Physics Girl sa, nemlig ’I love bubbles’, gjorde at Derek Muller virker mer enn henne som en fysiker.
Det blir ogs˚a kommentert at Muller ikke blir vist med bilde i videoen og at dette kan ha noe ˚a si p˚a om han blir oppfattet som en fysiker.
Vidar: Hvertfall mer enn hun forrige, for han. Eeh, eller, vi s˚a jo ikke hvordan han s˚a ut da, men han, eehm.
Frøya: Han brukte litt mer fagbegreper og s˚ant da.
Vidar: Ja. Og han sa ikke frasen: ’I love bubbles’, ehhm, iløpet av sin forklaring. S˚a, ja, jeg vet ikke, kanskje mer han enn hun forrige.
Ilma: Han var litt mer faglig, men det jo fortsatt spennende tema, s˚a det var jo gøy ˚a høre p˚a selv om han ikke sa han elsket basketballer liksom.
(Intervju 4, Skole B)
42 Kapittel 3
Det blir ogs˚a i et tilfelle spøkt med at grunnen til at en elev mener at Derek Muller i Veritasium virker mer som en fysiker enn Physics Girl er fordi han er en mann.
Tor: Mer enn den forrige hvertfall.
Siv: Ja
Magne: Fordi det var mann, da? [Latter]
Njord: [Latter]
Tor: Wow, wow! Det var ikke det jeg sa i det hele tatt (Intervju 2, Skole A)
Dette er en spøk, men kan tolkes som at det ligger en oppfatning av at det er flere mannlige fysikere bak spøken. Det kan ogs˚a ligge en stereotypisk oppfatning om at menn er mer ’fysiker’-aktige enn kvinner bak spøken.
Det blir ogs˚a trukket frem at den typiske fysiker virker kjedelig og kjip:
Vidar: No offense, men jeg tror det finnes ganske mye kjipe fysikere som, jeg vet ikke, ikke nødvendigvis, skal jeg si, eeh...
Ilma: Ikke virker s˚a engasjerte og litt s˚ann mer monotont, men hun var liksom ivrig n˚ar hun forklarte da.
(Intevju 4, Skole B)
Her snakker elevene om at Physics Girl ikke virker som en fysiker siden det er gøy ˚a høre p˚a henne, og hun virker engasjert og ivrig og ikke monoton.
Fokusgruppeintervjuene gir samlet et inntrykk om at de synes Derek Muller i Veritasium virker mer som en typisk fysiker enn Physics Girl, av flere grunner. Den typiske fysiker blir gitt b˚ade positive egenskaper som at vedkommende er dyktig og behersker faget og kan forklare det p˚a en enkel m˚ate, og negative egenskaper, som at hun/han er kjedelig og lite engasjerende, av elevene.
Kapittel 4
Diskusjon
I dette kapittelet vil jeg ta for meg resultatene presentert i forrige kapittel, og knytte disse opp mot tidligere forskning og eksisterende teori. Jeg vil gjøre dette i samme rekkefølge som jeg presenterte resultatene i forrige kapittel.
4.1 Elevers motivasjon til ˚ a oppsøke fysikkrelatert innhold p˚ a YouTube
Fra det nettbaserte spørreskjemaet kom det frem at jenter oftere enn gutter brukte fysikkrelatert innhold p˚a YouTube for skolefysikk, enten som lekse, i fysikktimen eller p˚a eget initiativ for ˚a lære skolefysikk. Samtidig brukte gutter fysikkinnhold p˚a YouTube ut av egen interesse mye oftere enn det jentene gjorde. Dette kan bety at gutter i større grad har en indre motivasjon for fysikk p˚a YouTube enn det jenter har.
Det var derimot ikke stor forskjell i kategoriene ’P˚a eget initiativ for ˚a lære skolefysikken bedre’
og ’I fysikktimen’, som kan bety at gutter fortsatt har en del ytre motivasjon ogs˚a, men ikke i like stor grad som jenter.
Bøe og Henriksen (2013) fant i sin studie tre motivasjongrupper for norske fysikkelever: ytre, indre og bredt motiverte, hvor den siste gruppen bestod av elever motivert av b˚ade ytre og indre faktorer. De fant ogs˚a at i gruppen for indre motiverte elever var jenter underrepresentert. Dette ser ut til ˚a være støttet av resultatene fra det nettbaserte spørreskjemaet. Gutter virker ˚a være mer indre motiverte enn jenter, og oppsøker videoer om fysikk ut av egen interesse i større grad enn for
˚a lære skolefysikk.
Det kom ogs˚a frem i fokusgruppeintervjuene at elever er ytre motiverte til ˚a oppsøke fysikkinn-hold p˚a YouTube. Resultatene tyder p˚a at elever ofte motiveres av nytteverdien videoene har for læring. Her kom det derimot tydeligere frem i dataene fra intervjuene enn fra spørreskjemaet, i hvil-ken grad denne motivasjonen virker ˚a være regulert, alts˚a i hvor stor grad eleven har internalisert verdien av en handling og opplever autonomi. Det trekkes ofte opp tegn p˚a interesse i forbindelse med snakk om læring. Elevene snakket om at videoer er mer interessante n˚ar de er forst˚aelige og elevene føler de lærer noe av dem. Dette kan tyde p˚a en høy grad av regulering, gjerne opp mot en integrert form (Ryan & Deci, 2009). Integrert regulering minner mye om indre motivasjon, noe som kan tyde p˚a at elevene kanskje synes læring av fysikk i seg selv er gøy. Det kan ogs˚a være at
44
mestringsfølelsen elever opplever n˚ar de forst˚ar en video og lærer av den, gir dem positive følelser og gjør at videoene oppleves ˚a gi glede.